Siden Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022, har landet blitt utsatt for stadig strengere sanksjoner fra vestlige land. Norge har i all hovedsak fulgt EUs sanksjoner.
Kraftig fall i handelen med Russland
Etter invasjonen har varehandelen mellom Norge og Russland gått markant ned. I 2021 importerte Norge russiske varer for 21,9 milliarder kroner, tilsvarende 2,6 prosent av samlet norsk import. I 2024 var andelen redusert til 0,2 prosent. I 2025 økte den svakt til 0,3 prosent, og importverdien var da 16 prosent høyere enn året før. Til tross for denne økningen er nivået fortsatt svært lavt sammenlignet med før krigen.
Eksportverdien til Russland har falt hvert år siden 2021 og utgjorde 521 millioner kroner i 2025, mot 3,8 milliarder kroner i 2021. Dette tilsvarer under 14 prosent av nivået før invasjonen.
Historisk har Norges handel med Russland vært preget av et betydelig Differansen mellom eksport og import. Et handelsunderskudd oppstår når eksporten er mindre enn importen.. I 2021 var importverdien nesten seks ganger høyere enn eksporten. Underskuddet har vært stort siden Russland i 2014 innførte importforbud på flere norske varer som svar på vestlige sanksjoner etter annekteringen av Krim.
Full stopp i importen av en rekke russiske varer
Før krigen utgjorde petroleumsprodukter og metaller en betydelig del av Norges import fra Russland. Blant de viktigste varene var diesel, fyringsolje og aluminium. Etter invasjonen har denne importen blitt kraftig redusert.
Sanksjonene innført mot Russland omfatter blant annet importforbud av råolje og andre petroleumsprodukter som fraktes til Norge. Forbudet trådte i kraft i juni 2022, og siden desember samme år har det i praksis ikke vært norsk import av russisk mineralolje.
Russland var også en viktig leverandør av aluminium til Norge. I 2021 kom nær 60 prosent av norsk aluminiumsimport fra Russland, hovedsakelig ubearbeidet aluminium til videreforedling. Etter invasjonen har importen falt kraftig, og i 2025 ble det innført importforbud mot russisk aluminium. Fram til 2023 var Russland det landet Norge importerte mest aluminium fra.
Året før invasjonen importerte Norge flytende naturgass (LNG) fra Russland til en verdi av over 330 millioner kroner. Importen har siden avtatt, og i 2025 var det ingen import av russisk LNG.
Fisk viktigste importvare fra Russland
Samtidig har fiskeimporten utviklet seg annerledes. Verdien av importert fisk fra Russland til Norge økte markant i 2024, særlig drevet av en kraftig vekst i importen av russisk torsk. I 2025 gikk importen noe tilbake, men volumet er fortsatt høyere enn før oppgangen i 2024.
At fisk nå er den viktigste importvaren fra Russland målt i verdi, skyldes både økningen i fiskeimporten og at flere andre varegrupper har falt kraftig. I 2025 beløp fiskeimporten seg til 1,1 milliarder kroner og utgjorde nesten 40 prosent av Norges samlede vareimport fra Russland.
Det var også vekst i importen av fiskefôr og råvarer til fiskefôr, som økte med over 70 prosent i 2025.
Utvikling i norsk eksport til Russland
I 2021 eksporterte Norge varer til Russland for i alt 3,8 milliarder kroner. Den største varegruppen var dyrefôr, som alene utgjorde nærmere 1 milliard kroner. Andre betydelige eksportvarer inkluderte maskiner, transportmidler og fisk, hvor sistnevnte hovedsakelig bestod av smolt til oppdrett.
I 2025 falt verdien av norsk eksport til Russland med nesten 30 prosent fra året før. Nedgangen var preget av lavere eksport innenfor varegruppene jern og stål og varer av metaller. Fisk, etterfulgt av varer av metaller, var varegruppene med høyest eksportverdi til Russland i fjor. Verdien av fiskeeksporten ble nesten halvert fra 2022 til 2023. I 2025 utgjorde eksporten av fisk 226 millioner kroner, noe som er en økning på 64 prosent fra året før.
I 2013 utgjorde Norges fiskeeksport til Russland hele 6,5 milliarder kroner, noe som gjorde landet til Norges største marked for fisk. Året etter innførte Russland et importforbud på en rekke varer, inkludert norsk fisk, noe som førte til et kraftig fall i eksporten.
Eksporten av maskiner og transportmidler utgjorde 40 prosent av all norsk eksport til Russland i 2021. I 2025 var denne andelen 11 prosent.
Norges handel med Ukraina
Siden krigsutbruddet i 2022 har Norges vareeksport til Ukraina økt betydelig. I 2025 nådde eksportverdien 7,6 milliarder kroner, en økning på 54 prosent fra 2024 og nesten en tredobling sammenlignet med 2021. Veksten skyldes økt eksport av varer som våpen og ammunisjon, transportmidler, telekommunikasjonsutstyr og fisk. Donasjoner er inkludert i eksportverdien.
De siste fire årene har Norge eksportert våpen og ammunisjon til Ukraina for til sammen 3,5 milliarder kroner. Ukraina var den femte største mottakeren av norske våpen i 2025. Mer informasjon om regjeringens donasjoner finner du på regjeringen.no.
I 2021 eksporterte Norge varer for totalt 2,7 milliarder kroner til Ukraina. Av dette var 80 prosent fisk, hovedsakelig av artene laks, ørret, sild og makrell. Eksporten av fisk til Ukraina utgjorde 2 prosent av den totale norske fiskeeksporten i 2021.
Som en følge av Russlands invasjon stoppet fiskeeksporten til Ukraina umiddelbart opp. I mars 2022 var eksportvolumet 88 prosent lavere enn i samme måned året før. Siden den gang har fiskeeksporten gradvis økt. I 2025 var eksportvolumet til Ukraina 15 prosent høyere enn året før og 56 prosent høyere enn i 2022.
Siden 2020 har Ukraina vært den største mottakeren av brukte norske elbiler, med en årlig økning frem til 2024, da eksporten falt noe. I 2025 økte den igjen, og hele 83 prosent av de eksporterte brukte elbilene fra Norge i fjor endte i Ukraina. Krigen har skapt drivstoffmangel og økt etterspørselen etter elbiler i landet.
I 2025 utgjorde vareimporten fra Ukraina 1,2 milliarder kroner, 6 prosent høyere enn i 2024, og 82 prosent høyere enn i 2021. De siste tre årene har importen av vegetabilske fett og oljer, mye brukt i fiskefôr, økt mest. Andre viktige importvarer inkluderer korn og kornprodukter, klær og tilbehør samt møbler.
.png.jpg)