406657
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/skoginnt/aar
406657
statistikk
2020-03-11T08:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri;Inntekt og forbruk
no
skoginnt, Skogeiernes inntekt, personlige skogeiere, næringsinntekt, skogbruksinntekt, jordbruksinntektInntekt og formue , Skogbruk, Inntekt og forbruk, Jord, skog, jakt og fiskeri
true

Skogeiernes inntekt

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

18 447

personer hadde positiv næringsinntekt skogbruk

Antall personlige skogeiere og gjennomsnittlig næringsinntekt fra skogbruk. Gjelder skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk1
20182017 - 2018
Antall eiereKronerEndring i næringsinntekt skogbruk, prosent
1Tabellen er basert på opplysninger fra skattestatistikken for personer og gir opplysninger etter likningskommune.
I alt18 44749 00011,4
 
Eiendomsstørrelse, produktivt skogareal
25-99 dekar1 49123 0009,5
100-249 dekar3 27526 00018,2
250-499 dekar3 98433 000-5,7
500-999 dekar4 20644 00012,8
1 000-1 999 dekar3 12861 00022,0
2 000-4 999 dekar1 79689 0007,2
5 000-19 999 dekar515188 0003,3
20 000 dekar eller mer52557 00024,3

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Gjennomsnittlige inntekter, gjeld, bruttoformue og utlignet skatt for personlige skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk. Kroner

Gjennomsnittlige inntekter, gjeld, bruttoformue og utlignet skatt for personlige skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk. Kroner1
Antall skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruketBruttoinntekt2GjeldSkattepliktig bruttoformueUtlignet skattPersoninntekt, lønn og pensjonPersoninntekt, lønnNæringsinntekt i altHerav næringsinntekt skogbruk3Andre inntekter
1Tabellen er basert på opplysninger fra skattestatistikken for personer og gir opplysninger etter likningskommune.
2Bruttoinntekt er summen av skattbare lønnsinntekter, pensjoner, næringsinntekter og kapitalinntekter.
3Sjukepenger fra jord- og skogbruk inngår i næringsinntekt i alt.
2018
Hele landet18 447744 0002 092 0004 202 000192 000367 000292 000295 00049 00082 000
 
Fylke
Østfold (-2019)1 580832 0002 629 0004 378 000213 000388 000310 000321 00057 000123 000
Akershus og Oslo1 5001 014 0002 321 0007 304 000303 000497 000394 000331 00073 000186 000
Hedmark (-2019)2 345783 0002 652 0004 221 000193 000348 000262 000340 00084 00095 000
Oppland (-2019)2 475690 0001 826 0003 585 000171 000327 000265 000311 00050 00052 000
Buskerud (-2019)1 633825 0001 838 0004 270 000227 000399 000320 000324 00066 000101 000
Vestfold (-2019)809829 0002 303 0004 214 000219 000398 000331 000309 00043 000123 000
Telemark (-2019)970698 0001 443 0003 273 000181 000422 000335 000217 00038 00059 000
Aust-Agder (-2019)619722 0001 535 0004 600 000201 000383 000287 000214 00046 000124 000
Vest-Agder (-2019)580656 0002 000 0002 831 000160 000390 000298 000217 00031 00049 000
Rogaland345693 0002 404 0003 014 000165 000373 000270 000273 00032 00048 000
Hordaland (-2019)674623 0001 308 0002 506 000150 000390 000312 000194 00027 00039 000
Sogn og Fjordane (-2019)720648 0001 341 0002 993 000157 000322 000259 000265 00022 00061 000
Møre og Romsdal657611 0001 808 0002 430 000141 000326 000260 000251 00025 00034 000
Trøndelag - Trööndelage3 241655 0002 294 0004 817 000167 000318 000261 000293 00029 00044 000
Nordland270572 0001 812 0002 375 000120 000245 000179 000297 00040 00030 000
Troms - Romsa (-2019)29715 0001 907 0003 230 000185 000398 000322 000224 00030 00093 000
Finnmark - Finnmárku (-2019)0000000000
 
Produktivt skogareal
25-99 dekar1 491676 0001 825 0003 002 000165 000373 000293 000232 00023 00071 000
100-249 dekar3 275704 0001 895 0003 201 000176 000372 000292 000267 00026 00066 000
250-499 dekar3 984707 0002 011 0003 189 000174 000363 000294 000280 00033 00064 000
500-999 dekar4 206709 0001 997 0004 764 000189 000353 000279 000297 00044 00060 000
1 000-1 999 dekar3 128785 0002 126 0004 595 000206 000368 000292 000320 00061 00097 000
2 000-4 999 dekar1 796815 0002 272 0004 852 000221 000387 000307 000327 00089 000101 000
5 000-19 999 dekar5151 091 0003 529 0009 306 000308 000386 000305 000394 000188 000311 000
20 000 dekar eller mer522 446 00013 523 00037 327 000758 000454 000407 0001 175 000557 000817 000

Tabell 2 
Inntekter, gjeld, skattepliktig bruttoformue og utlignet skatt for personlige skogeiere med minst 25 dekar produktivt skogareal. Millioner kroner

Inntekter, gjeld, skattepliktig bruttoformue og utlignet skatt for personlige skogeiere med minst 25 dekar produktivt skogareal. Millioner kroner1
Antall skogeiereBruttoinntekt2GjeldSkattepliktig bruttoformueUtlignet skattPersoninntekt, lønn og pensjonPersoninntekt, lønnNæringsinntekt i altHerav næringsinntekt skogbruk3Andre inntekter
1Tabellen er basert på opplysninger fra skattestatistikken for personer og gir opplysninger etter likningskommune.
2Bruttoinntekt er summen av skattbare lønnsinntekter, pensjoner, næringsinntekter og kapitalinntekter.
3Sjukepenger fra jord- og skogbruk inngår i næringsinntekt i alt.
2018
I alt116 31575 980150 340370 90119 78352 17436 36313 15691110 650
 
Fylke
Østfold (-2019)4 6753 5308 69217 2249122 0481 52179589687
Akershus og Oslo9 4879 07317 22370 3542 8065 4013 8201 2811102 390
Hedmark (-2019)8 4575 22012 38622 9911 2603 3882 3221 231196600
Oppland (-2019)9 2095 57911 46424 3321 3693 5852 6191 433124561
Buskerud (-2019)6 6625 1969 09728 3521 4253 0972 3031 0351081 064
Vestfold (-2019)3 5582 7746 72514 3847461 6931 25857535506
Telemark (-2019)5 4733 4235 86813 4158762 6121 88646037352
Aust-Agder (-2019)3 7272 5344 40112 2556801 7331 21029828503
Vest-Agder (-2019)5 6323 3666 50615 5648612 6121 77238718368
Rogaland5 3533 8209 49418 2381 0022 5861 85572611507
Hordaland (-2019)9 2306 03510 08728 2681 6314 5603 21462318852
Sogn og Fjordane (-2019)6 1093 4785 83415 3958572 4911 76067416313
Møre og Romsdal8 4024 9598 93518 9051 2373 7312 60276716461
Trøndelag - Trööndelage13 1618 10919 71538 2792 0345 4594 0271 87993771
Nordland9 1234 7307 85016 9631 1133 7492 17660611374
Troms - Romsa (-2019)7 5703 8665 55714 8639113 2211 8803471298
Finnmark - Finnmárku (-2019)4872895051 1186320813939042
 
Produktivt skogareal
25-99 dekar38 56223 84241 922106 2106 16417 81011 7672 678343 354
100-249 dekar30 61818 95235 58780 6564 84213 8449 5612 844842 264
250-499 dekar20 62213 44626 80056 1803 4079 1006 4952 5341301 812
500-999 dekar14 7389 88822 17557 2282 6156 3014 6302 3461861 241
1 000-1 999 dekar7 5455 79812 65335 6721 5583 2322 4441 589192978
2 000-4 999 dekar3 3662 7816 92521 0508061 5131 174805160463
5 000-19 999 dekar7861 0493 2509 64131433726027597438
20 000 dekar eller mer782221 0284 2647738328529100

Tabell 3 
Positiv næringsinntekt skogbruk for personlige skogeiere, fordelt etter størrelsen på inntekta

Positiv næringsinntekt skogbruk for personlige skogeiere, fordelt etter størrelsen på inntekta1
20172018
Næringsinntekt skogbruk. Millioner kronerAntall skogeiere med positiv næringsinntektNæringsinntekt skogbruk. Millioner kronerAntall skogeiere med positiv næringsinntekt
1Tabellen er basert på opplysninger fra skattestatistikken for personer.
I alt76217 40291118 447
Næringsinntekt skogbruk
1 - 49 000 kroner18414 35519014 713
50 000 - 99 999 kroner1081 5391291 854
100 000 - 249 000 kroner1561 0091891 240
250 000 - 499 999 kroner113325141409
500 000 - 999 999 kroner85124104158
1 000 000 kroner og mer1165015873

Om statistikken

Statistikken gir en oversikt over de personlige skogeiernes inntekter, gjeld og formue.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Personlig skogeier

Skogeier som eier skog i egenskap av enkeltperson. Sameier blir eid av flere personlige skogeiere. I denne statistikken er det for sameier plukket ut en referanseperson.

Upersonlig skogeier

Staten og Opplysningsvesenets fond, statsallmenninger og bygdeallmenninger, aksjeselskap, stiftelser, kommuner og fylker mv.

Bruttoinntekt

Omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.

Personinntekt lønn og pensjon

Omfatter summen av personinntekt lønn og personinntekt pensjon.

Lønnsinntekt

Lønnsinntekt omfatter lønn, honorar, naturalytelser, skattepliktige sykepenger og dagpenger under arbeidsløyse.

Utlignet skatt

Sum inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat, samt medlemsavgifter til folketrygden.

Skattepliktig bruttoformue

Omfatter skattepliktig realkapital og skattepliktig bruttofinanskapital.

Næringsinntekt skogbruk

Tilsvarer overskudd i næringsoppgaven i den kommunen skogeieren bor og næringsinntekt fra jord- og skogbruk i andre kommuner. Til og med 2016 var ble inntekt fra skogbruket gjennomsnittslignet, med unntak av inntekt i årene etter eiendomsoverdragelser. Dette betydde at den skattbare inntekten hvert år var basert på gjennomsnittsinntekten fra skogbruket de fem siste årene. Fra 2017 er gjennomsnittsligning erstattet av en såkalt tømmerkonto for inntekt fra tømmersalg. Dette regelverket gjør det også mulig å jevne ut skoginntekten. Det nye regelverket gjelder skogbruksvirksomhet som alene eller sammen med jordbruk oppfyller kravene til å kalles virksomhet. For virksomhet med positiv saldo på tømmerkontoen må minst 20 prosent inntektsføres hvert år.

Næringsinntekt jordbruk

Omfatter overskudd fra jordbruket, hentet fra næringsoppgaven. Fram til 2012 inngår sjukepenger til selvstendig næringsdrivende i primærnæringsinntekta, mens det fra 2012 inngår i posten næringsinntekter i alt. Fradrag, som blant annet kontingent til næringsorganisasjon, framførbart underskudd i næringa fra tidligere år, gjeldsrenter og jordbruksfradrag (unntatt for 2003), er ikke trukket fra. Inntekter fra annen tilleggsnæring på jordbruksbedriften, som skattemessig blir regnet som egen næring, er inkludert i "andre næringsinntekter". Næringsinntekt jordbruk blir fra 2012 bare publisert i statistikken Gårdbrukernes inntekter.

Annen inntekt

Omfatter i hovedsak renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster, leieinntekter og andre inntekter fra eiendom og andre kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap.

Næringsvirksomhet skog

Fram til 2015 ble i praksis alle skogeiendommer betraktet som virksomhet. Fra og med 2016 skulle inntekt fra skog som ikke oppfyller kravene til virksomhet alene eller sammen med jordbruk, skattlegges som kapitalinntekt fra skog. Kravet for å kalles virksomhet er at skogen er egnet til å gå med overskudd over tid. For å vurdere dette må en finne skogens nyttbare årlige tilvekst. Det er utarbeidet retningslinjer som sier at skog med årlig nyttbar tilvekst under 100 kubikkmeter per år normalt ikke er virksomhet, og at skog med årlig nyttbar tilvekst over 200 kubikkmeter per år normalt vil være virksomhet. Dette er likevel ikke noen absolutte grenser, og en må vurdere forhold som tilgjengelighet og driftskostnader.

Standard klassifikasjoner

Klassifisering av skogeiendommer etter størrelsesklasse

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Regionalt nivå

Statistikken publiseres på fylkesnivå.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres årlig.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Filer med grunndata lagres årlig i Statistisk sentralbyrå.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi et bilde av de personlige skogeiernes inntekter, gjeld og formue. Statistikken sier også noe om hvem skogeierne er gjennom opplysninger om alder, kjønn og utdanningsnivå.

Inntektsstatistikk for skogeierene har tidligere vært basert på utvalgsundersøkelser. I 1990-årene og etter Landbrukstelling 2004 ble det publisert inntektsstatistikk for personlige skogeiere.

Brukere og bruksområder

Statistikken blir først og fremst brukt i offentlig forvaltning og av organisasjonene i skogbruket. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner og media er andre brukere av statistikken.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Les mer om prinsipper for likebehandling på ssb.no. 

Sammenheng med annen statistikk

Med utgangspunkt i utvalgstellingene for landbruket i 1990-årene og Landbruksundersøkelsen i 2004 har en publisert noe sammenliknbar inntektsstatisitkk.

Det blir årlig publisert en egen inntektsstatistikk for aktive jordbruksbedrifter: Bøndenes inntekt og formue . Her blir det publisert tall både for den som er hovedbruker og for bruker med ektefelle eller samboer.

Inntektsstatistikk for personlige næringsdrivende publiserer også inntektsstatistikk for primærnæringene (jordbruk, skogbruk og fiske). Det blir her gitt gjennomsnittstall for den gruppa som har primærnæring som hovednæring.

Det blir her publisert statistikk der den personlige skogeieren er enheten i statistikken. Her gir vi en kort forklaring av sammenhengen mellom skogeier og skogeiendom: En skogeiendom er summen av det produktive skogarealet en skogeier eier innenfor en kommune. Siden minst et par tusen skogeiere har skog i flere kommuner, blir det et lavere tall for personlige skogeiere enn for skogeiendommer med personlig skogeier. Noen tusen eierne som står i registrene er døde, bosatt i utlandet eller har uoppgitt bosted. Inntektsstatistikken tar utgangspunkt i de levende personlige skogeierne.

Med utgangspunkt i utvalgstellinger ble det laget inntektsstatistikk for skogbruket i 1990-årene og etter Landbrukstellinga 2004.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer)

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Til og med 2010 tok statistikken utgangspunkt i skogeiendommene i Landbruksregisteret med personlig eier og med minst 25 dekar produktivt skogareal. Eieropplysningene ble hentet fra Matrikkelen (Kartverket). Fra 2011 er skogeiendommene basert på opplysninger fra digitalt eiendomskart og eiere og grunneiendommer i Matrikkelen. Dette er kombinert med opplysninger fra digitalt arealressurskart og fra Landbruksregisteret.

Ved publisering av inntektsstatistikken har vi slått sammen eiendommer i de tilfellene en eier har flere eiendommer. Alt produktivt skogareal som en skogeier eier i hele landet, blir dermed slått sammen til ett areal. Inntektsstatistikk som er publisert på fylkesnivå, tar utgangspunkt i skogeiernes likningskommune. Annen statistikk om de personlige skogeierne tar utgangspunkt i skogeiernes bostedskommune.

Gjennomsnittstall for inntekter, gjeld, bruttoformue og utlikna skatt blir publisert for skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk det gjeldende året. Samlede bruttoinntekter, gjeld, formue og utlikna skatt blir publisert for skogeiere alene og for de samme skogeierne der inntektsopplysninger for ektefeller, samboere og partnere også er med. I de tilfellene skogeiendommer eies av flere personer, velges det ut en referanseeier etter bestemte kriterier (størst eierandel og ev høyeste alder).

Datakilder og utvalg

Fram til 2011 bygde statistikken bygger på skogeiendommene med minst 25 dekar produktivt skogareal i Landbruksregisteret, mens eieropplysningene ble hentet fra Matrikkelen (Kartverket). Fra 2011 er skogeiendommene basert på opplysninger fra digitalt eiendomskart og eiere og grunneiendommer i Matrikkelen. Dette er kombinert med opplysninger fra digitalt arealressurskart og fra Landbruksregisteret.

Andre opplysninger om skogeierne blir hentet fra Det sentrale folkeregisteret, Registeret over personlige selvangivelser, Likningsregisteret og Utdanningsregisteret.

Totaltelling basert på de personlige skogeierne.

Datainnsamling, editering og beregninger

Ingen egen datainnsamling. Statistikken bygger på eksisterende datakilder.

Statistikken er basert på koplinger av datafiler. Innholdet i datafilene er kontrollert hver for seg. Arealopplysninger i Landbruksregisteret blir sjekket ved mistanke om feil. Eksempler på slik kontroll: Landbrukseiendommer som har avvirket for salg, men som står oppført uten produktivt skogareal eller med et areal som ikke står i stil med avvirkningskvantumet.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Tall offentliggjøres ikke hvis det fører til fare for identifisering av oppgavegiver.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Utgangspunktet for statistikken er antall skogeiendommer med personlig eier. Det har i flere år pågått et arbeid med å oppdatere arealer i Landbruksregisteret med utgangspunkt i gårdskartprosjektet til Skog og landskap. Oppdateringne har ført til årlige endringer i antall skogeiendommer. Fra 2011 er det tatt i bruk ny metode for å definere antall skogeiendommer. Det har ført til et hopp i antall eiendommer, men de fleste av eiendommene som har kommet til, har hatt liten aktivitet i skogbruket. Fra inntektsåret 2012 blir ikke næringsinntekt jjordbruk spesifisert. Fra samme år inngår sjukepenger fra jord- og skogbruk, som tidligere inngikk i de respektive næringsinntektene, i næringsinntekter i alt.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

En av de viktigste feilkildene i inntektsstatistikken er at skogeieren gir feil opplysninger ved utfylling av selvangivelsen.

Fram til 2011 var en annen viktig feilkilde er størrelsen på registrert produktivt skogareal i Landbruksregisteret og i hvor stor grad Landbruksregisteret omfattet alle eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Det er grunn til å tro at det mangler en del små eiendommer, og at noen av eiendommene som er med ikke har produktivt skogareal per definisjon. Det produktive skogarealet blir ikke i alle tilfeller regelmessig oppdatert av kommunene.

Feilføringer og manglende opplysninger ved innlegging av data i de ulike databasene som statistikken bygger på, kan også føre til feil. Under revisjonen av dataene i de ulike databasene kan det også oppstå nye feil.

For personer som eier skog sammen i sameie, bygger personopplysninger i statistikken bare på opplysninger om oppgitt referanseperson. Næringsinntekter fra skogbruket for de andre personene i sameiet inngår derfor ikke i statistikken. De totale næringsinntektene for skogbruket er derfor 3-4 prosent høyere enn det som framgår av denne statistikken.

Det er i realiteten flere personlige skogeiere enn statistikken viser, siden den tar utgangspunkt i en referanseperson i de tilfellene personlige skogeiere eier skog sammen. Omkring 15 200 skogeiendommer er eid av flere personer i fellesskap. Til sammen har disse eiendommene ca 49 000 eiere. Statistikken omfatter ikke inntektsdata for flere enn referansepersonene, men en analyse næringsinntekt skogbruk for personer som eier skog i sameie, utgjorde ca 0,4 prosent av samlet næringsinntekt skogbruk i 2011.

Det er også en del personer som står som eiere, som er døde, bosatt i utlandet eller det mangler nødvendig opplysninger om dem. Denne gruppen eiere inngår heller ikke i grunnlaget for inntektsstatistikken. I alt utgjør denne kategorien 3-4 prosent av de personlige skogeierne. Vi kan også ha problemer med å fange opp skoginntekter fra både gammel og ny eier der det har vært eiendomsoverdragelser i løpet av året.

En kan også regne med noe frafall på grunn av manglende eiendomsgrenser i digitalt kartverk.

Revisjon

Ikke relevant

Faktaside

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB