Oppdatert
Neste oppdatering
Foreløpig ikke fastsatt
Nøkkeltall
199 900
kroner i gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruk for gårdbrukerne
2018 | Endring i prosent | ||
---|---|---|---|
2017 - 2018 | 2013 - 2018 | ||
Jordbruksbedrifter med personlig bruker (antall) | 37 443 | -1,6 | -9,0 |
Gjennomsnittlig inntekt for brukere (kroner) | 688 200 | 4,0 | 20,9 |
Lønnsinntekt | 285 900 | 3,5 | 17,6 |
Næringsinntekt fra jordbruk | 199 900 | -0,3 | 21,1 |
Andre næringsinntekter | 82 100 | 10,8 | 18,1 |
Pensjoner | 60 100 | 5,3 | 33,6 |
Kapitalinntekter o.l. | 60 300 | 12,3 | 29,7 |
Gjennomsnittlig gjeld for brukere (kroner) | 2 161 000 | -0,2 | 20,5 |
Se utvalgte tabeller fra denne statistikken
Tabell 1
Næringsinntekt fra jordbruk for gårdbrukere, etter fylke, driftsform, jordbruksareal i drift og brukers kjønn
Næringsinntekt fra jordbruk | Brukere etter næringsinntekt fra jordbruk | ||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
I alt | Per bruker | Brukere i alt | Uten positiv inntekt | 1 - 49 999 kroner | 50 000 - 99 999 kroner | 100 000 - 249 999 kroner | 250 000 - 399 999 kroner | 400 000 kroner og over | |
Millioner kroner | Kroner | Antall | Prosent | ||||||
2016 | 7 389 | 190 100 | 38 868 | 30 | 13 | 13 | 16 | 12 | 17 |
2017 | 7 629 | 200 600 | 38 037 | 31 | 12 | 13 | 15 | 11 | 18 |
2018 | 7 483 | 199 900 | 37 443 | 32 | 12 | 12 | 15 | 11 | 18 |
2018 | |||||||||
Fylke | |||||||||
Østfold (-2019) | 414 | 203 300 | 2 037 | 34 | 11 | 14 | 15 | 8 | 18 |
Akershus og Oslo | 362 | 188 100 | 1 922 | 34 | 13 | 15 | 14 | 10 | 14 |
Hedmark (-2019) | 698 | 235 800 | 2 959 | 30 | 10 | 13 | 14 | 12 | 21 |
Oppland (-2019) | 905 | 221 000 | 4 094 | 27 | 10 | 13 | 16 | 13 | 21 |
Buskerud (-2019) | 352 | 172 500 | 2 039 | 33 | 14 | 14 | 16 | 10 | 14 |
Vestfold (-2019) | 291 | 230 700 | 1 263 | 34 | 11 | 14 | 14 | 9 | 19 |
Telemark (-2019) | 165 | 124 400 | 1 322 | 41 | 15 | 13 | 14 | 8 | 9 |
Aust-Agder (-2019) | 112 | 172 300 | 650 | 34 | 13 | 12 | 19 | 9 | 14 |
Vest-Agder (-2019) | 170 | 166 600 | 1 020 | 38 | 13 | 11 | 13 | 9 | 16 |
Rogaland | 878 | 228 300 | 3 848 | 27 | 11 | 13 | 15 | 12 | 21 |
Hordaland (-2019) | 316 | 107 900 | 2 932 | 46 | 16 | 11 | 11 | 8 | 9 |
Sogn og Fjordane (-2019) | 447 | 165 500 | 2 703 | 30 | 13 | 12 | 18 | 13 | 14 |
Møre og Romsdal | 435 | 185 000 | 2 349 | 38 | 11 | 10 | 13 | 11 | 18 |
Trøndelag - Trööndelage | 1 243 | 231 700 | 5 363 | 28 | 11 | 12 | 14 | 13 | 23 |
Sør-Trøndelag (-2017) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Nord-Trøndelag (-2017) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Nordland | 461 | 247 700 | 1 861 | 25 | 11 | 10 | 15 | 12 | 26 |
Troms - Romsa (-2019) | 177 | 215 300 | 820 | 27 | 11 | 11 | 17 | 13 | 21 |
Finnmark - Finnmárku (-2019) | 59 | 224 300 | 261 | 37 | 12 | 5 | 12 | 9 | 26 |
Driftsform | |||||||||
Korn og oljevekster | 640 | 99 500 | 6 431 | 42 | 16 | 17 | 14 | 6 | 5 |
Øvrige jordbruksvekster | 491 | 143 600 | 3 418 | 43 | 16 | 13 | 12 | 6 | 10 |
Hagebruksvekster | 349 | 305 600 | 1 142 | 27 | 12 | 10 | 17 | 11 | 24 |
Storfe mjølkeproduksjon | 2 340 | 413 500 | 5 659 | 7 | 2 | 5 | 15 | 23 | 49 |
Storfe kjøttproduksjon | 708 | 180 000 | 3 932 | 29 | 10 | 15 | 19 | 12 | 14 |
Storfe mjølk- og kjøttproduksjon i kombinasjon | 400 | 459 400 | 871 | 6 | 3 | 4 | 12 | 22 | 54 |
Sau | 871 | 91 300 | 9 539 | 41 | 17 | 15 | 16 | 7 | 5 |
Øvrige grovfôretende dyr | 329 | 134 900 | 2 435 | 45 | 11 | 11 | 13 | 9 | 12 |
Svin og fjørfe | 756 | 394 000 | 1 919 | 16 | 5 | 8 | 15 | 15 | 40 |
Blanda planteproduksjon | 72 | 363 400 | 199 | 28 | 10 | 6 | 14 | 11 | 33 |
Blanda husdyrproduksjon | 223 | 383 000 | 581 | 21 | 4 | 6 | 13 | 16 | 40 |
Plante- og husdyrproduksjon i kombinasjon | 305 | 231 900 | 1 317 | 34 | 12 | 10 | 13 | 10 | 21 |
Jordbruksareal i drift | |||||||||
0 - 4 dekar | 226 | 217 900 | 1 038 | 37 | 12 | 9 | 13 | 9 | 20 |
5 - 49 dekar | 217 | 56 800 | 3 824 | 60 | 18 | 8 | 8 | 3 | 3 |
50 - 99 dekar | 411 | 65 400 | 6 282 | 52 | 20 | 12 | 9 | 3 | 3 |
100 - 199 dekar | 1 233 | 123 400 | 9 986 | 34 | 15 | 17 | 17 | 9 | 8 |
200 - 299 dekar | 1 385 | 218 300 | 6 347 | 21 | 9 | 14 | 21 | 16 | 20 |
300 - 499 dekar | 1 931 | 326 900 | 5 907 | 14 | 5 | 9 | 18 | 19 | 35 |
500 dekar og mer | 2 080 | 512 400 | 4 059 | 10 | 2 | 6 | 12 | 16 | 54 |
Brukere etter kjønn | |||||||||
Menn | 6 724 | 213 700 | 31 465 | 31 | 12 | 12 | 15 | 12 | 20 |
Kvinner | 759 | 126 900 | 5 978 | 40 | 14 | 13 | 15 | 8 | 10 |
Tabell 2
Gjennomsnittlige inntekter for gårdbrukere, etter fylke, driftsform, jordbruksareal i drift og brukers kjønn. Kroner
Bruttoinntekt i alt | Lønn | Næringsinntekt fra jordbruk | Andre næringsinntekter | Pensjoner | Kapitalinntekter o.l | |
---|---|---|---|---|---|---|
2016 | 643 700 | 269 300 | 190 100 | 75 700 | 55 000 | 53 600 |
2017 | 661 800 | 276 300 | 200 600 | 74 100 | 57 100 | 53 700 |
2018 | 688 200 | 285 900 | 199 900 | 82 100 | 60 100 | 60 300 |
2018 | ||||||
Fylke | ||||||
Østfold (-2019) | 868 400 | 326 700 | 203 300 | 118 700 | 66 500 | 153 200 |
Akershus og Oslo | 891 700 | 358 000 | 188 100 | 152 000 | 76 200 | 117 400 |
Hedmark (-2019) | 725 100 | 260 400 | 235 800 | 101 200 | 61 000 | 66 800 |
Oppland (-2019) | 659 900 | 256 500 | 221 000 | 86 700 | 50 200 | 45 600 |
Buskerud (-2019) | 786 700 | 312 000 | 172 500 | 140 300 | 61 700 | 100 100 |
Vestfold (-2019) | 856 000 | 342 300 | 230 700 | 108 200 | 67 900 | 106 900 |
Telemark (-2019) | 673 200 | 347 000 | 124 400 | 84 600 | 76 000 | 41 200 |
Aust-Agder (-2019) | 655 600 | 281 000 | 172 300 | 93 100 | 69 000 | 40 200 |
Vest-Agder (-2019) | 656 200 | 301 300 | 166 600 | 81 800 | 60 600 | 46 000 |
Rogaland | 692 500 | 275 000 | 228 300 | 67 000 | 56 200 | 66 100 |
Hordaland (-2019) | 628 600 | 358 600 | 107 900 | 53 100 | 68 500 | 40 500 |
Sogn og Fjordane (-2019) | 583 500 | 268 800 | 165 500 | 44 700 | 64 600 | 39 900 |
Møre og Romsdal | 614 200 | 269 600 | 185 000 | 67 400 | 60 600 | 31 500 |
Trøndelag - Trööndelage | 658 800 | 271 500 | 231 700 | 66 500 | 45 700 | 43 400 |
Sør-Trøndelag (-2017) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Nord-Trøndelag (-2017) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Nordland | 593 800 | 201 200 | 247 700 | 49 500 | 61 900 | 33 500 |
Troms - Romsa (-2019) | 554 500 | 194 900 | 215 300 | 58 700 | 66 600 | 19 100 |
Finnmark - Finnmárku (-2019) | 570 300 | 210 900 | 224 300 | 65 300 | 54 000 | 15 800 |
Driftsform | ||||||
Korn og oljevekster | 818 100 | 409 400 | 99 500 | 116 700 | 84 700 | 107 900 |
Øvrige jordbruksvekster | 732 400 | 334 500 | 143 600 | 93 400 | 84 600 | 76 200 |
Hagebruksvekster | 820 100 | 265 400 | 305 600 | 83 600 | 74 200 | 91 400 |
Storfe mjølkeproduksjon | 624 500 | 101 300 | 413 500 | 56 500 | 23 500 | 29 700 |
Storfe kjøttproduksjon | 666 900 | 293 000 | 180 000 | 89 700 | 46 200 | 58 000 |
Storfe mjølk- og kjøttproduksjon i kombinasjon | 664 300 | 88 400 | 459 400 | 69 400 | 21 500 | 25 700 |
Sau | 599 200 | 331 300 | 91 300 | 64 900 | 72 200 | 39 600 |
Øvrige grovfôretende dyr | 633 600 | 303 400 | 134 900 | 84 100 | 59 100 | 52 100 |
Svin og fjørfe | 790 800 | 218 400 | 394 000 | 81 000 | 27 000 | 70 400 |
Blanda planteproduksjon | 794 200 | 237 800 | 363 400 | 68 400 | 67 200 | 57 300 |
Blanda husdyrproduksjon | 759 600 | 193 100 | 383 000 | 106 300 | 24 700 | 52 500 |
Plante- og husdyrproduksjon i kombinasjon | 728 100 | 263 100 | 231 900 | 92 000 | 65 100 | 75 900 |
Jordbruksareal i drift | ||||||
0 - 4 dekar | 674 800 | 271 700 | 217 900 | 64 500 | 71 300 | 49 400 |
5 - 49 dekar | 625 500 | 362 600 | 56 800 | 57 500 | 94 800 | 53 800 |
50 - 99 dekar | 630 400 | 358 800 | 65 400 | 65 100 | 89 200 | 51 900 |
100 - 199 dekar | 639 600 | 323 800 | 123 400 | 74 300 | 66 400 | 51 600 |
200 - 299 dekar | 667 000 | 260 600 | 218 300 | 83 200 | 46 500 | 58 500 |
300 - 499 dekar | 735 800 | 208 400 | 326 900 | 88 100 | 32 200 | 80 100 |
500 dekar og mer | 924 100 | 163 600 | 512 400 | 144 600 | 25 700 | 77 800 |
Brukere etter kjønn | ||||||
Menn | 716 200 | 283 900 | 213 700 | 88 700 | 63 700 | 66 100 |
Kvinner | 541 100 | 296 600 | 126 900 | 47 000 | 40 700 | 29 800 |
Tabell 3
Gårdbrukere etter næringsinntekt fra jordbruk i prosent av bruttoinntekt, etter fylke, driftsform, jordbruksareal i drift og brukers kjønn
Brukere i alt | Andel brukere etter næringsinntekt fra jordbruk i prosent av bruttoinntekt | |||||
---|---|---|---|---|---|---|
0 prosent | 1-9 prosent | 10-49 prosent | 50-89 prosent | 90 prosent eller mer | ||
2016 | 38 868 | 30 | 15 | 28 | 15 | 13 |
2017 | 38 037 | 31 | 14 | 27 | 15 | 13 |
2018 | 37 443 | 32 | 15 | 27 | 15 | 12 |
2018 | ||||||
Fylke | ||||||
Østfold (-2019) | 2 037 | 34 | 17 | 28 | 13 | 8 |
Akershus og Oslo | 1 922 | 34 | 21 | 30 | 10 | 5 |
Hedmark (-2019) | 2 959 | 30 | 13 | 27 | 17 | 13 |
Oppland (-2019) | 4 094 | 27 | 12 | 29 | 18 | 14 |
Buskerud (-2019) | 2 039 | 32 | 18 | 31 | 14 | 5 |
Vestfold (-2019) | 1 263 | 34 | 17 | 28 | 14 | 7 |
Telemark (-2019) | 1 322 | 41 | 18 | 26 | 9 | 6 |
Aust-Agder (-2019) | 650 | 34 | 15 | 30 | 14 | 8 |
Vest-Agder (-2019) | 1 020 | 38 | 15 | 25 | 12 | 10 |
Rogaland | 3 848 | 26 | 15 | 26 | 16 | 17 |
Hordaland (-2019) | 2 932 | 46 | 17 | 21 | 9 | 7 |
Sogn og Fjordane (-2019) | 2 703 | 30 | 14 | 29 | 16 | 11 |
Møre og Romsdal | 2 349 | 37 | 12 | 22 | 15 | 14 |
Trøndelag - Trööndelage | 5 363 | 28 | 13 | 25 | 17 | 17 |
Sør-Trøndelag (-2017) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Nord-Trøndelag (-2017) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Nordland | 1 861 | 25 | 11 | 26 | 17 | 21 |
Troms - Romsa (-2019) | 820 | 27 | 10 | 26 | 17 | 20 |
Finnmark - Finnmárku (-2019) | 261 | 37 | 8 | 18 | 17 | 20 |
Driftsform | ||||||
Korn og oljevekster | 6 431 | 42 | 23 | 29 | 5 | 1 |
Øvrige jordbruksvekster | 3 418 | 42 | 19 | 25 | 9 | 5 |
Hagebruksvekster | 1 142 | 27 | 14 | 28 | 20 | 12 |
Storfe mjølkeproduksjon | 5 659 | 7 | 2 | 19 | 34 | 38 |
Storfe kjøttproduksjon | 3 932 | 29 | 13 | 35 | 15 | 8 |
Storfe mjølk- og kjøttproduksjon i kombinasjon | 871 | 6 | 3 | 17 | 34 | 41 |
Sau | 9 539 | 41 | 19 | 29 | 8 | 4 |
Øvrige grovfôretende dyr | 2 435 | 45 | 13 | 23 | 12 | 8 |
Svin og fjørfe | 1 919 | 16 | 8 | 27 | 27 | 23 |
Blanda planteproduksjon | 199 | 28 | 10 | 23 | 25 | 16 |
Blanda husdyrproduksjon | 581 | 21 | 6 | 19 | 27 | 28 |
Plante- og husdyrproduksjon i kombinasjon | 1 317 | 34 | 13 | 27 | 15 | 12 |
Jordbruksareal i drift | ||||||
0 - 4 dekar | 1 038 | 37 | 13 | 25 | 14 | 11 |
5 - 49 dekar | 3 824 | 60 | 18 | 16 | 4 | 2 |
50 - 99 dekar | 6 282 | 52 | 21 | 20 | 5 | 2 |
100 - 199 dekar | 9 986 | 34 | 19 | 30 | 11 | 7 |
200 - 299 dekar | 6 347 | 21 | 12 | 33 | 19 | 16 |
300 - 499 dekar | 5 907 | 14 | 8 | 30 | 26 | 24 |
500 dekar og mer | 4 059 | 10 | 5 | 25 | 31 | 29 |
Brukere etter kjønn | ||||||
Menn | 31 465 | 30 | 15 | 26 | 16 | 13 |
Kvinner | 5 978 | 39 | 14 | 28 | 11 | 8 |
Tabell 4
Renteutgifter og gjeld for gårdbrukere, etter fylke, driftsform, jordbruksareal i drift og brukers kjønn
Renteutgifter i alt. Millioner kroner | Renteutgifter per bruker. Kroner | Gjeld i alt. Millioner kroner | Gjeld per bruker. Kroner | |
---|---|---|---|---|
2016 | 2 458 | 63 200 | 83 168 | 2 140 000 |
2017 | 2 550 | 67 000 | 82 347 | 2 165 000 |
2018 | 2 651 | 70 800 | 80 905 | 2 161 000 |
2018 | ||||
Fylke | ||||
Østfold (-2019) | 188 | 92 200 | 5 970 | 2 931 000 |
Akershus og Oslo | 145 | 75 300 | 4 728 | 2 460 000 |
Hedmark (-2019) | 273 | 92 200 | 8 128 | 2 747 000 |
Oppland (-2019) | 251 | 61 400 | 7 701 | 1 881 000 |
Buskerud (-2019) | 113 | 55 200 | 3 762 | 1 845 000 |
Vestfold (-2019) | 110 | 87 200 | 3 470 | 2 748 000 |
Telemark (-2019) | 68 | 51 200 | 2 081 | 1 574 000 |
Aust-Agder (-2019) | 40 | 61 300 | 1 262 | 1 941 000 |
Vest-Agder (-2019) | 65 | 63 800 | 2 065 | 2 024 000 |
Rogaland | 355 | 92 100 | 11 375 | 2 956 000 |
Hordaland (-2019) | 130 | 44 300 | 4 246 | 1 448 000 |
Sogn og Fjordane (-2019) | 106 | 39 300 | 3 414 | 1 263 000 |
Møre og Romsdal | 147 | 62 800 | 4 238 | 1 804 000 |
Trøndelag - Trööndelage | 452 | 84 200 | 12 995 | 2 423 000 |
Sør-Trøndelag (-2017) | . | . | . | . |
Nord-Trøndelag (-2017) | . | . | . | . |
Nordland | 146 | 78 400 | 3 694 | 1 985 000 |
Troms - Romsa (-2019) | 47 | 57 700 | 1 342 | 1 637 000 |
Finnmark - Finnmárku (-2019) | 16 | 62 800 | 433 | 1 658 000 |
Driftsform | ||||
Korn og oljevekster | 350 | 54 500 | 11 238 | 1 747 000 |
Øvrige jordbruksvekster | 177 | 51 700 | 5 444 | 1 593 000 |
Hagebruksvekster | 86 | 75 000 | 2 739 | 2 398 000 |
Storfe mjølkeproduksjon | 538 | 95 100 | 16 246 | 2 871 000 |
Storfe kjøttproduksjon | 299 | 76 200 | 9 030 | 2 297 000 |
Storfe mjølk- og kjøttproduksjon i kombinasjon | 101 | 115 400 | 3 021 | 3 469 000 |
Sau | 400 | 41 900 | 11 688 | 1 225 000 |
Øvrige grovfôretende dyr | 158 | 64 700 | 4 623 | 1 898 000 |
Svin og fjørfe | 317 | 164 900 | 9 660 | 5 034 000 |
Blanda planteproduksjon | 19 | 93 100 | 634 | 3 184 000 |
Blanda husdyrproduksjon | 101 | 173 500 | 3 144 | 5 411 000 |
Plante- og husdyrproduksjon i kombinasjon | 108 | 81 700 | 3 440 | 2 612 000 |
Jordbruksareal i drift | ||||
0 - 4 dekar | 97 | 93 000 | 3 048 | 2 937 000 |
5 - 49 dekar | 162 | 42 400 | 4 905 | 1 283 000 |
50 - 99 dekar | 258 | 41 100 | 7 661 | 1 220 000 |
100 - 199 dekar | 474 | 47 500 | 14 298 | 1 432 000 |
200 - 299 dekar | 410 | 64 500 | 12 322 | 1 941 000 |
300 - 499 dekar | 553 | 93 600 | 16 892 | 2 860 000 |
500 dekar og mer | 698 | 172 000 | 21 780 | 5 366 000 |
Brukere etter kjønn | ||||
Menn | 2 338 | 74 300 | 71 202 | 2 263 000 |
Kvinner | 314 | 52 400 | 9 703 | 1 623 000 |
Tabell 5
Gårdbrukere etter størrelse på gjeld, fylke, driftsform, jordbruksareal i drift og brukers kjønn
Brukere i alt | Brukere etter størrelse på gjeld | |||||
---|---|---|---|---|---|---|
0-0,09 millioner kroner | 0,1-0,9 millioner kroner | 1-1,9 millioner kroner | 2-3,9 millioner kroner | 4 millioner kroner og mer | ||
2016 | 38 868 | 7 373 | 10 427 | 7 126 | 7 790 | 6 152 |
2017 | 38 037 | 7 363 | 10 023 | 6 882 | 7 561 | 6 208 |
2018 | 37 443 | 7 558 | 9 595 | 6 815 | 7 330 | 6 145 |
2018 | ||||||
Fylke | ||||||
Østfold (-2019) | 2 037 | 324 | 459 | 320 | 440 | 494 |
Akershus og Oslo | 1 922 | 372 | 464 | 311 | 397 | 378 |
Hedmark (-2019) | 2 959 | 425 | 725 | 516 | 630 | 663 |
Oppland (-2019) | 4 094 | 773 | 1 204 | 819 | 787 | 511 |
Buskerud (-2019) | 2 039 | 456 | 541 | 370 | 415 | 257 |
Vestfold (-2019) | 1 263 | 226 | 262 | 207 | 281 | 287 |
Telemark (-2019) | 1 322 | 314 | 375 | 256 | 249 | 128 |
Aust-Agder (-2019) | 650 | 144 | 155 | 123 | 132 | 96 |
Vest-Agder (-2019) | 1 020 | 239 | 227 | 174 | 222 | 158 |
Rogaland | 3 848 | 710 | 761 | 565 | 805 | 1 007 |
Hordaland (-2019) | 2 932 | 810 | 789 | 562 | 526 | 245 |
Sogn og Fjordane (-2019) | 2 703 | 774 | 860 | 488 | 396 | 185 |
Møre og Romsdal | 2 349 | 531 | 637 | 428 | 467 | 286 |
Trøndelag - Trööndelage | 5 363 | 876 | 1 278 | 1 050 | 1 089 | 1 070 |
Sør-Trøndelag (-2017) | . | . | . | . | . | . |
Nord-Trøndelag (-2017) | . | . | . | . | . | . |
Nordland | 1 861 | 358 | 534 | 392 | 302 | 275 |
Troms - Romsa (-2019) | 820 | 177 | 250 | 173 | 136 | 84 |
Finnmark - Finnmárku (-2019) | 261 | 49 | 74 | 61 | 56 | 21 |
Driftsform | ||||||
Korn og oljevekster | 6 431 | 1 579 | 1 649 | 1 195 | 1 267 | 741 |
Øvrige jordbruksvekster | 3 418 | 902 | 966 | 633 | 588 | 329 |
Hagebruksvekster | 1 142 | 241 | 275 | 183 | 243 | 200 |
Storfe mjølkeproduksjon | 5 659 | 583 | 1 525 | 933 | 1 146 | 1 472 |
Storfe kjøttproduksjon | 3 932 | 659 | 950 | 762 | 864 | 697 |
Storfe mjølk- og kjøttproduksjon i kombinasjon | 871 | 56 | 220 | 126 | 190 | 279 |
Sau | 9 539 | 2 674 | 2 780 | 1 944 | 1 651 | 490 |
Øvrige grovfôretende dyr | 2 435 | 451 | 576 | 530 | 577 | 301 |
Svin og fjørfe | 1 919 | 56 | 246 | 204 | 404 | 1 009 |
Blanda planteproduksjon | 199 | 28 | 41 | 35 | 41 | 54 |
Blanda husdyrproduksjon | 581 | 48 | 72 | 62 | 112 | 287 |
Plante- og husdyrproduksjon i kombinasjon | 1 317 | 281 | 295 | 208 | 247 | 286 |
Jordbruksareal i drift | ||||||
0 - 4 dekar | 1 038 | 197 | 229 | 136 | 175 | 301 |
5 - 49 dekar | 3 824 | 1 293 | 930 | 708 | 648 | 245 |
50 - 99 dekar | 6 282 | 2 029 | 1 783 | 1 150 | 947 | 373 |
100 - 199 dekar | 9 986 | 2 472 | 2 969 | 2 021 | 1 763 | 761 |
200 - 299 dekar | 6 347 | 963 | 1 868 | 1 280 | 1 418 | 818 |
300 - 499 dekar | 5 907 | 480 | 1 362 | 1 064 | 1 495 | 1 506 |
500 dekar og mer | 4 059 | 124 | 454 | 456 | 884 | 2 141 |
Brukere etter kjønn | ||||||
Menn | 31 465 | 5 844 | 8 123 | 5 705 | 6 305 | 5 488 |
Kvinner | 5 978 | 1 714 | 1 472 | 1 110 | 1 025 | 657 |
Om statistikken
Statistikken viser ulike typer inntekter, gjeld, gjeldsrenter mv. for personer som driver jordbruk, uavhengig av jordbrukets betydning som inntektskilde. Beløpene er hentet fra skattestatistikk for personer.
Definisjoner
-
Jordbruksbedrift
Virksomhet med jordbruksdrift, inkludert hagebruk og husdyrhold. Bedriften omfatter alt som blir drevet som en enhet under en ledelse og med felles bruk av produksjonsmidler. Jordbruksbedriften er uavhengig av kommunegrenser. En jordbruksbedrift skal ha et driftssenter på en landbrukseiendom.
Gårdbruker/bruker
Den personen som er hovedansvarlig for drifta av en jordbruksbedrift, og som er registrert i Enhetsregisteret som innehaver av et enkelpersonforetak.
Driftsform
Klassifisering av jordbruksbedriftene etter driftsform er en inndeling som er felles for alle EU- og EØS-landene. Driftsformen til en jordbruksbedrift blir fastsatt ut fra andelen som de ulike plante- og husdyrproduksjonene på bedriften utgjør av den totale produksjonen til bedriften. Driftsforminndelingen til og med 2009 brukte standard dekningsbidrag (SDB) som felles størrelsesmål for de ulike plante- og husdyrproduksjonene. Fra og med 2010 er SDB erstattet med standard omsetning (SO) som felles størrelsesmål. Samtidig ble det gjort noen mindre metodeendringer. Driftsforminndelingene fra og med 2010 er dermed ikke fullt ut sammenlignbare med tidligere inndelinger. Standard omsetning (SO) for en plante- eller husdyrproduksjon er verdien av produksjonen basert på produsentpris. SO er eksklusive direkte tilskudd, merverdiavgift og skatter/avgifter. SO-faktorer blir beregnet på regionalt nivå per dekar og per dyr for aktuelle plante- og husdyrproduksjoner. Videre blir SO-faktorene beregnet som en gjennomsnittlig verdi per år over en referanseperiode på 5 år. Total standard omsetning for en jordbruksbedrift er summen av SO-faktor per dekar/husdyr multiplisert med antall dekar/husdyr for alle plante- og husdyrproduksjoner på bedriften.
Bruttoinntekt
Omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.
Personinntekt lønn
Omfatter lønn for utført arbeid og ulike pensjonsgivende stønader.
Personinntekt pensjoner
Omfatter tjenestepensjon og pensjoner fra folketrygden.
Næringsinntekt
Skattemessig overskudd fra næringsvirksomhet.
Næringsinntekt fra jordbruk
Positiv inntekt fra jordbruk hentet fra næringsoppgaven til jordbruksbedrifter med personlig bruker. I tillegg inngår sjukepenger til selvstendig næringsdrivende i jordbruk og inntekter fra ansvarlige selskap og selskap med delt ansvar som driver jordbruk. Fradrag, som blant annet kontingent til næringsorganisasjon, årets underskudd i næringa, framførbart underskudd i næring fra tidligere år, gjeldsrenter og jordbruksfradrag, er ikke trukket fra. Inntekter fra skogbruk eller andre tilleggsnæringer i jordbruksbedriften, som skattemessig blir regnet som egen næring, er inkludert i andre næringsinntekter.
Kapitalinntekter
Kapitalinntekter omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap.
-
I tabellene brukes følgende grupperinger: fylke, jordbruksareal i drift, driftsform og brukers kjønn.
Fylke
Oslo er slått sammen med Akershus. Fra og med 2018 er Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag slått sammen til Trøndelag.
Administrative opplysninger
-
Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk
-
Fylke.
-
Årlig, ca 55 uker etter referanseåret.
-
Ikke relevant
-
Fil med avidentifiserte individdata blir lagret i SSB.
Bakgrunn
-
Formålet med statistikken er å vise inntekter og gjeld for personer som driver jordbruk, uavhengig av jordbrukets betydning som inntektskilde. Et hovedtrekk ved norsk jordbruk er at mange personer som driver jordbruk arbeider deltid i næringa eller har arbeidsinnsatsen konsentrert til deler av året. Mange av disse personene har lønnsinntekt eller annen næringsvirksomhet som hovedinntektskilde.
Statistikk med opplysninger fra enkeltposter på selvangivelsen har vært utarbeidet årlig fra og med inntektsåret 1999. Statistikk basert på opplysninger fra ligningsregisteret for personlige skattytere og andre registre fra Skattedirektoratet har vært utarbeidet siden inntektsåret 1968.
-
Det er stor oppmerksomhet rundt samlet inntekt, inntektssammensetning og inntektsutvikling for personer som driver jordbruk. Viktige brukere av statistikken er: Landbruks- og matdepartementet, Norsk institutt for bioøkonomi, Budsjettnemda for jordbruket, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag mfl.
-
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.
-
Statistisk sentralbyrå utarbeider også årlig Inntektsstatistikk for alle personlig næringsdrivende . I denne statistikken er de næringsdrivende inndelt etter om hovedinntekta kommer fra næringsvirksomhet eller fra lønn og pensjon.
Norsk institutt for bioøkonomi utgir årlig Driftsgranskninger i jord- og skogbruk. Driftsgranskningene viser økonomiske resultater for ca. 900 gårdsbruk (jordbruksbedrifter) der en betydelig del av familiens inntekt kommer fra jord- og/eller skogbruk. Se http://www.nibio.no for ytterligere informasjon.
-
Statistikkloven §§2-1, 3-2.
-
Ikke relevant
Produksjon
-
Jordbruksbedriftene blir drevet av enten en personlig bruker eller en upersonlig bruker. Samtidig som det totale antallet jordbruksbedrifter har gått ned, har tallet på upersonlige brukere økt. Andelen upersonlige brukere har økt fra 1 prosent i 1999 til 6 prosent i 2008. I 2018 utgjør de upersonlige 5 prosnt av populasjonen. Statistikken over gårdbrukernes inntekt og formue omfatter bare jordbruksbedrifter med personlig bruker.
Jordbruksbedriftene har stor variasjon i produksjonsomfang, her inngår alt fra hobbypreget produksjon til bedrifter med millionomsetning. Noen bedrifter har så liten produksjon at de ikke oppfyller skattemyndighetenes krav til næringsvirksomhet.
Den personen som står ansvarlig for drifta benevnes som bruker (gårdbruker). En del av bedriftene skifter bruker i løpet av året. I hovedsak er det brukeren per 31. juli i referanseåret som inngår. Fra og med 2017 er referansedato 1. oktober. For populasjonen av brukere er det hentet inn opplysninger om eventuell ektefelle, registrert partner eller samboer. Før 2005 inngikk bare samboer som hadde felles barn med bruker. Fra og med 2005 omfatter samboere også personer som oppga at de var samboere ved Folke- og boligtellinga 2001 og som fortsatt har samme adresse.
For jordbruksbedrifter drevet av personlig bruker kan ektefeller og registrerte partnere som driver virksomhet sammen, skattemessig dele næringsinntekta. Samboere som ønsker å dele næringsinntekta fra en jordbruksbedrift må organisere drifta enten som et ansvarlig selskap eller den ene må ta ut lønn som ansatt.
Ved publisering presenteres resultater hovedsakelig enten for bare bruker eller samlet for bruker og ektefelle/registrert partner/samboer.
-
Statistikken Gårdbrukernes inntekt og gjeld henter i hovedsak data fra Skattestatistikk for personer. Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk kobler aktuelle data til totalpopulasjonen av personlige gårdbrukere.
Skattestatistikk for personer bygger på data fra Skattedirektoratets registre. Ligningsregisteret inneholder opplysninger på individnivå om alle beregningsgrunnlagene (ansettelsene) for de ulike direkte skattene, inntekts- og formuesskattene til kommune, fylke og stat samt medlemsavgifter til folketrygden, i tillegg til de ulike fradragene og nedsettelsene i skatt. SL (System for ligning) viser skattepliktige inntekter, inntektsfradrag, formue og gjeld for personer med skatteplikt i Norge. For mer informasjon, se http://www.ssb.no/selvangivelse
-
Statistikken er basert på kopling av datafiler som hver for seg har blitt kontrollert ved etablering. Etter kopling blir det kontrollert for ekstremverdier, dvs. verdier for enkeltpersoner, som er så store at de i betydelig grad påvirker resultatene for hele populasjonen av jordbruksbedrifter drevet av personlig bruker. Personlige brukere som oppfyller én eller flere av følgende betingelser blir utelatt i statistikken: hadde mer enn 250 millioner kroner i gjeld eller hadde mer enn 350 millioner kroner i nettoformue. Årlig omfatter dette mellom 8 - 15 personlige brukere.
For å unngå dobbeltregning korrigeres det for tilfeller der bruker og ektefelle/partner/samboer har hver sin jordbruksbedrift. I disse tilfellene blir opplysningene fra skattestatistikken knyttet til den jordbruksbedriften som har størst produksjon. Dette omfatter årlig i underkant av 100 par.
Gjennomsnittstall blir utregnet fra totalverdien av variabelen dividert med alle enheter. For eksempel er gjennomsnittlig lønnsinntekt for bruker lik totalverdien av lønnsinntekt dividert med antall brukere i alt, slik at også brukere uten lønnsinntekt inngår.
-
Ikke relevant
-
Tall blir ikke offentliggjort dersom de kan medføre fare for at den enkelte jordbruksbedrift/bruker kan bli identifisert.
-
Endringer i skattereglene påvirker datagrunnlaget og dermed kontinuiteten i statistikken. Fra 1991 til 1992 skjedde det en vesentlig omlegging av skattereglene. Statistikken er stort sett sammenlignbar for perioden 1992 - 2002. I 2003 ble det foretatt omfattende endringer i skjemaene som dokumenterer ligningsopplysningene for næringsdrivende. Det var av særlig betydning at jordbruksfradraget ble fratrukket næringsinntekta fra jordbruket før den ble ført i selvangivelsen. Næringsinntekta og bruttoinntekta for 2003 er derfor ikke sammenlignbar med øvrige år. Fra og med 2004 er jordbruksfradraget igjen ført som et fradrag i selvangivelsen.
Endringer i skatteregler gjeldende fra 1. januar 2006 medførte skatteskjerpelse for noen typer inntekter. Dette førte til at skattyterne realiserte inntekter i 2005 for å unngå økt skatt i 2006 eller senere.
Endringer i forskriften for produksjonstilskudd i jordbruket fra og med søknadsomgangen 31. juli 2002 førte til en økning i antall jordbruksbedrifter drevet av andre enn personlig bruker/enkeltpersonforetak (ENK). Dette gjelder særlig samdrift organisert som ansvarlig selskap (ANS) eller selskap med delt ansvar (DA). Videre har forskriftsendringen hatt betydning for antall brukere som søker produksjonstilskudd for egen virksomhet i tillegg til å delta i samdrift. Tidligere måtte deltakere i mjølkesamdrift søke arealtilskudd hver for seg for areal som inngikk i samdrifta. Nå kan deltakerne velge om de vil produsere fôr i egen virksomhet og selge det til samdrifta, eller la samdrifta stå for fôrproduksjonen.
I 2002 ble det dessuten innført et vilkår om at virksomhet som søker produksjonstilskudd skal være registrert som merverdiavgiftspliktig og kunne levere årsoppgave som landbruksforetak. Minstegrensen for merverdiavgiftspliktig omsetning har senere blitt økt. For fortsatt å inkludere små jordbruksbedrifter,ble det innført et nytt vilkår om at virksomhet som har omsetning og uttak av avgiftspliktige varer og tjenester over et gitt minimumsbeløp i løpet av de siste 12 måneder kan søke tilskudd. Minimumsbeløpet for 2013 var 20 000 kroner. Fra og med 2014 er omsetninskravet avviklet mens bunnfradraget øker med 3 000 kroner til 6 000 kroner.
En endret beregning av jordbruksbedriftenes driftsform ble tatt i bruk ved publisering av Bøndenes inntekt og formue 2007. Endringen medførte en nedgang i antall jordbruksbedrifter med driftsformene "Øvrige grovfôretende dyr" og "Plante- og husdyrproduksjon i kombinasjon", mens antall jordbruksbedrifter med driftsformen "Øvrige jordbruksvekster" økte. For andre driftsformer var endringene ubetydelige.
Det er foretatt nye endringer i driftsforminndelingen gjeldende fra og med 2010. Til og med 2009 ble standard dekningsbidrag (SDB) brukt som felles måleenhet for de forskjellige plante-og husdyrproduksjonene på jordbruksbedriften. Fra og med 2010 er SDB erstattet med standard omsetning (SO), og det er gjord noen andre metodeendringer. Disse to driftsforminndelingene er ikke fullt ut sammenlignbare.
I datagrunnlaget for 2012 som SSB mottok fra Skattedirektoratet, var tallene for personinntekt og sykepenger i næring fra jord- og skogbruk slått sammen med personinntekt og sykepenger fra andre næringer. Personinntekter og sykepenger fra fiske var fremdeles spesifisert. Også to tidligere inntektsposter for næringsinntekt fra ansvarlig selskap for hhv. jordbruk, skogbruk og fiske og for andre næringer var slått sammen. I Skattedirektoratets skjema RF1177 Landbruk 2012 inngår imidlertid sykepenger i jordbruket som egen post i beregningsgrunnlaget for jordbruksfradraget. For 90 prosent av personlige brukere kunne sykepenger som var del av jordbruksinntekt hentes fra dette skjemaet. For de øvrige personlige brukerne ble summen av sykepenger i næring benyttet. En del av de personlige brukerne er også deltakere i ansvarlige selskap med jordbruksdrift. For disse ble næringsinntekter fra ansvarlige selskap tatt med som del av jordbruksinntekten. Sykepenger i jordbruksnæring og næringsinntekt fra ansvarlige selskap utgjorde til sammen 10 prosent av samlet jordbruksinntekt i 2011, 8 prosent i 2012 og 2013 og 7 prosent i 2014.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Viktigste feilkilden er knyttet til utfyllingen av selvangivelsen. Personer kan føre opp feil inntekt, fradrag, formue eller gjeld eller plassere beløpene i feil rubrikk. Mange av feilene blir oppdaget og rettet opp av ligningskontorene, men feil som ikke påvirker skatte- og avgiftsbeløpene kan bli ignorert. Videre kan det oppstå feil når selvangivelsene blir registrert elektronisk, selv om det blir gjennomført kontroller i forbindelse med registreringen.
Et ubetydelig antall jordbruksbedrifter drevet av personlig bruker mangler opplysninger fra selvangivelsen. Det er ikke foretatt imputering av opplysninger for disse.
Uttrekkene fra Skattedirektoratets databaser skjer før alle klager fra skattyterne er ferdigbehandlet.
-
Det publiseres kun endelige tall
Analyser, artikler og publikasjoner

Landbruket i Norge 2015
Publisert 7. desember 2016Nesten 80 prosent av det norske fastlandet er landbruksareal. I denne utgivelsen får du svar på det meste om jordbruk, skogbruk og jakt i Norge de siste 50 årene.
Les publikasjonenFaktasider
Kontakt
-
Anne Ingun Løvberget
-
Anne Snellingen Bye
-
Ole Rognstad