Skogkultur

Plantet eller tilsådd skogareal

Skogareal som er plantet eller tilsådd med tanke på skogproduksjon. Omfatter ikke suppleringsplanting.

Antall utsatte planter
Sum av nyplanting og suppleringsplanting.

Plantekostnad, totalt
Sum av kostnader til plantekjøp og utplanting. Gjelder både nyplanting og suppleringsplanting.

Ungskogpleie
Stell av ungskogen fram til første tynningshogst.

Markberedning
Flekkvis fjerning av vegetasjon, hvor formålet er å legge forholdene til rette for naturlig foryngelse og å skape gode vokseforhold for utplantede skogplanter.

Produktivt skogareal

Skogareal som ved gunstige bestandsforhold i gjennomsnitt per år kan produsere minst 0,1 kubikkmeter trevirke med bark per dekar

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk.

Fylke og kommune

Årlig.

Mikrodata lagres i Statistisk sentralbyrå.

Formålet med statistikken er å gi informasjon på fylkesnivå om utført skogkultur og skoggrøfting.

Oppbyggingen av skogadministrasjon som skogvernloven av 1932 forutsatte, ga grunnlag for innsamling av statistikkoppgaver over skogkulturarbeider m. v. som var godkjent av skogoppsynet og dermed var bidragsberettiget. Statistikken over skogkultur begynner med budsjettåret 1935/36. Tidligere har Landbruks- og matdepartementet (LMD) utarbeidet statistikken for skogkultur, grøfterensk og skoggjødsling. De ferdige tallene har blitt publisert av Statistisk sentralbyrå. Statistikk over skoggrøfting og nyanlegg har tidligere i sin helhet blitt utarbeidet av SSB på grunnlag av oppgaver fra LMD. Fra og med 1997 har Statistisk sentralbyrå utarbeidet all skogkulturstatistikk.

Statistikken benyttes av offentlige etater (departementer, fylker), skogbrukets organisasjoner og forskningsmiljøer. Omfanget av skogkultur inngår i Nasjonalregnskapet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Resultatene fra Skogkulturstatistikken kan sammenliknes med noen av resultatene fra Landbruksundersøkinga 2008.

Offentlig register, Statistikkloven § 10.

Statistikken omfatter bare tiltak som er dekket av skogfond og/eller som har fått statstilskudd.

Skogfondordningen er lovfestet og innebærer at en viss prosentandel av bruttoverdien for alt omsatt tømmer skal settes på egen konto. Prosentandelen er valgfri innenfor et område som fastsettes i en egen forskrift. Skogeier kan kun benytte disse midlene til investeringer i egen skog. Skogfond er ikke rentebærende.

Statistikken over skogkultur bygger på opplysninger fra Landbruksdirektoratets database for skogfond (SKAS).

Det er fylkesmannens landbruksavdeling som fører regnskapet for det enkelte fylke. Landbruksdirektoratet trekker ut dataene fra Skogfondregnskapet og tilrettelegger dem på fil for Statistisk sentralbyrå.

Ved feil og uklarheter i dataene blir fylkesmannens landbruksavdeling og Landbruksdirektoratet kontaktet slik at det eventuelt kan rettes opp.

For at ikke opplysninger skal kunne føres tilbake til en enkeltskogeier, blir det ikke offentliggjort statistikk dersom opplysninger fra færre enn tre skogeiendommer ligger til grunn for et tall.

I perioden 1935/36-1949/50 gjelder statistikken for budsjettåret. Fra 1951 gikk man over til å bruke kalenderåret, men oppgavene for dette året er slått sammen med oppgavene for annet halvår 1950. Overgangsoppgaven fra budsjettår til kalenderår omfatter derfor 1 1/2- år. For 1998 mangler tall for Finnmark og for 1999 mangler tall for Troms.

Oppgitt areal i Skogfondregnskapet kan i noen tilfeller være basert på anslag. Det kan også forekomme tilpasninger til tilskuddsordningene som vil gi utslag i statistikken.