449699
/kultur-og-fritid/statistikker/medie/aar
449699
statistikk
2021-04-27T08:00:00.000Z
Kultur og fritid;Teknologi og innovasjon
no
medie, Norsk mediebarometer, mediebruk, medietilgang, aviser, Internett, sosiale medier, TV, radio, bøker, PC, video, musikkmedier, ukeblader, tegneserier, tidsskrifter, mobiltelefonerTids- og mediebruk, Informasjons- og kommunikasjonsteknologi - IKT, Kultur og fritid, Teknologi og innovasjon
true

Norsk mediebarometer

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

51 %

bruker videomedier en gjennomsnittsdag

Andel som har brukt ulike medier en gjennomsnittsdag (9-79 år)
Prosent
1991200020192020
1Inkluderer også strømmetjenester via internett
Papiravis84772724
Fjernsyn81824848
Radio71574849
Lydmedier43505557
Ukeblad211744
Bøker24202523
Tidsskrift181475
Tegneserieblad11933
Serier/film/video110104351
Internett..279092

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Andel som har brukt tradisjonelle og nettbaserte medier en gjennomsnittsdag (9-79 år)

Andel som har brukt tradisjonelle og nettbaserte medier en gjennomsnittsdag (9-79 år)1
2020
Prosent
1Totaltallene for hver medietype er ikke en sum av de to undergruppene. Dette skyldes at noen har brukt begge undergrupper (f.eks. både papir- og nettavis) i løpet av samme dag.
Papiravis24
Nettavis60
Avis totalt70
Radio43
Nettradio7
Radio totalt49
TV39
Nett-TV14
TV totalt48
Bok23
Elektronisk bok3
Bok totalt24
Tidsskrift5
Nett-tidsskrift2
Tidsskrift totalt7
Ukeblad4
Nett-ukeblad1
Ukeblad totalt4
Tegneserieblad3
Nett-tegneserieblad1
Tegneserieblad totalt4

Om statistikken

Statistikken kartlegger bruk av ulike medier som aviser, TV, radio, internett, sosiale medier, videomedier, lydmedier, digitale spill, bøker, ulike blader og tilgangen til disse.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Ikke relevant

Standard klassifikasjoner

Alder

Personene er gruppert etter alder ved intervjutidspunkt.

Landsdel

De enkelte landsdeler omfatter følgende fylker i 2020:

Oslo/Viken

Innlandet

Agder og Sør-Østlandet

Vestlandet

Trøndelag

Nord-Norge

Bostedsstrøk

Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygde strøk eller i tettbygde strøk. Som spredtbygde strøk regnes foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygde strøk regnes med områder med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene normalt ikke ligger mer enn 50 meter fra hverandre.

Familiefase

Kjennemerket grupperer den intervjuede personen etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og barnas alder. Kjennemerket skiller mellom enslige og par der par både omfatter gifte og samboende. Enslig refererer altså til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om vedkommende bor alene. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.

Husholdningstype

Husholdning er definert som kosthusholdning. Den omfatter alle personer som er fast bosatt på samme adresse og som har felles kost. Adresse er faktisk adresse, ikke formell. Husholdningene er gruppert etter type etter om de omfatter én eller flere personer, om de omfatter ett par (gift eller samboende) og om paret bor sammen med egne barn i alderen 0-19 år. Par uten egne barn er gruppert etter eldste persons alder.

Husholdningens samlede inntekt

Husholdningsinntekt er hentet fra Inntektsstatistikk for husholdninger, Statistisk sentralbyrå. Variabelen inkluderer yrkes- og kapitalinntekter før skatt, skattepliktige overføringer og skattefrie overføringer. Beløpet inkluderer ikke barnetrygd eller kontantstøtte.

Yrkesstatus (16-79 år)

Grupperingen av yrker er endret fra og med 2015. Den bygger nå på Standard for yrkesklassifisering (STYRK-08).

Yrkesgruppe 1-2: (1) Administrative ledere og politikere, (2) Akademiske yrker

Yrkesgruppe 3: Yrker med kortere høgskole- og universitetsutdanning og teknikere

Yrkesgruppe 4-5: (4) Kontor- og kundeserviceyrker, (5) Salgs-, service- og omsorgsyrker

Yrkesgruppe 6-9: (6) Yrker innenfor jordbruk, skogbruk og fiske, (7) Håndverkere o.l., (8) Prosess- og

maskinoperatører og transportarbeidere o.l., (9) Yrker uten krav til utdanning

Andre statuser: omfatter personer som er utenfor arbeidslivet, og ikke hører til i noen andre grupper i inndelingen, for eksempel hjemmeværende, arbeidsledige eller uføretrygdet.

I yrkesgruppe 0: Militære yrker og uoppgitte, plasseres Menige i yrkesgruppe 9, Befal 1 plasseres i yrkesgruppe 3 og Befal 2 plasseres i yrkesgruppe 1-2 .

Grupperingen bygger ellers på Standard for inndeling etter sosioøkonomisk status (Standard for norsk statistikk nr. 5). Yrkesstatus er beregnet for aldersgruppen 16-79 år.

Utdanning (16-79 år)

Utdanningsnivå er basert på egne spørsmål i undersøkelsen. De er kategorisert ifølge Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000), publisert i NOS C 617.

Grunnskolenivå: Inkluderer barne- og ungdomsskoleutdanning, 1.-10. klassetrinn

Videregående skolenivå: Inkluderer videregående utdanning 11.-13. klassetrinn og nivået 'Påbygging til videregående utdanning' som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. Inkluderer også fagskoler her.

Universitets- og høgskolenivå kort: inkluderer høyere utdanning t.o.m. 4 år.

Universitets- og høgskolenivå lang: inkluderer utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Regionalt nivå

Landsrepresentativ, det gis tall for landsdeler og bostedsstrøk.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Internasjonal rapportering

Ingen

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet har vært å samle inn data for befolkningen for å måle bruk av og tilgang til medietilbud. Denne typen undersøkelser ble for første gang gjennomført i 1991 og har deretter blitt fulgt opp med gradivise endringer for å gjenspeile beoflkningens endrede medivaner. Tidligere har SSB gjennomført lytter- og seerundersøkelser for NRK siden siste halvdel av 1960-tallet. 

Brukere og bruksområder

Viktige brukere har vært Kulturdepartementet og Medietilsynet. De senere årene er det Medietilsynet som har ansvaret for tildeling av midler og de har finansiert medieundersøkelsen over statsbudsjettet. Ellers har Institutt for journalistikk brukt dataene jevnlig og de inngår som en viktig del av statistikktilbudet på www.medienorge.uib.no ved Universitetet i Bergen. Ellers blir dataene mye brukt blant personer innen mediebransjen.

Dataene blir særlig brukt til å vise hvem som er brukere av medietilbud og utviklingen på disse feltene fra år til år.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling

Sammenheng med annen statistikk

Mediebruksundersøkelsen er en egen avgrenset undersøkelse og kan derfor ikke kobles direkte til annen statistikk.

Lovhjemmel

Frivillig

EØS-referanse

Ingen

Produksjon

Omfang

Populasjonen er et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 9-79 år. Hver person som er med i undersøkelsen blir intervjuet på telefon om sin mediebruk og hva slags tilgang de har til slike tilbud. Intervjuet til mediebruksundersøkelsen varer i gjennomsnitt 20 minutter. 

Datakilder og utvalg

Mediebruksundersøkelsen er en egen uavhengig surveyundersøkelse. I de siste undersøkelsen er de fleste bakgrunnsvariablene (utdanning, husholdningstype, fødeland osv) innhentet fra SSB sine personregistre.

Til undersøkelsene trekkes det et landsrepresentativt utvalg på omtrent 3000 personer i alderen 9-79 år. Etter frafall blir nettoutvalget på i underkant av 2000 personer.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Telefonintervju med CATI.

Revisjon

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.

Beregninger

Undersøkelsen er basert på svar fra respondenter og beregninger for usikkerhet blir ikke gjort i tilknytning til svarene.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. Undersøkelsen gjennomføres etter lovpålagte regler og SSB er underlagt kontroll både fra Datatilsynet og vårt eget personvernombud. Det vil aldri bli kjent utenfor SSB hva enkeltpersoner har svart på spørsmålene.

Sammenlignbarhet over tid og sted

I hovedtrekk er det sammenlignbarhet fra og med undersøkelsen i 1991. I de tilfelle sammenlignbarheten avviker, er dette påpekt i publikasjonene.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Statistisk usikkerhet og feilmarginer ved utvalgsundersøkelser

Utvalgsvarians er den usikkerhet vi får i resultatene fordi vi bare bygger på opplysninger om en del av befolkningen som undersøkelsen dekker. Standardavviket er et mål på denne usikkerheten. Størrelsen på standardavviket avhenger blant annet av tallet på observasjoner i utvalget, og av fordelingen til de ulike undergruppene i utvalget som omfattes av undersøkelsen. Vi kan anslå standardavviket ved hjelp av observasjonene i utvalget.

Statistisk sentralbyrå har ikke foretatt spesielle beregninger av slike anslag for tallene i denne publikasjonen, men i tabellen på denne siden har vi antydet størrelsen av standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser.

For å illustrere usikkerheten kan vi bruke et intervall som angir nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte.

I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode: La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M÷2S) og (M+2S). Denne metoden vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabellen til å finne konfidensintervaller: Anslaget på standardavviket til en observert prosentandel på 70 blant 2 000 observasjoner er 1,0. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensen 70 ± 2 x 1,0, dvs. det strekker seg fra 72 til 68 prosent.

Når antallet observasjoner for en gruppe er mindre enn 25, foretas det ikke prosentberegninger i rapporten.

I praksis vil en ikke nøye seg med å betrakte en og en prosentandel fra en eller flere undersøkelser særskilt, men sammenlikne prosentandeler for forskjellige grupper. Da er det nødvendig å være oppmerksom på at to andeler som sammenliknes, begge er usikre, og at usikkerheten på forskjellen mellom dem vanligvis blir større enn usikkerheten knyttet til hver andel.

Standardfeil i prosentpoeng for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser. Prosent

Antall observasjoner

Observert prosentandel

5(95)

10(90)

20(80)

30(70)

40(60)

50(50)

     25

4,4

6,0

8,0

9,2

9,8

10,0

     50

3,1

4,2

5,7

6,5

6,9

7,1

   100

2,2

3,0

4,0

4,6

4,9

5,0

   250

1,4

1,9

2,5

2,9

3,1

3,2

   400

1,1

1,5

2,0

2,3

2,4

2,5

   800

0,8

1,1

1,4

1,6

1,7

1,8

1 000

0,7

0,9

1,3

1,4

1,5

1,6

1 500

0,6

0,8

1,0

1,2

1,3

1,3

2 000

0,5

0,7

0,9

1,0

1,1

1,1

2 500

0,4

0,6

0,8

0,9

1,0

1,0

Innsamlings- og bearbeidingsfeil

I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen. De statistiske resultatene fra undersøkelsene våre påvirkes i de fleste tilfeller i forholdsvis liten grad av feil. Virkningen av feil kan i noen tilfeller være av betydning, særlig ved systematiske feil (det vil si at samme feilen gjøres relativt ofte).

Innsamlingsfeil kan oppstå på mange måter. De kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tiden, og de kan også skyldes misforståelser av spørsmål. Når vi spør om temaer som folk erfaringsmessig finner kompliserte, må vi regne med å få noen feilaktige svar. Innsamlingsfeil kan også oppstå fordi visse spørsmål av enkelte oppfattes som ømtålige. De som svarer, kan i slike tilfeller bevisst gi feilaktige svar, eller de vurderinger som ligger til grunn for svaret, blir påvirket av hva de oppfatter som sosialt akseptert. Feil under innsamlingen kan også oppstå ved at intervjueren krysser av for svaret sitt i feil rubrikk eller skriver ufullstendige opplysninger i skjemaet.

Bearbeidingsfeil er feil koding av for eksempel inntekt og yrke, feil i avledninger (omkodinger) eller feil som oppstår når opplysningene fra spørsmål i spørreskjemaet bearbeides og lages om til tabeller. Gjennom manuell skjemarevisjon og maskinelle kontroller har vi søkt å finne feil og rette opp disse.

Frafall og skjevhet

Svarprosenten i mediebruksundersøkelsene har i de seinere åra ligget mellom 55 og 65 prosent. Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall i de ulike undersøkelsene se publikasjonene for de enkelte undersøkelsene.

Undersøkelsene dekker de fire månedene mars, juni, september og desember og alle dager i uka. For å korrigere for at frafallet i disse periodene kan skape et skjevt utvalg, er tallene i tabellene vektet, slik at alle periodene teller like mye. I de åra da undersøkelsen omfatter både kulturbruk og mediebruk, er det brukt et doblet utvalg av barn fra 9-15 år. I tabellene er denne aldersgruppen vektet ned til å ha halv verdi, slik at utvalget blir i overensstemmelse med den reelle befolkningen.

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

Flere fulgte med på nyheter i 2020

Flere fulgte med på nyheter i 2020

Publisert 27. april 2021

Andelen av befolkningen som så på lineær-TV og hørte på radio holdt seg stabil i 2020, etter mange års nedgang. Flere så og hørte direktesendte nyheter på TV og radio, og flere har også lest nettaviser.

Les artikkelen
Mer tid til strømming og spill i koronaåret

Mer tid til strømming og spill i koronaåret

Publisert 27. april 2021

De økende trendene for bruken av lydmedier, videomedier og internett forsterket seg i 2020. Vi brukte mer tid på alle digitale medier som måles i Norsk mediebarometer i det første koronaåret.

Les artikkelen
Norsk mediebarometer 2020

Norsk mediebarometer 2020

Publisert 27. april 2021

Norsk mediebarometer viser nordmenns mediebruk: Hvilke medier bruker vi og hvordan, forskjeller mellom generasjoner og hvordan dette har endret seg over tre tiår.

Les publikasjonen
Kulturstatistikk 2019

Kulturstatistikk 2019

Publisert 11. desember 2020

Denne publikasjonen presenterer oppdaterte tal og statistikk for ulike område relatert til kultur. Føremålet med publikasjonen er å skildre og gje ei samla oversikt over den tilgjengelege statistikken for ulike kulturområde i Noreg.

Les publikasjonen

Mediebruksundersøkelsen 2020

Publisert 27. april 2021

SSB har siden 1967 gjennomført utvalgsundersøkelser om bruk av massemedier. Fra og med 1991 har SSB hvert år gjennomført kvartalsvise undersøkelser om mediebruk.

Les publikasjonen
Kulturbruk ute og hjemme

Kulturbruk ute og hjemme

Publisert 13. mars 2018

Gjennomsnittsalderen på dem som benytter seg av kulturtilbud har de siste 25 årene økt fra 39,1 til 41,7 år. Det er dem med høy utdanning som bruker kulturtilbudene mest.

Les publikasjonen
Kulturvaner

Kulturvaner 1991-2015

Publisert 13. juni 2016

Kvinner er mer interessert i kultur og bruker kulturtilbud mer enn det menn gjør. Det er flest barn og menn blant de 15 prosentene av befolkningen som bruker kulturtilbud svært lite.

Les publikasjonen

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB