Norsk mediebarometer

Oppdatert: 26. april 2022

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Andel som leser papiravis en gjennomsnittsdag
Andel som leser papiravis en gjennomsnittsdag
2021
22
%

Om statistikken

Statistikken kartlegger bruk av ulike medier som aviser, TV, radio, internett, sosiale medier, videomedier, lydmedier, digitale spill, bøker, ulike blader og tilgangen til disse.

Ikke relevant

Alder

Personene er gruppert etter alder ved intervjutidspunktet.

Yrkesstatus (16-79 år)

Grupperingen av yrker er endret fra og med 2015. Den bygger nå på Standard for yrkesklassifisering (STYRK-08).

Yrkesgruppe 1-2: (1) Administrative ledere og politikere, (2) Akademiske yrker

Yrkesgruppe 3: Yrker med kortere høgskole- og universitetsutdanning og teknikere

Yrkesgruppe 4-5: (4) Kontor- og kundeserviceyrker, (5) Salgs-, service- og omsorgsyrker

Yrkesgruppe 6-9: (6) Yrker innenfor jordbruk, skogbruk og fiske, (7) Håndverkere o.l., (8) Prosess- og

maskinoperatører og transportarbeidere o.l., (9) Yrker uten krav til utdanning

Andre statuser: omfatter personer som er utenfor arbeidslivet, og ikke hører til i noen andre grupper i inndelingen, for eksempel hjemmeværende, arbeidsledige eller uføretrygdet.

I yrkesgruppe 0: Militære yrker og uoppgitte, plasseres Menige i yrkesgruppe 9, Befal 1 plasseres i yrkesgruppe 3 og Befal 2 plasseres i yrkesgruppe 1-2 .

Grupperingen bygger ellers på Standard for inndeling etter sosioøkonomisk status (Standard for norsk statistikk nr. 5). Yrkesstatus er beregnet for aldersgruppen 16-79 år.

Utdanning (16-79 år)

Utdanningsnivå er basert på egne spørsmål i undersøkelsen. De er kategorisert ifølge Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000), publisert i NOS C 617.

Grunnskolenivå: Inkluderer barne- og ungdomsskoleutdanning, 1.-10. klassetrinn

Videregående skolenivå: Inkluderer videregående utdanning 11.-13. klassetrinn og nivået 'Påbygging til videregående utdanning' som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. Inkluderer også fagskoler her.

Universitets- og høgskolenivå kort: inkluderer høyere utdanning t.o.m. 4 år.

Universitets- og høgskolenivå lang: inkluderer utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.

Navn: Norsk mediebarometer

Emne: Kultur og fritid

Foreløpig ikke fastsatt

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Landsrepresentativ, det gis tall for landsdeler og bostedsstrøk.

Årlig

Ingen

Ikke relevant

Formålet for mediebruksundersøkelsene er å samle inn data for befolkningens bruk av, og tilgang til norske og utenlandske medier. Disse undersøkelsene ble for første gang gjennomført i 1991 og har deretter vært gjennomført årlig med gradvise endringer av spørreskjema for å gjenspeile befolkningens medievaner. Tidligere har SSB utført lytter- og seerundersøkelser for NRK siden siste halvdel av 1960-tallet. 

Til undersøkelsen som gjennomføres i 2022 og danner grunnlaget for Norsk mediebarometer 2022 har det blitt gjort en større omlegging av spørsmålene i spørreskjema slik at det vil presenteres en del ny informasjon.

Viktige brukere av dataene har vært Kulturdepartementet og Medietilsynet. De senere årene har Medietilsynet hatt ansvar for tildeling av midler og de har finansiert mediebruksundersøkelsene over statsbudsjettet. Institutt for journalistikk bruker dataene jevnlig og de inngår som en viktig del av statistikktilbudet på www.medienorge.uib.no ved Universitetet i Bergen. Ellers blir dataene mye brukt i mediebransjen, i politikkutforming og i analyse- og forskningssektoren.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling

Mediebruksundersøkelsene er egne avgrensede undersøkelser og kan derfor ikke kobles direkte til annen statistikk.

Frivillig

Ingen

Populasjonen i undersøkelsen er et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 9-79 år. Hver person som er med i undersøkelsen blir intervjuet på telefon om sin mediebruk og hva slags tilgang de har til slike tilbud. Intervjuene varer i gjennomsnitt 20 minutter. 

 

Mediebruksundersøkelsen er en egen uavhengig utvalgsundersøkelse. I de siste undersøkelsen er de fleste bakgrunnsvariablene (utdanning, husholdningstype, bosted og fødeland og mer) innhentet fra SSB sine personregistre.

I undersøkelsene til og med 2021 har det blitt trukket årlige landsrepresentative utvalg på omtrent 3000 personer i alderen 9-79 år. Etter frafall ble nettoutvalgene på i underkant av 2000 personer avhengig av ulik svarprosent.

Fra og med datafangsten i 2022 blir undersøkelsen utvidet til å gjelde de over 79 år, slik at undersøkelsen ikke har noen øvre aldersgrense. I tillegg har størrelsen på utvalget blitt endret til 6000 personer som trekkes landsrepresentativt.

Datainnsamling

Telefonintervju med CATI.

Revisjon

Intervjuene har til og med 2021 blitt gjennomført ved bruk av PC-basert spørreskjema som administreres av SSBs egne intervjuere. Fra og med 2022 skjer datafangsten via både telefonintervju og at respondentene selv kan svare i webskjema. Skjemaet inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar og registreringsfeil. I noen tilfeller får intervjuerne og respondentene advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Det kontrolleres også at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.

Beregninger

Undersøkelsene er basert på svar fra respondentene og beregninger av usikkerhet blir ikke gjort i tilknytning til svarene.

Ikke relevant

Alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. Undersøkelsen gjennomføres etter lovpålagte regler og SSB er underlagt kontroll både fra Datatilsynet og vårt eget personvernombud. Det vil aldri bli kjent utenfor SSB hva enkeltpersoner har svart på spørsmålene.

I hovedtrekk er det sammenlignbarhet fra og med undersøkelsen i 1991. I de tilfelle sammenlignbarheten avviker, ved endringer i spørreskjema eller tabeller, er dette påpekt i publikasjonene.

Statistisk usikkerhet og feilmarginer ved utvalgsundersøkelser

Utvalgsvarians er den usikkerhet vi får i resultatene fordi vi bare bygger på opplysninger om en del av befolkningen som undersøkelsen dekker. Standardavviket er et mål på denne usikkerheten. Størrelsen på standardavviket avhenger blant annet av tallet på observasjoner i utvalget, og av fordelingen til de ulike undergruppene i utvalget som omfattes av undersøkelsen. Vi kan anslå standardavviket ved hjelp av observasjonene i utvalget.

Statistisk sentralbyrå har ikke foretatt spesielle beregninger av slike anslag for tallene i denne publikasjonen, men i tabellen på denne siden har vi antydet størrelsen av standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser.

For å illustrere usikkerheten kan vi bruke et intervall som angir nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte.

I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode: La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M÷2S) og (M+2S). Denne metoden vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabellen til å finne konfidensintervaller: Anslaget på standardavviket til en observert prosentandel på 70 blant 2 000 observasjoner er 1,0. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensen 70 ± 2 x 1,0, dvs. det strekker seg fra 72 til 68 prosent.

Når antallet observasjoner for en gruppe er mindre enn 25, foretas det ikke prosentberegninger i rapporten.

I praksis vil en ikke nøye seg med å betrakte en og en prosentandel fra en eller flere undersøkelser særskilt, men sammenlikne prosentandeler for forskjellige grupper. Da er det nødvendig å være oppmerksom på at to andeler som sammenliknes, begge er usikre, og at usikkerheten på forskjellen mellom dem vanligvis blir større enn usikkerheten knyttet til hver andel.

Tabell. Standardfeil i prosentpoeng for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser. Prosent

Tallet på observasjoner

Prosenttall

5(95)

10(90)

20(80)

30(70)

40(60)

50(50)

25

4,4

6,0

8,0

9,2

9,8

10,0

50

3,1

4,2

5,7

6,5

6,9

7,1

100

2,2

3,0

4,0

4,6

4,9

5,0

250

1,4

1,9

2,5

2,9

3,1

3,2

400

1,1

1,5

2,0

2,3

2,4

2,5

800

0,8

1,1

1,4

1,6

1,7

1,8

1000

0,7

0,9

1,3

1,4

1,5

1,6

1500

0,6

0,8

1,0

1,2

1,3

1,3

2000

0,5

0,7

0,9

1,0

1,1

1,1

2500

0,4 0,6 0,8 0,9 1,0 1,0

Innsamlings- og bearbeidingsfeil

I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen. De statistiske resultatene fra undersøkelsene våre påvirkes i de fleste tilfeller i forholdsvis liten grad av feil. Virkningen av feil kan i noen tilfeller være av betydning, særlig ved systematiske feil (det vil si at samme feilen gjøres relativt ofte).

Innsamlingsfeil kan oppstå på mange måter. De kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tiden, og de kan også skyldes misforståelser av spørsmål. Når vi spør om temaer som folk erfaringsmessig finner kompliserte, må vi regne med å få noen feilaktige svar. Innsamlingsfeil kan også oppstå fordi visse spørsmål av enkelte oppfattes som ømtålige. De som svarer, kan i slike tilfeller bevisst gi feilaktige svar, eller de vurderinger som ligger til grunn for svaret, blir påvirket av hva de oppfatter som sosialt akseptert. Feil under innsamlingen kan også oppstå ved at intervjueren krysser av for svaret sitt i feil rubrikk eller skriver ufullstendige opplysninger i skjemaet.

Bearbeidingsfeil er feil koding av for eksempel inntekt og yrke, feil i avledninger (omkodinger) eller feil som oppstår når opplysningene fra spørsmål i spørreskjemaet bearbeides og lages om til tabeller. Gjennom manuell skjemarevisjon og maskinelle kontroller har vi søkt å finne feil og rette opp disse.

Frafall og skjevhet

Svarprosenten i mediebruksundersøkelsene har i de seinere åra ligget mellom 55 og 65 prosent. Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall i de ulike undersøkelsene se publikasjonene for de enkelte undersøkelsene.

Undersøkelsene dekker de fire månedene mars, juni, september og desember og alle dager i uka. For å korrigere for at frafallet i disse periodene kan skape et skjevt utvalg, er tallene i tabellene vektet, slik at alle periodene teller like mye. I de åra da undersøkelsen omfatter både kulturbruk og mediebruk, er det brukt et doblet utvalg av barn fra 9-15 år. I tabellene er denne aldersgruppen vektet ned til å ha halv verdi, slik at utvalget blir i overensstemmelse med den reelle befolkningen.

Ikke relevant

Kontakt