Norsk kulturbarometer er en rapportserie basert på Statistisk sentralbyrås undersøkelser om kulturbruk. I undersøkelsene svarer et representativt utvalg av befolkningen på spørsmål om sin bruk av ulike kulturtilbud. Rapporten gir tall for bruk av fysiske og digitale kulturtilbud, tilgang til ulike kulturtilbud og folks egne aktiviteter på kulturfeltet. Den første undersøkelsen ble gjennomført i 1991. Deretter er den blitt gjennomført i 1994, 1997, 2000, 2004, 2008, 2012, 2016, 2021 og den siste i 2023. I 2023 ble det gjort intervjuer med 3 415 personer, som gir en svarprosent på 57,2.
Resultatene i Norsk kulturbarometer 2023 viser en betydelig økning blant alle kulturtilbudene, for både andel besøkende og gjennomsnittlig antall besøk, sammenlignet med 2021 som var et år preget av restriksjoner og stengte kulturtilbud som følge av koronapandemien. 65 prosent av befolkningen gikk på kino i løpet av de siste 12 månedene i 2023, en økning på 25 prosentpoeng fra 2021. Det er særlig barn og unge som benytter seg av kino-tilbudet, og i 2023 var ni av ti i aldersgruppen 9-15 år på kino.
I 2023 var 45 prosent av befolkningen på museum, mot 29 prosent i 2021. Det var helst de unge og personer med høy utdanning som gikk på museer. Flere museer tilbyr digitale tjenester, og 7 prosent av befolkningen så en museumsutstilling på internett eller app i 2023. 25 prosent av befolkningen var på fysiske kunstutstillinger det siste året, og 6 prosent så slike utstillinger digitalt.
Halvparten av befolkningen oppga i 2016 å ha vært på teater, revy eller musikal de siste 12 månedene, mens i 2021 var det kun 16 prosent. I 2023 har andel besøk på teater økt til 38 prosent og i snitt var befolkningen på en slik forestilling 0,8 ganger i løpet av året. 13 prosent av befolkningen så en digital teaterforestilling i løpet av de siste 12 månedene.
Både fysiske ballett- eller danseforestillinger og operaforestillinger er i 2023 tilbake på samme nivå som i 2016, med henholdsvis 13 og 7 prosent besøkende blant befolkningen. Tre av ti 9-15 åringer var på fysiske ballett- eller danseforestillinger i løpet av året, til forskjell fra 4 prosent blant de eldste 80 år eller eldre. Derimot var de eldste i større grad på operaforestillinger enn de yngste.
Mange har gått på konserter de siste årene, men i 2021 sank naturligvis andelen av befolkningen som gikk på konsert til 23 prosent, og 35 prosent så samme året konsert digitalt. I 2023 var 58 prosent av befolkningen på fysiske konserter, og andelen som så konserter digital gikk ned til 27 prosent. 29 prosent av befolkningen var på festival i 2023.
44 prosent av befolkningen besøkte et folkebibliotek i løpet av de siste 12 månedene i 2023, som er tilnærmet samme nivå som tidligere. I gjennomsnitt gikk befolkningen på folkebibliotek 3,6 ganger i løpet av et år. Folkebibliotek tilbyr også tjenester på internett eller app, og 18 prosent av befolkningen benyttet seg av dette i 2023. Blant besøkende var det 56 prosent som hadde lånt eller levert bøker sist de var på fysisk folkebibliotek. Når det gjelder boklesing holder papirbøker stand. 66 prosent av befolkningen leste papirbøker i løpet av de siste 12 månedene, mens 19 prosent leste e-bøker i samme tidsperiode.
Nær halvparten av befolkningen var på idrettsarrangement i 2023, og det var særlig populært blant de yngste i befolkningen mellom 9-15 år, med 74 prosent. Idrettsarrangement var i 2023 det eneste kulturtilbudet hvor menn hadde høyere andel besøk enn kvinner. 27 prosent av befolkningen deltok på ett eller flere tros- eller livssynsmøter i 2023, som er den laveste andelen som er målt i kulturbruksundersøkelsen, med unntak av 2021.
Andelen som drev med ulike egenaktiviteter innenfor kulturfeltet varierer blant de ulike aktivitetene. 18 prosent av befolkningen oppga at de spiller et instrument, og det var mer vanlig blant menn enn kvinner i 2023. 16 prosent av befolkningen driver med kunst, mens 28 prosent av befolkningen var medlem av et idrettslag eller idrettsklubb i 2023.
Kulturbruksundersøkelsen er finansiert av Kultur- og likestillingsdepartementet.
