343480
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/skoginnt/aar
343480
statistikk
2019-02-15T08:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri;Inntekt og forbruk
no
skoginnt, Skogeiernes inntekt, personlige skogeiere, næringsinntekt, skogbruksinntekt, jordbruksinntektInntekt og formue , Skogbruk, Inntekt og forbruk, Jord, skog, jakt og fiskeri
true

Skogeiernes inntekt

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

17 402

personer hadde positiv næringsinntekt skogbruk

Antall personlige skogeiere og gjennomsnittlig næringsinntekt fra skogbruk. Gjelder skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk1
20172016 - 2017
Antall eiereKronerEndring i næringsinntekt skogbruk, prosent
1Tabellen er basert på opplysninger fra skattestatistikken for personer og gir opplysninger etter likningskommune.
I alt17 40244 0002,3
 
Eiendomsstørrelse, produktivt skogareal
25-99 dekar1 54321 00023,5
100-249 dekar3 29722 000-4,3
250-499 dekar3 80435 00012,9
500-999 dekar3 91839 0000,0
1 000-1 999 dekar2 78550 000-5,7
2 000-4 999 dekar1 55183 0000,0
5 000-19 999 dekar456182 000-17,6
20 000 dekar eller mer48448 000-15,0

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Gjennomsnittlige inntekter, gjeld, bruttoformue og utlignet skatt for personlige skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk. Kroner

Gjennomsnittlige inntekter, gjeld, bruttoformue og utlignet skatt for personlige skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk. Kroner1
Antall skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruketBruttoinntekt2GjeldSkattepliktig bruttoformueUtlignet skattPersoninntekt, lønn og pensjonPersoninntekt, lønnNæringsinntekt i altHerav næringsinntekt skogbruk3Andre inntekter
1Tabellen er basert på opplysninger fra skattestatistikken for personer og gir opplysninger etter likningskommune.
2Bruttoinntekt er summen av skattbare lønnsinntekter, pensjoner, næringsinntekter og kapitalinntekter.
3Sjukepenger fra jord- og skogbruk inngår i næringsinntekt i alt.
2017
Hele landet17 402723 0002 080 0004 336 000186 000349 000277 000280 00044 00094 000
 
Fylke
Østfold1 442803 0002 583 0004 411 000208 000383 000308 000306 00037 000115 000
Akershus og Oslo1 4001 185 0002 388 0007 919 000333 000481 000375 000308 00065 000396 000
Hedmark2 256731 0002 598 0004 077 000179 000336 000252 000320 00071 00074 000
Oppland2 383651 0001 834 0003 600 000160 000312 000250 000276 00044 00063 000
Buskerud1 492791 0001 832 0004 255 000218 000366 000293 000317 00064 000107 000
Vestfold770815 0002 455 0005 144 000218 000397 000329 000300 00044 000118 000
Telemark839643 0001 495 0003 256 000164 000395 000313 000190 00040 00057 000
Aust-Agder542602 0001 632 0005 283 000167 000367 000278 000192 00044 00043 000
Vest-Agder516593 0001 885 0002 792 000137 000361 000266 000186 00033 00045 000
Rogaland322640 0002 420 0003 193 000147 000312 000255 000291 00027 00037 000
Hordaland646601 0001 412 0002 538 000144 000372 000301 000196 00023 00033 000
Sogn og Fjordane704608 0001 356 0003 212 000149 000316 000254 000250 00020 00042 000
Møre og Romsdal591648 0001 758 0002 491 000154 000307 000244 000263 00023 00078 000
Sør-Trøndelag (-2017)1 344621 0001 783 0007 612 000187 000314 000249 000264 00028 00043 000
Nord-Trøndelag (-2017)1 848637 0002 487 0002 975 000146 000293 000242 000303 00027 00041 000
Nordland280533 0001 625 0002 399 000114 000242 000176 000262 00033 00029 000
Troms - Romsa27643 0001 008 0003 158 000172 000334 000198 000274 00021 00035 000
Finnmark - Finnmárku0000000000
 
Produktivt skogareal
25-99 dekar1 543675 0001 816 0003 169 000168 000363 000282 000236 00021 00075 000
100-249 dekar3 297677 0001 815 0003 217 000169 000356 000278 000252 00022 00069 000
250-499 dekar3 804681 0001 978 0003 217 000168 000354 000285 000267 00035 00061 000
500-999 dekar3 918693 0001 994 0004 966 000182 000334 000265 000280 00039 00079 000
1 000-1 999 dekar2 785707 0002 140 0004 679 000185 000344 000271 000294 00050 00068 000
2 000-4 999 dekar1 551963 0002 396 0005 767 000254 000353 000280 000319 00083 000290 000
5 000-19 999 dekar456966 0003 679 0008 316 000264 000356 000292 000429 000182 000181 000
20 000 dekar eller mer481 989 00015 027 00051 897 000746 000452 000406 000975 000448 000562 000

Tabell 2 
Inntekter, gjeld, skattepliktig bruttoformue og utlignet skatt for personlige skogeiere med minst 25 dekar produktivt skogareal. Millioner kroner

Inntekter, gjeld, skattepliktig bruttoformue og utlignet skatt for personlige skogeiere med minst 25 dekar produktivt skogareal. Millioner kroner1
Antall skogeiereBruttoinntekt2GjeldSkattepliktig bruttoformueUtlignet skattPersoninntekt, lønn og pensjonPersoninntekt, lønnNæringsinntekt i altHerav næringsinntekt skogbruk3Andre inntekter
1Tabellen er basert på opplysninger fra skattestatistikken for personer og gir opplysninger etter likningskommune.
2Bruttoinntekt er summen av skattbare lønnsinntekter, pensjoner, næringsinntekter og kapitalinntekter.
3Sjukepenger fra jord- og skogbruk inngår i næringsinntekt i alt.
2017
I alt117 08673 442150 977373 66919 07550 79235 45512 6767629 974
 
Fylke
Østfold4 6993 6568 80717 6789451 9901 46680454862
Akershus og Oslo9 5418 80517 10569 9192 7455 3103 7501 216912 278
Hedmark8 4944 97612 62323 3031 1963 2722 2501 207160497
Oppland9 3015 38611 56324 1041 3063 4822 5381 323105581
Buskerud6 6904 7589 06127 0401 3083 0112 24796495784
Vestfold3 5942 6856 81214 7727171 6451 22454834492
Telemark5 5163 3225 93213 7078372 5281 82042034374
Aust-Agder3 7812 3684 60314 0056441 7471 23726724354
Vest-Agder5 6533 2696 57016 3968262 5421 72834117385
Rogaland5 4293 7289 57717 7909792 5111 8147459472
Hordaland9 2535 63710 03727 9741 5184 4103 11461215615
Sogn og Fjordane6 1483 3775 89015 6528292 4151 71465314308
Møre og Romsdal8 5074 9409 00119 5381 2293 6472 55075614537
Sør-Trøndelag (-2017)7 4014 4299 40024 9871 1523 0852 22186637478
Nord-Trøndelag (-2017)5 7823 41010 09914 1618032 1621 63796151287
Nordland9 1984 6597 87116 6781 0933 6882 1666129359
Troms - Romsa7 6043 7785 49114 9758893 1401 8423471291
Finnmark - Finnmárku4952615339895620613634..21
 
Produktivt skogareal
25-99 dekar39 04723 06642 488108 8446 00617 45811 5562 621322 987
100-249 dekar30 77518 56335 48381 2214 71713 4359 2752 767732 361
250-499 dekar20 72312 82727 24356 4693 2228 8526 3312 4881311 488
500-999 dekar14 7759 62022 15957 0932 5166 1014 4992 2431511 276
1 000-1 999 dekar7 5315 22312 54134 6451 4123 1122 3561 406140705
2 000-4 999 dekar3 3673 0186 72921 2198461 4671 146810129742
5 000-19 999 dekar7879573 2839 47228832925927583352
20 000 dekar eller mer811681 0514 705683932672262

Tabell 3 
Positiv næringsinntekt skogbruk for personlige skogeiere, fordelt etter størrelsen på inntekta

Positiv næringsinntekt skogbruk for personlige skogeiere, fordelt etter størrelsen på inntekta1
20162017
Næringsinntekt skogbruk. Millioner kronerAntall skogeiere med positiv næringsinntektNæringsinntekt skogbruk. Millioner kronerAntall skogeiere med positiv næringsinntekt
1Tabellen er basert på opplysninger fra skattestatistikken for personer.
I alt83519 53776217 402
Næringsinntekt skogbruk
1 - 49 000 kroner20215 75718414 355
50 000 - 99 999 kroner1422 0351081 539
100 000 - 249 000 kroner1861 2281561 009
250 000 - 499 999 kroner119342113325
500 000 - 999 999 kroner8011785124
1 000 000 kroner og mer1065811650

Om statistikken

Statistikken gir en oversikt over de personlige skogeiernes inntekter, gjeld og formue.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Personlig skogeier

Skogeier som eier skog i egenskap av enkeltperson. Sameier blir eid av flere personlige skogeiere. I denne statistikken er det for sameier plukket ut en referanseperson.

Upersonlig skogeier

Staten og Opplysningsvesenets fond, statsallmenninger og bygdeallmenninger, aksjeselskap, stiftelser, kommuner og fylker mv.

Bruttoinntekt

Omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.

Personinntekt lønn og pensjon

Omfatter summen av personinntekt lønn og personinntekt pensjon.

Lønnsinntekt

Lønnsinntekt omfatter lønn, honorar, naturalytelser, skattepliktige sykepenger og dagpenger under arbeidsløyse.

Utlignet skatt

Sum inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat, samt medlemsavgifter til folketrygden.

Skattepliktig bruttoformue

Omfatter skattepliktig realkapital og skattepliktig bruttofinanskapital.

Næringsinntekt skogbruk

Tilsvarer overskudd i næringsoppgaven i den kommunen skogeieren bor og næringsinntekt fra jord- og skogbruk i andre kommuner. Til og med 2016 var ble inntekt fra skogbruket gjennomsnittslignet, med unntak av inntekt i årene etter eiendomsoverdragelser. Dette betydde at den skattbare inntekten hvert år var basert på gjennomsnittsinntekten fra skogbruket de fem siste årene. Fra 2017 er gjennomsnittsligning erstattet av en såkalt tømmerkonto for inntekt fra tømmersalg. Dette regelverket gjør det også mulig å jevne ut skoginntekten. Det nye regelverket gjelder skogbruksvirksomhet som alene eller sammen med jordbruk oppfyller kravene til å kalles virksomhet. For virksomhet med positiv saldo på tømmerkontoen må minst 20 prosent inntektsføres hvert år.

Næringsinntekt jordbruk

Omfatter overskudd fra jordbruket, hentet fra næringsoppgaven. Fram til 2012 inngår sjukepenger til selvstendig næringsdrivende i primærnæringsinntekta, mens det fra 2012 inngår i posten næringsinntekter i alt. Fradrag, som blant annet kontingent til næringsorganisasjon, framførbart underskudd i næringa fra tidligere år, gjeldsrenter og jordbruksfradrag (unntatt for 2003), er ikke trukket fra. Inntekter fra annen tilleggsnæring på jordbruksbedriften, som skattemessig blir regnet som egen næring, er inkludert i "andre næringsinntekter". Næringsinntekt jordbruk blir fra 2012 bare publisert i statistikken Gårdbrukernes inntekter.

Annen inntekt

Omfatter i hovedsak renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster, leieinntekter og andre inntekter fra eiendom og andre kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap.

Næringsvirksomhet skog

Fram til 2015 ble i praksis alle skogeiendommer betraktet som virksomhet. Fra og med 2016 skulle inntekt fra skog som ikke oppfyller kravene til virksomhet alene eller sammen med jordbruk, skattlegges som kapitalinntekt fra skog. Kravet for å kalles virksomhet er at skogen er egnet til å gå med overskudd over tid. For å vurdere dette må en finne skogens nyttbare årlige tilvekst. Det er utarbeidet retningslinjer som sier at skog med årlig nyttbar tilvekst under 100 kubikkmeter per år normalt ikke er virksomhet, og at skog med årlig nyttbar tilvekst over 200 kubikkmeter per år normalt vil være virksomhet. Dette er likevel ikke noen absolutte grenser, og en må vurdere forhold som tilgjengelighet og driftskostnader.

Standard klassifikasjoner

Klassifisering av skogeiendommer etter størrelsesklasse

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Regionalt nivå

Statistikken publiseres på fylkesnivå.

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres årlig.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Filer med grunndata lagres årlig i Statistisk sentralbyrå.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi et bilde av de personlige skogeiernes inntekter, gjeld og formue. Statistikken sier også noe om hvem skogeierne er gjennom opplysninger om alder, kjønn og utdanningsnivå.

Inntektsstatistikk for skogeierene har tidligere vært basert på utvalgsundersøkelser. I 1990-årene og etter Landbrukstelling 2004 ble det publisert inntektsstatistikk for personlige skogeiere.

Brukere og bruksområder

Statistikken blir først og fremst brukt i offentlig forvaltning og av organisasjonene i skogbruket. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner og media er andre brukere av statistikken.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Les mer om prinsipper for likebehandling på ssb.no. 

Sammenheng med annen statistikk

Med utgangspunkt i utvalgstellingene for landbruket i 1990-årene og Landbruksundersøkelsen i 2004 har en publisert noe sammenliknbar inntektsstatisitkk.

Det blir årlig publisert en egen inntektsstatistikk for aktive jordbruksbedrifter: Bøndenes inntekt og formue . Her blir det publisert tall både for den som er hovedbruker og for bruker med ektefelle eller samboer.

Inntektsstatistikk for personlige næringsdrivende publiserer også inntektsstatistikk for primærnæringene (jordbruk, skogbruk og fiske). Det blir her gitt gjennomsnittstall for den gruppa som har primærnæring som hovednæring.

Det blir her publisert statistikk der den personlige skogeieren er enheten i statistikken. Her gir vi en kort forklaring av sammenhengen mellom skogeier og skogeiendom: En skogeiendom er summen av det produktive skogarealet en skogeier eier innenfor en kommune. Siden minst et par tusen skogeiere har skog i flere kommuner, blir det et lavere tall for personlige skogeiere enn for skogeiendommer med personlig skogeier. Noen tusen eierne som står i registrene er døde, bosatt i utlandet eller har uoppgitt bosted. Inntektsstatistikken tar utgangspunkt i de levende personlige skogeierne.

Med utgangspunkt i utvalgstellinger ble det laget inntektsstatistikk for skogbruket i 1990-årene og etter Landbrukstellinga 2004.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer)

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Til og med 2010 tok statistikken utgangspunkt i skogeiendommene i Landbruksregisteret med personlig eier og med minst 25 dekar produktivt skogareal. Eieropplysningene ble hentet fra Matrikkelen (Kartverket). Fra 2011 er skogeiendommene basert på opplysninger fra digitalt eiendomskart og eiere og grunneiendommer i Matrikkelen. Dette er kombinert med opplysninger fra digitalt arealressurskart og fra Landbruksregisteret.

Ved publisering av inntektsstatistikken har vi slått sammen eiendommer i de tilfellene en eier har flere eiendommer. Alt produktivt skogareal som en skogeier eier i hele landet, blir dermed slått sammen til ett areal. Inntektsstatistikk som er publisert på fylkesnivå, tar utgangspunkt i skogeiernes likningskommune. Annen statistikk om de personlige skogeierne tar utgangspunkt i skogeiernes bostedskommune.

Gjennomsnittstall for inntekter, gjeld, bruttoformue og utlikna skatt blir publisert for skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk det gjeldende året. Samlede bruttoinntekter, gjeld, formue og utlikna skatt blir publisert for skogeiere alene og for de samme skogeierne der inntektsopplysninger for ektefeller, samboere og partnere også er med. I de tilfellene skogeiendommer eies av flere personer, velges det ut en referanseeier etter bestemte kriterier (størst eierandel og ev høyeste alder).

Datakilder og utvalg

Fram til 2011 bygde statistikken bygger på skogeiendommene med minst 25 dekar produktivt skogareal i Landbruksregisteret, mens eieropplysningene ble hentet fra Matrikkelen (Kartverket). Fra 2011 er skogeiendommene basert på opplysninger fra digitalt eiendomskart og eiere og grunneiendommer i Matrikkelen. Dette er kombinert med opplysninger fra digitalt arealressurskart og fra Landbruksregisteret.

Andre opplysninger om skogeierne blir hentet fra Det sentrale folkeregisteret, Registeret over personlige selvangivelser, Likningsregisteret og Utdanningsregisteret.

Totaltelling basert på de personlige skogeierne.

Datainnsamling, editering og beregninger

Ingen egen datainnsamling. Statistikken bygger på eksisterende datakilder.

Statistikken er basert på koplinger av datafiler. Innholdet i datafilene er kontrollert hver for seg. Arealopplysninger i Landbruksregisteret blir sjekket ved mistanke om feil. Eksempler på slik kontroll: Landbrukseiendommer som har avvirket for salg, men som står oppført uten produktivt skogareal eller med et areal som ikke står i stil med avvirkningskvantumet.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Tall offentliggjøres ikke hvis det fører til fare for identifisering av oppgavegiver.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Utgangspunktet for statistikken er antall skogeiendommer med personlig eier. Det har i flere år pågått et arbeid med å oppdatere arealer i Landbruksregisteret med utgangspunkt i gårdskartprosjektet til Skog og landskap. Oppdateringne har ført til årlige endringer i antall skogeiendommer. Fra 2011 er det tatt i bruk ny metode for å definere antall skogeiendommer. Det har ført til et hopp i antall eiendommer, men de fleste av eiendommene som har kommet til, har hatt liten aktivitet i skogbruket. Fra inntektsåret 2012 blir ikke næringsinntekt jjordbruk spesifisert. Fra samme år inngår sjukepenger fra jord- og skogbruk, som tidligere inngikk i de respektive næringsinntektene, i næringsinntekter i alt.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

En av de viktigste feilkildene i inntektsstatistikken er at skogeieren gir feil opplysninger ved utfylling av selvangivelsen.

Fram til 2011 var en annen viktig feilkilde er størrelsen på registrert produktivt skogareal i Landbruksregisteret og i hvor stor grad Landbruksregisteret omfattet alle eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Det er grunn til å tro at det mangler en del små eiendommer, og at noen av eiendommene som er med ikke har produktivt skogareal per definisjon. Det produktive skogarealet blir ikke i alle tilfeller regelmessig oppdatert av kommunene.

Feilføringer og manglende opplysninger ved innlegging av data i de ulike databasene som statistikken bygger på, kan også føre til feil. Under revisjonen av dataene i de ulike databasene kan det også oppstå nye feil.

For personer som eier skog sammen i sameie, bygger personopplysninger i statistikken bare på opplysninger om oppgitt referanseperson. Næringsinntekter fra skogbruket for de andre personene i sameiet inngår derfor ikke i statistikken. De totale næringsinntektene for skogbruket er derfor 3-4 prosent høyere enn det som framgår av denne statistikken.

Det er i realiteten flere personlige skogeiere enn statistikken viser, siden den tar utgangspunkt i en referanseperson i de tilfellene personlige skogeiere eier skog sammen. Omkring 15 200 skogeiendommer er eid av flere personer i fellesskap. Til sammen har disse eiendommene ca 49 000 eiere. Statistikken omfatter ikke inntektsdata for flere enn referansepersonene, men en analyse næringsinntekt skogbruk for personer som eier skog i sameie, utgjorde ca 0,4 prosent av samlet næringsinntekt skogbruk i 2011.

Det er også en del personer som står som eiere, som er døde, bosatt i utlandet eller det mangler nødvendig opplysninger om dem. Denne gruppen eiere inngår heller ikke i grunnlaget for inntektsstatistikken. I alt utgjør denne kategorien 3-4 prosent av de personlige skogeierne. Vi kan også ha problemer med å fange opp skoginntekter fra både gammel og ny eier der det har vært eiendomsoverdragelser i løpet av året.

En kan også regne med noe frafall på grunn av manglende eiendomsgrenser i digitalt kartverk.

Revisjon

Ikke relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB