I takt med at tømmerprisene har økt, øker også skoginntektene. Men skoginntektene vil øke mindre enn tømmerprisen på grunn av ordningen med tømmerkonto, se mer i tekstboksen nederst i artikkelen.
Størst skoginntekter i Buskerud og Innlandet
Skogeierne fra Buskerud og Innlandet hadde størst gjennomsnittlig næringsinntekt fra skogbruket i 2024. Gjennomsnittet for de med positiv skoginntekt i disse fylkene, var henholdsvis på 129 000 og 127 000 kroner.
I denne artikkelen inngår tall for personlige skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruket. Der skogeiendommene blir eid av sameier eller av ektefeller, blir den som har størst eierandel og deretter høyest alder valgt som referanseeier.
Majoriteten har skoginntekter under gjennomsnittet
70 prosent av skogeierne med positiv næringsinntekt har en skogeiendom på under 1 000 dekar. I snitt hadde disse skogeierne en gjennomsnittlig skoginntekt på 55 000 kroner i 2024.
Til sammenlikning hadde skogeierne med positiv skoginntekt og som eier over 20 000 dekar produktiv skog, en gjennomsnittlig inntekt fra skogbruket på 1,26 millioner kroner.
Noe av skoginntekten blir fordelt på ektefeller og samboere
Noe av næringsinntekten fra skogbruk blir fordelt på ektefeller, samboere og partnere, og i 2024 ble 144 millioner kroner inntektsført på disse. I snitt utgjorde det 8 300 kroner for eiendommene der referanseeieren hadde positiv skoginntekt. Det vil tilsi at næringsinntekten fra skogeiendommene er større enn næringsinntekten til referanseeierne.
Skogfondordningen reduserer skattbar næringsinntekt
Skogeierne satte i gjennomsnitt inn 15 prosent av bruttoverdien av tømmeret som ble hogd i 2024, til sine skogfondkontoer. Dette beløpet blir ikke inntektsført før det blir benyttet til investeringer i skogbruket.
I Inntektsåret 2024 fikk skogeierne til sammen utbetalt 724 millioner kroner fra sine skogfondkontoer til finansiering av ulike investeringer i skogbruket. Når skogeierne bruker penger fra skogfondkontoen til å dekke investeringer i skogen som planting og ungskogpleie, er det bare 15 prosent av beløpet som er skattbar inntekt. Resten, det vil si 85 prosent, er unntatt beskatning. Skogfondordningen vil derfor bidra til å redusere de skattbare næringsinntektene fra skogbruket.
I snitt utgjorde skoginntekten 8 prosent av bruttoinntekten
I gjennomsnitt utgjorde næringsinntekt fra skogbruket 8 prosent av Bruttoinntekt er summen av skattbare lønnsinntekter, pensjoner, næringsinntekter og kapitalinntekter. til skogeierne med positiv skoginntekt. Den gjennomsnittlige bruttoinntekten til disse skogeierne var på 1,1 millioner kroner i 2024. De betalte i snitt 290 000 kroner i skatt.
Tømmerkonto erstattet gjennomsnittsligning av skoginntekt fra 2017. Årlig overskudd fra skogbruksvirksomhet føres nå på en tømmerkonto, og regelen er at minst 20 prosent av positiv saldo på denne kontoen skal inntektsføres. Er saldoen negativ, skal inntil 20 prosent fradragsføres. Ordningen med tømmerkonto gjør at overskuddet fra skogbruksvirksomhet kan fordeles over flere år.
Skogfondkontoen er en rentefri konto der skogeieren må avsette mellom 4 og 40 prosent av bruttoverdien av tømmeret de hogger. Disse pengene kan de senere bruke til ulike investeringer som skogplanting, ungskogpleie med mer. Når de bruker pengene til investeringer i skogkultur og en del andre investeringer i skogen, blir 15 prosent av beløpet inntektsført. Resten er unntatt beskatning.
Eiendommer med tilvekst under 100 kubikkmeter per år vil normalt ikke oppfylle kriteriene til å være virksomhet. Er tilveksten over 200 kubikkmeter per år, er kriteriene til virksomhet nesten alltid oppfylt. Det blir dermed et rom for vurdering når den årlige nyttbare tilveksten ligger mellom 100 og 200 kubikkmeter per år. Skogeiendommer som ikke regnes som virksomhet, inngår ikke i denne statistikken
