Statistikk innhold
Statistikk om
Skogeiernes inntekt
Statistikken gir en oversikt over de personlige skogeiernes inntekter, gjeld og formue.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Antall personlige skogeiere og gjennomsnittlig næringsinntekt fra skogbruk. Gjelder skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbrukLast ned tabell som ...Antall personlige skogeiere og gjennomsnittlig næringsinntekt fra skogbruk. Gjelder skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk1
2024 2023 - 2024 Antall eiere Kroner Endring i næringsinntekt skogbruk, prosent I alt 17 291 88 000 17,3 Eiendomsstørrelse, produktivt skogareal 25-99 dekar 1 332 32 000 6,7 100-249 dekar 2 901 44 000 15,8 250-499 dekar 3 552 55 000 27,9 500-999 dekar 3 983 71 000 20,3 1 000-1 999 dekar 3 067 98 000 12,6 2 000-4 999 dekar 1 847 156 000 13,0 5 000-19 999 dekar 551 390 000 11,1 20 000 dekar eller mer 58 1 262 000 13,2 1Tabellen er basert på opplysninger fra skattestatistikken for personer og gir opplysninger etter likningskommune. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Gjennomsnittlige inntekter, gjeld, bruttoformue og utlignet skatt for personlige skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk. KronerLast ned tabell som ...Gjennomsnittlige inntekter, gjeld, bruttoformue og utlignet skatt for personlige skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk. Kroner1
Antall skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruket Bruttoinntekt2 Gjeld Skattepliktig bruttoformue Utlignet skatt Personinntekt, lønn og pensjon Personinntekt, lønn Næringsinntekt i alt Herav næringsinntekt skogbruk Andre inntekter 2024 Hele landet 17 291 1 122 000 2 852 000 7 101 000 290 000 494 000 390 000 469 000 88 000 158 000 Fylke Østfold 1 412 1 193 000 3 610 000 7 517 000 298 000 529 000 422 000 501 000 83 000 164 000 Oslo og Akershus 1 674 1 492 000 3 527 000 15 453 000 482 000 627 000 488 000 504 000 103 000 361 000 Buskerud 1 516 1 197 000 2 386 000 7 933 000 334 000 528 000 416 000 452 000 129 000 218 000 Innlandet 4 428 1 152 000 3 185 000 6 710 000 287 000 449 000 349 000 543 000 127 000 159 000 Vestfold 758 1 141 000 3 059 000 7 135 000 291 000 526 000 429 000 466 000 69 000 150 000 Agder 1 148 927 000 1 928 000 6 058 000 238 000 504 000 390 000 302 000 70 000 120 000 Rogaland 358 1 134 000 2 778 000 6 819 000 287 000 494 000 410 000 508 000 43 000 133 000 Vestland 1 220 983 000 1 730 000 5 034 000 248 000 496 000 394 000 370 000 44 000 118 000 Møre og Romsdal 586 898 000 2 535 000 4 403 000 202 000 438 000 343 000 403 000 51 000 56 000 Trøndelag - Trööndelage 2 962 1 002 000 3 071 000 4 731 000 226 000 447 000 366 000 482 000 48 000 73 000 Nordland - Nordlánnda 267 1 005 000 2 762 000 6 030 000 229 000 367 000 262 000 534 000 61 000 105 000 Troms - Romsa - Tromssa : : : : : : : : : : Finnmark - Finnmárku - Finmarkku : : : : : : : : : : Produktivt skogareal 25-99 dekar 1 332 1 020 000 2 493 000 5 058 000 248 000 496 000 386 000 410 000 32 000 113 000 100-249 dekar 2 901 1 039 000 2 476 000 5 542 000 261 000 492 000 383 000 427 000 44 000 121 000 250-499 dekar 3 552 1 054 000 2 690 000 5 641 000 259 000 486 000 387 000 443 000 55 000 125 000 500-999 dekar 3 983 1 054 000 2 703 000 5 946 000 261 000 479 000 377 000 461 000 71 000 114 000 1 000-1 999 dekar 3 067 1 131 000 2 697 000 7 687 000 297 000 502 000 395 000 455 000 98 000 175 000 2 000-4 999 dekar 1 847 1 248 000 3 264 000 10 950 000 356 000 519 000 411 000 514 000 156 000 216 000 5 000-19 999 dekar 551 1 641 000 5 396 000 15 825 000 482 000 525 000 421 000 759 000 390 000 357 000 20 000 dekar eller mer 58 6 944 000 20 803 000 64 246 000 2 389 000 756 000 695 000 2 678 000 1 262 000 3 510 000 1Tabellen er basert på opplysninger fra skattestatistikken for personer og gir opplysninger etter likningskommune. 2Bruttoinntekt er summen av skattbare lønnsinntekter, pensjoner, næringsinntekter og kapitalinntekter. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Inntekter, gjeld, skattepliktig bruttoformue og utlignet skatt for personlige skogeiere med minst 25 dekar produktivt skogareal. Millioner kronerLast ned tabell som ...Inntekter, gjeld, skattepliktig bruttoformue og utlignet skatt for personlige skogeiere med minst 25 dekar produktivt skogareal. Millioner kroner
Antall skogeiere Bruttoinntekt1 Gjeld Skattepliktig bruttoformue Utlignet skatt Personinntekt, lønn og pensjon Personinntekt, lønn Næringsinntekt i alt Herav næringsinntekt skogbruk Andre inntekter 2024 I alt 116 658 103 126 177 812 702 132 28 054 67 554 45 598 18 191 1 524 17 380 Fylke Østfold 4 575 4 548 10 539 39 096 1 362 2 606 1 898 1 097 117 846 Oslo og Akershus 10 153 13 159 22 558 145 070 4 437 7 279 4 955 1 766 173 4 114 Buskerud 6 321 6 241 9 917 42 916 1 729 3 716 2 654 1 212 196 1 313 Innlandet 17 038 14 502 29 692 78 414 3 559 8 710 5 985 3 710 560 2 082 Vestfold 3 412 3 535 7 477 23 650 968 2 101 1 531 717 53 717 Telemark 5 428 4 649 6 281 27 310 1 259 3 314 2 299 598 87 737 Agder 9 470 7 797 11 756 49 618 2 081 5 602 3 765 840 80 1 356 Rogaland 5 596 5 724 10 635 37 963 1 582 3 466 2 422 1 300 15 958 Vestland 15 992 13 497 18 418 84 035 3 689 9 552 6 458 1 871 53 2 074 Møre og Romsdal 8 092 6 472 9 922 34 728 1 664 4 629 3 106 969 30 874 Trøndelag - Trööndelage 13 396 11 298 24 885 67 192 2 830 7 353 5 320 2 733 141 1 213 Nordland - Nordlánnda 8 963 6 170 8 940 40 264 1 541 4 724 2 643 847 16 599 Troms - Romsa - Tromssa 7 713 5 150 6 094 29 280 1 264 4 218 2 379 : : 455 Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 509 382 698 2 596 90 284 182 : : 42 Produktivt skogareal 25-99 dekar 39 223 31 686 47 883 212 596 8 657 23 285 14 819 3 395 42 5 006 100-249 dekar 30 487 25 537 40 871 156 200 6 748 17 741 11 834 3 866 127 3 930 250-499 dekar 20 338 17 963 31 386 103 124 4 666 11 657 8 075 3 471 196 2 834 500-999 dekar 14 662 13 649 26 060 95 475 3 670 8 127 5 813 3 322 282 2 200 1 000-1 999 dekar 7 640 7 889 16 158 69 518 2 278 4 280 3 177 2 179 299 1 429 2 000-4 999 dekar 3 439 4 311 9 755 39 168 1 285 1 970 1 501 1 260 289 1 082 5 000-19 999 dekar 790 1 573 4 228 19 467 563 438 331 513 215 623 20 000 dekar eller mer 79 517 1 471 6 584 187 55 49 185 73 277 1Bruttoinntekt er summen av skattbare lønnsinntekter, pensjoner, næringsinntekter og kapitalinntekter. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Positiv næringsinntekt skogbruk for personlige skogeiere, fordelt etter størrelsen på inntektaLast ned tabell som ...Positiv næringsinntekt skogbruk for personlige skogeiere, fordelt etter størrelsen på inntekta1
2023 2024 Næringsinntekt skogbruk. Millioner kroner Antall skogeiere med positiv næringsinntekt Næringsinntekt skogbruk. Millioner kroner Antall skogeiere med positiv næringsinntekt I alt 1 324 17 638 1 524 17 291 Næringsinntekt skogbruk 1 - 49 000 kroner 186 12 338 192 11 331 50 000 - 99 999 kroner 168 2 342 178 2 498 100 000 - 249 000 kroner 296 1 932 342 2 193 250 000 - 499 999 kroner 219 635 267 783 500 000 - 999 999 kroner 176 257 221 325 1 000 000 kroner og mer 279 134 323 161 1Tabellen er basert på opplysninger fra skattestatistikken for personer. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 12. mars 2026.
Personlig skogeier
Skogeier som eier skog i egenskap av enkeltperson. Sameier blir eid av flere personlige skogeiere. I denne statistikken er det for sameier valgt ut en referanseperson.
Upersonlig skogeier
Staten og Opplysningsvesenets fond, statsallmenninger og bygdeallmenninger, aksjeselskap, stiftelser, kommuner og fylker mv.
Bruttoinntekt
Omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.
Personinntekt lønn og pensjon
Omfatter summen av personinntekt lønn og personinntekt pensjon.
Lønnsinntekt
Lønnsinntekt omfatter lønn, honorar, naturalytelser, skattepliktige sykepenger og dagpenger under arbeidsløyse.
Utlignet skatt
Sum inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat, samt medlemsavgifter til folketrygden.
Skattepliktig bruttoformue
Omfatter skattepliktig realkapital og skattepliktig bruttofinanskapital.
Næringsinntekt skogbruk
Tilsvarer overskudd i næringsoppgaven i den kommunen skogeieren bor samt eventuelt eiendommer i andre kommuner. Til og med 2016 ble inntekt fra skogbruket gjennomsnittslignet, med unntak av inntekt i årene etter eiendomsoverdragelser. Dette betydde at den skattbare inntekten hvert år var basert på gjennomsnittsinntekten fra skogbruket de fem siste årene. Fra 2017 er gjennomsnittsligning erstattet av en såkalt tømmerkonto for inntekt fra tømmersalg. Dette regelverket gjør det også mulig å jevne ut skoginntekten. Det nye regelverket gjelder skogbruksvirksomhet som alene eller sammen med jordbruk oppfyller kravene til å kalles virksomhet. For virksomhet med positiv saldo på tømmerkontoen må minst 20 prosent inntektsføres hvert år.
Næringsinntekt jordbruk
Omfatter overskudd fra jordbruket, hentet fra næringsoppgaven. Fram til 2012 inngår sjukepenger til selvstendig næringsdrivende i primærnæringsinntekta, mens det fra 2012 inngår i posten næringsinntekter i alt. Fradrag, som blant annet kontingent til næringsorganisasjon, framførbart underskudd i næringa fra tidligere år, gjeldsrenter og jordbruksfradrag (unntatt for 2003), er ikke trukket fra. Inntekter fra annen tilleggsnæring på jordbruksbedriften, som skattemessig blir regnet som egen næring, er inkludert i "andre næringsinntekter". Næringsinntekt jordbruk blir fra 2012 bare publisert i statistikken Gårdbrukernes inntekter.
Annen inntekt
Omfatter i hovedsak renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster, leieinntekter og andre inntekter fra eiendom og andre kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap.
Næringsvirksomhet skog
Fram til 2015 ble i praksis alle skogeiendommer betraktet som virksomhet. Fra og med 2016 skulle inntekt fra skog som ikke oppfyller kravene til virksomhet alene eller sammen med jordbruk, skattlegges som kapitalinntekt fra skog. Kravet for å kalles virksomhet er at skogen er egnet til å gå med overskudd over tid. For å vurdere dette må en finne skogens nyttbare årlige tilvekst. Det er utarbeidet retningslinjer som sier at skog med årlig nyttbar tilvekst under 100 kubikkmeter per år normalt ikke er virksomhet, og at skog med årlig nyttbar tilvekst over 200 kubikkmeter per år normalt vil være virksomhet. Dette er likevel ikke noen absolutte grenser, og en må vurdere forhold som tilgjengelighet og driftskostnader. For skogeiendommer som faller utenfor denne definisjon, blir inntekter fra skog ført som kapitalinntekt.
Navn: Registrerte jegere.
Emne: Jord, skog, jakt og fiskeri.
Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk.
Fylke.
Statistikken publiseres årlig. Normalt tar det 70 uker fra slutten av ligningsåret til statistikken publiseres.
SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.
SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.
Formålet med statistikken er å gi et bilde av de personlige skogeiernes inntekter, gjeld og formue.
Inntektsstatistikk for skogeierne har tidligere vært basert på utvalgsundersøkelser. I 1990-årene og etter Landbruksundersøkelsen 2004 ble det publisert inntektsstatistikk for personlige skogeiere.
Statistikken blir først og fremst brukt i offentlig forvaltning og av organisasjonene i skogbruket. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner og media er andre brukere av statistikken.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.
Med utgangspunkt i utvalgstellingene for landbruket i 1990-årene og Landbruksundersøkelsen i 2004 har en publisert noe sammenliknbar inntektsstatistikk.
Det blir årlig publisert en egen inntektsstatistikk for aktive jordbruksbedrifter: Bøndenes inntekt og formue . Her blir det publisert tall både for den som er hovedbruker og for bruker med ektefelle eller samboer.
Inntektsstatistikk for personlige næringsdrivende publiserer også inntektsstatistikk for primærnæringene (jordbruk, skogbruk og fiske). Det blir her gitt gjennomsnittstall for den gruppa som har primærnæring som hovednæring.
Det blir her publisert statistikk der den personlige skogeieren er enheten i statistikken. Her gir vi en kort forklaring av sammenhengen mellom skogeier og skogeiendom: En skogeiendom er summen av det produktive skogarealet en skogeier eier innenfor en kommune. Siden minst et par tusen skogeiere har skog i flere kommuner, blir det et lavere tall for personlige skogeiere enn for skogeiendommer med personlig skogeier. Noen tusen eierne som står i registrene er døde, bosatt i utlandet eller har uoppgitt bosted. Inntektsstatistikken tar utgangspunkt i de levende personlige skogeierne.
Med utgangspunkt i utvalgstellinger ble det laget inntektsstatistikk for skogbruket i 1990-årene og etter Landbrukstellinga 2004.
Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).
Til og med 2010 tok statistikken utgangspunkt i skogeiendommene i Landbruksregisteret med personlig eier og med minst 25 dekar produktivt skogareal. Eieropplysningene ble hentet fra Matrikkelen (Kartverket). Fra 2011 er skogeiendommene basert på opplysninger fra digitalt eiendomskart og eiere og grunneiendommer i Matrikkelen. Dette er kombinert med opplysninger fra digitalt arealressurskart og fra Landbruksregisteret.
Ved publisering av inntektsstatistikken har vi slått sammen eiendommer i de tilfellene en eier har flere eiendommer. Alt produktivt skogareal som en skogeier eier i hele landet, blir dermed slått sammen til ett areal. Inntektsstatistikk som er publisert på fylkesnivå, tar utgangspunkt i skogeiernes likningskommune. Annen statistikk om de personlige skogeierne tar utgangspunkt i skogeiernes bostedskommune.
Gjennomsnittstall for inntekter, gjeld, bruttoformue og utlikna skatt blir publisert for skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk det gjeldende året. Samlede bruttoinntekter, gjeld, formue og utlikna skatt blir publisert for skogeiere alene og for de samme skogeierne der inntektsopplysninger for ektefeller, samboere og partnere også er med. I de tilfellene skogeiendommer eies av flere personer, velges det ut en referanseeier etter bestemte kriterier (størst eierandel og eventuelt høyeste alder).
Fram til 2011 bygde statistikken bygger på skogeiendommene med minst 25 dekar produktivt skogareal i Landbruksregisteret, mens eieropplysningene ble hentet fra Matrikkelen (Kartverket). Fra 2011 er skogeiendommene basert på opplysninger fra digitalt eiendomskart og eiere og grunneiendommer i Matrikkelen. Dette er kombinert med opplysninger fra digitalt arealressurskart og fra Landbruksregisteret.
Andre opplysninger om skogeierne blir hentet fra Det sentrale folkeregisteret, Registeret over personlige selvangivelser og Likningsregisteret.
Totaltelling basert på de personlige skogeierne.
Ingen egen datainnsamling. Statistikken bygger på eksisterende datakilder.
Statistikken er basert på koplinger av datafiler. Innholdet i datafilene er kontrollert hver for seg. Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Med få unntak blir det ikke utført editering av inntektsdataene etter at disse er koblet til populasjon over skogeierne.Arealopplysninger i Landbruksregisteret blir kontrollert hvis det er tvil om opplysningen er riktig. Eksempler på slik kontroll: Landbrukseiendommer som har avvirket for salg, men som står oppført uten produktivt skogareal eller med et areal som ikke står i stil med avvirkningskvantumet.
Ansatte i SSB har taushetsplikt.
SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.
SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.
Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.
Utgangspunktet for statistikken er antall skogeiendommer med personlig eier. Det har i flere år pågått et arbeid med å oppdatere arealer i Landbruksregisteret med utgangspunkt i gårdskartprosjektet til Skog og landskap. Oppdateringene har ført til årlige endringer i antall skogeiendommer. Fra 2011 er det tatt i bruk ny metode for å definere antall skogeiendommer. Det har ført til et hopp i antall eiendommer, men de fleste av eiendommene som har kommet til, har hatt liten aktivitet i skogbruket. Fra inntektsåret 2012 blir ikke næringsinntekt jordbruk spesifisert.
Fram til 2011 var en annen viktig feilkilde er størrelsen på registrert produktivt skogareal i Landbruksregisteret og i hvor stor grad Landbruksregisteret omfattet alle eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Det er grunn til å tro at det mangler en del små eiendommer, og at noen av eiendommene som er med ikke har produktivt skogareal per definisjon. Det produktive skogarealet blir ikke i alle tilfeller regelmessig oppdatert av kommunene.
Feilføringer og manglende opplysninger ved innlegging av data i de ulike databasene som statistikken bygger på, kan også føre til feil. Under revisjonen av dataene i de ulike databasene kan det også oppstå nye feil.
For personer som eier skog sammen i sameie, bygger personopplysninger i statistikken bare på opplysninger om oppgitt referanseperson. Næringsinntekter fra skogbruket for de andre personene i sameiet inngår derfor ikke i statistikken. De totale næringsinntektene for skogbruket er derfor 3-4 prosent høyere enn det som framgår av denne statistikken.
Det er i realiteten flere personlige skogeiere enn statistikken viser, siden den tar utgangspunkt i en referanseperson i de tilfellene personlige skogeiere eier skog sammen. Omkring 15 200 skogeiendommer er eid av flere personer i fellesskap. Til sammen har disse eiendommene ca. 49 000 eiere. Statistikken omfatter ikke inntektsdata for flere enn referansepersonene, men en analyse næringsinntekt skogbruk for personer som eier skog i sameie, utgjorde ca. 0,4 prosent av samlet næringsinntekt skogbruk i 2011.
Det er også en del personer som står som eiere, som er døde, bosatt i utlandet eller det mangler nødvendig opplysninger om dem. Denne gruppen eiere inngår heller ikke i grunnlaget for inntektsstatistikken. I alt utgjør denne kategorien 3-4 prosent av de personlige skogeierne. Vi kan også ha problemer med å fange opp skoginntekter fra både gammel og ny eier der det har vært eiendomsoverdragelser i løpet av året.
En kan også regne med noe frafall på grunn av manglende eiendomsgrenser i digitalt kartverk.
Kontakt
Relatert innhold
Analyser, artikler og publikasjoner
Artikkel / 19. mars 2026Skoginntekten økte med 17 prosentI alt hadde 17 300 skogeiere positiv næringsinntekt fra skogbruket i 2024. I snitt var denne inntekten på 88 000 kroner. Det er en økning på 17 prosent fra 2023.
Artikkel / 19. april 201863 000 kroner i gjennomsnittlig driftsresultat i skogbruketI alt 15 200 personlige skogeiere hadde positivt driftsresultat i skogbruksvirksomheten i 2016. I gjennomsnitt var driftsresultatet 63 000 kroner. 14 000 personer hadde negativt driftsresultat.
Artikkel / 22. januar 2019Aldri hogd så mye tømmer som i fjorDet ble solgt om lag 10,8 millioner kubikkmeter tømmer til industriformål i 2018. Det er 303 000 kubikkmeter mer enn året før og mer enn noen gang tidligere. Skogeierne fikk også rekordpris for tømmeret sitt.
Artikkel / 1. februar 2019Trysil har mest skog – men Elverum topper hogst-listaDet er mest skog i Trysil, men det hogges mest tømmer i Elverum – begge kommunene ligger i skogfylket Hedmark. Her kan du sjekke skogareal og hogstmengde i din kommune.
