I perioden fra 1990 til 2023 innvandret 76 000 personer fra land utenfor EØS til Norge med arbeid som registrert innvandringsgrunn. Per 1. januar 2024 var 52 prosent av disse fortsatt bosatt i landet. De største gruppene kommer fra Storbritannia, India, Serbia og USA.

Til sammen innvandret 31 000 familietilknyttede til arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området i årene 1990 til 2023. Av disse var 57 prosent fortsatt bosatt i landet ved inngangen til 2024. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 0,44 familiemedlemmer per bosatt arbeidsinnvandrer fra land utenfor EØS. Blant de familietilknyttede er kvinner i flertall, og utgjør 70 prosent av gruppen. Familie­tilknyttede har statsborgerskap fra over 150 land, med flest fra India, Serbia, Filippinene, Kina og Russland.

Arbeidsinnvandrere og deres familietilknyttede fra land utenfor EØS-området er høyt utdannende – rundt tre av fire arbeidsinnvandrere i alderen 25-66 år har utdanning på universitets- og høgskole­nivå. Arbeidsinnvandrere har i større grad oppnådd universitets- og høgskolenivå enn deres familietilknyttede. Unge familietilknyttede til arbeidsinnvandrere gjør det bra i grunnskolen og videregående skole. Ni av ti som begynte på videregående for første gang i 2017/2018 fullførte videregående opplæring.  

Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS har den høyeste sysselsettingen av alle grupper med en andel på 83 prosent. Dette er 3 prosentpoeng over nivået i befolkningen eksklusive innvandrere. De har over 62 prosent sysselsatt i akademiske- og høyskoleyrker. Dette er 14 prosentpoeng høyere enn blant lønnstakere eksklusive innvandrere og mer enn dobbelt så høyt som hos innvandrere i alt. Yrkesgruppene undervisningsyrker, ingeniører, realister, sivilingeniører mv. samt IKT-rådgivere er de største. Til sammen sysselsetter disse yrkesgruppene 43 prosent av arbeidsinnvandrerne fra land utenfor EØS.

Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS hadde høyest gjennomsnittlig månedslønn på 66 210 kr i 4. kvartal 2023. De tjente rundt 12 prosent mer enn både innvandrere fra EU-landene før 2004 og befolkningen utenom innvandrere. Lønnsnivået for arbeidsinnvandrere utenfor EØS henger sammen med det høye utdanningsnivået. De er dermed overrepresentert i yrker og næringer med høyere lønninger, uavhengig av innvandrerbakgrunn.

Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS har ofte høye husholdningsinntekter og inntektsnivået øker med botiden i Norge. Det aller meste av husholdningsinntekten kommer fra yrkesinntekter, og det er relativt lite bruk av ulike velferdsordninger. Flere land har en overrepresentasjon av arbeids­innvandrere øverst i inntektsfordelingen, men det er store variasjoner i andelen med vedvarende lavinntekt. Blant de med botid under fem år finner vi høye lavinntektsandeler i alle grupper, og langt høyere enn i hele den jevnaldrende befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Med økt botid faller lavinntektsandelen mye i de aller fleste grupper.

Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet