Etter to år med historisk høy innvandring på grunn av krigen i Ukraina, ble det i fjor bosatt langt færre innvandrere. Til sammen 51 200 Ikke-nordiske statsborgere har som oftest et oppholdsgrunnlag som registreres i utlendingsforvaltningens registre. Som nordisk statsborger trenger man ikke oppholdstillatelse/registreringsbevis for å bo og/eller jobbe i Norge, og disse omfattes derfor ikke av statistikken. innvandret til Norge av ulike grunner i 2024 viser nye tall fra statistikken over innvandrere etter innvandringsgrunn. Dette var en nedgang på 30 prosent sammenlignet med 2023 da 73 400 personer med ikke-nordisk statsborgerskap førstegangsinnvandret. I 2022 lå innvandringen enda høyere med 76 600 personer.
Fortsatt mange flyktninger
Flukt var i 2024, i likhet med de to foregående årene, viktigste Innvandringsgrunn er slik oppholdsgrunnlaget framkommer i registreringer i utlendingsforvaltningens registre, og slik en ellers kan avlede den ut fra ulike relevante variabler. Variabelen er laget i SSB for demografisk bruk, og avspeiler ikke direkte de litt mer juridisk orienterte registreringene i utlendingsforvaltningen. Alle førstegangsinnvandrere med ikke-nordisk statsborgerskap som kom etter 1989 har blitt tildelt en av hovedårsakene flukt, familie, arbeid, utdanning eller andre årsaker. blant dem som førstegangsinnvandret. Som figur 1 viser, har Norge de siste årene mottatt et historisk høyt antall flyktninger på grunn av krigen i Ukraina. I alt ble det bosatt 22 800 flyktninger i løpet av 2024. Kun i 2022 og 2023 har det blitt bosatt flere – henholdsvis 35 800 og 37 400 flyktninger. Det høyeste antallet tidligere var i 2016 da 15 200 flyktninger fikk opphold – mange på grunn av krigen i Syria.
Blant de 22 800 flyktningene som ble bosatt i løpet av 2024, var ukrainere i stort flertall med 19 500 personer. Dette er et langt lavere antall enn i de to foregående årene. I 2022 og 2023 ble det bosatt henholdsvis 31 000 og 32 800 ukrainske flyktninger. Ukrainere er blitt den klart største flyktninggruppen i Norge med til sammen 71 300 bosatte ved inngangen til 2025. Ukrainere er også blitt den nest største innvandrergruppen i Norge – etter polakker.
Ved siden av ukrainere, ble det i 2024 bosatt flest flyktninger fra Syria (1 420), Afghanistan (470), Kongo (470), Sudan (190) og Eritrea (190).
Usikkerhet rundt antallet arbeidsinnvandrere og familieinnvandrede fra EØS-land
Antall ikke-nordiske statsborgere med ukjent innvandringsgrunn har siden 2021 ligget relativt høyt sammenlignet med årene før. Blant alle ikke-nordiske borgere som innvandret i løpet av 2024, har 3 400 personer ukjent innvandringsgrunn – hvorav nesten alle er EØS-borgere. EU sitt direktiv om fri personbevegelighet gir EØS-borgere og deres familiemedlemmer rett til å bevege og oppholde seg fritt på medlemsstatenes områder. Flere førstegangsinnvandrere fra EØS-land har de siste årene unnlatt å registrere seg hos politiet og gått direkte til folkeregisteret for å bli registrert som bosatt. Dette fører til at flere får en ukjent innvandringsgrunn hos utlendingsmyndighetene.
De aller fleste EØS-borgere med ukjent innvandringsgrunn har mest trolig innvandret på grunn av arbeid eller av familiære årsaker. 10 200 ikke-nordiske statsborgere som ble bosatt i 2024 har oppgitt arbeid som innvandringsgrunn. Av disse er 7 000 EØS-borgere – en nedgang på 3 400 sammenlignet med 2023. Antallet som oppgav familiære årsaker som innvandringsgrunn var 11 600 personer i fjor. Av disse hadde 3 200 EØS-statsborgerskap – 1 300 færre enn året før. Men hvor stor nedgangen har vært må tolkes med en viss varsomhet. Antallet arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere ville ha ligget høyere i både 2023 og 2024 dersom alle EØS-borgere hadde en oppgitt innvandringsgrunn. SSB har et pågående arbeid med å innhente andre datakilder for å redusere andelen med ukjent innvandringsgrunn.
Lavere innvandring av tredjelandsborgere
Problemet med ukjent innvandringsgrunn gjelder hovedsakelig EØS-borgere. Ser vi bare på statsborgere fra land som ikke er med i EØS (tredjelandsborgere), utgjorde antallet førstegangsinnvandrere, som kom av andre årsaker enn flukt, 13 700 personer i 2024. I 2023 var tilsvarende antall 16 800 personer.
Antall familieinnvandrede fra land utenom EØS gikk ned fra 10 200 personer i 2023 til 8 400 i 2024. Flest familieinnvandret i 2024 fra Syria (860) fulgt av India (720), Pakistan (590) og Filippinene (530).
Arbeidsinnvandringen fra land utenfor EØS-området gikk også noe ned – fra 3 900 personer i 2023 til 3 200 i 2024. Flest arbeidsinnvandrere fra land utenom EØS kom i fjor fra India (650), Storbritannia (280), Argentina (270) og USA (260).
1 900 statsborgere fra land utenom EØS fikk i 2024 opphold i Norge på grunn av utdanningstillatelse – drøyt 200 færre enn året før.
