Denne gruppen, som utgjorde 63 400 personer, blir sammenlignet med tre tidligere grupper som har ankommet gjennom såkalt «masseflukt», dvs. som en del av en større strøm av flyktninger over et kort tidsrom: bosniere, kosovere og syrere. Med utgangspunkt i registerdata ser vi på sammensetningen og graden av gjenutvandring blant gruppene. For ukrainerne ser vi også på bosetningsmønsteret for de som fortsatt var bosatt per 1.1.2025.

Det er til dels store forskjeller mellom de fire «massefluktgruppene». Mens den jevne alders- og kjønnssammensetningen blant bosnierne tyder på ankomst av hele familier, hadde de andre gruppene skjevere profiler. Mens kosoverne til dels også synes å ha kommet som familier, var det en overvekt av barn og unge menn. Overrepresentasjonen av unge menn er enda tydeligere blant syrerne, og få var 60 år eller eldre blant disse. Ukrainerne skiller seg ut fra de andre «masseflukt­gruppene» ved å domineres av kvinner, spesielt i tretti- og begynnelsen av førtiårene, og barn. Konsekvensene av utreiserestriksjonene for menn i «stridsfør» alder i Ukraina er tydelig: andelene menn i aldersgruppene mellom 18 og 60 år var langt mindre enn blant kvinner. Vi ser samtidig at 17-årige gutter er overrepresentert blant ukrainske barn, og at de utgjorde en stadig større del av de som ble bosatt i løpet av 2023.

Også med hensyn til utdanningsnivå ved innvandring er det store ulikheter. En del bosniere hadde relativt høy utdanning, mens mange kosovere og særlig syrere kun hadde grunnskoleutdanning. Ukrainerne skiller seg igjen ut ved at svært mange hadde utdanning på høyskole-/universitetsnivå. Ekskluderer vi personene vi mangler utdanningsnivå for, ser vi at over halvparten av ukrainerne som var 16 år eller eldre hadde utdanning på dette nivået, uansett kjønn.

Vi ser store variasjoner i gjenutvandringen i gruppene, som først og fremst kan tilskrives ulik varighet på konfliktene i opprinnelseslandene. Størst utvandring ser vi blant kosovere, der bortfallet av oppholdsgrunnlaget etter konflikten endte i 1999 gjorde at mange, nesten to tredjedeler, dro. Blant bosniere og særlig syrere, der konflikten varte lenger eller har pågått fram til nylig, har gjenutvandringen vært mindre. Ukrainere ligner så langt mest på bosniere, ved at om lag en tiendel har utvandret. I gruppene med betydelig utvandring, ser vi at det er visse alders- og utdannings­forskjeller, ved at flere av de med kun grunnskole og personer i de eldre aldersgruppene gjenutvandrer. Blant ukrainerne er det en tendens til at færre gutter i tenårene drar.

Ukrainerne som fortsatt bodde i Norge per 1.1.2025 var svært spredt bosatt, både sammenlignet med totalbefolkningen og med ukrainske innvandrere som var bosatt i Norge før den fullskala invasjonen. Mange bodde i kommuner med lav sentralitet og få i de aller største bykommunene.

I rapporten ser vi også på integreringen av bosniere, kosovere og syrere. Dette måles gjennom indikatorer på sysselsetting, overgang til norsk statsborgerskap og deltakelse i kommunevalgene i 2019 og 2023. For personer som kom som barn, ser vi på oppnådd utdanningsnivå og partnervalg. Bosnierne utmerker seg som å generelt sett ha høyest sysselsetting og mest konsistent, om enn relativt lav, valgdeltakelse. Det er også relativt sett flere av bosnierne som kom som barn som har høyere utdanning som voksne og som velger en partner med annen landbakgrunn. Vi ser dessuten at utfallene innad i gruppene henger sammen med utdanningsnivå, kjønn og alder ved innvandring.

Vi trekker avslutningsvis noen paralleller fra resultatene til ukrainernes framtid i Norge. Det generelt høye utdanningsnivået gjør at ukrainerne ligner mest på bosnierne, som i stor grad er integrert i arbeidsmarkedet og utdanningssystemet. Hvordan integreringen av ukrainerne forløper seg vil imidlertid avhenge av flere forhold, blant annet tidsperspektivet på konflikten, samt størrelsen og trekkene ved gjenutvandringen.

Prosjektet har fått støtte fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).