I 2022 ble det ble innbetalt 654 milliarder skattekroner fra 4 286 750 skattytere i Norge, viser nye tall fra statistikken Skatt for personer. Dette er en vekst på 2,7 prosent fra året før, og er en normalisering i veksten sammenliknet med 2021.
– Mens 2021 var et tydelig unntak med sterk vekst i skatteinntektene, var veksten i innbetalt skatt fra 2021 til 2022 på et mer normalt nivå, sier rådgiver i Statistisk sentralbyrå, Jørgen Arntzen.
Økt personinntekt og endring i skatteregler førte til høyere trinnskatt
Brutto trinnskatt økte med 15 prosent fra 2021 til 2022 og var 95,7 milliarder kroner i 2022. Denne veksten kan forklares av at inntektsgrensene for trinnene 3 og 4 ble henholdsvis redusert fra 651 250 kroner til 643 800 kroner, og fra 1 021 550 kroner til 969 200 kroner. Samtidig gikk satsene for begge trinnene opp med 0,2 prosentpoeng. Det ble også innført et femte trinn for Omfatter lønn, pensjoner og beregnet inntekt fra næringsvirksomhet som tilskrives eierens arbeidsinnsats. Beregningsgrunnlag for trygdeavgift og trinnskatt. over 2 millioner kroner med sats på 17,4 prosent. Personinntekten vokste med 6,7 prosent, som også bidro til vekst i trinnskatt.
Fall i alminnelig inntekt og lavere andel av inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene
All inntekt som inngår i personinntekt, inngår også i Alminnelig inntekt består av inntekter fra arbeid, kapital og virksomhet, minus fradragsberettigede utgifter og tap, og er beregningsgrunnlaget for inntektsskatt.. Men i motsetning til personinntekten, falt alminnelig inntekt etter særfradrag med 1,1 prosent. Dette betyr at reduksjoner i kapitalinntekter og inntektsfradrag var såpass merkbare at alminnelig inntekt ble redusert, på tross av veksten i personinntekt.
Skattepliktig aksjeutbytte falt fra 150 milliarder kroner i 2021, til 73 milliarder kroner i 2022. Gevinst ved realisasjon av aksjer falt fra 52 milliarder kroner i 2021, til 36 milliarder kroner i 2022. Samtidig økte inntektsfradrag samlet sett fra 590 milliarder kroner til 648 milliarder kroner, hvorav fradrag for gjeldsrenter sto for 30 milliarder kroner av denne økningen. Vi kan se effekten av dette i Figur 1, som viser at brutto inntektsskatt har gått noe ned fra 2021 til 2022.
Brutto inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene, og brutto fellesskatt, har ulik innvirkning på den totale nedgangen i inntektsskatten. Brutto inntektsskatt til kommunene og fylkeskommune var i 2022 på 258 milliarder kroner, mens brutto fellesskatt var på 124 milliarder - som tilsvarer en reduksjon på 12,7 for prosent for kommunene og fylkeskommunene, og en økning på 17,5 prosent i fellesskatten. Disse endringene skyldes av at inntektsskatt til kommune og fylkeskommune utgjorde 13,35 prosentpoeng av den totale inntektsskatten på 22 prosent. Til sammenlikning var denne andelen 14,85 prosentpoeng i 2021, 13,55 prosentpoeng i 2020 og 14,15 prosentpoeng i 2019.
Sterk økning i innbetalt formuesskatt
Figur 2 viser at det ble innbetalt 26,2 milliarder kroner i formueskatt i 2022, som er en økning på 42,6 prosent fra året før. Videre ser vi totale innbetalinger på 18,3 milliarder kroner i formueskatt til kommunene, og 7,9 milliarder kroner i formueskatt til staten i 2022. Dette er en sterk økning 20,9 prosent for innbetalt formueskatt til kommunene, mens økningen i innbetalt formueskatt til staten er veldig høy, på 144 prosent. Både endringer i satser og verdsettingsrabatter har bidratt til endringene i innbetalt formueskatt.
I 2021 var det flat sats på formue over det første innslagspunktet på 0,85 prosent, hvorav 0,7 prosent av skatten ble innbetalt til kommunene, og 0,15 prosent ble innbetalt til staten. Satsen til kommunene var fortsatt flat i 2022, mens satsen til staten økte med 0,1 prosent på skattemessig formue mellom innslagspunktet og 20 millioner. Det ble også introdusert et nytt trinn for formueskatt til staten, der all skattepliktig formue over 20 millioner ble beskattet med en sats på 0,4 prosent. Formue over 20 millioner ble altså beskattet med en samlet sats på 1,1 prosent i 2022.
I 2022 ble verdsettelsesrabattene for dyre boliger, aksjer og driftsmidler redusert. Dette gjorde at en større andel av markedsverdien for disse formuesobjektene ble lagt til grunn for formuesbeskatning. Primærboliger med beregnet markedsverdi under 10 millioner kroner ble verdsatt til 25 prosent av markedsverdi, og dette var uendret fra 2021 til 2022. For primærboliger med beregnet markedsverdi over 10 millioner, har overskytende markedsverdi økt i verdsettelse, fra 25 prosent i 2021 til 50 prosent i 2022. Verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler falt fra 45 prosent til 25 prosent av markedsverdi. Reduksjonen i verdsettelsesrabattene medfører økning i skattepliktig formue for boliger, aksjer og driftsmidler som ikke nødvendigvis er representativt for endringer i markedsverdiene for disse formuesobjektene.
Grunnlaget for formuesskatt er skatteverdi av formue, fratrukket skatteverdi av gjeld og et bunnfradrag. For å regne seg frem til skatteverdi av formue må en ta høyde for at forskjellige typer formue har forskjellige verdsettelsesrabatter. Primærboliger med markedsverdi under 10 millioner kroner har eksempelvis en verdsettelsesrabatt på 75 prosent. Dette betyr at en primærbolig med markedsverdi på 4 millioner kroner har en skatteverdi på 1 million. Andre formuesposter som har verdsettelsesrabatter inkluderer næringseiendom, fritidseiendom, aksjer og aksjefond. Sekundærboliger hadde verdsettelsesrabatt fram til 2022. Skatteverdien til gjeld fungerer på en liknende måte, men er noe mer kompleks å regne ut. Gjelden blir tilordnet forskjellige formuesposter ved å regne ut hvor stor andel de forskjellige formuespostene utgjør av bruttoformuen. Altså, hvis 10 prosent av bruttoformuen er i aksjer, vil også 10 prosent av gjelden bli tilordnet aksjer. Gjeld som er tilordnet forskjellige formuesposter skal korrigeres for verdsettelsesrabattene til formuespostene, med unntak av gjeld som er tilordnet primærbolig og fritidsbolig. Gjeld som er tilordnet primærbolig og fritidsbolig trekkes fra i sin helhet. I tillegg finnes det et bunnfradrag som er skattemessig nettoformue man ikke trenger å betale formuesskatt av. I 2022 var dette bunnfradraget 1,7 millioner kroner.
Innslagspunktet for formuesbeskatning økte fra 1,5 millioner kroner i 2021 til 1,7 millioner kroner i 2022. Dette ser ut til å ha redusert antallet som betaler lite formuesskatt. Fordeler vi personer som betaler formuesskatt etter størrelsen på innbetalt formuesskatt finner vi at antallet personer som betaler mellom 1 krone og 10 000 kroner i formuesskatt har falt fra 355 629 personer i 2021 til 304 983 personer i 2022. Samtidig vokste antallet som betaler over 50 000 kroner i formuesskatt fra 57 197 personer til 79 199 personer. Totalt var det 647 591 skattytere som betalte formuesskatt i 2022, en reduksjon på 3 prosent sammenlignet med året før.