Skatt for personer

Andelen som eier bolig innen 30 års alder er betydelig mindre blant dem som vokste opp med foreldre nederst i formuesfordelingen enn dem som hadde større formuer. Dette gjelder i enda sterkere grad for dem som bosatte seg i Oslo eller de andre mest sentrale kommunene som voksne.

I 2023 betalte bosatte skatteytere 17 år og eldre til sammen 671 milliarder kroner i skatt. Dette var 32 milliarder mer enn i 2022, og tilsvarer en vekst på 5 prosent.

I 2022 var det 623 400 bosatte personer over 17 år som betalte formuesskatt. Av disse var det 24 800 personer som ikke betalte inntektsskatt.

Dette notat beskriver hvordan SSBs skatteberegningsmodeller (LOTTE-modellene) har blitt benyttet til å vurdere hvordan innrettingen av skattesystemet har påvirket fordelingen av inntekt under ulike regjeringer de siste 20 årene.

I 2023 økte utbetalt lønn med 5 prosent i gjennomsnitt.

I 2022 var det en beskjeden vekst i sum fastsatt skatt for personer. Dette skyldes økte inntektsfradrag for gjeldsrenter og fall i kapitalinntekter. Samtidig førte endrede satser til at fellesskatten, trinnskatten og formuesskatten til staten vokste prosentvis mer enn fastsatt skatt.

Beslutningstakerne har behov for informasjon om hvordan endringer i skattesystemet påvirker skatteinntekter og inntektsfordelingen.

Mellom 2010 og 2021 har gruppen som eier sekundærboliger blitt eldre og relativt mer formuende i forhold til øvrig befolkning. Vi ser også tegn til at det er blitt mer vanlig å leie ut sekundærboliger.

Piketty (2013) anbefalte en global formuesskatt for å omfordele inntekt. Sentral skattelitteratur støtter imidlertid ikke en slik anbefaling, se Auerbach og Hassett (2015).

I forsknings- og fagøkonomisk litteratur finner jeg ikke en beskrivelse av hvordan det norske skattesystemet, med selskapsskatt og formuesskatt med verdsettelsesrabatt for arbeidende kapital, kan tilpasses for å omfordele fra de rike uten å påvirke insentiver til å investere i næringslivet.