Skatterekneskap

Oppdatert: 18. september 2023

Neste oppdatering: 18. oktober 2023

Innbetalt skatt hittil i år utanom petroleum
Innbetalt skatt hittil i år utanom petroleum
August 2023
708
milliardar kroner
Innbetalt skatt hittil i år. Milliardar kroner
Innbetalt skatt hittil i år. Milliardar kroner
August 2021August 2022August 2023
Samla innbetalingar utanom petroleum556642708
Skatt til kommuneforvaltninga140155157
Skatt til staten186231283
Innbetalingar til folketrygda230256268
Skatt på utvinning av petroleum12329453
Standardteikn i tabellar

Utvalde tabellar og figurar frå denne statistikken

  • Innbetalt og fordelt skatt etter ordning og art. Hittil i år
    Innbetalt og fordelt skatt etter ordning og art. Hittil i år
    Millionar kronerEndring i prosent frå året før
    August 2021August 2022August 2023August 2022August 2023
    Fordelte skattar i alt568 269971 0861 160 79870,919,5
    Ordinær skatt til staten55 52169 29280 78424,816,6
    Ordinær skatt på utvinning av petroleum9 958128 124136 560
    Særskatt på utvinning av petroleum2 495200 856316 721
    Fellesskatt til staten127 618156 444194 90922,624,6
    Ordinær skatt til fylkeskommunen (inkl. Oslo)1 23 80526 03425 8589,4-0,7
    Ordinær skatt til primærkommunen115 927129 404130 66911,61,0
    Medlemsavgift til folketrygda99 801111 658113 21411,91,4
    Arbeidsgjevaravgift til Folketrygda2 130 410144 274154 35210,67,0
    Skatt på utbytte til utanlandske aksjonærar2 7345 0007 731
    Personlege skattytarar medrekna arbeidsgjevaravgift487 147561 098587 56415,24,7
    Ordinær skatt til staten48 06960 46269 08925,814,3
    Fellesskatt til staten68 33886 09788 78126,03,1
    Ordinær skatt til fylkeskommunen (inkl. Oslo)1 23 51825 75825 5469,5-0,8
    Ordinær skatt til primærkommunen114 386127 944129 03511,90,9
    Medlemsavgift til folketrygda99 672111 556113 02911,91,3
    Arbeidsgjevaravgift til Folketrygda2 130 410144 274154 35210,67,0
    Skatt på utbytte til utanlandske aksjonærar2 7545 0077 733
    Upersonlege skattytarar80 413409 313572 897409,040,0
    Ordinær skatt til staten7 2208 58512 098
    Ordinær skatt på utvinning av petroleum9 958128 124136 560
    Særskatt på utvinning av petroleum2 495200 856316 721
    Fellesskatt til staten59 10970 174105 869
    Ordinær skatt til fylkeskommunen (inkl. Oslo)1 251242254
    Ordinær skatt til primærkommunen1 3811 3321 396
    Renter m.m.3 709675337-4,8-50,1
    Ordinær skatt til staten3 231245-4026,1-264,1
    Fellesskatt til staten1711732591,249,7
    Ordinær skatt til fylkeskommunen (inkl. Oslo)1 363459-5,673,5
    Ordinær skatt til primærkommunen160129238-19,484,5
    Medlemsavgift til folketrygda130102186-21,582,4
    Arbeidsgjevaravgift til Folketrygda2 .....
    Skatt på utbytte til utanlandske aksjonærar4 -20-6-2
    1Frå og med april 1999 er skatten for Oslo fordelt på kommune og fylkeskommune.
    2Sentralt berekna arbeidsgjevaravgift for statstilsette er ikkje teken med.
    3Tvangsmulkt er teken med frå januar 2018.
    4Renteutgiftar tilknytta skatt på utbytte frå utanlandske aksjonærar teken med frå januar 2015.
    Standardteikn i tabellar

Om statistikken

Statistikken viser dei akkumulerte skatteinnbetalingane ved utgangen av kvar månad. Innbetalingane er fordelte på skatt frå personar og upersonlege skattytarar, som aksjeselskap og institusjonar.

Skatteordningar

Fordelte skattar i alt

Summen av alle innbetalte skattar på dei ulike ordningane.

Personlege skatteytarar medrekna arbeidsgjevaravgift

Personlege skattytarar medrekna arbeidsgjevaravgift omfattar alle personlege skattytarar i inntektsåret. Personlege skattytarar betalar forskotsvis, enten ved forskotstrekk eller forskotsskatt. Forskotstrekk blir trekt av arbeidsgjevar før lønn blir utbetalt, og er lik forventa utlikna skatt for inntektsåret. Forskotsskatt blir betalt av formue og inntekt som ikkje det kan trekkast i på forskot.

Ordninga omfattar også arbeidsgjevaravgift som upersonlege skattytarar betalar inn, og skatt på utbytte til utanlandske aksjonærar.

Upersonlege skattytarar

Ordninga omfattar alle upersonlege skattytarar, som aksjeselskap og institusjonar som blir likna som eigne skattesubjekt i året etter inntektsåret.

Renter m.m.

Ordninga omfattar til dømes renter på for seint betalt skatt, innkrevjingsinntekter og –utgifter, utgifter på grunn av avskriving m.m.

Skattearter

Ordinær skatt til staten

Ordinær skatt til staten omfattar formues- og inntektsskatt til staten frå personlege og upersonlege skattytarar. Inkluderer trinnskatt (tidlegare toppskatt) frå personlege skattytarar.

Ordinær skatt på utvinning av petroleum

Ordinær skatt på utvinning av petroleum omfattar skatt på inntekt og formue frå petroleumsutvinning og røyrleidningstransport.

Særskatt på utvinning av petroleum

Særskatt på utvinning av petroleum er skatt utover ordinær skatt på utvinning av petroleum. Særskatten er innført grunna den store meiravkastninga som er knytt til utvinning av olje og gass.

Fellesskatt til staten

Fellesskatt til staten skal betalast av alle som er pliktige til å betale inntektsskatt til kommunen. Fellesskatten er berekna på same grunnlag som inntektsskatten til kommunane.

Ordinær skatt til fylkeskommunen (inkl. Oslo)

Ordinær skatt til fylkeskommunen omfattar skatt på inntekt frå personlege skattytarar.

Ordinær skatt til primærkommunen

Ordinær skatt til primærkommunen omfattar formuesskatt og skatt på inntekt frå personlege skattytarar.

Medlemsavgift til folketrygda

Folketrygda blir mellom anna finansiert av medlemspremiar og arbeidsgjevaravgift. Medlemspremiar, eller trygdeavgift, til folketrygda blir rekna ut frå samla personinntekt. Trygdeavgift blir rekna etter tre satsar, etter om grunnlaget er løn, personinntekt frå næring eller pensjon.

Arbeidsgjevaravgift til Folketrygda

Dette er ei avgift arbeidsgjevarar betalar for sine tilsette som ein del av finansieringa av folketrygda. Ho blir berekna som ein prosentsats av løn og godtgjeringar. Avgifta er differensiert slik at prosentsatsen avheng av næring og kvar arbeidsplassen er lokalisert.

Skatt til Svalbard

Skatt til Svalbard inkluderer skatt på inntekt frå personlege og upersonlege skattytarar samt medlemspremie til folketrygda. For meir informasjon, sjå Lov om skatt til Svalbard (29.11.1996).

Kreditorar

Skattekreditorane omfattar kommune, fylkeskommune, stat og folketrygd.

Ikkje relevant

Namn: Skatterekneskap
Emne: Offentlig sektor

18. oktober 2023

Seksjon for offentlige finanser

Kommune.

Månadleg. Blir publisert mellom den 15. og den 20. i månaden etter innbetalingsmånad.

Skatterekneskapen inngår i berekninga av kvartalsvise inntekter og utgifter for offentleg forvaltning som blir rapportert til Eurostat.

Grunnlagsdata blir lagra i SAS-datasett og arkivert på flate filer på Linux-server.

Føremålet med statistikken er å gje ein månadleg oversikt over innbetalt skatt på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå.

Dei noverande tidsseriane går tilbake til august 2008. Dette er fordi Skattedirektoratet innførte eit nytt rapporteringssystem for skatt som førte til nokre endringar i 2008. Avslutta tidsseriar går tilbake til 1987 for samla skatt og 2001 for skatt fordelt på kommunar.

Dei viktigaste brukarane er Finansdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), KS, kommunar og fylkeskommunar.

Statistikken blir mellom anna nytta for løpande oppfølging og styring av kommuneøkonomien i samband med nasjonalbudsjett, revidert nasjonalbudsjett, kommuneøkonomiproposisjonen og som grunnlagstal for rapportar frå Det tekniske berekningsutval for kommunanes og fylkeskommunane sin økonomi. Den blir også nytta av KDD i utrekning av rammeoverføringane til kommunane i samband med løpande inntektsutjamning.

Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før statistikken er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre månader før i Statistikkalenderen. Dette er eit av dei viktigaste prinsippa i SSB for å sikre lik behandling av brukarane.

Skattestatistikken inngår i arbeidet med å estimere kommuneinntektene i samband med nasjonalrekneskapen og nasjonalbudsjetta. Skattestatistikken er òg ei av kjeldene som blir nytta i samband med rapportering til Eurostat for korttidsindikatorar for offentlege finansar.


SSB publiserer fleire statistikkar som inneheld skattetal, mellom anna Skatt for personer, Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter og Skatt for selskaper. Desse statistikkane viser ofte utlikna skatt og ikkje innbetalt skatt, og ein kan difor ikkje samanlikne desse tala direkte med statistikken Skatterekneskapen. Statistikken Statsregnskapets inntekter og utgifter inneheld bokførte tal som er meir samanliknbare med Skatterekneskapen.

Statistikken blir utvikla, utarbeida og formidla i tråd med lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven).

Rådsforordning 2223/96, Kommisjonsforordning 264/2000, Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1221/2002.

Statistikken omfattar innbetalt skatt til kommunekasseraren/kemneren. I tillegg inngår skatt for personar utan varig tilknyting til landet (frå Skatteoppkrevjar utland) samt skattar på utvinning av petroleum. Grunnlagstala er fordelte på ulike skattekreditorar (kommunar, fylkeskommunar, staten, folketrygda) og ulike skatteordningar (forskotsskatt, etterskotsskatt, arbeidsgjevaravgift og trygdepremiar).

Lokal eigedomsskatt er ikkje inkludert i statistikken, men formue knytt til eigedom kan påverke totalsummen av ordinære skattar. Statistikk for eigedomsskatt blir publisert årleg.

Administrative register: Statistikken baserer seg på månadsoppgjeret i skatterekneskapen. Grunnlagstal blir henta inn frå kommunane av Skattedirektoratet elektronisk og sett saman i ei fil for vidare sending til SSB gjennom eit lukka system for filoverføring. Registrerte petroleumsskattar (ordinær skatt og særskatt) frå Skatteetaten blir sende til SSB på e-post.

SSB mottek også ei fil med tal for tilbakebetalingar og renter av skatt på utbytte for utanlandske aksjonærar på e-post frå Skatteetaten.

Grunnlagstal blir henta frå kommunekasserarane 2. vyrkedag etter månadsslutt via ulike dataleverandørar til Skattedirektoratet (SKD). SKD kontrollerer dataa og legg ei fil til rette for overføring til SSB i løpet av tre dagar. Dataa blir lagde inn i SSBs database og blir der supplerte med oljeskattar på utvinning av petroleum, samt at det blir gjennomført ulike kontrollar på "inputdataa". Skatteoppkrevjar fordeler skatten mellom alle skattekreditorar direkte, ned på kvar enkelt kommune.

I databasen blir det køyrt ulike kontrollprogram, mellom anna talet på kommunar, bruk av ugyldige kommunenummer eller ugyldige kontoar, og kontrollert mot summar på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Dessutan sjekkar ein den interne konsistensen i skatterekneskapen.

Skatterekneskapsstatistikken blir ikkje sesongjustert.

Ikkje relevant

Fleire lovar og forskrifter for innbetaling av skatt blei endra i samband med koronapandemien i 2020. Mellom anna blei arbeidsgjevaravgifta sett ned og reglane for innbetaling av skatt på petroleum endra. Dette førte til brot i fleire av tidsseriane. Endringar frå 2019 og framover må difor tolkast varsamt.

I tabell 07022 i statistikkbanken er innbetalingane fordelte på kommunar. Endringar i kommunestrukturen fører til brot i desse tidsseriane. Kommunereforma i 2020 førte til spesielt store endringar. Tabellen har ikkje tal på ny kommunestruktur for tidlegare årgangar.

I tabell 07391 i statistikkbanken er renteutgifter knytt til skatt på utbytte frå utanlandske aksjonærar tekne med frå januar 2015. Tvangsmulkt er teken med i denne tabellen frå januar 2018.

Statistikken er ei fullteljing og har difor ingen utvalsfeil. SKD sender ikkje fila til SSB før data frå alle kommunane er innkomne.

I einskilde tilfelle kan forskyving mellom månader i innbetaling og føring av skattane for enkeltkommunar føre til store endringstal samanlikna med same periode året før. Dette vil normalt jamne seg ut over året.

Publiserte tal blir rekna som endelege og blir normalt ikkje reviderte.

Kontakt