Skatt for selskaper

Aksjeselskap

Et selskap hvor eierne har et begrenset ansvar for gjelden til selskapet. Eierne/aksjonærene må også ha plikt til å levere skattemelding jf. ligningslovens kapittel 4. Statistikken inkluderer hovedsakelige aksjeselskaper, men også foreninger, samvirkelag, filialer av utenlandske selskaper, institusjoner, andelslag, verdipapirfond, boligbyggelag, sparebanker med mer omfattes. Felles for alle er at de betaler skatt etterskuddsvis, derav det tidligere benyttede uttrykket etterskuddspliktige.

Aksjeselskaper i skatteposisjon

Selskaper som har fått utlignet skatt eller har fradrag i skatt. Også kalt skattytere.

Oljeutvinningsselskaper

Selskaper med konsesjon til utvinning av petroleum eller til rørledningstransport. Disse skattlegges med hjemmel i petroleumsskatteloven. Fra og med 2005 kan oljeutvinningsselskaper i underskuddsposisjon kreve å få utbetalt skatteverdien av selskapets undersøkelsesutgifter, og selskaper som opphører kan kreve å få utbetalt skatteverdien av fremførbart underskudd.

Utenlandske sokkelselskaper

Selskaper som ikke er registrert i Norge og som utfører ulike former for vedlikehold, reparasjon og ulike verksteder til støtte for de norske selskapene som driver olje- og gassutvinning og rørledningstransport etter Petroleumsskatteloven. Disse selskapene blir beregnet bare ordinær inntektsskatt til staten.

Kraftforetak

Selskaper som kommer inn under særreglene for beskatning av kraftforetak i henhold til skatteloven kapittel 18. Denne skatteplikten omhandler alle som eier vannkraftverk. Kraftforetakene driver ofte også annen virksomhet i tillegg til kraftproduksjon, og kan av den grunn ha en annen hovednæring enn kraft- og vannforsyning. Enkeltpersonsforetak som eier kraftverk er også inkludert i statistikken over kraftforetak.

Kraftverk

En fysisk enhet som produserer elektrisk kraft. Når kraftforetak har flere enn ett kraftverk i en kommune, vil det i statistikken fremstå som ett kraftverk.

Skipsaksjeselskaper

Aksjeselskaper som blir skattlagt etter reglene i skatteloven §§ 8-10 til 8-19. Dersom visse forutsetninger er oppfylt, kan selskapene selv velge om de skal skattlegges etter de særskilte reglene for skipsaksjeselskaper eller etter de ordinære skattereglene. For å komme inn under de særskilte reglene må selskapet være et selskap som eier et skip eller fartøy enten direkte eller indirekte gjennom et annet selskap. Selskapet innenfor ordningen kan ikke drive annen virksomhet enn utleie og drift av egne og innleide skip, og kan heller ikke ha ansatte.

Finansselskaper

Selskaper som er pliktige til å betale finansskatt. Finansskatten ble innført i 2017 og gjelder i utgangspunktet alle arbeidsgivere som utøver aktiviteter som omfattes av næringshovedområde K - Finansiering- og forsikringsvirksomhet - i SSBs Standard for Næringsgruppering (SN2007). Finansskatten består av to elementer, finansskatt på lønn og finansskatt på overskudd. Finansskatt på lønn innebærer at arbeidsgivere i finanssektoren ilegges en ekstraskatt på lønnsgrunnlaget på 5 prosent. Finansskatt på overskudd innebærer at skattesatsen på alminnelig inntekt for virksomheter innenfor finanssektoren er på 25 prosent. Virksomheter uten ansatte vil ikke omfattes av finansskatten, verken på lønn eller overskuddsgrunnlag.

Det er to unntak og en begrensning i finansskatten.

• Unntak 1:

Det er unntak fra finansskatteplikten for virksomheter der lønnskostnadene knyttet til arbeidsgiverens finansielle aktiviteter ikke overstiger 30 prosent av virksomhetens totale opplysningspliktige lønnskostnader.

• Unntak 2:

Det er unntak fra skatteplikten for virksomheter hvor lønnskostnadene knyttet til merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet overstiger 70 prosent av virksomhetens totale opplysningspliktige lønnskostnader knyttet til finansielle aktiviteter. Hva som er merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet må vurderes ut fra tjenestenes art. Det er eksempelvis uten betydning at aktivitet er fritatt for merverdiavgift fordi det er eksport av tjenester. Dette anses fortsatt som merverdiavgiftspliktig, finansiell aktivitet.

• Begrensning:

Virksomheter som driver ikke-økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand, kan begrense skattegrunnlaget på finansskatten på lønn til den delen av lønnskostnadene som knytter seg til økonomisk aktivitet.

Landbasert virksomhet

Omfatter selskaper som lignes etter ordinære skatteregler. Disse blir beregnet 22 prosent inntektsskatt (16 prosent på Svalbard) og i tillegg får noen selskapstyper utlignet 0,15 prosent formuesskatt. Landbasert virksomhet inkluderer alle som lignes som etterskuddspliktige, eksklusiv oljeutvinningsselskaper som lignes etter petroleumsskatteloven, kraftforetak og skipsaksjeselskaper som lignes etter skattelovens særregler. Landbasert virksomhet inkluderer rederier og finansselskaper som lignes etter ordinære regler.

Alminnelig inntekt

Omfatter alle skattepliktige inntekter fratrukket skattemessige fradrag. Alminnelig inntekt er grunnlaget for utligning av inntektsskatt.

Korreksjonsinntekt

Oppstår når et selskap har utdelt ubeskattet kapital eller har foretatt avsetning til slik utdeling. Denne inntekten skal beskattes med samme sats som alminnelig inntekt. Korreksjonsinntekt faller bort fra og med inntektsåret 2012.

Skattbar inntekt

Omfatter positiv alminnelig inntekt. Den omfattet også korreksjonsinntekt til og med inntektsåret 2011. Fra inntektsåret 2003 inkluderes også skattbar inntekt for selskaper lignet med hjemmel i petroleumsskatteloven. Fra og med 2004 er det innført fritak for inntekt på aksjer og andre eierandeler (bla. aksjeutbytte) og disse inntektene inngår dermed ikke lenger i skattepliktig inntekt. Jamfør skattelovens § 2-38.

Skattepliktig formue

Fastsettes til omsetningsverdien pr. 1. januar i ligningsåret av selskapets eiendeler med økonomisk verdi, med fradrag for gjeld som selskapet hefter for.

Inntektsskatt

Utlignes til staten på grunnlag av alminnelig inntekt. Alle selskaper omfattes av inntektsskatt. Inntektsskatt inkluderer også utlignet inntektsskatt for selskaper lignet etter petroleumsskatteloven. Den inkluderte også utlignet skatt på korreksjonsinntekt til og med inntektsåret 2011.

Formuesskatt

Utlignes til staten på grunnlag av skattepliktig formue. Enkelte grupper av selskaper er fritatt for skatt på formue i henhold til skatteloven § 2-36 nr. 1.

Godtgjørelsesfradrag

Et fradrag i utlignet inntektsskatt for mottatt utbytte. Godtgjørelsesfradraget skal hindre dobbeltbeskatning av utdelt aksjeutbytte. Ubenyttet fradrag kan framføres i 10 år. Fra og med 2004 faller godtgjørelsesfradrag bort, bortsett fra fremførbart fra tidligere år, ettersom aksjeutbytte ikke er skattepliktig etter bestemmelsene i skattelovens § 2-38.

Kreditfradrag

Et fradrag i skatt som kan kreves etter skatteloven § 16-20 og § 16-30. Selskap kan kreve fradrag for fastsatt inntektsskatt eller formuesskatt som selskap har betalt til fremmed stat. Selskap kan også kreve fradrag i norsk skatt for skatt betalt i utlandet av utbytte eller overskudd fra utenlandsk datterselskap. Tidligere ble dette fradraget trukket fra direkte i inntektsskatten. Ubenyttet fradrag kan framføres i 10 år.

Tilbakebetalt tidligere betalt skatt

Tilbakebetalt tidligere betalt skatt er tilbakeført underskudd mot beskattet overskudd de to foregående årene. Fra og med inntektsåret 2008 til og med inntektsåret 2009 har selskapene adgang til å tilbakeføre selskapsunderskudd mot beskattet overskudd de to foregående årene. For 2008 gjaldt en beløpsgrense på 20 millioner kroner for hvor store underskudd som kunne tilbakeføres.

Forsknings- og utviklingsfradrag

Et fradrag i skatt for kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt etter bestemmelsene i skatteloven § 16-40. Dersom det fastsatte fradraget overstiger den utlignede skatt, skal det overskytende beløp utbetales.

Utbetalt skatteverdi av letekostnader

Skatteverdien av pådratte utgifter til undersøkelse etter petroleumsforekomster utbetalt av staten til selskapet etter bestemmelsene i petroleumsskatteloven §3 c fjerde og femte ledd.

Spesielle begrep som gjelder statistikken for rederier

Skattepliktig inntekt

Aksjeselskaper som blir lignet etter de særskilte skattereglene for rederiene fritatt fra skatt på alminnelig inntekt, men inntekten blir skattlagt gjennom utdeling av utbytte til aksjonærene. I tillegg må selskapet skattes av positiv netto finansinntekt og andre skattepliktige inntekter.

Utbytteinntekt

Forekommer som følge av utdeling av ikke-skattlagt inntekt til aksjonærene.

Netto finansinntekt

Netto finansinntekt er finansinntekter fratrukket finanskostnader. Finansinntekter og finanskostnader er ordinære inntekter tilknyttet pengeplasseringer, verdipapirer, fordringer og gjeld.

Tillegg for høy egenkapital

Fra og med 2002 blir det beregnet et tillegg i inntekt for den delen av egenkapitalen i selskapet som overstiger 50 prosent av totalkapitalen. I inntektsårene 2000 og 2001 fikk selskaper som hadde høyere renteutgifter enn det som tilsvarer 50 prosent av totalkapitalen til selskapet multiplisert med en normrente, inntektsførte differansen som finansinntekt. Fra 1996 til 1999 var egenkapitalprosenten 30 prosent.

Andre skattepliktige inntekter

Andre skattepliktige inntekter for rederier kan oppstå som følge av overgangsregler. Ved innføringen av ordningen for rederier ble det laget overgangsregler som skulle gjelde for inntektsårene 1996 og 1997. Fra og med inntektsåret 2000 omfattet andre skattepliktige inntekter inntektsføring fra gevinst- og tapskonto og inntektsføring når selskapet trer inn i ordningen.

Tonnasjeskatt

Gjelder for rederier skattlagt etter skatteloven §§8-10 til 8-19 om skipsaksjeselskaper og skipsallmennaksjeselskaper, og beregnes ut fra opplysninger om skipets nettotonnasje og antall dager i drift.

Satsene for tonnasjeskatt. 1996-2022. Kroner

Hvis fartøyet har vært ute av drift i et sammenhengende tidsrom av mer enn tre måneder i inntektsåret, skal det ikke beregnes tonnasjeskatt for det tidsrommet fartøyet har vært ute av drift. Tonnasjeskatten kan i fra inntektsåret kreves redusert for den delen av året som det foreligger en miljødeklarasjon for fartøyet. Mer utførlig informasjon om tonnasjeskatt og miljøreduksjon kan finnes i skatteloven § 8-16 og Finansdepartementet forskrift av 19. november 1999 nr. 1158.

Spesielle begrep som gjelder statistikken for oljeselskaper

Netto inntekt sokkel

Netto inntekt sokkel er inntekter, som driftsinntekter, arbeid under bygging og andre inntekter, samt finansinntekter, fratrukket direkte kostnader, avskrivinger og finanskostnader og fradrag etter skatteloven §6-42.

Særskatt

Er en særskilt skatt for selskaper som driver utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum.

Spesielle begrep som gjelder statistikken for kraftforetak

Grunnrenteinntekt

Består av brutto salgsinntekter fratrukket omkostninger ved produksjon av elektrisk kraft. I tillegg gis det fradrag for en friinntekt tilsvarende gjennomsnittet av inntektsårets inn- og utgående skattemessige verdi av driftsmidler multiplisert med en fastsatt normrente. Negativ grunnrenteinntekt kan framføres til fradrag senere år. Fra og med 2004 omfatter beregningsgrunnlaget kun generatorer som har påstemplet merkeytelse 5500 kVA eller mer. Fra og med 2015 omfatter beregningsgrunnlaget kun generatorer som har påstemplet merkeytelse 10 000 kVA eller mer.

Grunnrenteskatt

Gjelder for kraftverk lignet etter skattelovens kapittel 18 om særskilte skatteregler for kraftverk, og beregnes på grunnlag av en grunnrenteinntekt. Skatten beregnes etter en sats som for det enkelte år vedtas av Stortinget. Fra og med inntektsåret 2007 ble satsen satt opp fra 27 til 30 prosent, i inntektsårene 2014 og 2015 var satsen på 31 prosent, og i inntektsåret 2016 var satsen på 33 prosent. For inntektsåret 2017 var satsen 34,3 prosent. For inntektsåret 2018 var satsen 35,7 prosent. For inntektsåret 2019 og 2020 var satsen 37 prosent. For inntektsåret 2021 var satsen 47,4 prosent. For inntektsåret 2022 var satsen 57,5 prosent.

Naturressursskatt

Gjelder for kraftverk og fastsettes for hvert kraftverk på grunnlag av gjennomsnittet av kraftverkets samlede produksjon av elektrisk kraft for inntektsåret og de seks foregående årene. Fra og med 2004 omfatter beregningsgrunnlaget kun generatorer som har påstemplet merkeytelse 5500 kVA eller mer. Fra og med 2015 omfatter beregningsgrunnlaget kun generatorer som har påstemplet merkeytelse 10 000 kVA eller mer. Naturressursskatt utlignes til kommune og fylke.

Fradrag for naturressursskatt

Fradrag for naturressursskatt kan kreves i utlignet inntektsskatt. Dersom naturressursskatten overstiger inntektsskatt for inntektsåret kan det overskytende framføres til fradrag senere år med rente som departementet fastsetter i forskrift.

Spesielle begrep som gjelder statistikken for selskaper som betaler finansskatt

Inntektsskatt

Inntektsskatt for selskaper som betaler finansskatt er basert på alminnelig inntekt. Satsen på inntektsskatt er på 25 prosent for selskaper som betaler finansskatt.

Finansskatt på lønn

Finansskatt på lønn på 5 prosent av virksomhetens samlede arbeidsgiveravgiftspliktige lønnskostnader.

Næringsgruppe er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007), som bygger på EUs tilsvarende standard (NACE Rev. 2).

Selskap som driver virksomhet i flere bransjer, er prinsipielt gruppert etter den virksomheten som bidrar mest til selskapets samlede bearbeidingsverdi.

Fylker følger Standard for fylkesinndeling.

Navn: Skatt for selskaper
Emne: Virksomheter, foretak og regnskap

Seksjon for regnskapsstatistikk og VoF

Nasjonalt nivå og den norske kontinentalsokkelen.

Årlig

Data innhentes rett etter ordinær ligningsbehandling, dvs. 10 måneder etter telleåret, og statistikken publiseres 2 måneder senere.

Ikke relevant

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Skattestatistikken viser skattepliktige inntekter og formue, utliknet (beregnet) skatt (dvs. direkte skatt) og skattefradrag for selskaper totalt og etter næring. Skatten og fradragene er fordelt på arter.

Statistisk sentralbyrå har siden 1884 utarbeidet årlig statistikk over kommuneskatteligningen og fra 1936 også over statsskatteligningen. Statistikken er presentert årlig fra 1976 i sin nåværende form. I forbindelse med skattereformen i 1992 ble det betydelige endringer i skattereglene. Ved sammenligning av tall for utlignet skatt over tid, må regelendringer tas med i betraktningen. Det er gjennomført flere andre regelendringer for selskaper i tillegg til skattereformen. Blant annet ble bestemmelsene om stedbundet beskatning opphevet fra og med inntektsåret 1998.

Formålet med statistikken for oljeselskaper er å vise omfanget til Petroleumsskatteloven. Statistikken presenterer beregningsgrunnlaget for skatter (inntekt), fradrag i inntekt, skatt og tallet på selskaper som driver olje- og gassutvinning og rørledningstransport. I tillegg viser statistikken tall for utenlandske sokkelselskaper som driver vedlikehold, reparasjon, og ulike virksomheter til støtte for de norske oljeselskapene. Statistikken er publisert årlig siden 1985.

Skattestatistikken for kraftverk viser i hvilken utstrekning reglene kommer til anvendelse og deres virkemåte. Statistisk sentralbyrå har laget Skattestatistikk for kraftverk årlig siden inntektsåret 1997 da nye regler for skattlegging av kraftverk ble innført. Reglene erstattet de tidligere bestemmelsene om prosentinntekt og formuesskatt for kraftselskaper.

Skattestatistikk for rederier viser i hvor stort omfang den frivillige ordningen for skipsaksjeselskaper blir benyttet og de særskilte reglenes virkemåte. Statistikken viser tallet på selskaper som kommer inn under ordningen, skattegrunnlag og utlignet skatt. Skattestatistikk for rederier ble etablert fra og med inntektsåret 1996 da de særskilte reglene for skipsaksjeselskaper ble innført. Ordningen er frivillig og det har vært stilt særskilt krav til rederiene for å bli skattlagt etter de særskilte reglene. Skatteloven §§8-10 til 8-19 regulerer ordningen. Dette medfører at ikke alle rederier blir skattlagt etter reglene. Rederier som ikke blir skattlagt etter ordningen er skattlagt som et ordinært selskap, og inngår i skattestatistikk for etterskuddspliktige.

I 2007 ble skattestatistikk for etterskuddspliktige, skattestatistikk for kraftverk, inntektsstatistikk for oljeselskaper og skattestatistikk for rederier slått sammen til en statistikk, skattestatistikk for etterskuddspliktige.

Sentrale brukere av statistikken er Finansdepartementet, forskningsmiljø både internt og eksternt samt media. Statistikken benyttes til å belyse virkningen av endringer i skattereglene, provenyeffekter og generell skatteforskning. Resultatene fra statistikken benyttes blant annet i nasjonalregnskapet og statsbudsjettet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

En del av tallene fra Skattestatistikk for etterskuddspliktige inngår også i Selskapers inntekter og fradrag, og Oversikt over skatteligningen.

Selskapene som inngår i regnskapsstatistikken Regnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper, inngår også i Skattestatistikk for etterskuddspliktige. Regnskapsstatistikken har informasjon om resultatregnskap og balanse, noe som ikke omfattes av Skattestatistikk for etterskuddspliktige.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Virksomheter, foretak og regnskap, delområde Skatt for næringsvirksomhet.

Ikke relevant

Statistikken omfatter alle som lignes som etterskuddspliktige. For at et selskap (eventuelt institusjon, forening eller lignende) skal bli regnet som etterskuddspliktig, må eierne ha begrenset ansvar for gjelden til selskapet. Eierne/aksjonærene må også ha plikt til å levere skattemelding jf. ligningslovens kapittel 4.

Statistikken bygger på opplysninger fra Skattedirektoratets register for etterskuddspliktige (etterskuddsregisteret) etter ordinær ligning. Etter at data er innhentet og har gått gjennom kontrollrutinene, kobles informasjon om blant annet næring på fra Statistisk sentralbyrås virksomhets- og foretaksregister. Videre innhentes opplysninger om inntekter og fradrag for selskaper som er skattlagt etter Petroleumsskatteloven fra Oljeskattekontoret og Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Data om rederier er innhentet på egne oppgaver fra Sentralskattekontoret for storbedrifter og fra Skattedirektoratets SLN-system (System for ligning av næringsdrivende) for de rederiene som har levert ligningsdata elektronisk. Opplysninger om finansskatt på lønn blir innhentet gjennom A-ordningen.

Statistikken benytter totaltelling.

Datainnsamling

Statistisk sentralbyrå innhenter opplysninger om selskaper fra Skattedirektoratet etter at skatteberegninger er gjennomført. I prinsippet hentes opplysningene inn før eventuelle klage- og endringssaker. Slike saker kan imidlertid gå over lang tid, og av hensyn til aktualiteten hentes opplysningene inn etter ordinær ligning. Datainnsamlingen gjennomføres i november året etter inntektsåret som dekkes.

Data for oljeselskaper blir innhentet i november året etter inntektsåret. Oppgavegivere henter data fra regnskapene til selskapene/ligningsoppgaver. For mer informasjon se: Inntekts- og formuesundersøkelsen for selskaper skattlagt med hjemmel i Petroleumsskatteloven 1994, 1995 og 1996.

Data for finansskatt på lønn blir innhentet gjennom A-ordningen.

Selskaper innenfor ordningen for rederier skal sende inn et særskilt vedlegg til skattemeldingen. Enkelte av disse opplysningene innhentes fra Sentralskattekontoret og ligger til grunn for statistikken over skipsaksjeselskaper.

Editering

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Både skattemyndighetene og Statistisk sentralbyrå gjennomfører en rekke maskinelle og manuelle kontroller for å sikre at opplysningene er riktig registrert. Skattemyndighetene registrerer nøkkelopplysninger fra selskapenes skattemelding på et dataregister. Deretter beregnes skatter maskinelt, bortsett fra i særlig kompliserte tilfeller der beregningen skjer manuelt.

Statistisk sentralbyrås revisjonsrutiner kontrollerer blant annet at det er samsvar mellom skattegrunnlagene og utlignede skatter og at opplysningene stemmer med andre tilgjengelige datakilder.

De viktigste maskinelle kontrollene som blir utført for oljeselskaper er rettet mot intern avstemming av inntekter og fradrag i inntekt til allmenn inntekt og inntekt for utregning av særskatt (særskatteinntekt).

Opplysninger for selskaper innenfor ordningen for skipsaksjeselskaper blir kontrollert mot Skattedirektoratets register for etterskuddspliktige. I noen tilfeller blir data sammenlignet med data fra selskapets årsregnskap.

Beregninger

Statistikken beregnes ved å telle alle enheter med en bestemt egenskap, f.eks. antall selskaper i skatteposisjon, og ved at en bestemt egenskap for alle enheter i statistikken summeres opp, f.eks. inntektsskatt.

Ikke relevant

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

For å sikre konfidensialitet benyttes metoden undertrykking i denne statistikken.

Totaltallene i statistikken er sammenlignbare tilbake til 1976. I forbindelse med skattereformen i 1992 ble det betydelige endringer i skattereglene. Det er gjennomført flere andre regelendringer i beskatningen av selskaper i tillegg til skattereformen. Blant annet ble nye regler for rederier innført i 1996 og for kraftverk i 1997, samt at bestemmelsene om stedbundet beskatning ble opphevet fra og med inntektsåret 1998. De endringene som skattesystemet har gjennomgått i årenes løp reflekteres i datagrunnlaget og kan påvirke kontinuiteten i tidsseriene. Det må derfor tas hensyn til regelendringer i løpet av perioden når dataene sammenlignes over tid. Ved sammenligning av tall for ulike år vil også endringer i næringsplassering og strukturelle endringer i ulike næringer kunne påvirke tallene.

Innføringen av ny skatteforvaltningslov med gyldig fra inntektsåret 2017 har ført til endring i etterskuddsregisterets behandling av naturressursskatten. Naturressursskatt som skal betales til kommunen og fylkeskommunen hvor kraftverket er lokalisert, men føres fra inntektsåret 2017 til selskapets regnskapskommune i etterskuddsregisteret. Dette har medført en betydelig nedgang i antall observasjoner.

Fra og med skatt for selskaper 2017 er selskaper som betaler finansskatt skilt ut som egen skatteregel og regnes ikke som landbaserte selskaper.

Fra og med 2018 er de utenlandske selskapene som yter tjenester på norsk sokkel inkludert i landbasert virksomhet og regnes ikke som oljeutvinningsselskaper.

Det kan oppstå feil i utfyllingen av ligningsmaterialet fra selskapets side. I tillegg kan det oppstå feil både ved ligningskontorene og hos Statistisk sentralbyrå ved registrering og bearbeiding av materialet. Beløp som ikke ligger til grunn for utligning av skatt, blant annet negative inntekter (underskudd), er beheftet med større usikkerhet enn grunnlagene for utligning av skatt. I hovedsak blir kontrollarbeidet konsentrert om eventuelle feil som har stor betydning for størrelsen på totaltallene, noe som kan medføre at opplysninger om enkeltselskap kan inneholde feil som har mindre betydning for totalen.

Skattemyndighetenes registre oppdateres fortløpende. På grunn av klage- og endringssaker ved ligningskontorene etter ordinær ligning, kan det oppstå endringer på etterskuddsregisteret etter at det er innhentet av Statistisk sentralbyrå. Slike endringer er ikke tatt hensyn til når statistikken publiseres.

Ved påkopling av opplysninger fra Statistisk sentralbyrås virksomhets- og foretaksregister eller fra andre registre, brukes organisasjonsnummer som koplingsnøkkel. Dersom selskap er registrert med feil organisasjonsnummer, vil dermed feil opplysninger koples på.

Ikke relevant