De siste 11 årene har det blitt innført tiltak for Skattemessig regnes sekundærboliger som beboelige boliger eid av privatpersoner som ikke kan karakteriseres som primærbolig eller fritidsboliger. Se mer i Om sekundærboliger under.som har gjort dem vanskeligere å kjøpe og dyrere å eie. Eksempelvis ble det innført et krav om 40 prosent egenkapital ved kjøp av sekundærbolig i Oslo fra 2017 til og med 2022. Videre har verdien som legges til grunn for å beregne formuesskatt av sekundærboliger økt. Verdsettelsesrabatten på sekundærboliger som blir gitt ved beregning av formuesskattegrunnlaget har blitt redusert fra 40 prosent i 2015 til 0 prosent i 2023. Tall fra skattemeldingen kombinert med demografiske data kan belyse hvilke grupper disse regelendringene har påvirket, og vise hvem som eier sekundærboliger.
Dataen i denne artikkelen er hentet fra skattemeldingen til personer. Antall boliger og antall eierforhold som inngår i tallgrunnlaget er dermed kun de som er eid av privatpersoner og som er inkludert i skattemeldingen. Boliger som er eid delvis som sekundærboliger og delvis som primærboliger, blir ansett som sekundærbolig dersom summen av eierandelene som er sekundærbolig er strengt større enn summen av eierandelen som er primærbolig. Flerboligbygg er ekskludert fra datagrunnlaget.
Det blir gjort kobling mellom eiere av boligene til demografisk informasjon, samt informasjon fra inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger.
Skattemessig regnes sekundærboliger som beboelige boliger eid av privatpersoner som ikke kan karakteriseres som primærbolig eller fritidsboliger. Det er en bred klasse boliger som ofte benyttes som utleieobjekter, pendlerboliger eller til fritidsformål. Dersom en bolig ikke lenger er beboelig, skal objektet bli ansett som en tomt (skatteetaten.no).
Det finnes ingen lov for antall sekundærboliger en person kan eie. Men, hvis man leier ut 5 eller flere sekundærboliger, eller det er «tilstrekkelig» utleieaktivitet, vil utleien anses som næringsvirksomhet (skatteetaten.no).
Sterk økning i antall eldre og litt større andel kvinner blant eiere av sekundærbolig
I 2021 utgjorde sekundærboliger 13 prosent av boligene eid av privatpersoner, som tilsvarer 257 800 sekundærboliger. Siden en bolig kan eies av flere personer, var det totalt 327 600 personer som hadde minst ett eierforhold til en sekundærbolig i 2021. Av disse var 316 500 registrert som bosatt ved utgangen av året. Det betyr at det var 11 100 personer som enten døde eller var bosatt utenfor Norge som eide sekundærbolig dette året. Antallet bosatte personer med minst ett eierforhold til sekundærboliger økte fra 2010 og i årene fremover, til totalt 319 300 personer i 2018. I årene etterpå har derimot antall personer med minst ett eierforhold til sekundærbolig falt.
I figur 1 vises antall bosatte personer i forskjellige aldersgrupper som eier sekundærboliger. Der fremkommer det at alderssammensetningen blant de som eier sekundærbolig har endret seg fra 2010. Antallet bosatte personer i aldersgruppen 17-24 år og 25-34 år har gått ned fra 2010 til 2021, samtidig som personer 67 år og eldre med minst et eierforhold til sekundærboliger har økt med hele 62 prosent over samme periode. De to aldersgruppene der flest eier sekundærboliger var 45-54 år og 55-66 år over hele perioden, og vokste med henholdsvis 23 og 26 prosent.
Denne utviklingen bør ses i lys av generelle demografiske trender i Norge. Antallet personer i den generelle befolkningen i gruppene 45-54 år, 55-66 år og 67 år og eldre har vokst med henholdsvis 12 prosent, 12 prosent og 36 prosent fra 2010 til 2021. Selv om disse gruppen har vokst kraftig mellom 2010 og 2021, har veksten i antallet personer som eier sekundærbolig i disse aldersgruppene vært om lag dobbelt av veksten i aldersgruppene totalt.
Blant bosatte personer i 2021 som har oppført eierskap til minst en sekundærbolig i skattemeldingen var 45 prosent kvinner. Denne andelen har økt litt fra 2010 da den var 44 prosent. Total oppført verdi er noe mer skjevt fordelt, hvor kvinner eier 42 prosent av samlet kroneverdi av sekundærboliger i 2021. Samtidig er dette en formuespost som er likere fordelt enn Omfatter bankinnskudd, andeler i aksjefond, obligasjons- og pengemarkedsfond, aksjer, formue i aksjesparekonto, obligasjoner og andre verdipapirer.der kun 34 prosent av samlet verdi står på kvinner i 2021. Det er viktig å understreke at ektepar og noen samboere kan velge hvem av partene formuesposter skal stå på, og historisk sett har det ofte vært mannen som fører opp mye av formuen.
Tegn til mer skjevfordelt eierskap
Nasjonalt ser vi også en liten trend til at de med høyest formue eier en større del av sekundærboligene, og at det er flere personer med mer enn et eierforhold til sekundærboliger.
Siden formuen ofte er felles for personer som bor i samme husholdning, kan det være interessant å dele husholdninger inn i ti like store grupper, eller desiler, etter størrelsen på bruttoformuen til husholdningen. Dette kan brukes til å se hvor eierne av sekundærboliger befinner seg i formuesfordelingen.
Figur 2 viser at 65 prosent av personene som eide sekundærbolig i 2021 kommer fra husholdninger i de to øverste bruttoformuesdesilene. I 2010 var tilsvarende andel 58 prosent.
Denne trenden blir enda klarere når vi kun ser på personene som eier sekundærbolig i Oslo. Der finner vi at 90 prosent av eierne kommer fra husholdninger i bruttoformuesdesil 9 og 10, en andel som har økt fra 80 prosent i 2010.
Det er imidlertid vanskelig å si om dette skyldes om det er flere “rike” enn tidligere som kjøper sekundærboliger, eller om det er økningen i markedsverdi som har gjort at personer som eier sekundærbolig har beveget seg opp i bruttoformuesdesilene. I figur 1 så vi også at en større andel av boligene er eid av de eldste aldersgruppene, som ofte har høyere formue enn yngre aldersgrupper.
Figur 3 viser at det er ganske sjeldent å ha et eierforhold til mer enn én sekundærbolig, men det har blitt mer vanlig de siste 11 årene. Av de 316 500 bosatte personene med eierforhold til sekundærbolig i 2021, var det 37 100 personer som hadde eierskap til to eller flere sekundærboliger. Dette utgjør en andel på 12 prosent blant gruppen, og andelen har vokst fra snaut 9 prosent i 2010.
Vanligere at sekundærbolig eies av noen med leieinntekter
I vårt datamateriale kan vi ikke se hvilke sekundærboliger som faktisk blir utleid på fast basis. Men, vi kan telle antall sekundærboliger der minst en av eierne av en sekundærbolig bor i en husholdning som har nettoinntekt eller underskudd fra utleie av fast eiendom. Denne fremgangsmåten vil overdrive antallet sekundærboliger som blir utleid, da inntektene kan stamme fra en annen eiendom enn sekundærboligen vi teller. Vi kan se resultatene i figur 4.
Dette viser en interessant trend der sekundærboliger knyttet til husholdninger uten leieinntekter har gått litt ned de siste 11 årene, samtidig som at sekundærboliger knyttet til husholdninger med leieinntekter har økt jevnt. På tross av den kraftige veksten ser vi også at det fortsatt er en overvekt av sekundærboliger som ikke kan knyttes til eiere med utleieinntekter i 2021.
Men det må understrekes at det er store forskjeller i andelen sekundærboliger vi kan knytte til leieinntekter fra kommune til kommune. I kartet med tittel «leieinntekter» nederst i denne artikkelen kan vi se hvor stor andel av sekundærboligene i en gitt kommune som er eid av minst en person som bor i en husholdning med leieinntekter i 2021. Der kan vi se at det ofte er et flertall av boliger knyttet til husholdninger med leieinntekter i de største byene og kommunene rundt.
Vi kan knytte 77 prosent av sekundærboliger i Ullensaker kommune, 70 prosent av sekundærboliger i Oslo, 64 prosent av sekundærboligene i Stavanger, 61 prosent av sekundærboligene i Trondheim og 59 prosent av sekundærboligene i Bergen til husholdninger med leieinntekter eller underskudd fra utleie. På motsatt side av skalaen finner vi kommuner som Rødøy der 9 prosent av sekundærboligene kan knyttes til leieinntekter, samt Lurøy, Ibestad og Dyrøy der 11 prosent av sekundærboliger kan knyttes til husholdninger med leieinntekter.
Mange eier sekundærbolig i en annen kommune
En annen dimensjon som har store variasjoner, er i hvilken grad sekundærboliger blir eid av personer som bor i samme kommune. Eksempelvis kan dette oppstå om en arver en bolig stedet en vokste opp, kjøper en ekstra bolig som en kan ha til fritidsformål, eller om en kjøper en utleieenhet i en annen kommune enn en selv bor i. I kartet med tittelen «eiere» nederst i denne artikkelen kan vi se hvor stor andel av sekundærboligene i en gitt kommune hvor ingen av eierne er registrert som bosatt i kommunen.
Samlet sett finner vi at 49 prosent av sekundærboligene i Norge ikke har noen eiere som er registrert som bosatt i samme kommune i 2021. De største byene ligger i stor grad om lag på dette gjennomsnittet.
I typiske feriekommuner som Hvaler og Tvedestrand er det en stor andel av sekundærboligene som eies av personer som ikke bor i kommunen, på henholdsvis 83 og 80 prosent. Men, disse kommunene skiller seg i andel av boligene i kommunen totalt som er sekundærboliger, hvor 31 prosent av boligene i Tvedestrand er sekundærboliger og 20 prosent av boligene i Hvaler er sekundærboliger.
I kartene under vises ikke tall som baserer seg på små grupper.
