Antall bosatte lønnsmottakere 17 år og eldre økte med 0,5 prosent fra 2023 til 2024, til 3,1 millioner personer, viser foreløpige tall fra statistikken Skatt for personer.
| Antall personer | Beløp (mill. kr) | Gjennomsnitt for de med beløp (kr) | |
|---|---|---|---|
| Lønn og honorarer | 3 139 916 | 1 790 963 | 570 400 |
| Skattepliktig del av ulykkes- og yrkesskadeforsikring | 1 900 335 | 8 071 | 4 200 |
| Fri bil | 100 181 | 7 149 | 71 400 |
| Beregnet fordel ved elektronisk kommunikasjon | 761 997 | 2 958 | 3 900 |
| Dagpenger | 147 627 | 12 646 | 85 700 |
| Arbeidsavklaringspenger | 203 930 | 46 034 | 225 700 |
| Alderspensjon fra folketrygden | 1 001 200 | 302 422 | 302 100 |
| Alderspensjon, personer i alderen 62-66 år | 82 567 | 17 120 | 207 300 |
| Uføretrygd | 382 690 | 122 063 | 319 000 |
| Avtalefestet pensjon, offentlig sektor | 38 007 | 10 193 | 268 200 |
| Avtalefestet pensjon, privat sektor | 132 117 | 8 155 | 61 700 |
Sterkest vekst i utbetalt lønn blant eldre
I 2024 tilsvarte gjennomsnittlig mottak av Utbetalt lønn og annen godtgjørelse fra arbeidsgiver i løpet av et kalenderår, som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. 570 400 kroner for bosatte personer 17 år og eldre med beløp, som ga en nominell økning på 5,6 prosent fra året før. Prisveksten økte i snitt med 3,1 prosent i samme periode.
Personer i aldersgruppen 45-55 år hadde høyest gjennomsnittlig utbetalt lønn gjennom året, tilsvarende 739 000 kroner, mens de yngste (17-24 år) hadde den laveste gjennomsnittslønnen på 207 000 kroner.
Veksten i gjennomsnittlig utbetalt lønn for personer med beløp lå på over 5 prosent for alle aldersgrupper. Sterkest vekst finner vi blant personer mellom 55-66 år, tilsvarende 5,9 prosent fra året før, og for personer mellom 25-34 år på 5,7 prosent. Veksten var noe svakere blant de yngste og for personer mellom 35-54 år.
Lønnsnivå og -utvikling blant de yngste og eldste aldersgruppene påvirkes særlig av hvor mye og hvor store deler av året de jobber. Høy turnover og deltidsarbeid preger de yngste, mens deltidsarbeid og overgang til pensjon bidrar til lavere nivåer blant de eldste.
For utvikling i lønnsnivå se Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk.
Sum utbetalte arbeidsavklaringspenger fortsetter å øke
I 2024 økte sum utbetalte arbeidsavklaringspenger (AAP) med 15,1 prosent, til 46 milliarder kroner. Utbetalte arbeidsavklaringspenger har i sum økt med 16 milliarder kroner siden 2020, mens antall mottakere har økt med 38 000 personer i samme periode. Noe av forklaringen er at flere startet på ytelsen. I tillegg ble regelverket for karensperiode fjernet, som åpnet for at personer kunne søke om ny periode etter å ha nådd maks av AAP-perioden.
Økningen i utbetalingene var størst blant personer mellom 35-44 år, lik 18,6 prosent. Blant de øvrige mottakerne tilsvarte økningen i sum utbetalte arbeidsavklaringspenger 13-15 prosent, mens den var lavest blant de yngste (17-24 år), på 10,5 prosent.
Bosatte AAP-mottakere mellom 17-24 år mottok i snitt 132 000 kroner i arbeidsavklaringspenger – som tilsvarer rundt 100 000 kroner mindre enn beløpet de øvrige AAP-mottakerne får. Noe av bakgrunnen er at minstesatsen, fra og med 2020, ble redusert for personer under 25 år for å gjøre ordningen mindre økonomisk attraktiv.
Over 1 million alderspensjonister
Antall personer med utbetaling av alderspensjon fra folketrygden bikket i løpet av 2024 til 1 million personer. I snitt ble det utbetalt 302 000 kroner i alderspensjon, som tilsvarer 4,5 prosent mer enn året før. I sum utgjorde disse utbetalingene 302 milliarder kroner.
Sum utbetalt uføretrygd økte også i 2024, med 6,6 prosent, til 122 milliarder kroner. I snitt ble det utbetalt 5 prosent mer enn fjoråret, mens antall mottakere av uføretrygd økte med 1,5 prosent. Økningen i sum utbetalt uføretrygd var størst blant personer mellom 35-44 år og 25-34 år, tilsvarende henholdsvis 9,4 og 8,6 prosent. Ser vi på utbetalingene i et lengre tidsperspektiv er det i disse aldersgruppene både antall mottakere og sum utbetalt uføretrygd har økt mest.
Vesentlig økning i barnepensjonen
Fra 2024 ble barnepensjonen fra folketrygden, som gis til barn som har mistet én av eller begge foreldrene, styrket. For barn som har mistet en forelder økte barnepensjonen fra 0,4 G for det eldste barnet og 0,25 G for øvrige søsken til 1 G for hvert barn. Har man mistet begge foreldrene får hvert barn 2,25 G. Dette utgjør en vesentlig økning i nivået som mottas. I snitt mottok bosatte personer med beløp 121 000 kroner i 2024, mot 43 000 kroner i 2023.
