Andelen overkvalifiserte var på 42 prosent i 2015 og har endret seg lite de siste seks årene. For har andelen vært rundt 14 prosent i hele denne perioden.

De jobbene som krever høyere utdanning har ofte høyere lønn enn mange andre jobber, noe som tildels kan forklare lønnsforskjeller mellom grupper. Men også innenfor gruppen overkvalifiserte finner vi forskjeller i lønn mellom innvandrere og befolkningen ellers. I 2021 var median månedslønnen 40 900 kroner for overkvalifiserte i befolkningen ellers, som var over 11 prosent høyere enn for overkvalifiserte innvandrere.

Mellom yrker på ulike kompetansenivå er det også forskjeller i mulighetene for personlig og faglig utvikling. Tilsammen kan det gi store konsekvenser for lønnstakere som har fullført en høyere utdanning, men jobber i yrker med lavere kompetansekrav. Det er den gruppen vi teller som «overkvalifiserte» i denne artikkelen.

Flere overkvalifiserte, men stabil andel

I perioden 2015-2021 har det blitt 16 000 flere overkvalifiserte innvandrere. Denne økningen skyldes økt antall blant innvandrere med høyere utdanning i samme periode. Slike endringer påvirkes igjen av endringer i andelen med fullført høyere utdanning og andelen som er i arbeid, i ulike innvandrergrupper.

En større andel av innvandrere som er i arbeid, er overkvalifisert for jobben sin enn blant befolkningen ellers med høyere utdanning. Andelen overkvalifiserte innvandrere har endret seg relativt lite mellom 2015 og 2021, fra omlag 42 prosent til 40 prosent. For befolkningen ellers har andelen vært rundt 14 prosent i hele denne perioden.

Overkvalifisering brukes om en konkret jobb, og betyr vanligvis at du har betydelig mer utdannelse enn du trenger for å gjøre jobben. «Overkvalifiserte» i denne artikkelen brukes om lønnstakere som har fullført høyere utdanning og jobber i yrker som normalt ikke krever kompetanse på dette nivå. Høyere utdanning betegner disse nivåene: forskerutdanning, doktorgrad; universitets- og høyskoleutdanning, høyere nivå, over 4 års varighet; universitets- og høyskoleutdanning, lavere nivå, 1-3 års varighet. Yrker som normalt krever kompetanse tilsvarende høyere utdanning er: lederyrker, som direktører og andre administrative ledere; akademiske yrker, f.eks. leger, sivilingeniører, lærere, sykepleiere; høyskoleyrker, f.eks. teknikere, salgskonsulenter, saksbehandlere; militære yrker som befal og offiserer.

Kompetansenivå betegner hvor avanserte og selvstendige oppgaver som utføres. Dette går på tvers av faglig retning som f.eks. samfunnsfag, helsefag, tekniske fag, osv. Definisjonen av overkvalifisering her bruker bare nivå, ikke retning. Det betyr at vi ikke teller andre mulige «feilkvalifiseringer», f.eks. de som jobber med et annet fagområde men på samme nivå som utdanningen deres. Her teller vi heller ikke med overkvalifisering innenfor andre nivåer, f.eks. håndverkere med fagbrev som jobber i yrker som ikke krever det.

Siden «overkvalifiserte» utgjør nesten en av fem lønnstakere med høyere utdanning, kan man hevde at det er en bred definisjon. Det betyr at en viss del innenfor denne definisjonen kan synes at de ikke er spesielt overkvalifisert. Det er slik at det totale antallet overkvalifiserte kan måles på flere måter ved å bruke forskjellige datakilder og beregningsmetoder. Forskjellige definisjoner, datakilder og beregningsmetoder har sine fordeler og ulemper. I denne artikkelen brukes registrerte opplysninger som deles inn i relativt få kategorier. Dette er for å gi mer presise tall for forskjellen mellom grupper og for endringer over tid.

Hvilken betydning har overkvalifiseringen for lønnen?

Overkvalifiserte innvandrere har et betydelig lavere lønnsnivå enn innvandrerne med høyere utdanning som ikke er overkvalifiserte. Mens median for innvandrere som ikke var overkvalifiserte var på 54 420 kroner i 2021, var den på 36 760 kroner for overkvalifiserte innvandrerne. Forskjellen i månedslønn mellom disse to gruppene av innvandrere utgjorde med andre ord 17 660 kroner.

Hvis vi sammenligner overkvalifiserte innvandrere med overkvalifiserte i befolkningen ellers ser vi at innvandrernes lønn er lavere. Median månedslønnen for overkvalifiserte i befolkningen ellers var som nevnt på 40 900, som betyr at den var over 11 prosent høyere enn for overkvalifiserte innvandrere.

Derimot er forskjellen klart mindre for de som ikke er overkvalifiserte, og median månedslønnen er her noe høyere for innvandrerne enn for befolkningen ellers. I denne gruppen var median månedslønnen for innvandrerne på 54 420 kroner, mens den var på 54 050 kroner for befolkningen ellers. At det er liten forskjell i lønnsnivå mellom høyt utdannede innvandrere og befolkningen ellers i samme yrker samsvarer med resultatene til Bye (2021). For lønnstakere med høyere utdanning er det altså blant overkvalifiserte at innvandrere har lavere lønnsnivå enn befolkningen ellers.

Ser man på hvor innvandrerne med høyere utdanning plasserer seg i den totale lønnsfordelingen, er det klar forskjell på hvor de overkvalifiserte og de som ikke er overkvalifiserte havner. Basert på desilgrensene for 2021 var median månedslønnen for de overkvalifiserte innvandrerne i 3. Innvandrerne som ikke var overkvalifiserte hadde en median månedslønn som var innenfor desilgrensenene til desil 8. Dermed er det tydelig at det også er betydelig forskjell på disse to gruppenes relative plassering i lønnsfordelingen.

Lønnsopplysningene i denne analysen er hentet fra SSBs årlige lønnsstatistikk. Denne statistikken inkluderer de med utbetalt lønn innenfor lønnsstatistikken sitt lønnsbegrep per november. Lønnsbegrepet omfatter kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for avtalt arbeidstid. Det omfatter ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende. Alle lønnsbegrepene er før skatt, altså bruttolønn. Se ««Om statistikken» for mer informasjon om SSBs årlige lønnsstatistikk. Merk at det kun er lønn for hovedjobben som inngår i denne analysen.

For mer informasjon om hvordan gjennomsnittlig og median månedslønn regnes ut se artikkelen Hva er vanlig lønn i Norge?

Liten forskjell i overkvalifisering mellom kvinner og menn

Alt i alt er det liten forskjell mellom menn og kvinner i andel overkvalifiserte, gjennomsnittlig andel for 2015-2021 var henholdsvis 18,0 og 18,6 prosent. Blant innvandrere totalt er andelen høyere, men omtrent lik for både menn og kvinner, omlag 42 prosent. Derimot er forskjellen mellom menn og kvinner større innenfor noen innvandrergrupper. I gjennomsnitt for perioden 2015-2021 var overkvalifiseringsandelen blant innvandrere fra 42 prosent for menn og 38 prosent for kvinner. For innvandrere fra var de tilsvarende tallene 41 og 45, altså høyest for kvinner.

Forskjeller i overkvalifisering mellom innvandrergrupper har også sammenheng med blant annet ulikheter i andelen sysselsatte blant innvandrere som har høyere utdanning. I 2020 var 75,6 prosent menn og 74,0 prosent kvinner sysselsatt blant innvandrere fra EU osv. med kortere universitets- og høgskoleutdanning. Blant innvandrere fra Asia osv. var de tilsvarende tallene 68,7 og 64,2 prosent. Blant innvandrere med lengre høyere utdanning (over 4 år) var forskjellene mellom menn og kvinner enda større, 82,1 og 78,5 prosent (EU osv.), og 76,4 og 68,2 prosent (Asia osv.).

Større forskjeller i lønn mellom kjønn

Median månedslønnen for overkvalifiserte innvandrere fra EU osv. var på 37 350 kroner, mens den for overkvalifiserte innvandrere fra Asia osv. var på 36 110 kroner, altså relativt liten forskjell i lønnsnivået generelt. Derimot finner vi større forskjeller mellom menn og kvinner. For overkvalifiserte kvinnelige innvandrere var median månedslønnen på 35 070 kroner, som utgjorde 91 prosent av overkvalifiserte mannlige innvandrers median månedslønn. Totalt sett har kvinner som gruppe lavere lønn enn menn. Ser vi på alle lønnstakere, altså uavhengig av utdannelsesnivå og innvandringsstatus, hadde kvinner 94,1 prosent av menns median månedslønn i 2021 (Fløtre og Tuv, 2022).

Overkvalifiserte kvinners median månedslønn utgjorde 88,9 prosent av overkvalifiserte menns blant innvandrere fra EU osv. For overkvalifiserte innvandrere fra Asia osv. utgjorde den 94,2 prosent. Altså er det betydelig forskjell mellom de to gruppene. Til tross for at overkvalifiserte innvandrere fra EU osv. totalt sett har høyere median månedslønn, har overkvalifiserte kvinner fra Asia osv. noe høyere median månedslønn enn overkvalifiserte kvinner fra EU osv. Det er med andre ord forskjellen i overkvalifiserte menns lønn som bidrar mest til forskjellen totalt mellom gruppene.

Hva med språk og arbeidserfaring?

Faktiske språkferdigheter og arbeidserfaring er selvsagt viktig for tilpasningen til det norske arbeidsmarkedet. I data som brukes her, kan vi ikke måle slike forhold direkte. For befolkningen generelt vil det være en betydelig sammenheng mellom alder og arbeidserfaring, slik at alder til en viss grad kan brukes som en indikator. Men siden det er stor variasjon i alderen ved innvandring, bruker vi ofte antall år man er bosatt i Norge (botid) i statistikk for innvandrere.

En annen ting når det gjelder tilpasning til arbeidsmarkedet er at det for alle nyutdannede kan ta noe tid å finne en passende jobb. Blant nyutdannede er det typisk både flere overkvalifiserte og en større andel uten arbeid i en overgangsfase. For noen er det bedre å komme raskt i arbeid, andre bruker noe mer tid på å finne en best mulig jobb. Tilsammen gjør det at overkvalifisering er vanligere blant yngre generelt, og blant innvandrere med kortere botid.

I befolkningen ellers er andelen overkvalifiserte mer enn dobbelt så stor i alderen 20-39 år enn 40-66 år, henholdsvis 21 og 8 prosent (gjennomsnitt 2015-2021). Blant innvandrere er det mindre forskjell i overkvalifisering mellom aldersgruppene. For innvandrere fra Asia osv. er det knapt noen forskjell, begge har omlag 43 prosent i samme periode.

Tabell 1. Alder- og kjønnsfordeling blant innvandrere med høyere utdanning, etter yrke. 4. kvartal

Både botid og alder betyr mye for overkvalifisering og lønn

For innvandrere generelt er det markert forskjell i andel overkvalifiserte mellom de med kort og lang botid. 54 prosent av de med botid under ti år var overkvalifiserte i gjennomsnitt i perioden 2015-2021. For de med botid over ti år var 30 prosent overkvalifiserte. Blant innvandrere fra Asia osv. var andelene 54 og 35 prosent for botid under og over ti år i 2021. Blant innvandrere fra EU osv. var tilsvarende tall 49 og 31. For innvandrere fra EU osv. med botid over 10 år har tallet økt mest, fra 19 prosent i 2015 til 30 prosent i 2021. I de fleste andre grupper har andelen vært stabil eller noe redusert i samme periode.

Figur 1. Andel overkvalifiserte innvandrere etter landbakgrunn og botid

Lengre botid har også sammenheng med høyere lønn. Blant overkvalifiserte innvandrere var median månedslønnen 38 000 kroner for de med botid på ti år og mer. For overkvalifiserte innvandrere med botid under ti år var den over 7 prosent lavere, på 35 190 kroner. Også for innvandrere som ikke var overkvalifiserte hadde de med lengst botid høyere lønn. Imidlertid var forskjellen i median månedslønn på rundt 5 prosent her og altså lavere enn for overkvalifiserte.

Tabell 2. Botid- og kjønnsfordeling blant innvandrere med høyere utdanning, etter yrke. 4. kvartal

Alder er en annen faktor som har mye å si for lønn, og lønnsnivået er høyest for den eldste gruppen av overkvalifiserte. For aldergruppen 40-66 år var median månedslønn 37 590 kroner blant overkvalifiserte innvandrerne, mens blant overkvalifiserte i den øvrige befolkingen var den på 44 990 kroner. Med andre ord var median månedslønnen her nesten 20 prosent høyere for overkvalifiserte i den øvrige befolkningen. Blant aldersgruppen 20-39 år var denne forskjellen på rundt 7 prosent. Alder har ofte sammenheng med realkompetanse og ansiennitet hos den enkelte, som igjen kan bidra til høyere lønn. For overkvalifiserte innvandrere som gruppe er altså sammenhengen mellom økt alder og lønnsnivå mindre enn for den øvrige befolkningen.

For de som ikke er overkvalifisert er forskjellen mellom innvandrere og den øvrige befolkningen mindre. Blant befolkningen ellers hadde de mellom 40-66 år en median månedslønn som var 20 prosent høyere enn for de mellom 20-39 år. For innvandrerne som ikke var overkvalifiserte var forskjellen 16 prosent.

Figur 2. Median månedslønn for overkvalifiserte etter landbakgrunn og botid

Hvor jobber overkvalifiserte innvandrerne?

Vi kan gruppere jobber og arbeidsplasser etter næring, det vil si hva som produseres av varer og tjenester og hvordan produksjonen foregår. Dette påvirker både hvor i landet jobbene finnes og hvor mange av dem som krever høyere utdanning. Noen næringer finnes nesten overalt, som f.eks. barnehager, mens f.eks. noen typer industri finnes bare på bestemte steder. Tilsammen betyr dette at det varierer hvor lett det er å få seg en jobb i nærheten, i forhold til å finne en jobb på riktig kompetansenivå. Det betyr igjen at fordeling av overkvalifisering etter næring også kan henge sammen med bosetting og mobilitet. Hva slags næringsvirksomhet overkvalifiserte jobber i har selvsagt også sammenheng med andre ting, som for eksempel annen utdanning, arbeidserfaring, kontakter i arbeidslivet, personlige preferanser, osv.

Resultatene viser at det er lavest andel overkvalifiserte innen offentlig administrasjon og undervisning, dette gjelder også blant innvandrere. Andelen overkvalifiserte i offentlig administrasjon var 10,0 prosent for innvandrere og 5,3 prosent for befolkningen ellers i 2021. Innen undervisning er de tilsvarende tallene omlag 11,6 og 5,1 prosent. Når en større del av jobbene i offentlig administrasjon og undervisning har krav om høyere utdanning, er det med andre ord færre jobber man kan være overkvalifisert i der. Generelt jobber kun 2,4 prosent av innvandrere i offentlig administrasjon, mot 7,2 prosent blant befolkningen ellers (tall fra 2020). Blant de med høyere utdanning jobber omlag 4,2 prosent av innvandrere i offentlig administrasjon, mot omlag 11,0 prosent av befolkningen ellers (gjennomsnitt 2015-2021).

Høyest andel overkvalifiserte finner vi blant innvandrere som jobber i «Handel, reiseliv, mv.», det var 70 prosent i 2021, ned fra 74 prosent i 2015. For befolkningen ellers lå det tilsvarende tallet nær 47 prosent i hele perioden. Dette er jobber i butikker, hoteller, restauranter, og transport. Her er det mange jobber som ikke har krav til høyere utdanning, og er spredt over hele landet. I «Industri, energi, bygg, mv.» finner vi jobber i fabrikker, oljeutvinning, byggeplasser, veiarbeid, osv. Både lokalisering og krav til høyere utdanning varierer mer. I industri, energi, bygg, mv. er over halvparten av innvandrerne overkvalifiserte, mot omlag en av seks for befolkningen ellers.

Figur 3. Andel overkvalifiserte innvandrere i utvalgte næringer

«Handel, reiseliv, mv.» er også næringskategorien der lønnen for overkvalifiserte innvandrerne er lavest, med en median månedslønn på 35 210 kroner. «Handel, reiseliv, mv.» inneholder blant annet varehandel og overnattings- og serveringsvirksomhet. I rapport av Grini og Johnsen fra 2020 trekkes disse frem som næringer hvor jobber med lavere lønnsnivå er konsentrert. Figur 4 viser at sammenlignet med helse- og sosialtjenester, som er der vi finner nest høyest andel av overkvalifiserte innvandrere, er lønnsstrukturen i «Handel, reiseliv, mv.» mindre sammenpresset.

Figur 4. Median månedslønn i 2021 for i handel, reiseliv, mv. og helse- og sosialtjenester etter yrke og innvandringstatus

Tabell 3. Næring- og kjønnsfordeling blant innvandrere med høyere utdanning, etter yrke. 4. kvartal

Forskjellen i lønn har økt noe over tid

Over tid har forskjellen i lønn mellom gruppen av innvandrere som er overkvalifisert og gruppen innvandrere som ikke er overkvalifisert økt noe. Sammenlignet med 2016 var median månedslønnen for innvandrere som ikke var overkvalifisert 7 820 kroner høyere i 2021. For overkvalifiserte innvandrere har denne økningen vært på 5 180 kroner. Ser vi heller på den prosentvise veksten er forskjellen mindre, men også her har innvandrerne som ikke var overkvalifiserte høyest lønnsvekst i denne perioden. Overkvalifiserte innvandrere hadde en vekst i median månedslønnen på 16,4 prosent, mens den prosentvise veksten for de som ikke var overkvalifiserte var på 16,8 prosent. Det må understrekes at endringer i sammensetningen av gruppene kan ha hatt en påvirkning på gruppenes målte lønnsvekst.

Data som inngår i beregningene er om hovedjobben til en gruppe lønnstakere. Gruppen er begrenset til de som er bosatte i Norge, som er i alderen 20 til 66 år, og som har fullført universitets- og høyskoleutdanning.

Det betyr at andre med høyere utdanning ikke er med, nemlig lønnstakere på korttidsopphold, selvstendig næringsdrivende, og de som ikke er i jobb. Innvandrere som har vært bosatt i Norge kortere tid enn 2 år er ikke med i beregningsgrunnlaget, uansett utdanning eller jobb.

Lønnstakerne deles i «innvandrere» og «befolkningen ellers», slik som dette er definert i SSBs statistikker over innvandrere og innvandring.

Innvandrere deles så i to grupper etter landbakgrunn (vanligvis eget fødeland). Gruppen «EU osv.» omfatter Den europeiske union (EU) Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike; land utenom Norge i Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) Island, Liechtenstein og Sveits; samt Storbritannia og Nord-Irland (UK), Guernsey, Jersey, Man, Gibraltar, Grønland, Færøyene, Andorra, Monaco, San Marino, Vatikanstaten, Canada, Amerikas forente stater (USA), Australia og New Zealand.

Gruppen «Asia osv.» omfatter land i Asia og Afrika; samt de landene i Europa, Amerika og Oseania som ikke er nevnt under «EU osv.».

Landgruppene brukes for å måle forskjeller i arbeidsmarkedssituasjonen for innvandrere i Norge, ikke mellom landene. Forskjeller mellom innvandrergruppene i Norge kan skyldes flere ting, som f.eks. innvandringsgrunn (f.eks. arbeid, flukt) og språk (tiden det tar å lære norsk).

Jobbene grupperes etter arbeidsoppgaver (yrke) og hva som produseres (næring).

Yrke deles i to grupper, etter om de krever kompetanse tilsvarende høyere utdanning (høyskole eller universitet). Andre yrker kan også ha formelle kompetansekrav, f.eks. fagbrev, og noen yrker har ingen formelle krav til utdanning. Innenfor hver av de to gruppene finner vi mange forskjellige arbeidsoppgaver.

Lenke til en oversikt over yrkene som inngår i hver gruppe.

Næring grupperes etter hva som produseres, slik at vi kan sammenligne arbeidsplasser hvor man driver med lignende varer eller tjenester. Noen grupper, særlig «Øvrige næringer», er en blanding av ganske ulike arbeidsplasser.

Lenke til en oversikt over hvilke næringer som inngår i hver gruppe.

Utdanning betyr her at du har fullført en formell opplæring ved skole, høyskole, eller universitet. Slik utdanning blir registrert i Nasjonal utdanningsdatabase og blir gruppert etter nivå og faglig retning. Noen utdanninger tatt i utlandet, samt kortere kurs og uformell opplæring blir ikke registrert på samme måte.

Yrke er rapportert på A-meldingen for lønnstakere, og blir gruppert etter faktiske arbeidsoppgaver. Det er arbeidsgiver som gjør dette i forbindelse med rapporteringen av lønn, arbeidstid, osv. for hver jobb.

Informasjon om alder, kjønn, landbakgrunn, osv. kommer fra persondata som brukes i flere ulike statistikker. Informasjon om arbeidsgiver kommer fra bl.a. fra Skatteetaten og Enhetsregisteret.

Når data fra de ulike kildene er koblet sammen for hver person kan man telle opp hvor mange som jobber i ulike yrker innenfor hvert utdanningsnivå, osv.

Resultatene bygger på data fra 4. kvartal og det er laget tabeller fra og med 2015 til og med 2021.

Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Referanser:

Bye, K. (2021): Utdanning og lønnsnivå hos innvandrere. SSB Analyse, 2021/06. Hentet fra: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/utdanning-og-lonnsniva-hos-innvandrere

Fløtre, I. A., & Tuv, N (2022). Slik kan lønnsforskjellen mellom kvinner og menn forklares. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/statistikk/lonn/artikler/slik-kan-lonnsforskjellen-mellom-kvinner-og-menn-forklares

Grini, K. H. & Johnsen, M. B. (2021). Jobbene med lavest lønn. Hvem har jobbene og hvor lenge er folk i slike jobber (Rapporter 2021/1). Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/442409?_ts=176dce51b78