Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger

SSB følger anbefalingene til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) om utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk i valg av sentrale begreper og definisjoner.

Bosatte er personer som forventer å oppholde seg mer enn seks måneder i landet og som dermed er registrert som bosatte i Det sentrale folkeregistret. Måleperiode for antall bosatte i denne statistikken er tredje uke i november i referanseåret.

Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige, dvs. personer med tilknytning til arbeidsmarkedet (omtales ofte som de yrkesaktive).

Personer utenfor arbeidsstyrken er personer som verken var sysselsatte eller arbeidsledige i referanseuka.

Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Måleperiode for antall lønnstakere i denne statistikken er tredje uke i november i referanseåret. Antall selvstendige måles på bakgrunn av tallene for 4. kvartal i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).

Sysselsatte ellers omfatter sysselsatte som i tillegg mottar ytelser ikke nevnt i de øvrige gruppene av sysselsatte. Disse ytelsene inkluderer blant annet sykepenger, pensjoner fra andre enn NAV (blant annet pensjoner i arbeidsforhold og føderådsytelser), dagpenger, kontantstøtte og sosialhjelp.

Registrerte arbeidsledige er arbeidsføre personer som søker inntektsgivende arbeid ved NAV og ellers er disponible for det arbeidet som søkes. I tillegg må vedkommende ha vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene.

Arbeidssøkere på tiltak er arbeidssøkere som på referansetidspunktet deltar i et tiltak rettet mot ordinære arbeidssøkere.

Introduksjonsordning omfatter nyankomne utlendinger mellom 18 og 55 år som trenger grunnleggende kvalifisering. Man må ha fått innvilget asyl, kommet som overføringsflyktning eller ha fått oppholdstillatelse på grunn av behov for beskyttelse.

Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i perioder hvor man på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV.

Uføretrygd skal sikre inntekt for personer som har fått inntekten sin varig redusert på grunn av sykdom eller skade.

Avtalefestet pensjon (AFP) er tidligpensjonsordning som kan tas ut fra fylte 62 år i offentlig og deler av privat sektor.

Alderspensjon gjennom folketrygden skal sikre inntekt til livsopphold i alderdommen, samt gi mulighet for gradvis overgang fra arbeid til pensjon. Utbetalingen av alderspensjon avhenger av inntekten gjennom livet og hvor mange år man har bodd i Norge. Samtidig er alle sikret minste pensjonsnivå selv om man ikke har vært yrkesaktiv. Etter innføringen av pensjonsreformen 1.1.2011 gjelder ulike regelverk for forskjellige årskull. For mer informasjon om regelverk for alderspensjon, se https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Alderspensjon.

Andre ordninger i statistikken inkluderer blant annet mottakere av kontantstøtte, enslig forsørgerstønad, sosialhjelp og pensjoner fra andre enn NAV (blant annet pensjoner i arbeidsforhold og føderådsytelser).

Ukjent status vil si at vi mangler opplysninger om personen i registrene som er benyttet. Grunner til dette kan for eksempel være:

- utvandring uten å melde fra til Folkeregisteret,

- noen støtteordninger (sosialhjelp, kontantstøtte) gis til hele husholdningen, og kan være registrert på en annen person i husholdningen,

- noen ordninger er ikke inkludert i datagrunnlaget, for eksempel voksenopplæring.

 Innvandrere er definert som personer som er født i utlandet, har utenlandsfødte foreldre og besteforeldre og har senere innvandret til Norge. Informasjon om innvandringsstatus og landbakgrunn hentes fra registre i SSB.

NEET er en forkortelse av «Not in Education, Employment or Training» som brukes om ungdom utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. I denne statistikken er NEET avgrenset til bosatte i alderen 15-29 år som er hverken sysselsatte, under utdanning eller deltakere på arbeidsmarkedstiltak. Bruk av registerdata gir noe større gruppe NEET sammenliknet med AKU-data, dette omtales nærmere i denne rapporten.

Kjennemerket arbeidstid er beregnet fra antall timer per uke som utgjør fulltid, stillingsprosent og antall betalte timer.

Stillingsprosent er det man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten. Arbeidsgiver skal ved rapportering ikke ta hensyn til merarbeid, overtid eller ulike typer fravær eller om timene er betalt eller ikke. Informasjon om stillingsprosent er basert på det som er rapportert til a-ordningen. For timelønte uten en fast avtalt arbeidstid som f.eks. tilkallingsvikarer, kan arbeidsgiver rapportere 0 i stillingsprosent. SSB beregner da stillingsprosent ut fra det som er rapportert av antall betalte timer og antall timer som svarer til 100 prosent stilling i rapporteringsmåneden.   

Avtalt arbeidstid: Ved å kombinere informasjon om stillingsprosent og antall timer i full stilling per uke, beregnes en avtalt arbeidstid per uke for hvert arbeidsforhold (jobb) og hver lønnstaker (person). Antall timer i full stilling per uke er det antall arbeidstimer per uke som utgjør en fulltidsstilling i et tilsvarende arbeidsforhold. Ubetalte spisepauser skal trekkes fra, men det er ikke justert for eventuell overtid, fravær, mertid, etc.

Månedslønn er hovedbegrepet i Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk. Månedslønn omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn.

Avtalt lønn omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt lønn er den faktisk utbetalte lønnen ved tellingstidspunktet, og den blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg skal inkluderes i denne lønnsarten.

Statistikken viser månedslønn og avtalt månedslønn i heltidsekvivalenter.

Heltidsekvivalent: I statistikken blir ansatte med stillingsandel på mindre enn 100 prosent definert som deltidsansatte. For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten til hver enkelt deltidsansatt som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte.

I denne statistikken beregnes det én status for den enkelte persons forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og ytelser. For personer som er aktive i flere statuser samtidig, synliggjøres den høyest prioriterte statusen (for sysselsatte de to høyest prioriterte statusene). Denne statusen er basert på en bestemt prioritering som tar hensyn til følgende kriterier:

-          Arbeidsstyrken blir prioritert høyest ved beregning av en status. På denne måten sikres konsistens med andre registerbaserte sysselsettingsstatistikker. Dette er også i tråd med den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) anbefalinger om arbeidsmarkedsstatistikk;

-          Blant personer utenfor arbeidsstyrken skal grad av nærhet til arbeidsstyrken synliggjøres, og midlertidige aktiviteter/ytelser skal synliggjøres foran mer varige aktiviteter/ytelser;

-          Plasseringen på én status skal bygge på god datakvalitet.

Prioriteringsrekkefølgen av de ulike aktivitetene og ytelsene er vist i tabellen under.

 Denne prioriteringen betyr at en person som f.eks. både er under ordinær utdanning og mottar uføretrygd blir regnet som under ordinær utdanning.

 Les mer om prioritering av status i dokumentasjonen av system for persondata.

Utdanningsopplysningene gjelder per 1. oktober i statistikkåret. I denne statistikken benyttes en variant av standard for utdanningsgruppering, der høyeste fullførte utdanning er klassifisert på denne måten: http://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/36/varianter/843

Navn: Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger
Emne: Arbeid og lønn

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Landsdekkende tall.

Fra og med statistikkåret 2019 publiserer SSB foreløpige tall i statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger». Grunnen til dette er et ønske om å forbedre statistikkens aktualitet.

I motsetning til endelige tall, er de foreløpige tallene delvis basert på informasjon fra året før statistikkåret. Mer spesifikt gjelder dette selvstendig næringsdrivende, som identifiseres ved hjelp av opplysningene i skattemeldingen (selvangivelsen). Selvangivelsesregisteret har lang produksjonstid, derfor benyttes registeret fra året før til produksjon av foreløpige tall. Som følge av denne forskyvningen er det noe større usikkerhet i tallene. Noen personer kan bli feilklassifisert som sysselsatte, selv om de var utenfor arbeid i statistikkåret. På den andre siden kan også noen bli regnet som ikke-sysselsatte, selv om de startet en næringsvirksomhet i statistikkåret.

Statistikken oppdateres med endelige tall når opplysningene om selvstendig næringsdrivende fra statistikkåret er tilgjengelige.

Ingen.

Grunnlagsdata og filer som inneholder korreksjoner blir permanent lagret.

Formålet med statistikken er først og fremst å bryte ned den store og heterogene gruppen av personer som er utenfor arbeidsstyrken, ved å fordele dem på noen hovedgrupper av statuser. Dette kan si noe om hvor langt unna sysselsetting de er og hvilke offentlige ytelser de mottar. Statistikken viser også kombinasjoner av ulike statuser, for eksempel for å beskrive hvordan de sysselsatte kombinerer dette med utdanning eller mottak av offentlige ytelser.

Statistikken ble første gang publisert i desember 2018, med tall tilbake til 2008.

Offentlig forvaltning, forskere og media er de mest sentrale brukerne av statistikken.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikken før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på https://www.ssb.no/ etter forhåndsvarsling senest tre måneder i forveien i Statistikkalenderen.

Sammenheng med annen sysselsettingsstatistikk

Statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» gir tall for sysselsatte, registrerte arbeidsledige, antall personer under utdanning og på ulike velferdsytelser som utføretygd, mottakere av AFP og alderspensjonister. Dette er tall som også publiseres i andre statistikker basert på mange av de samme datakildene (blant annet a-ordningen, utdanningsstatistikk og NAV registre over arbeidsledige og personer på ulike tiltak og offentlige ytelser), for eksempel registerbasert sysselsetting, sysselsatte blant innvandrere, registrerte arbeidsledige og statistikker om  deltakere på ulike velferdsytelser. Likevel vil ikke tallene i statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» være helt sammenliknbare med de andre årlige registerbaserte statistikkene. Det er flere grunner til dette:

-          Forskjeller i avgrensning av populasjonen: Registerbasert sysselsettingsstatistikk og statistikken sysselsatte blant innvandrere har aldersavgrensning 15-74 år. Den nye statistikken har aldersavgrensning på 15 år og over, og vil derfor kunne belyse status for personer over 74 år. Statistikken dekker videre bare befolkningen i Norge (dvs. personer som forventer å oppholde seg mer enn seks måneder i landet og som dermed er registrert som bosatte i Det sentrale folkeregistret), mens statistikken over registrerte arbeidsledige også dekker såkalt ikke bosatte (dvs. personer som forventer å oppholde seg mindre enn seks måneder i landet).

 -          Forskjell i hvem som inngår som sysselsatte og arbeidsledige: Registerbasert sysselsettingsstatistikk publiseres årlig i mars (år t+1). På dette tidspunktet er ikke siste årets (t) tall fra Selvangivelsesregisteret tilgjengelige, som innebærer at det brukes tall for selvstendige fra året før (år t-1). I SFP venter vi til Selvangivelsesregisteret for referanseåret er klart.  Det betyr at vi får en noe annen sammensetning av personer som inngår som sysselsatte enn i registerbasert sysselsettingsstatistikk. Tabeller over sysselsatte etter alder, kjønn, region ol. vil derfor gi noe andre tall fra SFP enn fra registerbasert sysselsettingsstatistikk. 

Antall registrerte arbeidsledige i SFP er noe lavere enn i statistikken over registrerte ledige. Noen registrerte ledige vil i SFP (som i registerbasert sysselsettingsstatistikk) være omklassifisert til sysselsatte basert på data om lønnstakere fra a-ordningen.  I tillegg brukes ulike måleperioder i datagrunnlaget for registrerte ledige (NAVs ARENA-register) og for registerbasert sysselsettingsstatistikk (a-ordningen). I a-ordningen telles lønnstakere per 3.uke i referansemåneden, mens NAVs tall i hovedsak gjelder siste dag i måneden. Tallet i statistikken om tilknytning til arbeid vil derfor være lavere enn i statistikken over registrerte ledige som baseres på NAVs tall.

 -          Aktualitet: Registerbasert sysselsettingsstatistikk publiseres i mars (t+1) hvert år. Da er ved siden av selvangivelsesregisteret heller ikke data om befolkningens utdanningsnivå for året før tilgjengelig. Statistikken om tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsytelser publiseres mot slutten av år t+1. Fordelingen av sysselsatte etter høyeste utdanning vil derfor også avvike noe fra tilsvarende tabeller i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.    

Mer informasjon om sysselsetting i ulike SSBs statistikker er gitt i artikkelen «Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene» .

 Sammenheng med annen statistikk om velferdsytelser

SSB publiserer flere statistikker om deltakere på ulike velferdsordninger og statistikk om inntektstyper.

• Statistikken over alderspensjonister gir      oversikt over personer som er alderspensjonister i henhold til regelverket      for alderspensjon fra Folketrygden.
• Statistikken over uføretrygdede gir en      beskrivelse av personer som har fått et positivt vedtak om uføretrygd fra      Folketrygden.
• Statistikken      om økonomisk sosialhjelp omfatter alle som mottar sosialhjelp i det      aktuelle året.

Disse statistikkene er imidlertid ikke stilt sammen med statuser som sysselsetting, registrert ledighet og under utdanning innenfor begrepsapparatet som brukes i arbeidsmarkedsstatistikken (i tråd med ILOs anbefalinger for prioritering av status i og utenfor arbeidsstyrken). Det vil dermed være avvik mellom antall personer på ulike velferdsordninger i denne statistikken og andre statistikker om uføre, alderspensjonister, osv.

Lov om offisiell statistikk og statistisk sentralbyrå § 10 jf. lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m (a-opplysningsloven) § 3.

Ikke relevant.

Statistikken omfatter alle bosatte i alderen 15 år og over per 4.kvartal (tredje uke i november) i referanseåret.

For lønnstakere er referanseuken 3. uke i november i årene 2010-2014. Fra 2015 er referanseuken uken som inneholder den 16., som stort sett er 3. uke i november. Selvstendige måles på bakgrunn av 4. kvartal i referanseåret.

Datakilder

Tallene i statistikken baserer seg på informasjon fra system for persondata (SFP). Dette systemet består av registre som inneholder data for områder som arbeidsmarked, utdanningsaktivitet og velferdsordninger som er ment å kompensere for manglende arbeidsinntekt. I SFP finnes det også demografiske bakgrunnsvariabler, slik som kjønn og alder. De fleste variabler hentes direkte fra de forskjellige grunnlagsregistrene, mens enkelte blir konstruert ved å kombinere data fra ulike kilder. Tellingstidspunktet er 4. kvartal hvert år.

De viktigste datakildene i SFP er SSBs registerbasert sysselsettingsstatistikk og utdanningsstatistikk (igangværende utdanning), Det sentrale folkeregisteret (DSF) og NAVs registre over arbeidsledige og personer på ulike tiltak og offentlige ytelser.

Tallene for sysselsatte til og med 2014 er basert på data fra NAVs Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret) og lønns- og trekkoppgaveregister (LTO-registeret). Fra og med 2015 er disse erstattet med A-ordningen. I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret. Les mer om datakildene for sysselsatte i «Om statistikken» for registerbasert sysselsettingsstatistikk.

Tall for registrerte ledige og arbeidssøkere på tiltak bygger på data fra NAVs saksbehandlersystem, ARENA (tidligere SOFA-søker). Registeret omfatter blant annet personer registrerte som helt arbeidsledige, personer i ordinære arbeidsmarkedstiltak, samt personer med nedsatt arbeidsevne.

Utvalg

Ikke relevant

Datainnsamling

Statistikken har ingen egen datainnsamling, men baserer seg på en rekke ulike registre, blant annet a-ordningen, SSBs utdanningsstatistikk, Det sentrale folkeregisteret (DSF) og NAVs registre over arbeidsledige og personer på ulike tiltak og offentlige ytelser.

Editering

 Kontroller som gjennomføres for sysselsatte i a-ordningen er beskrevet i «Om statistikken» for registerbasert sysselsettingsstatistikk. Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningens sine nettsider: https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/veiledning/

Beregninger

Imputering av utdanning: De fleste 15-åringer og en del 16-åringer har ennå ikke fullført grunnskolen, men i statistikken kodes disse likevel som å ha fullført grunnskole. Dette gjøres for at tabellene over utdanningsnivå bedre skal vise hovedtrekkene for arbeidsmarkedstilknytning og utdanningsnivå.

SSB mangler opplysninger om utdanningsnivå for en del innvandrere. For disse har man beregnet (imputert) utdanningsnivå for å kunne gi bedre statistikk på aggregert nivå over utdanningsnivå for innvandrere som står med uoppgitt i registeret. I denne statistikken brukes det imputerte tall fra og med 2008. For nærmere beskrivelse av imputeringsmetoden, se Jentoft (2014) og statistikken om befolkningens utdanningsnivå.

Ikke relevant

SSBs regler for konfidensialitet følges. Celler i statistikkbanktabellene som inneholder enere eller toere avrundes til null eller tre for å ivareta personvernet.

Det foreligger tall tilbake til 2008.

Sysselsatte: Tallene for sysselsatte er fra og med 2015 basert på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Hovedkilden fram til og med 2014 var NAVs Arbeidstakerregister (Aa-registeret). I 2015 ble rapporteringen til NAV til dette registeret samordnet med rapportering av lønns- og personelldata til Skatteetaten og SSB. Det felles rapporteringssystemet kalles a-ordningen. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret. Endring i datagrunnlaget innebærer at tallene for sysselsatte fra og med 2015 ikke er sammenliknbare med tidligere årganger. Her finner du mer informasjon om endring i datagrunnlaget for registerbasert sysselsettingsstatistikk.

Statistikken «Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger» er ikke direkte sammenlignbar med andre sysselsettingsstatistikker. Selv når datakilden og populasjonen er den samme, kan det allikevel være visse avvik mellom de to statistikkgrunnlagene som følge av avvikende referanseperioder eller uttakstidspunkter fra registrene. For mer informasjon, se avsnittet «Sammenheng med annen statistikk» og notatet «Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene».

Arbeidsavklaringspenger: Den 1. mars 2010 ble attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattet av arbeidsavklaringspenger (AAP). I denne statistikken representerer derfor antall mottakere av AAP summen av mottakere av disse tre ytelsene i årene før 2010.

 Uføretrygd: I årene 2008-2009 inkluderer uføretrygd både foreløpig og varig uførepensjon. Etter endringer i uføreordningen fra 1. januar 2015 ble uførepensjon erstattet med uføretrygd. I denne statistikken brukes betegnelsen «uføretrygd» i hele tidsserien og omfatter også uførepensjon i årene før 2015. Dette er for å unngå brudd i grupperingen av statuser.

Kvaliteten på målinger av bevegelser mellom de ulike statusene regnes som god.

Fra og med 2015 er a-ordningen hovedkilden for sysselsatte i denne statistikken. Kvaliteten til a-ordningen regnes som god og bedre enn i tidligere kilder. A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn det som var hovedkilden til og med 2014 (NAVs Arbeidstakerregister). Det er flere grunner til at kvaliteten har blitt bedre. Med a-ordningen har vi et sammenhengende regelverk som fremtvinger mer korrekt rapportering. Informasjon om arbeidsforhold og lønn kommer nå fra den samme kilden (a-ordningen), og ikke fra ulike kilder som tidligere. I tillegg får vi hyppigere rapportering av lønnsinformasjon. Sammenheng i rapporteringen gir også bedre muligheter for kontroll og oppfølging med flere variabler. Selv om kvaliteten regnes som god, vil det likevel kunne være feil og mangler i dataene.

Tallene over registrerte helt ledige regnes som relativt sikre. Hovedgrunnen til dette er at retten til dagpenger faller bort dersom vedkommende person ikke melder seg ved sitt lokale NAV-kontor ved jevne mellomrom. Dermed vil ARENA relativt kontinuerlig bli oppdatert med de siste opplysningene om hver enkelt arbeidssøker. Men erfaringsmessig er det noen som ikke melder fra til NAV om at de har hatt noe arbeid de siste 2 uker. Tallet er beskjedent men disse skulle ikke vært klassifisert som helt ledige.  Det vil være en del arbeidsledige som ikke registrerer seg hos NAV, og således ikke kommer med i ARENA. Dette gir en viss grad av underrapportering. Typiske eksempler er ungdommer, studenter og andre uten krav på dagpenger. På den annen side kan det også forekomme tilfeller hvor personer registrert hos NAV egentlig ikke lenger kvalifiserer til å være arbeidssøker.

Kvaliteten til øvrige tall om aktiviteter og ytelser utenfor arbeidsstyrken regnes også som god. Tallene er basert på data fra NAVs registre og KOSTRA-rapportering og benyttes til produksjon av flere statistikker i SSB.

Måle- og bearbeidingsfeil

Det kan oppstå feil/mangler fordi opplysningspliktige mistolker og innrapporterer feil (målefeil). Det er noe indikasjon på en gradvis bedre rapportering i a-ordningen fra 2015 til 2016, selv om rapporteringen anses som god også i innføringsåret (2015). Gradvis forbedret rapportering vil dermed kunne påvirke endringsraten i antall lønnstakere og antall arbeidsforhold (jobber) mellom 2015 og 2016.

Videre kan det oppstå feil på grunn av behandling av dataene i SSB (bearbeidingsfeil). Eksempel på sistnevnte kan være SSBs vurdering av hvilke arbeidsforhold som skal regnes som aktive. Informasjon om lønn brukes her som hovedkriterium. For gruppen «frilansere/oppdragstakere m.m.» (omfatter også styremedlemmer, folkevalgte, fosterforeldre, støttekontakter, personer med omsorgslønn mv.) er det for eksempel kun krav om å rapportere arbeidsforhold i a-ordningen når det utbetales lønn, og det er derfor vanskelig å identifisere når arbeidet faktisk er utført. Det vil si at en del personer i denne gruppen ikke blir inkludert i statistikken. 

Frafallsfeil

I registerdata kan det forekomme frafall av enkeltopplysninger. Personkjennetegn vil sjelden mangle siden dette er opplysninger alle skal ha i grunnregistre som f.eks. Det sentrale folkeregisteret.

 Når det gjelder statusopplysninger, kan det forekomme manglende (eller forsinkede) inn-/utmeldinger av lønnstakerforhold fra arbeidsgivere. Likedan kan det være manglende eller forsinkede inn-/avregistreringer av stønadsmottakere i registrene over ytelser, men siden dette handler om utbetalinger av penger, er det grunn til å tro at kvaliteten på registre over stønader generelt er god.

 En del personer i populasjoner mangler registreringer av status i SFP. Disse havner i gruppen «Ukjent status» i statistikken. Det kan være flere grunner til manglende informasjon om status:

Grunnene til ukjent status i SFP-registeret kan blant annet være:

- utvandring uten å melde fra til Folkeregisteret

- noen støtteordninger (sosialhjelp, kontantstøtte) gis til hele husholdningen, og kan være registrert på en annen person i husholdningen

- noen ordninger er ikke inkludert i datagrunnlaget, for eksempel voksenopplæring.

Ikke relevant