Det var i underkant av 3,1 millioner Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb. i 1. kvartal 2025. Dette er en økning på rundt 1,0 prosent, sammenliknet med samme kvartal året før. Det viser tall fra antall arbeidsforhold og lønn.
– Fra slutten av 2023 har endringen i jobber ligget relativt lavt mellom 0,6 og 1,1 prosent, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Økningen på 30 000 jobber fordelte seg slik på sektor:
- Privat sektor og offentlig eide foretak stod for 59 prosent av jobbene
- Statsforvaltningen for 33 prosent av jobbene
- Kommuneforvaltningen for 7 prosent av jobbene
Små bevegelser på arbeidsmarkedet
Arbeidskraftsstrømmer viser nyansettelser og avsluttede ansettelser det siste året. Nyansettelser er jobber (arbeidsforhold) som eksisterer et gitt kvartal, men som ikke eksisterte samme kvartal året før. Avsluttede ansettelser er det motsatte, altså jobber (arbeidsforhold) som ikke eksisterer et gitt kvartal, men som eksisterte samme kvartal året før. sier noe om hvor mange nye jobber som ble skapt og avsluttet i løpet av ett år, og forklarer mer om bevegelsene bak den totale endringen i antall jobber. Antall nyansettelser i 1. kvartal 2025 har gått ned med 3,7 prosent fra samme periode i 2024, og er på det laveste nivået siden 2. kvartal 2021, da antall jobber var på et bunnpunkt under pandemien.
Samtidig er det en nedgang på 4,4 prosent i antall avsluttede jobber. Årsendringen i antall jobber har ligget rundt 1 prosent siden 2023, som en konsekvens av at antall nye jobber over tid har vært noe høyere enn antall avsluttede jobber.
Summen av nye og avsluttede jobber gir et mål på total mobilitet i arbeidsmarkedet. Hvis vi deler denne summen på totalt antall jobber, får vi en Bruttostrømsraten beregnes ut fra summen av antall nyansettelser og avsluttede ansettelser delt på gjennomsnittlig antall jobber i statistikkperioden og samme periode forrige år. (Dale-Olsen og Rønningen, 2000, PDF). I figur 2 ser vi i perioden 2017 til 2025 at bruttostrømsraten er på sitt laveste i 1. kvartal 2025. Det er størst nedgang i nye og avsluttede jobber blant personer som er lønnstakere i både statistikkperioden og samme kvartal året før, som betyr at den viktigste årsaken til nedgangen i strømmene er at færre bytter jobb enn tidligere.
Uendret lønnsvekst de tre siste kvartalene
Gjennomsnittlig Omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert var 56 450 kroner i 1. kvartal 2025. Dette tilsvarer en økning på 5,2 prosent fra samme periode i 2024. Veksten i månedslønn har dermed vært uendret de tre siste kvartalene.
Konflikten i staten medførte at lønnsoppgjøret for 2024 ble forsinket for enkelte statsansatte, og vil først synes i statistikken for 2. kvartal. Dette bidrar til at næringen offentlig administrasjon, med en lønnsvekst på 3,3 prosent, er næringen med lavest vekst i avtalt månedslønn dette kvartalet. I tillegg bidrar forsinkelsene i lønnsoppgjøret til å dempe lønnsveksten for arbeidsmarkedet totalt sett.
