Om statistikken

1. Administrative opplysninger

Denne versjonen er sist oppdatert 15.08.2008

1.1. Navn

Straffereaksjoner

1.2. Emnegruppe

03.05 - Kriminalitet og rettsvesen

1.3. Hyppighet og aktualitet

Årlig

1.4. Regionalt nivå

Statistikken publiseres på landsnivå og delvis på fylkesnivå.

1.5. Ansvarlig seksjon

350 - Seksjon for levekårsstatistikk

1.6. Lovhjemmel

Statistikkloven, § 3-2.

1.7. EU-rettsakt

Ikke relevant.

1.8. Internasjonal rapportering

Det rapporteres noe statistikk til internasjonale organer som FN og EU.

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål og historie

Statistikk over straffereaksjoner har vært utarbeidet i ulike former siden 1835. Den omfattet de første tretti årene bare forbrytelsessaker. I 1860-årene ble statistikken utvidet til å omfatte dommer og forelegg i forseelsessaker. I 1978 ble påtaleunnlatelser i forseelsessaker innarbeidet i statistikken, som fra da har samme omfang som i dag. Statistikken var fram til 1996 basert på enkle summariske oppgaver over forseelsessaker, mens materialet over forbrytelsessaker bestod av detaljerte oppgaver for hver enkelt sak. I 1997 ble det foretatt en omlegging som bl.a. innebar individuelle oppgaver også for forseelsessaker. Fra da av blir forbrytelsessaker og forseelsessaker i stor grad omhandlet i samme tabeller, og skillet mellom de to typene saker er blitt mindre markant. I forbindelse med omleggingen i 1997 ble det innført en inndeling i ti lovbruddsgrupper i tillegg til de to tradisjonelle inndelingene i 70-80 og 120-130 typer lovbrudd. En inndeling av forbrytelsessaker i vinning, vold, sedelighet og annet ble tatt ut i 1992 fordi definisjonene, særlig av voldsforbrytelser, ikke lenger var i overensstemmelse med vanlig oppfatning hos brukerne. For årgangen 2005 er statistikkenheten for straffede personer videreutviklet og utvidet. Enheten skiller seg fra tidligere publiseringer (bl.a. Haslund 2004 og tabell 46 i 2003 og 2004) ved at personer uten gyldig norsk personnummer nå blir identifisert via navn. Den nye metoden å identifisere straffet person på gir noe færre straffede enn det som ville være tilfelle med den tidligere metoden.

2.2. Brukere og anvendelsesområder

Viktige brukere er media, forsknings- og utdanningssektoren, interesseorganisasjoner, Justisdepartementet og andre offentlige etater og organer tilknyttet justissektoren. Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på kriminalitetsområdet.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Omfang

Statistikken omfatter alle rettskraftige straffereaksjoner uten ankemulighet av typen betingede påtaleunnlatelser, forelegg (inkludert forenklede forelegg for trafikk- og tollforseelser) og dommer, registrert i løpet av statistikkåret. Statistikken gir opplysninger om reaksjonens art og utmåling, type lovbrudd, gjerningssted og type instans - samt personopplysninger som alder, kjønn, bosted og statsborgerskap

3.2. Datakilder

Materialet hentes fra Det sentrale straffe og politiopplysningsregister (SSP) og Det sentrale bøteregister (BOT) og fra et register for innkreving av bl.a. straffekrav ( SIRI) under Statens innkrevingssentral. I bearbeidingen av statistikken brukes også opplysninger fra Det sentrale folkeregisteret for personopplysninger, befolkningsstatistikk og tidligere årganger av statistikk over straffereaksjoner.

3.3. Utvalg

Statistikken baserer seg ikke på utvalg, men på registrering av alle straffereaksjoner som blir registrert i løpet av året, jf. punkt 3.1.

3.4. Datainnsamling

Materialet innhentes fra registrene i elektronisk form etter årets utløp. Statistikken over straffereaksjoner produseres i løpet av 1. halvår etter statistikkåret. Opplysninger om feilregistreringer og mangelfulle opplysninger innhentes fra Kripos og Statens innkrevingssentral i løpet av årets 1. og 2. kvartal.

3.5. Kontroll og revisjon

Materialet gjennomgår faste kontrollrutiner med sikte på å rette feil og tilføre manglende opplysninger. Opprettingen foregår i samarbeid med ansvarlige for registrene.

3.6. Beregninger

I statistikk over straffereaksjoner beregnes statistikken ved å telle opp antall straffereaksjoner med den angitte egenskapen, f.eks. antall straffereaksjoner, fordelt etter kjønn, aldersgruppe og hovedlovbrudd. Per 1 000 innbyggere, over den kriminelle lavalder (15 år fra 1990, 14 år før dette), beregnes ut fra befolkningstall 01. januar året etter statistikkåret.

3.7. Konfidensialitet

Statistikken inneholder følsomme personopplysninger og informasjon om straffbare forhold som regnes som svært sensitive. SSB forvalter derfor datagrunnlaget for kriminalitetsstatistikken med stor varsomhet. I forbindelse med offentliggjøring av statistikk med få enheter, vurderes hensynet til personvern i det enkelte tilfelle.

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjon av de viktigste begreper og variabler

Straffereaksjon: Den enkelte straffereaksjon er telleenheten i statistikken. Med straffereaksjon menes forelegg (inkludert forenklede forelegg), betinget påtaleunnlatelse og endelig dom på samfunnsstraff, ubetinget eller betinget fengsel og/eller bot, samt dom på straffeutsettelse, forvaring, tvunget psykisk helsevern eller tvungen omsorg. Siden den enkelte reaksjon regnes som enhet, vil en person som er gitt reaksjon flere ganger i løpet av året, inngå i statistikken like mange ganger som personen har fått en reaksjon.

Straffede: Personer med flere reaksjoner inngår bare en gang, representert ved reaksjonen som gjelder det groveste lovbruddet.

Lovbrudd er i kriminalstatistikken definert som de handlinger loven til enhver tid beskriver som straffbare. Det er mer enn 600 forskjellige koder for klassifisering av lovbrudd. Statistikk over lovbrudd som publiseres av SSB er gruppert ut fra to standarder: Den såkalte "tidelingen" hvor alle forbrytelser og forseelser grupperes i ti lovbruddsgrupper, og "type lovbrudd" hvor de ulike forbrytelser og forseelser er spesifisert etter en standard (utarbeidet av SSB) som stort sett følger inndelingene i lovverket.

Hovedlovbrudd: Dersom reaksjonen omfatter flere lovbrudd, grupperes den på det av lovbruddene som etter loven kan ilegges strengest straff, det såkalte hovedlovbruddet. Det skilles i statistikken mellom forbrytelsessaker og forseelsessaker avhengig av om det er en forbrytelse eller en forseelse som er hovedlovbrudd.

Forbrytelser og forseelser: Forbrytelser og forseelser mot straffeloven omhandles i henholdsvis del 2 og 3 i loven. Overtredelser av andre lover er ifølge § 2 i straffeloven forbrytelser dersom de kan straffes med fengsel i mer enn tre måneder, med mindre noe annet er bestemt. Øvrige overtredelser er forseelser.
Ved siden av denne strafferettslige gradsforskjell på forseelser og forbrytelser, er behandlingsmåten enklere for forseelser enn for forbrytelser. I forseelsessaker er det politiet som avgjør om det skal reises tiltale eller ikke, mens det i forbrytelsessaker er statsadvokaten. Forseelser kan i større utstrekning enn forbrytelser avgjøres ved forelegg uten dom. Ved behandling av forseelser kreves det vanligvis ikke forsvarer.

I kriminalstatistikken er både forbrytelser og forseelser behandlet som kriminalitet, men hovedvekten ligger på forbrytelsene. "Lovbrudd", "straffbare handlinger" og "kriminalitet" brukes som samlebetegnelser for både forbrytelser og forseelser.

Alder: Personenes alder er definert som fylte år på gjerningstidspunktet. Dersom opplysning om gjerningstidspunkt mangler, beregnes alder på tidspunktet da reaksjonen ble gitt.

For mer opplysninger om datagrunnlag, kjennemerker og definisjoner, henvises det til Notater 2008/29 Dokumentasjon av statistikk over straffereaksjoner. Statistikksystemet, eksemplifisert med 2006 årgangen

4.2. Standard klassifikasjoner

Lovbruddsgruppe, jf. vedlegg B i NOS Kriminalstatistikk
Type lovbrudd, jf. vedlegg A i NOS Kriminalstatistikk
Fylke (gjerningssted)
Statsborgerskap
Folkemengde per 1. januar i statistikkåret, per 1 000 innbyggere

5. Feilkilder og usikkerhet

5.1. Måle- og bearbeidingsfeil

Etter omleggingen av statistikken i 1997 har statistikkenheten vært reaksjon registrert i statistikkåret mot tidligere reaksjon avsagt i statistikkåret. Overgangen til ny enhet skyldtes at det kan gå lang tid før alle reaksjoner avsagt et bestemt år er lagt inn i registrene statistikkmaterialet hentes fra. Den nye enheten innebar dermed en aktualitetsforbedring. Med enheten registrert reaksjon ble imidlertid statistikken sårbar for uregelmessig registrering, noe som var spesiellt tilfelle i 2007 hvor det ble registrert rundt 2 000 flere forbrytelser enn tidligere år. Forsinkelser i registreringen ett år som blir innhentet det etterfølgende året, kan medføre endringer i statistikken som ikke har sammenheng med reelle endringer i antall avsagte reaksjoner. Alle reaksjoner kommer med i statistikken, men hvor stor andel som kommer med samme år som de blir avsagt, kan variere.

Ved bestemmelse av hovedlovbrudd, er det tatt hensyn kun til lovens generelle straffebestemmelser. Denne metoden kan en sjelden gang medføre at reaksjonen blir knyttet til et annet lovbrudd enn det som i det aktuelle tilfelle er grovest.

Av plasshensyn er enkelte typer reaksjoner ikke spesifisert i tabellene, men er telt med i beslektede reaksjonstyper. F.eks. er ubetinget fengsel sammen med bot telt med i ubetinget fengsel. Slike forekomster er nevnt i fotnoter til tabellene, dersom det dreier seg om større antall, eller om reaksjonstyper som antas å ha vesentlig interesse.

Reaksjoner som omfatter bot sammen med fengselsstraff eller samfunnsstraff inngår i to av registrene statistikkmaterialet er hentet fra. SSP viser reaksjonens eksakte sammensetning, mens BOT bare viser at reaksjonen omfatter bot. Dersom en sak i SSP og en sak i BOT er identiske mht. opplysninger om fødselsnummer, domsmyndighet, domsdato, type lovbrudd og botens størrelse, blir saken i BOT ikke tatt med i statistikkmaterialet.

5.2. Frafallsfeil

Statistisk sentralbyrå har ingen mulighet til å kontrollere frafall av enheter ved manglende registrering i de enkelte register.

5.3. Utvalgsfeil

Ikke relevant.

5.4. Andre feil

Ikke relevant.

6. Sammenliknbarhet og sammenheng

6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted

I store trekk, når det gjelder tallet på reaksjoner i forbrytelsessaker og forseelsessaker, er statistikken sammenliknbar tilbake til 1923 da den tok til å omfatte påtaleunnlatelser, tilbake til 1860-årene når det gjelder øvrige reaksjonsformer og tilbake til 1835 når det gjelder bare forbrytelsessaker.

6.2. Sammenheng med annen statistikk

Statistikken over straffereaksjoner er en av fire statistikker på området kriminalstatistikk. De øvrige er statistikk over anmeldte lovbrudd, etterforskede lovbrudd og fengslinger. Ved bruk av kriminalstatistikken er det viktig å være klar over at de ulike delene ikke nødvendigvis refererer til den samme populasjon av lovbrudd. Det kan ta lang tid fra et lovbrudd er anmeldt, ferdig etterforsket for så å få en strafferettslig reaksjon. Tabellene under straffereaksjoner er derfor ikke direkte sammenliknbare med de andre statistikkene.

7. Tilgjengelighet

7.1. Publikasjoner og andre lenker

http://www.ssb.no/emner/03/05
http://www.ssb.no/straff/
Thorsen, Lotte Rustad og Ulla Haslund (2008): Dokumentasjon av statistikk over straffereaksjoner. Statistikksystemet eksemplifisert med 2006-årgangen , Notater 2008/29, Statistisk sentralbyrå.
Statistikken publiseres på Internett, vanligvis i 3. kvartal året etter statistikkåret og som papirutgave i den årlige publikasjonen NOS (Norges offisielle statistikk) Kriminalstatistikk .
Statistisk årbok . Utgis årlig.
Statistiske analyser : Kriminalitet og rettsvesen. Utgis ca. hvert 4.år.
Statistiske analyser: Sosialt utsyn 2000.
Samfunnsspeilet :4/97, 4/98, 3/99, 3/00, 3/01, 3/02, 3/04, 4/04, 4/05, 5/06, 1/07, 5/07.
Minifakta. Utgis årlig.
Stene, Reid J. og Lotte Rustad Thorsen (2007): Ungdomskriminalitet og straff i endring , i: Normann, Tor Morten (red): Ungdoms levekår, Statistiske analyser 93, Statistisk sentralbyrå.
Haslund, Ulla (2004): Kriminalitet - Straffede innvandrere , i: Østby, Lars (red.): Innvandrere i Norge - Hvem er de, og hvordan går det med dem? Del II Levekår, Notater 2004/66, Statistisk sentralbyrå.
Haslund, Ulla (2003): Straffereaksjoner mot unge. Kriminalitet blant barn og unge, Del 2 , Notater 2003/14, Statistisk sentralbyrå.
Aktuell statistikk: Barn og unge

7.2. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet

Rådatafiler fra Politiets data- og materialtjeneste (PDMT) for helårsfilene beholdes. I tillegg lagres tilsvarende filer for det bearbeidede materialet (de som er klargjort og anvendes for statistikkproduksjon).


2012 © Statistisk sentralbyrå