For å bestille mikrodata (individdata) fra kriminalstatistikkene, kan du fylle ut og krysse av for de variablene du ønsker i variabellisten for kriminalitet og rettsvesen (XLSX). Listen må du legge ved søknaden du sender til SSB om tilgjengeliggjøring av data. 

Variabellisten for statistikkområdet Kriminalitet og rettsvesen inkluderer de mest sentrale variablene for følgende statistikkenheter:

  • Siktelser: oppklarte og rettslig avgjorte lovbrudd tilknyttet hver gjerningsperson, inkludert informasjon om endelig avgjørelse i domstol, fom. 1992
  • Straffereaksjoner:
    • reaksjoner for «forbrytelser» fom. 1978
    • reaksjoner, inkludert. for «forseelser» (unntatt overføring til konfliktråd og påtaleunnlatelse uten vilkår), fom. 1997
    • alle straffbare forhold i reaksjoner (unntatt forenklede forelegg) fom. 2019
  • Fengslinger:
    • tilganger (unntatt bøtesoning) fom. 2012
    • avganger (unntatt bøtesoning) fom. 2002
  • Anmeldte lovbrudd med offer: alle anmeldte lovbrudd registrert med et offer – det vil si enten personer eller foretak med rollen «fornærmet» i politiets straffesaksregister.

Ved ønske om andre variabler eller årganger enn de som ligger i listen, ber vi søker kontakte statistikkansvarlig eller seksjon for mikrodata.

Mikrodata fra levekårsundersøkelsene om Utsatthet og uro for lovbrudd eller om utsatthet på jobb (Arbeidsmiljø), samt livskvalitetsundersøkelsene (om utsatthet gjennom livet) kan ikke søkes om fra SSB, eller kobles med andre mikrodata, men er tilgjengelige fra Surveybanken til Sikt.

Definisjoner, dokumentasjon og sammenlignbarhet over tid

I variabellisten finner du lenker til definisjoner av variabler og kodelister for de variablene dette er relevant for.

«Lovbrudd» er definert som de handlinger loven til enhver tid beskriver som straffbare. I politiets straffesaksregister er det frem til i dag anvendt mer enn 1 270 forskjellige koder for lovbrudd, hvor om lag 700 forskjellige koder brukes aktivt for klassifisering av lovbrudd som skjer i dag, se Standard for politiets lovbruddskoder.

Vær oppmerksom på at det har blitt gjort vesentlige endringer i både registergrunnlaget, statistikkproduksjonen, politidistrikt og straffelov, som i forskjellig grad påvirker muligheten til å sammenligne de ulike statistikkenhetene over tid. Særlig bør man merke seg ny straffelov i kraft fra 2015. Dokumentasjon om dette, samt mer om feilkilder og statistikkgrunnlag, finner du under omtale av «Om statistikken» for de aktuelle statistikkene (se > Produksjon > Sammenlignbarhet over tid) og analysesamlingen Kriminalitet og rettsvesen 2009. For mer om overgangen til ny straffelov og ny standard for klassifisering av lovbrudd, se artikkelen De nye kriminalstatistikkene.

Om siktelser

Mikrodata for statistikkenheten «siktelser» mot person fra statistikken over Etterforskede lovbrudd er tilgjengelig for årganger tilbake til 1992.  Datagrunnlaget er hentet fra politiets sentrale straffesaksregister (STRASAK), som dekker alle lovbrudd registrert i politidistriktene, samt i enkelte særorgan og høyere påtalemyndighet. 

SSBs definisjon av «siktede» er personer som har fått en rettskraftig avgjørelse mot seg som tilsier at lovbruddet er ansett som oppklart og personen utpekt som gjerningsperson av påtalemyndigheten etter endt etterforskning (uavhengig av straffbarhet eller eventuell frifinnelse ved domstol). For detaljer om hvilke avgjørelseskoder som tilsier siktelse i statistikken, se variabellisten. 

Statistikkenheten siktelse utgjør det enkelte lovbrudd som hver enkelt person er antatt skyldig i. Hvis flere personer er antatt skyldige for samme lovbrudd (medskyldige) vil det være en siktelse for hver person. Merk at ny registreringspraksis fra 1994/1995, og omlegging av STRASAK i 2002, gjør at denne enheten ikke er fullstendig sammenlignbar tilbake i tid.

Statistikkåret er år for registrering av endelig avgjørelse i et sakskompleks (inkludert alle avgjørelser mot alle personer i samme lovbrudd), som derfor kan avvike fra år for avgjørelse mot person. Avgjørelseskode i statistikken inneholder informasjon om hva slags endelig avgjørelse den enkelte siktelse har fått i rettsvesenet, for eksempel om det er gitt fengselsdom.

Tilnærmet alle anmeldelser med mistenkte under 15 år ender opp som siktelse (og siktede personer) i statistikken, mens dette gjelder kun for om lag 55 prosent (i 2023) av alle mistenkte i eldre aldersgrupper. Omfanget av denne type anmeldelser, og deres betydning for kategoriene i statistikken over siktelser, varierer over tid og for ulike typer av lovbrudd. Mer generelt innebærer dette at siktelser i aldersgruppen 5-14 år ikke kan sammenliknes med siktelser i andre aldersgrupper. Les mer om dette på statistikksiden for Etterforskede lovbrudd – SSB og artikkelen Høyeste antallet henleggelser på ti år – SSB.

Om reaksjoner og straffbare forhold 

Mikrodata for statistikkenheten «straffereaksjoner» fra statistikken over Straffereaksjoner er tilgjengelig for årganger tilbake til 1997 for alle reaksjoner inkludert forenklet forelegg (med unntak av påtaleunnlatelser uten vilkår, overføring til konfliktråd og straffutmålingsfrafall, samt forenklet forelegg for sjøfartsforhold). Straffereaksjoner for forbrytelser er i tillegg tilgjengelig for årgangene 1978-1996 (unntatt 1983). For årganger tilbake til 2019 er også statistikkenheten «straffbare forhold» (de enkelte lovbrudd personen er straffet for) i alle typer reaksjoner (unntatt forenklet forelegg, prosessøkonomisk påtaleunnlatelse og inndragning) tilgjengelig. Datagrunnlaget er hentet fra politiets Reaksjonsregister (tidligere Det Sentrale Straffe- og Politiopplysningsregisteret, SSP) og SIAN-registeret til Statens innkrevingssentral, tidligere også politiets bøteregister (BOT). 

Statistikken over straffereaksjoner inkluderer alle strafferettslige reaksjoner som er rettskraftig avgjort og registrert i de aktuelle registrene.

Om tilganger og avganger

Mikrodata for statistikkenhetene «tilganger» og «avganger» fra statistikken over Fengslinger er tilgjengelig med årganger fra henholdsvis 2012 og 2002 for alle typer fengslinger med unntak av bøtesoning. Datagrunnlaget er hentet fra Reaksjonsregisteret (til og med 1.10.2015 Det sentrale straffe- og politiopplysningsregister, SSP).

«Tilganger» omfatter alle nyinnsettelser og gjeninnsettelser, mens «avganger» omfatter alle løslatelser og andre typer avganger fra en fengsling. For mer detaljer om de ulike tilgangs- og avgangstypene, se variabellisten. Statistikkåret er året for registrering av en faktisk hendelse, det vil si året for personens tilgang til, eller avgang fra, en type fengsling, og kan avvike fra året for domsavgjørelse mot personen.

«Type fengsling» er en ny benevnelse fra og med årgang 2012, og er synonym til «type reaksjon» i tidligere publiserte statistikker over fengslinger. Fengslingstypen «varetekt» er definert som innsatte med anstalttid utover tre dager som ikke er registrert med annen reaksjon. Innsatte med anstalttid under tre dager regnes som pågripelser, og inngår ikke i statistikken.

Om anmeldte lovbrudd med offer

Mikrodata for statistikkenheten «anmeldte lovbrudd med offer» fra statistikken over Anmeldte lovbrudd og ofre, er tilgjengelig for årganger fra og med 2004. Datagrunnlaget er hentet fra politiets sentrale straffesaksregister (STRASAK), som dekker alle lovbrudd registrert i politidistriktene, samt i enkelte særorgan og høyere påtalemyndighet. Merk at praksisen for registrering av ofre (fornærmede) i politiets registre har endret seg vesentlig siden 2004, særlig for barn som er ofre for mishandling i nære relasjoner.

Statistikkenheten «anmeldte lovbrudd med ofre» omfatter alle anmeldte lovbrudd i statistikkåret der det er registrert et offer – det vil si der enten en person eller et foretak er registrert med rollen «fornærmet». At et lovbrudd er registrert anmeldt et bestemt år innebærer ikke nødvendigvis at lovbruddet er begått samme året. Saker anmeldt, etterforsket og avgjort av Spesialenheten for politisaker inngår ikke.

Prinsipielt skal hver straffbar handling med et offer registreres som et separat lovbrudd, men i en del tilfeller er ett lovbrudd (unik delsak) registrert med flere ofre (f.eks. i sakskompleks som mishandling i nære relasjoner). I slike tilfeller vil hvert offer opptre som offer for hvert sitt lovbrudd, men med det samme saksnummeret (delsak).