Elektrisitetsnæringens økonomiske utvikling

Oppdatert: 29. november 2023

Neste oppdatering: 29. november 2024

Total pris for kraft, nettleie og avgifter for husholdninger. Fratrukket strømstøtte
Total pris for kraft, nettleie og avgifter for husholdninger. Fratrukket strømstøtte
2022
157,1
øre/kWh
Utvalgte økonomiske hovedtall og kraftpriser for husholdningene
Utvalgte økonomiske hovedtall og kraftpriser for husholdningene1
2022Endring i prosent fra året før
Pris for husholdninger hele landet. Øre/kWh
Total pris for kraft, nettleie og avgifter248,368,0
Kraftpris156,0110,5
Nettleie33,914,1
Avgifter58,432,7
Fratrukket strømstøtte91,21 347,6
Total pris for kraft, nettleie og avgifter. Fratrukket strømstøtte157,111,0
Økonomiske hovedtall. Millioner kroner
Lønnskostnader10 7398,1
Produksjonsverdi200 79064,0
Produktinnsats31 37829,9
Bearbeidingsverdi169 41272,4
Bruttoinvestering22 135-24,6
Innkjøp av varige driftsmiddel23 052-22,7
Salg av varige driftsmiddel917104,2
1Myndighetene innførte kompensasjon for høye strømpriser for husholdninger som gjelder fra desember 2021. Strømstøttesatsen i tabellen er et vektet gjennomsnitt for landet. Støttesatsen for året beregnes ved å ta et vektet gjennomsnitt av støttesatsen per måned.
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Priser på kraft og nettleie uten avgifter, etter forbrukargruppe. Øre/kWh
    Priser på kraft og nettleie uten avgifter, etter forbrukargruppe. Øre/kWh
    2022
    Kraftpris og nettleie uten avgifterKraftprisNettleige, vegd gjennomsnitt
    ALLE FORBRUKERGRUPPER141,7120,421,3
    KRAFTINTENSIV INDUSTRI74,568,26,3
    Produksjon av papirmasse, papir og papp91,083,27,8
    Kjemiske råvarer74,965,19,8
    Jern, stål og ferrolegeringer53,549,54,0
    Ikke-jernholdige metall113,3107,26,1
    BERGVERKSDRIFT OG UTVINNING150,4143,86,6
    Bergverksdrift140,9121,319,6
    Utvinning av råolje og naturgass samt tjenester tilknyttet denne virksomheten187,6181,66,0
    INDUSTRI UTENOM KRAFTINTENSIV INDUSTRI127,4109,318,1
    Næringsmiddelindustri133,2113,719,5
    Annen industri124,0106,717,3
    DIVERSE FORSYNINGS- OG RENOVASJONSVIRKSOMHET91,071,319,7
    Produksjon og distribusjon av elektrisitet og av gass gjennom ledningsnett86,967,019,9
    Fjernvarme145,8130,315,5
    Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet180,6155,924,7
    TRANSPORT OG LAGRING153,5132,620,9
    Jernbane, sporveis- og forstadsbane185,0170,214,8
    Annen transport og lagring155,3131,823,5
    Post og distribusjonsvirksomhet169,3145,723,6
    BYGG- OG ANLEGGSVIRKSOMHET OG ANNEN TJENESTEYTING160,6135,724,9
    Bygge- og anleggsvirksomhet179,6150,629,0
    Varehandel, reparasjon og motorvogner176,7151,924,8
    Overnattings- og serveringsvirksomhet171,4147,324,1
    Informasjon og kommunikasjon116,8104,412,4
    Finans, tjenesteyting, forsikring og pensjonskasser187,1161,325,8
    Omsetning og drift av fast eiendom186,8160,526,3
    Faglig, vitskapelig og teknisk tjenesteyting180,1154,325,8
    Forretningsmessig tjenesteyting187,7161,126,6
    Offentlig administrasjon og forsvar136,8110,826,0
    Gate- og veilys155,3124,231,1
    Undervisning137,4113,124,3
    Helse- og sosialtjenester117,895,622,2
    Kunstnerisk virksomhet, bibliotek mv, sport og fritid170,4141,129,3
    Aktiviteter i medlemsorganisasjoner159,7128,531,2
    Tjenesteyting ellers212,3179,932,4
    HUSHOLDNINGER OG JORDBRUK188,0153,434,6
    Jordbruk, skogbruk og fiske134,5112,222,3
    Drivhus/veksthus179,5160,419,1
    Husholdninger189,9156,033,9
    Hytter og fritidshus212,6153,858,8
    Standardtegn i tabeller
  • Kraftpris, nettleie og avgifter for husholdninger, etter fylke. Øre/kWh
    Kraftpris, nettleie og avgifter for husholdninger, etter fylke. Øre/kWh1
    2022
    Total pris for kraft, nettleie og avgifter. Fratrukket strømstøtteKraftprisNettleieAvgifterStrømstøtte
    Heile landet157,1156,033,958,491,2
    Viken186,3197,833,075,6120,1
    Oslo193,3203,932,477,0120,0
    Innlandet181,9189,333,673,6114,6
    Vestfold og Telemark194,8211,036,479,7132,3
    Agder200,3207,544,380,8132,3
    Rogaland181,7199,037,977,1132,3
    Vestland182,4182,836,372,6109,3
    Møre og Romsdal110,654,932,139,616,0
    Trøndelag - Trööndelage112,361,827,740,217,4
    Nordland - Nordlánnda86,139,435,314,32,9
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku74,140,128,18,82,9
    1Myndighetene innførte kompensasjon for høye strømpriser for husholdninger som gjelder fra desember 2021. Strømstøttesatsen beregnes basert på den månedlige strømprisen i det elspotområdet husholdningene tilhører. Et fylke kan tilhøre ett eller flere elspotområder. Den gjennomsnittlige strømstøtten per fylke beregnes ved å vekte sammen de relevante strømstøttesatsene basert på strømforbruket husholdningene i fylket har i disse elspotområdene. Støttesatsen for året beregnes ved å ta et vektet gjennomsnitt av støttesatsen per måned.
    Standardtegn i tabeller
  • Priser på kraft i engrosmarkedet og konsesjonskraft. Øre/kWh
    Priser på kraft i engrosmarkedet og konsesjonskraft. Øre/kWh
    2007200820092010201120122013201420152016201720182019202020212022
    A. Bilaterale kontrakter i alt24,131,428,132,728,221,224,023,319,824,526,433,531,718,539,765,3
    A.1 Kontakter som varer inntil 1 år24,233,930,042,435,023,729,224,119,524,226,940,538,013,856,7102,4
    A.2 Kontrakter som varer 1-5 år31,037,831,639,834,424,228,624,524,124,728,733,132,623,344,283,7
    A.3 Kontrakter som varer over 5 år15,520,025,126,423,619,421,322,719,024,725,622,821,720,427,133,6
    B. Markedskraft i alt24,340,132,545,637,424,230,624,719,525,227,641,638,812,864,3131,9
    B.1 Elspotmarknaden24,340,132,545,937,424,330,524,619,425,227,641,638,713,064,5130,3
    B.2 Regulerkraftmarknaden24,436,230,243,138,523,830,625,220,025,127,641,739,611,462,9143,5
    C. Konsesjonskraft7,69,69,310,311,110,610,911,911,511,411,812,712,212,213,013,8
    Standardtegn i tabeller
  • Økonomiske hovedtall for elektrisitetsnæringen. Millioner kroner
    Økonomiske hovedtall for elektrisitetsnæringen. Millioner kroner1
    2013201420152016201720182019202020212022
    Lønnskostnader7 9617 0057 9428 5998 6788 7588 4479 0599 93510 739
    Produksjonsverdi63 66358 39157 75467 96968 65687 82979 85670 520122 447200 790
    Produktinnsats16 02717 06717 18518 29218 62122 28920 61820 50924 16331 378
    Bearbeidingsverdi47 63641 32440 56949 67750 03565 54059 23850 01198 284169 412
    Bruttoinvestering19 11619 23420 70824 75627 58833 28234 01735 48329 35622 135
    Innkjøp av varige driftsmiddel20 40820 31522 23525 83629 80636 92736 93236 31229 80523 052
    Salg av varige driftsmiddel1 2921 0811 5271 0802 2183 6452 915829449917
    1Bruttoinvestering = innkjøp - sal av varige driftsmiddel
    Standardtegn i tabeller
  • Resultatregnskap for foretak i elektrisitetsnæringen, etter eiergruppe. Milllioner kroner
    Resultatregnskap for foretak i elektrisitetsnæringen, etter eiergruppe. Milllioner kroner
    2022
    I altStatFylke/kommune...Fylkeskommunalt...Felleskommunalt...KommunaltPrivat
    Driftsinntekter i alt380 69393 624177 0136 668150 99319 351110 057
    Energisalg314 14965 791144 3686 465121 74616 157103 991
    Salg av overføringstjenester54 26924 72027 285024 9242 3612 264
    Andre driftsinntekter12 2753 1135 3602044 3238343 802
    Driftskostnader i alt252 52644 787111 8465 00295 61211 23295 893
    Energikjøp175 08818 17873 8734 50362 0577 31383 037
    Kjøp av overføringstjenester17 5315 53410 894-49 8321 0651 103
    Lønnskostnader10 7313 6775 070374 0609721 984
    Avskrivinger14 3435 0236 8081186 1615292 512
    Andre driftskostnader34 83312 37415 20134713 5011 3537 258
    Driftsresultat128 16748 83765 1661 66655 3818 11914 163
    Finansinntekter i alt15 4484 1607 1981 3122 8882 9984 091
    Finanskostnader i alt12 7591 8626 4191464 8111 4614 477
    Resultat av finansposter2 6902 2977791 165-1 9231 537-387
    Resultat før skattekostnad130 85651 13465 9462 83253 4589 65613 776
    Skattekostnad78 54929 27045 1741 49936 7556 9214 105
    Resultat etter skattekostnad52 30721 86520 7711 33316 7032 7369 671
    Resultat ekstraordinære poster.......
    Skattekostnad ekstraordinære poster.......
    Årsresultat52 30721 86520 7711 33316 7032 7369 671
    Avsatt til utbytte22 31210 3479 33607 2112 1252 628
    Standardtegn i tabeller
  • Resultatregnskap for foretak i elektrisitetsnæringen, etter næring. Millioner kroner
    Resultatregnskap for foretak i elektrisitetsnæringen, etter næring. Millioner kroner
    2022
    35.1 Produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet35.111 Produksjon av elektrisitet fra vannkraft35.112 Produksjon av elektrisitet fra vindkraft35.120 Overføring av elektrisitet35.130 Distribusjon av elektrisitet35.140 Handel med elektrisitet
    Driftsinntekter i alt380 693181 5767 68822 72434 412134 293
    Energisalg314 149175 4177 36701 498129 868
    Salg av overføringstjenester54 2693043421 96331 476492
    Andre driftsinntekter12 2755 8552887611 4383 933
    Driftskostnader i alt252 52675 2274 53114 33627 097131 336
    Energikjøp175 08849 8087501 325123 881
    Kjøp av overføringstjenester17 5313732144 33212 262349
    Lønnskostnader10 7314 655181 3053 0771 675
    Avskrivinger14 3434 3382 0512 9924 159802
    Andre driftskostnader34 83316 0532 1735 7066 2734 629
    Driftsresultat128 167106 3493 1578 3887 3152 957
    Finansinntekter i alt15 44810 2514814604503 806
    Finanskostnader i alt12 7595 9901 9811 1251 4412 222
    Resultat av finansposter2 6904 261-1 499-665-9911 584
    Resultat før skattekostnad130 856110 6091 6587 7236 3244 541
    Skattekostnad78 54974 4922531 7001 335770
    Resultat etter skattekostnad52 30736 1181 4066 0244 9893 771
    Resultat ekstraordinære poster......
    Skattekostnad ekstraordinære poster......
    Årsresultat52 30736 1181 4066 0244 9893 771
    Avsatt til utbytte22 31218 6473777371 807743
    Standardtegn i tabeller
  • Innkjøp og salg av varige driftsmidler, etter art. Millioner kroner
    Innkjøp og salg av varige driftsmidler, etter art. Millioner kroner
    2022
    InnkjøpSalg
    Driftsmidler i alt23 052917
    Vannkraftanlegg1 485114
    ¬ Fallretter5071
    ¬ Reguleringsanlegg1 43543
    Vannkraftstasjoner3 545121
    ¬ Bygningsmessig, vannkraftstasjoner1 53076
    ¬ Permanent mekanisk og elektrisk utstyr, vannkraftstasjoner2 01645
    Varmekraftanlegg196159
    ¬ Bygningsmessig, varmekraftanlegg5379
    ¬ Permanent mekanisk og elektrisk utstyr, varmekraftanlegg14380
    Vindkraftverk1 24711
    ¬ Bygningsmessig, vindkraftverk6101
    ¬ Permanent mekanisk og elektrisk utstyr, vindkraftverk63810
    Overføringsanlegg12 917314
    ¬ Sentralnett3 132213
    ¬ Regionalnett3 30763
    ¬ Distribusjonsnett6 47838
    Fjernvarme350
    ¬ Produksjonsanlegg270
    ¬ Distribusjonsanlegg50
    ¬ Annet, fjernvarme30
    Andre driftsmiddel i alt3 626197
    ¬ Driftsentraler560
    ¬ Gate- og veilys20
    ¬ Biler og andre transportmiddel28062
    ¬ Anleggsmaskiner2416
    ¬ Kontormaskiner og utstyr ellers4005
    ¬ Administrasjonsbygg21321
    ¬ Tjenestebolig10
    ¬ Grunn1301
    ¬ Andre faste eiendommer44040
    ¬ Veianlegg6360
    ¬ Tele24733
    ¬ Driftsmidler, annet1 19720
    Tallene for varmekraftanlegg og vindkraftverk har blitt revidert, 16. januar 2023.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken viser økonomiske hovedtall for elektrisitetsnæringen, samt kraftpriser og nettleie.

Kraftpris

Kraftprisen er prisen strømleverandørene tar for selve elektrisiteten. Dette er den delen av kraftmarkedet hvor det er fri konkurranse etter dereguleringen av kraftmarkedet i 1991. Kostnader knyttet til elsertifikater, en ordning med tilskudd for ny fornybar kraft, er inkludert i kraftprisen.

Nettleie

Nettleie er betaling for å få strømmen overført gjennom ledningsnettet. Mens kraftprisen er konkurranseutsatt, er nettleien regulert.

Avgifter

Avgifter består av elavgift, merverdiavgift og tilskudd til Enova. Mens deler av Troms og hele Finnmark har fritak for elavgift, har alle andre fylker lik sats. Enova-avgiften var 1 øre/kWh i 2021, og er lik for husholdninger i hele landet. Merverdiavgiften legges til etter at kraftpris, nettleie og de andre avgiftene har blitt summert. Nordland, Troms og Finnmark har fritak for merverdiavgift.

Strømstøtte

Strømstøtte: Myndighetene innførte en kompensasjonsordning for høye strømpriser for husholdninger som skal gjelde i perioden desember 2021 og ut 2023. Ordningen innebærer at husholdninger får deler av sine strømutgifter tilbakebetalt gjennom nettleien. Strømstøttesatsen beregnes basert på den månedlige strømprisen i det elspotområde husholdningene tilhører. Et fylke kan tilhøre ett eller flere elspotområder. Den gjennomsnittlige strømstøtten per fylke beregnes ved vekte sammen de relevante strømstøttesatsene basert på strømforbruket husholdningene i fylket har i disse elspotområdene. Støttesatsen for året beregnes ved å ta et vektet gjennomsnitt av støttesatsen per måned.

Produksjonsverdi

Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg.

Erapp-oppgavepost

Energisalg – sluttbrukere, eks. avgifter

310

(+) Energisalg – engros, eks. avgifter

320

(+) Sal av overføringstjenester/leieinntekter

340

(+) Inntekter ved abonnement, måling, avregning

345

(+) Årets mer (-) / mindreinntekt (+)

349

(+) Energisalg – fjernvarme, eks. avgifter

360

(+) Inntekter ved veilys

370

(+) Leieinntekter fast eiendom

386

(+) Arbeid for andre

387

(+) Inntekter ved installasjon

389

(+) Andre varer og tjenester

389,5

(+) Internprisede tjenester

390

(+) Andre driftsinntekter

391

(-) Energikjøp

410

(-) Nettap

411

(-) Kjøp av overføringstjenester

430

(=) Produksjonsverdi

Produktinnsats

Med produktinnsats menes verdien av anvendte innsatsvarer og tjenester, unntatt kapitalslit.

Erapp-oppgavepost

Systemtjenester

431

(+) Varekostnader

440

(+) Andre driftskostnader

600

(=) Produktinnsats

Bearbeidingsverdi

Med bearbeidingsverdi menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og spesielle offentlige avgifter, samt korrigert for endringer i beholdningen av råvarer og konsumvarer.

Produksjonsverdi

(-) Produktinnsats

(=) Bearbeidingsverdi

Næringsgruppering blir benyttet som grunnlag for å bestemme populasjonsgrunnlaget.

Næringsgrupperingen bygger på revidert norsk Standard for næringsgruppering (SN2007), som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2.

Navn: Elektrisitetsnæringens økonomiske utvikling

Emne: Virksomhet, foretak og regnskap, Energi og industri

29. november 2024

Seksjon for næringslivets strukturer

Tabell 2 har data på fylkesnivå. Andre tabeller er på nasjonalt nivå.

Årlig. Statistikken publiseres med et etterslep på ca. 11 måneder.

Tall fra statistikken inngår i rapportering til EUs statistikkontor (Eurostat).

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet er å gi en oversikt over økonomiske hovedtall for elektrisitetsnæringen. I tillegg skal statistikken tjene som grunnlag for analyser og utredninger.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har fra og med 1937 hentet inn årlige oppgaver fra e-verkene over maskininstallasjon, produksjon, leveranser av elektrisk kraft, sysselsetting, lønnskostnader m.m. Fra og med 1946 er det også hentet inn årlige oppgaver over investering. Fra og med 1973 ble statistikken utvidet med flere tekniske kjennemerker.

Fra og med 1993 ble statistikken lagt vesentlig om. Fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner blir nå hentet inn fra alle e-verk i et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Statistikken er en sentral kilde for bl.a. NVE, Enova, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet. Internt i SSB benytter bl.a. Nasjonalregnskapet og Seksjon for næringslivets konjunkturer statistikken. Primærmaterialet benyttes også til analyse og forskning i SSB.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Både den kvartalsvise kraftprisstatistikken og den årlige elektrisitetsstatistikken har tabeller med kraftpriser i engrosmarkedet og kraftpriser for ulike forbruksgrupper i sluttbrukermarkedet. Den kvartalsvise kraftprisstatistikken er en utvalgsundersøkelse (se datakilder og utvalg) som publiseres rundt to måneder etter kvartalets utløp, mens denne statistikken er en fulltellingsundersøkelse som publiseres om lag et år etter referanseåret.

Kraftpriser fra den kvartalsvise kraftprisstatistikken bør benyttes når det er behov for nyere tall enn det som er publisert i denne statistikken, eller hvis man ønsker kraftpriser fordelt etter kraftpriskontrakter (fastpris, spotpris, variabelpris og ikke-markedsbestemt). Det er i den kvartalsvise statistikken man finner de mest oppdaterte tallene, og det er kun den statistikken som har tall for kraftpris fordelt etter kontraktstype. Hvis tall for denne statistikken (Elektrisitetsnæringens økonomiske utvikling) er tilgjengelige, bør disse benyttes siden denne statistikken er mest detaljert og baserer seg på alle enhetene i populasjonen.

Europaparlament- og rådsforordning (EU) 2019/2152 av 27. november 2019 om europeisk næringslivsstatistikk (EBS). I tillegg har Norge, gjennom EØS-avtalen, forpliktet seg til å følge EUs Rådsforordning (EF) nr. 1893/2006 av 20. desember 2006 om NACE Rev.2.

Foretaket (den minste juridiske enheten) er rapporterings-, observasjons- og analyseenhet.

Tabellene 1-3 omfatter alle foretak som har omsetningskonsesjon for produksjon, overføring, distribusjon eller handel med elektrisitet.

Tabellene 4-7 omfatter alle foretak som har omsetningskonsesjon for produksjon, overføring, distribusjon eller handel med elektrisitet og ligger i næringshovedområde 35.1.

Felles datainnsamling med Norges vassdrags- og energidirektorat.

Totaltelling

Data er hentet inn gjennom det web-baserte elektroniske skjema eRapp i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Etter innsending av data har SSB og NVE hver sin database. SSB editerer data og bruker disse til statistikkproduksjon og analyser. Oppgavene tjener både administrative (NVE) og statistiske formål.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Det elektroniske skjemaet inneholder et kontrollbilde der oppgavegiverne får en oversikt av sentrale totaltall som de har rapportert. Regnskapsdelen av skjema skal være godkjent av revisor. Kontrollbilde blir gjennomgått også i SSB under editeringen. I tillegg er det kontroller for rapporterte variable som er spesielt høye eller lave, samt en kontroll mot tidligere årsdata for de enkelte oppgavegiverne. Årsrapportene er også til god hjelp under editeringen.

Maksimum og minimum verdier blir regnet ut samt prosentvise endringer m.m..

Ikke relevant

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

De viktigste endringene ved publisering av årlig elektrisitetsstatistikk fra 2008 er:

  • For første gang beregnes det nettleie for kraftintensiv industri. Siden kraftintensiv industri har en svært lav nettleie i forhold til andre forbruksgrupper, er veid gjennomsnittlig nettleie for alle grupper ikke sammenlignbar med tidligere årganger. Dette gjelder også samlet gjennomsnittpris uten avgifter.
  • Vi publiserer ikke lenger brutto produksjonsverdi, vareinnsats og bearbeidingsverdi til faktorpris. Istedenfor disse variablene beregner vi produksjonsverdi, produktinnsats og bearbeidingsverdi. I punkt 4.1 er variablene definert.

Fra og med 1993 ble fullstendige regnskapsoppgaver med omfattende tilleggsspesifikasjoner hentet inn fra alle e-verkene i et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Pga. omleggingen av statistikken i 1993, med tilpassing til energiloven, er en del kjennemerker nye eller endret og kan ikke direkte sammenlignes med tidligere år. Dette er de viktigste endringene:

Foretaket (den minste juridiske enheten) er rapporteringsenheten. Tidligere var virksomhet rapporteringsenhet. Virksomhet var definert som alle avdelinger i foretaket innenfor samme elområde. Endringene gjelder derfor bare e-verk med virksomheter i flere elområder. I statistikken er det bare tallet på e-verk som ble påvirket av denne endringen.

Rapportene fra e-verkene er baserte på fullstendige regnskapsoppgaver for foretaket. Regnskapsoppgavene er fordelte på de ulike virksomhetsområdene (omsetning, produksjon, nett). De ulike virksomhetsområdene er i samsvar med innholdet i energiloven. Etter omleggingen ble det skilt mellom prioritert og uprioritert kraft for levering til sluttbruker, mens det tidligere ble benyttet begrepene fastkraft og tilfeldig kraft. For sammenligning med årene før 1993 er prioritert kraft gruppert som fastkraft og uprioritert kraft som tilfeldig kraft.

Samlet pris til sluttbrukere er nå splittet opp i pris på kraft og pris på leie av kapasitet i fordelingsnettet for kraft (nettleie). Etter omleggingen ble det publisert særskilte priser på kraft og nettleie for ulike brukergrupper. Definisjonen av bruttoproduksjonsverdi og vareinnsats er endra fra og med 1994.

Energiverkene er i statistikken delt inn i grupper etter type aktivitet/næringskode. Flere kraftselskap har rettet seg etter føringer i energiloven og innført fullt selskapsmessig skille mellom produksjon/omsetning og overføring/distribusjon av kraft. Dette gjør at foretak, også store, har kommet inn under en ny type aktivitet/virksomhet. Strukturendringer gjør det vanskelig å sammenligne over tid.

Resultatregnskap

Tabell 13428 og 13429 er revidert våren 2023. Ekstraordinære poster vil ikke lenger bli publisert fra og med referanseåret 2022. Det har også vært navneendring på to variabler (resultat før og etter skattekostnad).

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved feilvurderinger ved revisjon av utvalget.

Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i dataene, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget, for eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå.

Statistikken er en totaltelling og har derfor ingen utvalgsfeil.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Revisjon i tidligere publiserte sesongjusterte tall kan forekomme når nye observasjoner (eller reviderte tidligere observasjoner) inkluderes i beregningsgrunnlaget. Revisjonsomfanget er som regel størst i den mest aktuelle delen (siste 1-2 år) av sesongjustert tidsserie. Tilsvarende revisjon i trend er også normalt, særlig på slutten av tidsserien. Omfanget av revisjon i trend og sesongjusterte tall er påvirket av revisjonspolicy, jamfør kapittel 4 i retningslinjene for sesongjustering for det europeiske statistikksystemet (ESS) på Eurostats nettsted (kun på engelsk).

Faktasider

Kontakt