Investeringer i sentralnett økte med 1 milliard kroner, fra 3,7 milliarder kroner i 2023 til 4,7 milliarder kroner i 2024. Økningen for investeringer i distribusjonsnett var på 1,1 milliard kroner i samme periode, fra 6,8 milliarder kroner i 2023 til 7,9 milliarder kroner i 2024.
Samlede investeringer i Overføringsanlegg er summen av investeringskategoriene sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett. økte med 16,1 prosent fra 2023 til 2024. Målt i faste 2015-priser var investeringer i kategorien regional- og distribusjonsnett på 9,4 milliarder kroner i 2024.
– Investeringer i regional- og distribusjonsnett er de høyeste siden vi startet målingene i 1973, sier seniorrådgiver Tom Jonas Billit.
Figur 1 viser utviklingen i årlige investeringer for tre grupper av anleggsmidler, målt i faste 2015-priser.
Investeringer i produksjonsanlegg har de siste årene holdt seg på et lavere nivå etter en topp i 2020 da det ble bygget flere store vindkraftanlegg. I 2024 var investeringene i denne kategorien på 4,8 milliarder kroner mot 15 milliarder kroner i 2020, målt i faste 2015-priser.
Høyere nettleie, lavere kraftpris
NVE har varslet om at økt behov for investeringer i kraftnettet kommer til å føre til høyere nettleie. Se informasjon om forventet økning i nettleie framover fra NVE. I 2024 var nettleien for husholdningene 41,2 øre/kWh for landet sett under ett. Dette er en økning på 15,7 prosent fra 2023, opp fra 35,6 øre/kWh.
Rogaland hadde den høyeste nettleien i 2024, med 49,6 øre/kWh. Akershus hadde den laveste nettleien, med 34,6 øre/kWh. Nettleien har økt fra 2023 i alle fylker. Det var Trøndelag som hadde den største økningen, på 41,4 prosent, fra 29,5 øre/kWh i 2023 til 41,7 øre/kWh i 2024.
I 2024 var gjennomsnittlig kraftpris for hele landet 61,4 øre/kWh. Dette er 60,6 prosent lavere enn den høyest registrerte prisen fra 2022, men fortsatt historisk høyt.
Telemark var fylket med høyest totalpris for husholdningene i 2024, mens Troms hadde de laveste prisene. I Telemark var totalpris for kraft, nettleie og avgifter 169,9 øre/kWh, mens den var 92,2 øre/kWh i Troms.
Fra og med september 2023 ble ordningen for strømstøtte til husholdningene endret. Tidligere ble støtten beregnet basert på gjennomsnittlig spotpris for måneden for hvert spotprisområde, og støtten dekket 90 prosent av prisen over 70 øre per kilowattime. Støttesatsen per kilowattime ble regnet ut for hele måneden under ett, og multiplisert med kundens strømforbruk i den aktuelle måneden for å komme fram til støttebeløpet til hver enkelt kunde. Fra og med september er det i stedet prisen og forbruket per time som danner grunnlaget for støtten. Støttesatsen regnes ut for hver time, og multipliseres med forbruket denne timen. Støtten per time summeres deretter over måneden for å komme fram til hver enkelt kundes månedlige støttebeløp. Fra og med 1. januar 2024 er også terskelnivået hevet fra 70 øre/kWh til 73 øre/kWh. Myndighetene innførte strømstøtten i desember 2021. Ordningen innebærer at husholdninger får deler av sine strømutgifter tilbakebetalt gjennom nettleien (nve.no). I hele 2022 var det betydelig strømstøtte for husholdningskunder tilknyttet spotprisområdene med høye strømpriser i Sør-Norge. Det har redusert den gjennomsnittlige prisen husholdningene har betalt mye i disse prisområdene. I løpet av 2023 og første halvdel av 2024 ble strømstøtten redusert på grunn av lavere spotpriser.
Høye driftsinntekter
De samlede driftsinntektene i løpende priser er på 234 milliarder kroner i 2024, en nedgang på over 15 prosent fra 2023. Dette er allikevel blant de høyeste driftsinntektene som er målt i statistikkens historie.
– Det er samvariasjon mellom sum driftsinntekter og prisene for elektrisk kraft på elspotmarkedet, sier seniorrådgiver Tom Jonas Billit.
Det offentlige fortsetter å være den dominerende eiergruppen. Omtrent 173 milliarder kroner av samlet driftsinntekt på 234 milliarder kroner tilhører det offentlige. Likeledes tilhører 8,7 milliarder kroner av 9,7 milliarder kroner i avsatt utbytte det offentlige.
Den private eiergruppen har en større andel finanskostnader i forhold til driftsinntekter enn det offentlige. Andelen er 12,5 prosent for den private eiergruppen, mens for den offentlige eiergruppen ligger andelen på kun 6,3 prosent.
Næringsgruppe 35.111 Produksjon av elektrisitet fra vannkraft er som tidligere år den næringsgruppen med høyest driftsinntekter, høyest årsresultat og høyest avsatt utbytte. Næringsgruppe 35.112 Produksjon av elektrisitet fra vindkraft har et samlet negativt årsresultat på 0,6 milliarder kroner, en forbedring fra 2023 da det var et negativt årsresultat på 1,4 milliarder kroner.
På tross av en samlet reduksjon i driftsinntekter alle næringsgrupper sett under ett, er det en økning i driftsinntektene til foretak i næringsgruppene 35.120 Overføring- og 35.130 Distribusjon av elektrisitet.
– Foretak i disse næringsgruppene har naturlig monopol og er underlagt regulering av RME, sier Billit.
Driftskostnader som ikke er direkte tilknyttet kraftprisen, økte fra 2023 til 2024. Samlede lønnskostnader økte med 6,9 prosent til 12,8 milliarder kroner. Samlede avskrivninger økte med 2,5 prosent til 15,6 milliarder kroner. Andre driftskostnader økte med 3,6 prosent til 37,2 milliarder kroner.
