Statistikken for utenrikshandel med varer viser at eksporten nesten doblet seg fra mai i fjor og endte på 175,8 milliarder kroner i mai. Utførselen av olje og naturgass utgjorde omkring to tredeler av eksporten i mai, mens Eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. stod for den siste tredelen. Eksportverdien av alle overnevnte grupper har styrket seg fra i fjor, men utførselen av naturgass er den enkeltvaren som desidert har økt mest. Gassprisen har etter slutten på vintersesongen gått noe ned, men er fortsatt langt over normalen for årstiden.

Importen økte med 23,0 prosent og endte på 89,2 milliarder kroner i mai. En del av denne økningen kan tilskrives økte priser. I følge SSB prisindeks for førstegangsomsetning innenlands var 12-månedersveksten for importprisene på 19,6 prosent fra mai i fjor. Differansen mellom eksport og import. Et handelsoverskudd oppstår når eksporten er større enn importen. endte dermed på 86,6 milliarder kroner i mai, nærmere av en femdobling sammenlignet med mai i fjor.

I følge Norges Banks importveide kronekurs (I44) svekket kronen seg med 5,4 prosent fra april til mai. Ettersom Norge stort sett kjøper og selger varer i utenlandsk valuta betyr dette at importerte varer blir dyrere mens vi får bedre betalt for eksportvarene våre.

Figur 1. Handelsbalansen

Naturgasseksporten fortsatt høy tross lavere pris

Verdien av naturgasseksporten er, til tross for en nedgang i prisene fra april, fortsatt eksepsjonelt høy. Totalt ble det eksportert naturgass til en verdi av 62,8 milliarder kroner i mai. Dette er 182,0 prosent mer enn i samme måned i fjor. Det ble eksportert 9,8 milliarder standardkubikkmeter gass i gassform, en oppgang på 13,7 prosent fra fjoråret.

– En del planlagt vedlikehold på sokkelen er inntil videre utsatt for å kunne opprettholde høy eksport gjennom sommeren. Dette gjøres for å kunne stagge den høye etterspørselen etter naturgass, sier seniorrådgiver Jan Olav Rørhus i SSB.

Figur 2. Eksport av råolje
Figur 2. Eksport av råolje. Les mer om innholdet i tekstbeskrivelse og kilde under figuren.

Figuren viser utviklingen i antall eksporterte fat og pris per fat råolje fra 2017 til 2022. Oljeprisen økte fra 569 kroner per fat i mai 2021 til 1055 kroner per fat i mai 2022. Det ble utført 48 millioner fat råolje i mai 2021 mot 51 millioner fat i mai 2022.

Figur 3. Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater

Oljeprisen over 1000 kroner fatet

Prisen for et fat råolje endte på 1055 kroner fatet i mai. Det er første gang oljeprisen målt i norske kroner tipper over 1000 kroner.

– Noe av av økningen kan tilskrives at den norske kronen har svekket seg mot amerikanske dollar, som den norske oljen primært selges i, men usikkerheten i markedene spiller også en stor rolle for prisen, sier seniorrådgiver Jan Olav Rørhus i SSB.

Det ble eksportert 50,6 millioner fat råolje i mai, som er 5,3 prosent mer enn til samme tid i fjor. Verdien endte dermed på 53,4 milliarder kroner, en økning på 95,2 prosent fra samme måned i fjor. Vi eksporterer mer råolje til europeiske land nå sammenlignet med starten av året. Spesielt eksporten til Kina har falt mye, med over 80 prosent siden starten av året.

Høy fastlandseksport

Fastlandseksporten endte på 57,7 milliarder kroner i mai, en oppgang på 41,0 prosent sammenlignet med mai i fjor, og det nest høyeste målt siden mars i år. Som tidligere i år skyldes den høye verdien stor grad høye priser på viktige eksportvarer.

Figur 4. Fastlandseksport

Nest høyeste fiskeeksport

Fiskeeksporten i mai med 11,9 milliarder kroner er den nest høyeste målt noensinne, og 47,2 prosent høyere enn i fjor.

– Hovedårsaken til den høye eksportverdien er er høye fiskepriser – Prisene på laks og flere av fiskeslagene vi eksporterer mye av er anslagsvis 40 prosent høyere i år sammenlignet med i fjor, sier seniorrådgiver Jan Olav Rørhus i SSB.

Prisøkningen er i stor grad et resultat av økte matvarepriser og begrenset tilførsel av viktige fiskeslag fra andre land i følge Norges Sjømatråd.

Sterk metalleksport

SITC gruppene 67 og 68. til en verdi av 11,6 milliarder kroner ble utført i mai, en oppgang på nesten 75 prosent sammenlignet med fjoråret. Verdien på SITC gruppe 684. er den viktigste underliggende faktoren. Målt mot samme måned i fjor økte verdien her med 78 prosent, og beløp seg til 5,7 milliarder kroner. Prisene på aluminium har gått rett til værs de siste månedene i takt med økte energipriser, ettersom strøm er en betydelig innsatsfaktor i aluminiumsproduksjonen.

Vi innførte raffinerte petroleumsprodukter for 6,0 milliarder kroner i mai. Innenfor denne gruppen utgjorde bensin 520 millioner kroner og diesel 2,9 milliarder kroner. Importert kvantum diesel var omkring lik fjorårets mens bensinen nær doblet seg. Prisene for begge produktene har omtrent doblet seg.

Andre vesentlige 12-månedersendringer

  • I løpet av mai ble det ble utført og innført strøm for henholdsvis 2,2 milliarder kroner og 1,4 milliarder kroner. Magasinstatistikken til NVE viser at - selv om vi ligger godt under normalen - har fyllingsgraden nå begynt å stige – som bidrar til å redusere strømprisene.
  • For importen av malmer og avfall merkes også prisstigningen. Det siste året har verdien økt fra 3,4 milliarder kroner til 6,9 milliarder kroner, en oppgang på over 100 prosent.