Videregående utdanning

En ny analyse basert på SSB-modellen LÆRERMOD viser store forskjeller i hvordan tilbud og etterspørsel for lærere vil utvikle seg fram mot 2060.

Denne rapporten presenterer framskrivinger av tilbud og etterspørsel for syv utdanningsgrupper av lærere fram mot 2060 ved hjelp av modellen LÆRERMOD.

Formålet med denne rapporten har vært å bygge videre på tidligere analyser og kartlegge sammenhengen mellom innvandringsbakgrunn og sjansen til å få læreplass i perioden fra 2017 til 2023.

Formålet med denne rapporten er å se nærmere på utdannings- og yrkeskarrierer for elever på Vg2 helsearbeiderfag og Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag, for å se om de fortsetter i relevant høyere utdanning og deretter i relevant arbeid.

Av yrkesfagelevene som gikk Vg2 i 2016, fullførte 47 prosent med fagbrev i samme fag. Totalt er 79 prosent av elevene i arbeid i 2023. Blant elevene fra Vg2 helsearbeiderfag og Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag er det en høyere andel som har oppnådd studiekompetanse og gått videre til høyere utdanning.

Her finner du tekst, tabeller og figurer som gir deg korte fakta om utdanning i Norge – fra barnehage til universitet.

Innvandrerelever har i mindre grad fremmedspråk i grunnskolen enn øvrige elever. Gir dette dem en ulempe i møte med krav om obligatorisk fremmedspråk på studieforberedende videregående opplæring, eller er det et bevisst valg om å utnytte muligheten for å ta fremmedspråk som privatist i et språk de behersker godt?

Norge er OECD-landet hvor størst andel i aldersgruppen 25-34 år med yrkesfaglig videregående utdanning er i arbeid.

Det er blitt vanligere å fullføre videregående opplæring på normert tid, sammenlignet med tidligere år. Samtidig er det en lavere andel som bruker mer enn normert tid på å fullføre. Andelen som fullfører på normert tid, har spesielt økt blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.

SSB ser i denne rapporten på innvandreres valg og gjennomføring i videre­gående i lys av hvor de var bosatt.