Kjørelengder

Kjørelengder.

425 Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk.

Nasjonalt nivå, fylke og kommune

Hyppighet: Årlig.

Aktualitet: Statistikken publiseres innen seks måneder etter statistikkårets utløp.

Statistikken ligger til grunn for rapportering av kjørelengder til Eurostat, EUs statistikkontor.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Systemet for kvalitetssikring av norsk offisiell statistikk er basert på kvalitetskrav i statistikkloven og Retningslinjer for europeisk statistikk. I den årlige rapporten om kvalitet i offisiell statistikk vurderes etterlevelsen av kvalitetskravene for all offisiell statistikk samlet sett.

Nasjonalt program for offisiell statistikk setter rammene for hvilke områder SSB og andre offentlige myndigheter skal produsere statistikk om. Programmet definerer og avgrenser offisiell statistikk.

Utfyllende informasjon om systemet for kvalitet i offisiell statistikk finnes på ssb.no.

Statistikken viser samlede og gjennomsnittlige årlige kjørelengder for norske personbiler, godsbiler og busser, etter kjøretøytype, drivstofftype, alder og brukerens bosted.

Statistikken over kjørelengder ble etablert i 2009, med tall for årene 2005-2008. Nye årganger av kjørelengdestatistikken er siden blitt frigitt hver vår. Utviklingen av statistikken ble delfinansiert av Samferdselsdepartementet.

En mer detaljert modell for beregning av kjørelengder ble utviklet i 2018 innenfor rammene av Samferdselsdepartementets satsing på statistikk for samferdsel og miljø. Den nye modellen gjøre det mulig å frigi statistikk på mer detaljert nivå enn tidligere for ulike drivstofftyper innenfor hver kjøretøytype.

Fom. statistikkåret 2025 er det tatt hensyn til leasing gjennom å innføre begrepet "bruker" (tidligere: "eier"). Hvis et kjøretøy har registrert en leasingtaker, er leasingtakeren brukeren, ellers er eieren brukeren av kjøretøyet. Denne endringen skjer pga. obligatorisk registrering av leasingtakere i Kjøretøyregisteret fom. 1. mars 2025.

Statistikken blir brukt i sentrale verktøy for nasjonal planlegging på samferdselssiden som Nasjonal transportplan (Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen) og Innenlandske transportytelser (Transportøkonomisk institutt, SSB). Statistikken blir også brukt av miljømyndigheter og -organisasjoner, bransjeorganisasjoner og andre som er interessert i opplysninger om årlige kjørelengder for den norske bilparken. Internt i SSB er statistikken etterspurt som grunnlag for beregninger og analyser av utslipp til luft fra norske kjøretøyer. Statistikken ligger også til grunn for rapportering av kjørelengder til Eurostat.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Vegtrafikkindeksen til Statens Vegvesen viser den årlige trafikkveksten på norske veier basert på data fra maskinelle tellepunkter på norske veier.

SSB utarbeider også en årlig registerstatistikk for antall registrerte og vrakede kjøretøy i ulike kjøretøygrupper.

Eurostat har statistikk som viser kjørelengder for ulike land i Europa.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Ikke relevant

Det foreligger statistikk over kjørelengder fra 2005.

Populasjonen er personbiler, godsbiler og busser som er registrert i Kjøretøyregisteret i hele eller deler av statistikkåret. Kjøretøyer med spesialskilter og kjøretøyer eldre enn 50 år i statistikkåret er ikke med i statistikken, fordi slike kjøretøyer er unntatt fra forskriften om periodisk kjøretøykontroll. Statistikken over kjørelengder er i sin helhet basert på innhenting av informasjon fra ulike registre i Statens vegvesen. Det registrerte kjøretøyet er observasjonsenheten og den statistiske enheten.

Statistikken blir laget ved å kombinere informasjon fra Motorvognregisteret til Statens vegvesen med måleravlesningsdata som blir rapportert til Statens vegvesen i forbindelse med periodiske kjøretøykontroller ("EU-kontroller"). Motorvognregisteret inneholder opplysninger om eierforhold, registreringstilstand og tekniske egenskaper ved kjøretøyet. Måleravlesningsdataene gir opplysninger om kontrolldato og kjøretøyets målerstand på kontrolltidspunktet.

Forskriften for periodisk kjøretøykontroll er slik at personbiler skal inn til sin første kontroll i det fjerde kalenderåret etter registreringsåret, mens nyttekjøretøyer i hovedsak skal inn til sin første kontroll i det første kalenderåret etter registreringsåret. Personbiler skal deretter inn til kontroll annethvert år, mens nyttekjøretøyer skal inn til ny kontroll hvert år.

I alt er det rundt 75 prosent av kjøretøyene i populasjonen som har måleravlesninger som kan gi grunnlag for å beregne kjørelengder for hvert statistikkår.

Måleravlesninger for en del nyregistrerte kjøretøyer som ikke har vært inne til sin første kontroll vil mangle ved produksjon av kjørelengdestatistikken for hvert kalenderår. I tillegg vil noen kjøretøyer mangle kjørelengder fordi måleravlesningene er underkjent i de logiske kontrollene som skal avdekke feilavlesninger og lignende.

Den firedelen av kjøretøyene som mangler måleravlesninger, får estimert kjørelengder på bakgrunn av gjennomsnittet for lignende kjøretøyer som det foreligger måleravlesninger for. Sammenlignet med de fleste utvalgsundersøkelser er det altså en liten del av populasjonen som får estimert sine verdier i statistikken over kjørelengder.

Modellen for beregning av kjørelengder ble lagt om i 2018. Hensikten med omleggingen var å gjøre det mulig å frigi statistikk på mer detaljert nivå enn tidligere for ulike drivstofftyper innenfor hver kjøretøytype.

I modellen blir måleravlesningsdataene kontrollert maskinelt ved hjelp av logiske og statistiske kontroller. Måleravlesninger som blir identifisert som feil i kontrollene, blir fjernet fra datagrunnlaget.

Gjennomsnittlig kjørelengde per dag blir beregnet for alle kjøretøyer med godkjente måleravlesninger på bakgrunn av de to siste godkjente måleravlesningene for kjøretøyet.

Kjøretøyene med og uten godkjente måleravlesninger blir deretter delt inn i strata etter disse kjennetegnene:

• Aldersgrupper
• Kjøretøytyper
• Drivstofftyper
• Totalvektklasser
• Eierens bostedsfylke og bostedskommune

Aggregerte gjennomsnittlige daglige kjørelengder blir beregnet i hvert stratum for kjøretøyene med avlesninger. Deretter får kjøretøyene som ikke har avlesninger lagt inn den beregnede gjennomsnittlige daglige kjørelengden i tilsvarende stratum som sin verdi.

Til slutt blir gjennomsnittlige årlige kjørelengder beregnet for alle kjøretøyene ut fra hvor mange dager kjøretøyet har vært registrert i Motorvognregisteret i det aktuelle statistikkåret.

Ikke relevant

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet. Et slikt unntak ble vedtatt for statistikken Kjørelengder fom. statistikkåret 2025. Tom. statistikkåret 2024 ble metoden "undetrykking" brukt i denne statistikken.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Kjørelengdestatistikken ble etablert i 2009, med tall for statistikkårene 2005-2008. Statistikken har blitt frigitt årlig siden 2009. Tall på kommunenivå ble frigitt første gang for statistikkåret 2010.

Fra og med 2010 ble stratifiseringen lagt om slik at det blir tatt hensyn til eierens bostedsfylke og bostedskommune i inndelingen av kjøretøyene i grupper før estimering av kjørelengder. Alder ble samtidig gjort til det viktigste kriteriet for stratuminndelingen. Endringen medførte at presisjonen ble bedre i estimeringen av kjørelengder fordelt på aldersgrupper, fylker og kommuner på detaljert nivå. På mer aggregerte nivåer førte omleggingen derimot ikke til vesentlige endringer i kjørelengdestatistikken.

En mer detaljert modell for beregning av kjørelengder ble utviklet i 2018. Hensikten med omleggingen var å gjøre det mulig å frigi statistikk på mer detaljert nivå enn tidligere for ulike drivstofftyper innenfor hver kjøretøytype. 21. mars 2019 ble det publisert nye tall for 2018 og justerte tall for 2016 og 2017 beregnet med den nye modellen. Selv om omleggingen fra gammel til ny modell generelt sett har begrenset virkning på kjørelengdene i statistikken, vil det være noen avvik i forhold til tidligere publiserte tall for 2016 og 2017.

I forbindelse med omleggingen til ny modell i 2018, ble det avdekket en feil i grupperingen av campingbiler. Ved en inkurie var ikke den nye kjøretøykoden for campingbiler registrert etter 1. januar 2009 korrekt oppdatert i alle innlesningssekvensene i den opprinnelige kjørelengdemodellen. Et større antall campingbiler registrert etter 1. januar 2009 ble dermed ikke med i datagrunnlaget for kjørelengdestatistikken i årene 2009-2015, noe som har medført at de samlede kjørelengdene for campingbiler er underestimert i denne perioden.

Ved bruk av tallene for drivstofftyper er det viktig å være klar over at «andre drivstoff» inkluderer parafin, gass og hydrogen fram til og med 2015. Det er også et poeng at bensin- og dieselhybrider i hovedsak ble registrert som ordinære bensin- og dieselbiler i Motorvognregisteret fram til og med 2015. Overgangen til bruk av egne drivstoffkoder for bensin- og dieselhybrider ble tatt gradvis over tid, med en større omkoding av etterslepet ved starten av 2016.

Ikke relevant

Med målefeil forstås feil i data som skyldes måleinstrumentet, i dette tilfellet feil i registeropplysningene om kjøretøyet. En typisk feil kan være bruk av feilaktig skala, for eksempel mil i stedet for kilometer. Manuell justering av speedometre kan også være en kilde til målefeil i datamaterialet. Med bearbeidingsfeil forstås feil i data som påføres gjennom databehandlingen i SSB.

I kjørelengdestatistikken vil det også være målefeil knyttet til at det er den siste tilgjengelige måleravlesningen som ligger til grunn for beregningen av daglige kjørelengder for kjøretøyene med måleravlesninger. Som en følge av forskriften om periodisk kjøretøykontroll, kan måleravlesningene som ligger til grunn for beregningen av daglig kjørelengde være opptil to år gammel når kjørelengden i et gitt statistikkår blir estimert for personbiler og varebiler. Det kan derfor ta noe tid før hele effekten av eventuelle endringer i kjøremønsteret for personbiler og varebiler som en følge av økonomiske svingninger og lignende blir synlige i statistikken. For andre nyttekjøretøyer skal de fleste av måleravlesningene være kun ett år gamle.

Omfanget av denne målefeilen er vanskelig å tallfeste. Analyser viser at den gjennomsnittlige kjørelengden synker jevnt i takt med alderen på kjøretøyet. Det er imidlertid ikke store forskjeller fra år til år. Innenfor kortere tidsperioder vil det i hovedsak være bruksområdet til kjøretøyet som bestemmer den gjennomsnittlige daglige kjørelengden. Beregningen av gjennomsnittlige daglige kjørelengder basert på de siste gyldige måleravlesningene for kjøretøyene må derfor sies å være en enkel og robust metode som for de aller fleste formål vil gi statistikk med en tilstrekkelig grad av nøyaktighet.

Omfanget av innsamlings- og bearbeidingsfeil i undersøkelsen utover dette er ukjent, men vi antar at det resterende innslaget av slike feil ikke fører til systematiske feil i resultatene.

Rundt 2 prosent av bilene i populasjonen har måleravlesninger som blir underkjent enten på grunn av logiske feil i avlesningsrekken eller fordi den siste godkjente avlesningen er for gammel i forhold til kontrollhyppigheten som forskriften spesifiserer for det aktuelle kjøretøyet. Enhetsfrafall bidrar til frafallsskjevhet og er en usikkerhet som kommer i tillegg til den usikkerheten som skyldes utvalgsfeil.

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

I alt er det rundt 25 prosent av kjøretøyene i populasjonen som mangler måleravlesninger som kan gi grunnlag for å beregne kjørelengder for hvert statistikkår. Majoriteten av disse er nyregistrerte kjøretøyer som ikke har vært inne til sin første kontroll. I motsetning til de fleste utvalgsundersøkelser er det altså en relativt liten del av populasjonen som får estimert sine verdier i statistikken over kjørelengder.

I statistikken over kjørelengder vil det kunne være dekningsfeil i populasjonen på grunn av forsinkelser og feil i oppdateringen av Det sentrale motorvognregisteret. For eksempel vil biler som er avregistrert eller kondemnert i statistikkåret kunne være registrert som aktive i Det sentrale motorvognregisteret lenger enn det som faktisk var tilfelle. Det kan også være dekningsfeil knyttet til at kjøretøyer som rent faktisk ikke er i bruk, fortsatt står registrert på vanlig måte i Det sentrale motorvognregisteret. Dekningsfeil kan også oppstå når kjøretøyer skifter bruksområde mellom to avlesninger, for eksempel ved at brukte drosjer selges som privatbiler. Omfanget av slike feil i datamaterialet er ikke kjent.

Fordelingen av kjørelengder på eiernes bostedsfylker og bostedskommuner følger langt på vei innbyggertallet i fylkene og kommunene, med noen variasjoner i gjennomsnittlige kjørelengder og gjennomsnittlig antall biler per innbygger mellom ulike deler av landet. Det er imidlertid et poeng at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom eierens adresse og stedet der bilen blir kjørt. For eksempel vil biler eid av leasingselskaper eller store transport- og serviceselskaper som oftest være registrert med adressen til hovedkontoret, selv om de brukes i andre deler av landet. På kommunenivå gir slike forhold spesielt utslag for kjøretøyer registrert på eiere i Bærum, som en følge av at flere store leasingselskaper er lokalisert der.

Ikke relevant