SSB gjennomførte våren 2025 en tidsbruksundersøkelse for vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høgskoler som kartla tidsbruk i det akademiske året 2024/2025. Vi mottok svar fra over 11 000 respondenter. Dette ga en svarprosent på 43 prosent, noe som er høyere enn for tidligere undersøkelser.

Hva spør vi om?

Respondentene blir i undersøkelsen bedt om å oppgi gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid og å fordele denne tiden på følgende tidsbrukskategorier: Forskning og utviklingsarbeid (FoU), Søknadsarbeid (ny, tidligere del av FoU), Faglig veiledning, Undervisning ved egen institusjon, Øvrig administrasjon, Formidling, Museum og samlinger, Kunstnerisk virksomhet, Opplæringsdel for stipendiater (ny) og Annet. Undervisning og FoU er overordnet sett de største kategoriene. Nytt i 2025 er påkobling av data om ansvar for hjemmeboende barn under 18 år.

«Mye av forskningen min skjer utenfor arbeidstiden, gjerne på kveldstid og i helgene. Tror ikke det er uvanlig i vår bransje, men greit er det ikke – det kan til tider gå utover helsa, familien og livet ellers». Dette sier en av respondentene i undersøkelsens fritekstfelt.

Hovedformålet med tidsbruksundersøkelsene til vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høgskoler er å beregne ressursinnsats til forskning og utviklingsarbeid (FoU). Resultatene fra undersøkelsen brukes også til å gi en oversikt over arbeidsforholdene ved norske høyere utdanningsinstitusjoner. Undersøkelsene gjennomføres hvert 4./5. år og er del av offisiell statistikk fra SSB som inngår i internasjonale statistikkforpliktelser. For å minske tidsbruk for respondentene og øke kvaliteten på dataene er det koblet på bakgrunnsvariabler.

Vi publiserer to tabeller i SSBs statistikkbank med tidsserier fra tidsbruksundersøkelsene for vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høgskoler i årene 2016, 2021 og 2025. Tabell 14664 Tidsbruk for forskere/faglig personale ved norske universiteter og høgskoler, etter aktivitet, stilling og fagområde (prosent) 2016 – 2025 og tabell 14665 Tidsbruk for forskere/faglig personale ved norske universiteter og høgskoler, etter aktivitet, stilling og lærested (prosent) 2016 – 2025. Det vil i tillegg bli utarbeidet en mikrodatafil som vil være tilgjengelig for forskere gjennom SSBs Seksjon for mikrodata.

Figur 1. Arbeidstid ut over ordinær arbeidstid på 37,5 timer per uke for utvalgte stillinger. 2016, 2021 og 2025

Jobber fortsatt mye

Sammenlignet med svar fra forrige undersøkelse i 2021 har gjennomsnittlig antall timer per uke gått ned for de fleste stillingene. Dette henger særlig sammen med to forhold: det akademiske året 2020/2021 var et unntaksår med koronapandemi, og mange arbeidet ekstra for å få på plass digital undervisning. Både arbeidstid og tid brukt til undervisning økte merkbart fra 2016 til 2021, men i 2025 er dette tilbake til «normalen». I 2025 fremgikk det tydeligere av veiledningen til undersøkelsen at kun arbeid i hovedstillingen skulle tas med. Det siste punktet ser ut til å påvirke stillinger i det forskningsrettede karriereløpet mest, for her er antall timer gjennomgående lavere enn i 2016. Mange har bistillinger ved, eller utfører sensoroppdrag for andre institusjoner, eller sitter i råd eller utvalg. Førstelektorer og universitets- og høgskolelektorer oppgir at de jobbet mer i 2025 enn de gjorde i 2016, se figur 1.

Hva bruker de tiden på?

Ansatte i førstestilling, det vil si professor, dosent, førsteamanuensis og førstelektor, bruker mest tid til undervisning, se figur 2. For samtlige fagområder har tid brukt til undervisning gått ned fra 2021 til 2025. Tid brukt til forskning og utviklingsarbeid (FoU) utgjorde om lag 30 prosent av arbeidstiden for ansatte i førstestilling i både 2016, 2021 og 2025. Slår vi sammen tid til FoU og søknadsarbeid i 2025, er andelen FoU-relatert tid for ansatte i førstestilling høyere i 2025 enn i både 2021 og 2016 for alle fagområder.

Figur 2. Tidsbruk for ansatte i førstestilling¹ etter aktivitet og aggregert fagområde². 2016, 2021 og 2025

¹ Førstestilling inkluderer professor, dosent, førsteamanuensis og førstelektor.
² Humsam omfatter humaniora, kunstfag og samfunnsvitenskap, mens MNT-fag omfatter matematikk, naturvitenskap, teknologi, landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin.
³ Aktiviteten "annet" omfatter også museer og samlinger, kunstnerisk virksomhet og opplæringsdel for stipendiater.

Andelen tid til faglig veiledning av mastergradsstudenter og doktorgradsstudenter er relativt stabil for alle fagområdene, men vi ser en liten vekst fra 2021 til 2025 for alle fagområdene. I samme periode går tid brukt til øvrig administrasjon litt ned, det samme gjør tid brukt til formidling, men forskjellene er små.

Mer tid til FoU?

Vi ønsket i 2025 å synliggjøre tid brukt til å søke om FoU-midler og har inkludert «søknadsarbeid» som en ny aktivitet. Tidligere har dette vært inkludert i FoU-tiden. Muligheten til å rapportere dette i en egen kategori har antagelig påvirket svarene for tid brukt til FoU. Vi har tall fra 2010 om tid brukt til utarbeiding av søknader (Egeland og Bergene 2012), og har sammenlignet dette med tid til søknadsarbeid i 2025. Det er FoU-personale i de forskningsrettede stillingene som særlig bruker mye tid på søknadsarbeid. Forskere med doktorgrad oppga at de i gjennomsnitt brukte 13 prosent av arbeidstiden til søknadsarbeid, mens professorer, postdoktorer og forskere uten doktorgrad brukte 8 prosent. Dette er en merkbar økning fra 2010, da professorene/førsteamanuensene brukte gjennomsnittlig 4 prosent av arbeidstiden til utarbeiding av søknader, og postdoktorene mellom 3 og 4 prosent. Universitets- og høgskolelektorer oppga å bruke 1-2 prosent av arbeidstiden til søknadsarbeid både i 2010 og 2025.

Ansvar for barn påvirker tidsbruk

For alle stillingsnivåer arbeider forskere med ansvar for hjemmeboende barn i gjennomsnitt mindre enn forskere uten barn. Kvinner med barn jobber i gjennomsnitt 1,7 timer mindre per uke enn kvinner uten barn, for menn er forskjellen på 1,4 timer. Vi finner også forskjeller etter hvor på karrierestigen respondentene befinner seg, se figur 3. Personalet på stillingsnivå 3 (universitets- og høgskolelektor og øvrig fast vitenskapelig personale) med barn har den laveste ukentlige arbeidstiden med 40,7 timer i uken, deretter følger rekrutteringsstillinger med 41,1 timer. Den største forskjellen mellom de med og uten ansvar for hjemmeboende barn finner vi på de øverste stillingsnivåene. Blant professorer arbeider de med barn 1,4 timer mindre per uke enn sine kollegaer med barn.

Figur 3. Ukentlig arbeidstid for forskere/faglig personale med og uten hjemmeboende barn etter stillingsnivå¹. 2025 (N=10 883)

¹ Rekrutteringsstilling omfatter postdoktor, stipendiat og vit.ass. Stillingsnivå 3 omfatter universitets- og høgskolelektor, høgskolelærer, spesialiststillinger og forsker uten doktorgrad. Stillingsnivå 2 omfatter førsteamanuensis, førstelektor, forsker med doktorgrad og faglig leder. Stillingsnivå 1 omfatter professor og dosent.

Vi publiserer to tabeller i SSBs statistikkbank med tidsserier fra tidsbruksundersøkelsene for vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høgskoler i årene 2016, 2021 og 2025:

Tabell 14664. Tidsbruk for forskere/faglig personale ved norske universiteter og høgskoler, etter aktivitet, stilling og fagområde (prosent) 2016 – 2025

Tabell 14665. Tidsbruk for forskere/faglig personale ved norske universiteter og høgskoler, etter aktivitet, stilling og lærested (prosent) 2016 – 2025