Endelige tall for FoU-statistikken 2024 i Universitets- og høgskolesektoren omfatter institusjoner med et visst omfang av FoU. I sektoren inngår universiteter, vitenskapelige høgskoler, statlige høgskoler, øvrige læresteder, samt universitetssykehus., gir en vekst på 1,9 prosent i løpende priser fra 2023. Justert for lønns- og prisvekst tilsvarer dette nullvekst i FoU-utgiftene fra 2023 til 2024. Samtidig går antall FoU-årsverk kraftig ned.
I løpet av de 15 siste årene ser vi av figur 1 at det har vært en liten nedgang i FoU-aktiviteten umiddelbart etter finanskrisen i 2008, deretter har det vært en nominell vekst frem til 2019, før vi får en utflating av FoU-aktiviteten i slutten av perioden. De to siste årene innebærer dette en realnedgang i FoU-utgiftene.
Universitetene sto for 71 prosent av FoU-aktiviteten i universitets- og høgskolesektoren i 2024 og høgskolene for 12 prosent, mens universitetssykehusene sto for 17 prosent. FoU-utgiftene har økt med om lag 1 prosent ved universitetene og høgskolene fra 2023 til 2024, mens det for universitetssykehusene har vært en vekst på om lag 5 prosent i løpende priser.
Nullvekst i lønnsutgiftene
Fra 2023 til 2024 var realnedgangen på om lag 1,0 prosent for samlede driftsutgifter i universitets- og høgskolesektoren. Det har i perioden vært nullvekst i lønnsutgiftene, og driftsutgiftene har gått litt ned. For kapitalutgiftene var det en realvekst på om lag 5 prosent. Investeringer i bygg går ned med 2 prosent, så hele realveksten er i vitenskapelig utstyr. Det er fortsatt flere store byggeprosjekt i universitets- og høgskolesektoren, herunder Livsvitenskapsbygget ved UiO, KHM vikingetidsmuseet, også ved UiO, og Norsk Havteknologisenter ved NTNU og SINTEF. Mye av veksten i vitenskapelig utstyr i 2024 skyldes utstyr i tilknytning til de nevnte byggeprosjekter.
Hoveddelen av FoU-aktiviteten i universitets- og høgskolesektoren finansieres over institusjonenes basisbevilgninger (grunnbudsjett), hele 62 prosent. Dette var samme andel som i 2023.
Nedgang i finansiering fra Forskningsrådet
Norges forskningsråd er den største eksterne finansieringskilden av FoU-aktiviteten i universitets- og høgskolesektoren i 2024. Forskningsrådet sto for om lag 41 prosent av FoU-utgiftene til drift og vitenskapelig utstyr dette året, mot 44 prosent året før. Det har vært en nedgang på om lag 5 prosent i forskningsrådsfinansieringen fra 2023 til 2024.
I samme periode ser vi en betydelig vekst i midler fra EU-kommisjonen. Midler fra EU sto for 11 prosent av de eksterne midlene i 2023, og andelen har økt til 13 prosent i 2024. Også midler fra øvrig utland har økt i perioden, men her skyldes veksten delvis at flere institusjoner nå er i stand til å identifisere midler fra utlandet i regnskapene.
Vi ser også en liten vekst i FoU-utgifter finansiert av offentlige kilder utenom Forskningsrådet, samt i midler fra næringslivet.
Stor nedgang i utførte FoU-årsverk
Vi ser en nedgang i antall FoU-årsverk fra 2023 til 2024 på om lag 4 prosent. Tall for FoU-personalet, viste at det var om lag 750 færre forskere ved universitetene og høgskolene i 2024 enn året før, se nærmere i nyhetsartikkelen Færre forskere ved universiteter og høgskoler i 2025, Blant annet var det 300 færre stipendiater og 140 færre postdoktorer. Dette er stillinger med høy FoU-andel, som utfører mange FoU-årsverk. Det er også nedgang i antall universitets- og høgskolelektorer og førsteamanuenser, noe som påvirker antall utførte FoU-årsverk i 2024. Samtidig er det om lag 200 færre teknisk/administrativt ansatte ved fagavdelingene. Administrativt personale deltar i mindre grad i FoU, og nedgangen i FoU-årsverk er derfor forholdsmessig mindre for det teknisk/administrative personalet enn for forskere/faglig personale, se figur 2.
FoU-statistikken for 2024 er en "mellomårsstatistikk", hvor det ikke er gjennomført spørreundersøkelse. Statistikken bygger på regnskap fra institusjonene, tidligere års svar og registerdata.
FoU-undersøkelsen for universitets- og høgskolesektoren gjennomføres annet hvert år, for oddetallsår, ved hjelp av en spørreundersøkelse som går ut til om lag 400 institutter, sentre og fakulteter ved norske universiteter og høgskoler. Det samles årlig inn regnskapsdata fra institusjonene, som blant annet brukes til forhåndsutfylling av spørreskjemaene. I tillegg gjennomføres det tidsbrukssundersøkelser blant vitenskapelige ansatte ved universiteter og høgskoler hvert 4-5 år, for å utarbeide FoU-koeffisienter som benyttes i FoU-statistikken. I år uten spørreundersøkelse (for partallsår) utarbeides det FoU-statistikk ved hjelp av regnskapsdata og registerdata. Totaltall for FoU-innsatsen i universitets- og høgskolesektoren omfatter norske universiteter, høgskoler og helseforetak med universitetssykehusfunksjon. Universitetssykehusene er dekket gjennom en egen undersøkelse for helseforetak (spesialisthelsetjenesten), som sammenstilles med resultatene for lærestedene. Statistikken utarbeides på bakgrunn av OECDs retningslinjer i Frascati-manualen (pdf) og inngår i OECDs og Eurostats databaser for Science & Technology.
SSB samler årlig inn regnskapsdata fra universitetene og høgskolene. For 2024 har SSB utarbeidet detaljert FoU-statistikk for universiteter og høgskoler basert på regnskapsdata og registerdata. FoU-statistikken for 2024 er dermed første gang SSB har opplysninger om finansieringskilder og fagområder for universitets- og høgskolesektoren i et år uten spørreundersøkelse. Hvilke detaljer i regnskapsdataene bruker vi? Til innsamling av regnskapsdata brukes en mal utviklet av en arbeidsgruppe med representanter fra SSB, HK-dir og lærestedene, og som er nedsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Gruppen arbeider kontinuerlig med å videreutvikle malen. Malen for regnskapsdata sikrer enhetlig rapportering, god datakvalitet og forenkler og effektiviserer lærestedenes rapportering til FoU-statistikken.
