En av fem har det trangt økonomisk

Publisert:

Endret:

Mer enn fem ganger så stor andel har betalingsproblemer blant personer uten arbeid sammenliknet med personer som har en jobb.

Resultater fra Levekårsundersøken 2020 viser at de fleste har god råd, men noen utsatte grupper har betalingsvansker og fravær av materielle og sosiale goder, som råd til å bytte ut utslitte klær eller til å reise på ferie. Undersøkelsen ble gjennomført i første halvdel av 2020, altså før eller like etter koronapandemien kom til landet. Resultatene gir dermed informasjon om hvordan folk hadde det økonomisk ved inngangen til pandemien.

En av fem bor dyrt og har problemer med uforutsette utgifter

21 prosent av befolkningen (16 år og eldre) bor i en husholdning med høy boutgiftsbelastning, og 19 prosent har ikke mulighet til å klare en uforutsett utgift på 18 000 kroner. 6 prosent har problemer med å få pengene til å strekke til, og like stor andel oppgir at de bor i en husholdning med minst ett betalingsproblem, som er likt som i 2019.¹

I alt oppgir 14 prosent at de mangler minst ett materielt gode. De mest utbredte materielle manglene er at man ikke har råd til å bytte ut utslitte møbler (8 prosent), ikke har råd til å gå til tannlege (5 prosent), ikke har råd til å erstatte utslitte klær (5 prosent) og ikke disponerer privatbil av økonomiske årsaker (5 prosent). Kun en liten andel av befolkningen oppgir at de ikke har råd til å spise kjøtt eller fisk annenhver dag (2 prosent) eller ikke har råd til å holde boligen passe varm (1 prosent). Disse andelene har holdt seg stabile de siste årene.

Vi hadde færre muligheter til å reise på ferie, holde på med fritidsaktiviteter og være sammen med venner i 2020 enn normalt, men på spørsmål om man har råd til slike sosiale goder svarer rundt én av ti (9 prosent) at de ikke hadde råd til ett eller flere sosiale goder. Andelen har vært uforandret de siste årene.

Figur 1. Fattigdomsproblemer, utvalgte indikatorer. 2020. Prosent

Befolkningen 16 år og over
Ikke råd til å delta i regelmessige fritidsaktiviteter 4
Ikke råd til å spise og drikke ute med venner og familie minst en gang i måneden 4
Ikke råd til å gå til tannlege 5
Ikke råd til å erstatte utslitte klær 5
Vanskelig å få pengene til å strekke til 6
Minst ett betalingsproblem 6
Ikke råd til en ukes ferie i løpet av et år 6
Ikke råd til å bytte ut utslitte møbler 8
Klarer ikke en uforutsett utgift 19
Høy boutgiftsbelastning 21

Arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere er mest økonomisk vanskeligstilt

Det er store forskjeller i betalingsvne i befolkningen. Blant dem som tjener mest er det kun 5 prosent som oppgir at de ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift på 18 000 kroner, og bare 1 prosent har vanskelig for å få pengene til å stekke til.

Arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere befinner seg på motsatt side av skalaen. 59 prosent av arbeidsledige og 84 prosent av sosialhjelpsmottakere oppgir at de ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift på 18 000 kroner. 35 prosent av arbeidsledige og 46 prosent av sosialhjelpsmottakere har vanskelig for å få pengene til å strekke til.

Både når det gjelder betalingsproblemer og fravær av materielle- eller sosiale goder, ser vi store forskjeller mellom personer avhengig av inntektsnivået og arbeidstilknytningen i husholdningen. Personer i husholdninger med yrkesaktive på deltid har oftere materielle og/eller sosiale mangler enn yrkesaktive på heltid, mens de som står helt utenfor arbeidslivet har betydelig oftere disse manglene og oftere betalingsproblemer, slik figur 2 viser. Sosialhjelpsmottakere er en gruppe der mange har lav inntekt og svak tilknytning til arbeidslivet, og er også de som skårer høyest her. I denne gruppen har mer enn seks av ti materielle og/eller sosiale mangler, og mer enn en tredjedel har betalingsproblemer.

Figur 2. Fattigdomsproblemer, utvalgte grupper. 2020. Prosent

Mangler minst ett materielt gode Mangler minst ett sosialt gode Bor i en husholdning med minst ett betalingsproblem
Høyeste inntektskvartil 2 1 2
Yrkesaktiv heltid 9 5 5
Alle 14 9 6
Yrkesaktiv deltid 17 9 4
Ufør 33 30 14
Laveste inntektskvartil 34 25 12
Arbeidsledig 53 47 26
Sosialhjelpsmottakere 68 61 36

Statistikken over fattigdomsproblemer viser også forskjeller mellom ulike husholdningstyper, der vi blant annet ser at aleneboende og enslige forsørgere skiller seg negativt ut, sammenlignet med par med og uten barn.

Personer utenfor arbeidsmarkedet har fått det verre

2020 var et annerledes år, hvor koronapandemien endret arbeidsmarkedet og med det inntektsgrunnlaget for mange. Det er foreløpig begrenset hva vi kan si sikkert om pandemiens konsekvenser for ulike grupper når det gjelder fattigdomsproblemer, ettersom flesteparten av intervjuene i denne undersøkelsen ble gjennomført før eller helt i starten av de strenge koronatiltakene.

Det var en større andel med minst ett betalingsproblem blant husholdningene med lav inntekt, arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere i 2020 enn i 2019. Særlig arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere har hatt en negativ utvikling det siste året.

Tiltakene mot koronapandemien kan ha bidratt til disse endringene, men bildet er likevel ikke entydig. På enkelte fattigdomsindikatorer, som å kunne klare å betale større uforutsette utgifter, gikk utviklingen i flat eller positiv retning også for disse gruppene.

Om undersøkelsen

Hovedkilden til indikatorene i statistikken Fattigdomsproblemer er data samlet inn i Levekårsundersøkelsen EU-SILC. I 2020 Statistikken har blitt publisert siden 2017. 6 035 personer svarte på undersøkelsen i 2020, som ga en svarprosent på 52.

Personene i undersøkelsen blir kategorisert i grupper etter egenskaper ved husholdningen de tilhører (enslig forsørger, aleneboende, par med barn), og ved informasjon om inntekt og mottak av stønader fra folketrygden fra inntektsregisteret. Gruppene er ikke gjensidig utelukkende, og en person kan inngå i flere grupper, som for eksempel både som arbeidsledig og sosialhjelpsmottakere.

Svarene i Levekårsundersøkelsen 2020 ble samlet inn mellom januar og juni 2020. Det betyr at deler av datainnsamlingen skjedde samtidig som koronapandemien kom til Norge og store deler av landet stengte ned. Dette kan ha påvirket svarene på undersøkelsen. Man må ta hensyn til dette når man tolker resultatene og når man sammenlikner tall fra årets undersøkelse med tall fra tidligere år.

¹ Avsnittet er rettet 12. mai 2021.

Kontakt