Statistikk

Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen
Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø kartlegger arbeidsmiljøforhold, det vil si fysiske, psykiske og sosiale forhold på en arbeidsplass.
Boforhold, levekårsundersøkelsen
Statistikken kartlegger boforhold som eierskap, bomiljø, boligtype, -standard og -økonomi.
Boforhold, registerbasert
Statistikken kartlegger boforholdene til alle personer og husholdninger.
Fattigdomsproblemer, levekårsundersøkelsen
Statistikken kartlegger fattigdomsproblemer for ulike grupper og dekker økonomisk romslighet samt tilgang på materielle og sosiale goder.
Helseforhold, levekårsundersøkelsen
Statistikken har opplysninger om egenvurdert helse, funksjonsevne, levevaner, omsorgsbehov og bruk av helsetjenester.
Idrett og friluftsliv, levekårsundersøkelsen
Statistikken kartlegger befolkningens deltakelse i frilufts- og treningsaktiviteter.
Levekår hos personer med funksjonsnedsettelse
Statistikk om levekår for personer som bruker tekniske hjelpemidler, eller får uføretrygd, grunn- eller hjelpestønad
Livskvalitet
Statistikken kartlegger den subjektive livskvaliteten i befolkningen og belyser forskjeller i livskvalitet mellom ulike grupper.
Frivillighet, politisk deltakelse og tillit, levekårsundersøkelsen
Statistikken kartlegger befolkningens deltakelse på ulike samfunnsarenaer
Utsatthet og uro for lovbrudd, levekårsundersøkelsen
Statistikken kartlegger vold, trusler, tyveri og skadeverk i ulike grupper av den voksne befolkningen.
Levekår blant innvandrere
Formålet er å innhente levekårsdata om innvandrere som ikke registerdata kan gi, og som heller ikke lar seg ekstrahere fra de regulære levekårsundersøkelsene
Statistikken oppdateres ikke lenger

Analyser, artikler og publikasjoner

Viser 10 av 63
  1. 14,5 prosent av befolkningen føler seg ensomme. Hvem er mest plaget av ensomhet i Norge, og hvordan har det utviklet seg over tid?

  2. Ikke-heterofile i Norge har lavere livskvalitet enn heterofile, uansett hvor de bor. Tallene viser likevel små forskjeller mellom by og bygd, med unntak av i mellomstore byer og omland.

  3. Blant barna fra familiene med lavest inntekt driver 59 prosent med organisert idrett. Blant de i den høyeste inntektskvartilen er andelen 83 prosent, og flere av dem driver også med flere idretter.

  4. I dette notatet beskriver og dokumenterer Statistisk sentralbyrå gjennomføringen av Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2025.

  5. Andelen som opplever å ha dårlig råd har sunket noe siden 2024, men ligger fortsatt på et høyt nivå sammenlignet med de siste ti årene. Særlig enslige og personer i alderen 25-44 år opplever økonomiske vansker.

  6. Denne rapporten belyser økonomi og levekår for ulike økonomiske og sosialt utsatte grupper i Norge.

  7. Tilfredsheten med egen økonomisk situasjon er noe stigende i 2025, etter lavere tilfredshet knyttet til økende renter og sterk prisvekst i årene 2022 og 2023.

  8. 1 av 10 aleneboende eldre har ingen familie, mens 1 av 4 ikke har noen familiemedlemmer som bor i nærheten. Eldre som bor alene, og spesielt dem uten noe familie, mottar i større grad kommunale helse- og omsorgstjenester.

  9. En av fem har ikke mulighet til å klare en uforutsett utgift. I tillegg har boutgiftene økt for de fleste husholdninger, og andelen med høye boutgifter i forhold til inntekt har økt kraftig de siste tre årene.

  10. Publikasjonen «Seniorer i Norge 2024» er en samling artikler som gir en overordnet beskrivelse av demografi og levekår for seniorene i Norge. Hvem er de og hvordan går det med dem?

Eldre analyser, artikler og publikasjoner
for delområdet levekår.