Levekår
Statistikk
Analyser, artikler og publikasjoner
- Barndom og livsløp i lavinntektsgrupper
Hensikten med denne rapporten er å bidra til å forstå bakgrunnen for at personer havner i en lavinntektsgruppe.
- Seniorer er mindre ensomme enn andre
Seniorbefolkningen har litt lavere deltakelse i frivillig sektor, like hyppig vennekontakt, og oftere kontakt med familien sammenlignet med yngre. I tillegg er seniorer oftere tilfredse med sine sosiale relasjoner.
- Sosial ulikhet i livskvalitet
Denne publikasjonen er sluttproduktet av et prosjekt hvor Statistisk sentralbyrå har analysert sosial ulikhet i livskvalitet basert på data fra Livskvalitetsundersøkelsen 2022 og 2023.
- Flere har økonomiske vansker
7 prosent har svært tyngende boutgifter, mens en av fem svarer at de ikke klarer en uforutsett utgift.
- Forprosjekt til levekårsundersøkelsen blant innvandrere 2026
Kunnskap om innvandreres levekår kan i hovedsak fås gjennom registerdata og utvalgsundersøkelser. Vi vil i dette notatet gjennomgå hva slags kunnskap vi allerede har om innvandreres levekår ut fra registerdata og andre undersøkelser som gjennomføres i Statistisk sentralbyrå (SSB), og hvilke kunnskapshull som kan dekkes av en ny levekårsundersøkelse blant innvandrere (LKI).
- Hverdagsintegrering blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
Innvandrere har sjeldnere kontakt med venner og mindre tilgang på sosial støtte enn majoritetsbefolkningen. Norskfødte med innvandrerforeldre rapporterer om en langt bedre sosial integrering.
- Lavere livskvalitet hos dem med forbruksgjeld
Livskvalitetsundersøkelsene viser at det å ha gjeld i form av forbrukslån eller kredittgjeld øker sannsynligheten for å rapportere lav livskvalitet, særlig hos unge. Men tallene viser også at det å ha vanlig pantsikret gjeld har lite å si for opplevd livskvalitet.
- Færre barn lever i familier med lavinntekt
Med 10,6 prosent eller 102 600 barn tilhørende en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter i 2022, har verken antallet eller andelen vært lavere siden 2016.
- Lavere livskvalitet blant ikke-heterofile
Ikke-heterofile oppgir lavere tilfredshet med livet enn heterofile. De har også mer negative følelser og opplever mindre mening og engasjement. Sammensetning av alder, utdanning, yrkesaktivitet, inntekt og samliv kan forklare noe av forskjellen i livskvalitet.
- Forslag til et rammeverk for måling av livskvalitet i Norge
Denne rapporten presenterer et rammeverk for måling av livskvalitet, i forbindelse med utarbeidelsen av en nasjonal strategi for livskvalitet.
- Livskvalitetsundersøkelsen 2023
I dette notatet legger Statistisk sentralbyrå (SSB) frem en metodisk dokumentasjon av gjennomføringen av Livskvalitetsundersøkelsen 2023.
- Eldres representativitet i webundersøkelser
Livskvalitetsundersøkelsen gjennomføres som en spørreundersøkelse på web, og personer i alderen 80 år og eldre har lav svarprosent.
- Studentenes levekår varierer med studieby
Er det forskjeller i levekår mellom studenter i ulike studiebyer? Denne artikkelen viser at heltidsstudentenes bosituasjon, timebruk på jobb og økonomiske situasjon varierer mellom ulike studiebyer.
- En av fem nordmenn har sårbar økonomi
Hver femte person rapporterte i 2022 å ikke ha råd til en større utforutsett utgift, og like mange hadde boutgifter som utgjorde mer enn en fjerdedel av inntekten.
- Sjekk hvordan nærmiljøet er i din kommune
Det er stor geografisk variasjon i tilgang på sosiale og offentlige tjenester. De som bor mer sentralt er nærmere tjenestene. De som bor mindre sentralt har grønnere nærmiljø.
- Hvordan varierer nærmiljøet blant ulike befolkningsgrupper?
Dette notatet beskriver hvordan nærmiljøet varierer blant ulike befolkningsgrupper i Norge. Den gir et samlet bilde av personer og husholdningers tilgang på skoler, kollektivtilbud og andre tjenester. I tillegg kartlegges grupper som er særlig utsatt for støy, trafikkerte veier og luftforurensning.
- Færre barn med vedvarende lavinntekt i 2021
I alt 11,3 prosent eller 110 700 barn tilhørte i 2021 en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter. Det er første gang på ti år at vi ser en nedgang i tallet på barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt.
- Eldre og enslige mest utsatt for langvarig lavinntekt
Selv om de færreste som tilhørte en lavinntektshusholdning i 2004 fortsatte å være i lavinntekt i alle årene fram til 2020, var det forholdsvis mange som hadde flere år med lavinntekt i denne perioden.
- Dårligere livskvalitet blant enslige
Livskvalitetsundersøkelsen viser at sosiale relasjoner er viktig for livskvaliteten. Enslige har dårligere livskvalitet enn de med partner, og særlig er enslige menn mindre tilfreds med sine sosiale relasjoner sammenliknet med enslige kvinner.
- Botidskrav i kontantstøtteordningen ser ikke ut til å ha påvirket fødselstallene blant innvandrere
Frem til innføringen av botidskrav i kontantstøtteordningen i juli 2017, har småbarnsforeldre fra land utenfor EU/EØS relativt hyppig brukt denne ytelsesordningen. Vi finner ingen økning i andelen lavinntektshusholdninger blant dem som er berørt av endringen i denne ordningen. Heller ikke nedgangen i fruktbarhet blant innvandrere de siste årene ser ut til å henge sammen med innføringen av botidskravet i kontantstøtteordningen.
- Levekårsundersøkelsen 2022. Dokumentasjonsnotat
Statistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. I 2011 ble den nasjonale levekårsundersøkelsen samordnet med den EU-forordnede undersøkelsen Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC).
- Har botidskrav i kontantstøtteordningen ført til færre fødsler blant innvandrere?
Etter en endring i kontantstøtteloven som trådte i kraft 1. juli 2017, ble kontantstøttesatsen økt fra 6 000 kr til 7 500 kroner i måned.
- Betydelig bedre livskvalitet blant de med kjæreste enn blant single
4 av 10 single oppgir å være lite tilfreds med livet. Forskjellen i livskvalitet mellom de med og uten kjæreste er størst i aldersgruppen 25-44 år.
- Livskvalitetsundersøkelsen 2022. Dokumentasjonsnotat
Våren 2022 gjennomførte Statistisk sentralbyrå (SSB) en nasjonal undersøkelse om livskvalitet. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet.
- Hvor fornøyde er vi med livet i Norge?
På spørsmål om man er fornøyd med livet alt i alt, svarer befolkningen i Norge i gjennomsnitt 7 på en skala fra 0–10.
- En av fem opplever diskriminering
Unge voksne, innvandrere, ikke-heterofile og personer med dårlig helse eller lav sosioøkonomisk status opplever mest diskriminering. De fleste som føler seg diskriminert sier at det er på bakgrunn av sykdom, kjønn eller alder.
- Øke svarprosenten blant innvandrere i Livkvalitetsundersøkelsen
Livskvalitetsundersøkelsen ble publisert første gang i 2020, har blitt publisert årlig siden og skal nå inngå i Statistisk sentralbyrås faste produksjonsløp.
- Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2022
I 2020 hadde i alt 11 prosent av alle personer, utenom studenter, lavinntekt, mot 11,2 prosent i 2017. Andelen med lavinntekt har økt spesielt mye blant uføretrygdede, mottakere av supplerende stønad og personer med nedsatt arbeidsevne. Samtidig har andelen med lavinntekt falt blant innvandrere fra Afrika, Asia etc., aleneboende under 35 år, norskfødte med innvandrerforeldre fra Afrika, Asia etc., aleneboende minstepensjonister med alderspensjon og sosialhjelpsmottakere.
- Kvinners liv og helse siste 20 år
Denne rapporten tar for seg kvinners helse gjennom livsløpet. Til forskjell fra en sykdomsorientert tilnærming, som primært ser på én enkelt tilstand ofte på et gitt sted i livet, vil et livsløpsperspektiv ta for seg endringer i helse og behovet for helse- og omsorgstjenester som jenter og kvinner opplever gjennom livet.
- Negative livshendelser – hvem rammes mest?
Mest utsatt for negative livshendelser er personer med lav utdanning, mottakere av sosialhjelp, enkelte grupper blant skeive og de som har nedsatt funksjonsevne. Økonomiske problemer og psykisk vold er livshendelsene som er forbundet med størst risiko for psykiske helseproblemer på kort sikt. I tillegg ser det ut til at psykisk vold og andre voldshendelser også har langsiktige konsekvenser, knyttet til økt risiko for utenforskap og nedsatt psykisk helse.
- Studenters levekår 2021. En levekårsundersøkelse blant studenter i høyere utdanning
Denne rapporten har som formål å gi en oppdatert oversikt over studenters levekår per 2021. Studentmassen er i konstant endring, og det er behov for oppdatert kunnskap om levekårene til samtlige av studenttypene som finnes i dag.
- Høy arbeidsbelastning blant studenter med jobb
En heltidsstudent med jobb bruker i gjennomsnitt 50 timer i uken på studier og jobb. Studentene med jobb bruker i snitt fem timer mindre i uka på studier enn de som ikke jobber.
- Levekårsundersøkelsen for studenter 2021. Dokumentasjonsnotat
Levekårsundersøkelsen for studenter 2021 ble gjennomført i november og desember 2021. Formålet med undersøkelsen var å kunne gi oppdatert kunnskap om levekår blant studenter.
- Humanitære behov i Norge. Status 2022
Denne rapporten drøfter utbredelsen av humanitære behov i Norge, og hvilke grupper i befolkningen som er mest utsatt.
- 900 000 nordmenn vil ikke klare en stor uforutsett utgift
Nesten en av fem nordmenn rapporterer om at de ikke har råd til minst ett materielt gode. I undersøkelsen kartlegges utvalgte materielle goder som å skifte ut utslitte møbler, ha bil eller gå til tannlegen.
- Fremdeles 115 000 barn med vedvarende lavinntekt i 2020
I alt 11,7 prosent eller 115 000 barn tilhørte i 2020 en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter. Det er en like stor andel som året før. Hele 6 av 10 barn i lavinntektshusholdninger har innvandrerbakgrunn.
- Leietakere mindre fornøyd med livet
Å leie bolig en periode i løpet av livet er svært vanlig. Samtidig har personer som leier bolig oftere levekårsproblemer og dårligere boforhold enn eiere. Dette er særlig tilfellet for personer som leier senere i livet og for barnefamilier. Disse gruppene leieboere har også lavere opplevd livskvalitet enn eiere.
- Store forskjeller i innvandreres livskvalitet
Innvandrere har i snitt like høy opplevd livskvalitet som den øvrige befolkningen. Blant innvandre og i øvrige befolkning finner vi lavere livskvalitet blant yngre, personer med lav inntekt, arbeidsledige, uføre, og blant eneboende og enslige forsørgere. Det er visse forskjeller i livskvalitet mellom innvandrere fra ulike landgrupper.
- Dårligere levekår blant ikke-heterofile
Ikke-heterofile har oftere dårlige levekår enn heterofile. Færre er i arbeid, økonomiske problemer er mer utbredt, og flere oppgir dårlige boforhold og dårlig helse. Andelen med levekårsproblemer varierer imidlertid mellom ulike grupper ikke-heterofile.
- Endringer i spørreskjema til Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2021
Levekårsundersøkelsen EU-SILC er en årlig undersøkelse om inntekt og levekår som gjennomføres av Statistisk sentralbyrå. Undersøkelsen brukes til offisiell statistikk og er en del av EU-SILC-samarbeidet koordinert av Eurostat. Norge har gjennomført EU-SILC siden 2003 og siden 2011 har EU-SILC-dataene blitt samlet inn i en felles undersøkelse sammen med den årlige nasjonale Levekårsundersøkelsen.
- Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2021
Statistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. I 2011 ble den nasjonale levekårsundersøkelsen samordnet med den EU-forordnede undersøkelsen Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC).
- Barn i vedvarende lavinntekt klarer seg litt dårligere i utdanning og arbeid
Barn som vokser opp i husholdninger med lavinntekt har mindre sannsynlighet får å fullføre videregående skole og få seg jobb senere. Samtidig har norskfødte med innvandrerforeldre større sannsynlighet enn andre i lavinntekt for å få høyere utdanning og jobb senere i livet.
- Få voksne i jobb i lavinntektshushold med barn
Voksne i lavinntektshusholdninger med barn har få og kortvarige jobber, lav lønn og kort arbeidstid. Innvandrere er overrepresentert i denne gruppen og har en sysselsettingsandel på knapt 40 prosent.
- Barna som vokser opp i lavinntekt
I alt 2,1 prosent av barna som var under 10 år i 2010 tilhørte lavinntektsgruppen helt fram til 2019, og hadde dermed store deler av oppveksten i vedvarende lavinntekt. Barn med innvandrerbakgrunn opplevde dette langt oftere enn andre barn, noe som i stor grad skyldes mindre yrkesaktivitet blant foreldrene.
- Store sosiale forskjeller i livskvalitet
Personer med høy inntekt, utdanning og jobb er blant de med best livskvalitet. Utsatte grupper som skeive, arbeidsledige og personer med nedsatt funksjonsevne eller psykiske plager er de med dårligst livskvalitet.
- Livskvalitetsundersøkelsen 2021
Våren 2021 gjennomførte Statistisk sentralbyrå (SSB) en nasjonal undersøkelse om livskvalitet. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet.
- Vi har blitt mindre fornøyd med livet under pandemien
Nesten 1 av 3 svarte at de var lite fornøyde med livet ett år etter pandemien kom til Norge. Det er flere enn ett år tidligere. Oslofolk skiller seg ut med en større nedgang i livskvalitet enn resten av landet.
- Livskvalitet i Norge 2021
Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte mars 2021 en undersøkelse om livskvalitet i den norske befolkningen.
- Kjønn, identitet og seksualitet i kvantitative spørreundersøkelser
Dette prosjektet sammenfatter, systematiserer og drøfter relevante teoretiske, metodiske og empiriske bidrag som belyser best mulig praksis for undersøkelser med spørsmål om kjønnsidentitet, seksuell orientering og seksuell tiltrekning.
- Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2020
Statistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. I 2011 ble den nasjonale levekårsundersøkelsen samordnet med den EU-forordnede undersøkelsen Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC).
- Konsekvenser av korona: Ble innvandrerne hardere rammet?
Livskvalitetsundersøkelsen 2020 ble gjennomført i mars, og tyder på at noen aspekter ved innvandrernes livssituasjon utviklet seg til det verre etter at de inngripende koronatiltakene ble innført. Det gjaldt særlig for innvandrere fra landgrupper som Asia og Afrika. Den største endringen var en betydelig økning av andelen som ga uttrykk for sterk bekymring. Det ble også flere i denne gruppa som opplevde økonomisk usikkerhet, og tryggheten for å få offentlig helsehjelp ble svekket.
Eldre analyser, artikler og publikasjoner
for delområdet levekår.