Levekår

Denne rapporten beskriver og analyserer utviklingen i økonomisk velferd blant norske hushold i perioden 2015 – 2023.

De siste årene har det vært en betydelig økning i inflasjon, levekostnader og renteutgifter på boliglån. Flere boligeiere rapporterer om økonomisk stress og materielle mangler, til tross for at mange har fått økt realinntekt.

Formålet med denne rapporten er å forsøksvis identifisere ulike typer funksjonsnedsettelser, herunder kroniske sykdommer, ved å bruke registerdata. Videre er formålet å kartlegge de økonomiske levekårene for personer med funksjonsnedsettelser og for deres familier.

14,5 prosent av befolkningen føler seg ensomme. Hvem er mest plaget av ensomhet i Norge, og hvordan har det utviklet seg over tid?

Ikke-heterofile i Norge har lavere livskvalitet enn heterofile, uansett hvor de bor. Tallene viser likevel små forskjeller mellom by og bygd, med unntak av i mellomstore byer og omland.

Blant barna fra familiene med lavest inntekt driver 59 prosent med organisert idrett. Blant de i den høyeste inntektskvartilen er andelen 83 prosent, og flere av dem driver også med flere idretter.

I dette notatet beskriver og dokumenterer Statistisk sentralbyrå gjennomføringen av Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2025.

Andelen som opplever å ha dårlig råd har sunket noe siden 2024, men ligger fortsatt på et høyt nivå sammenlignet med de siste ti årene. Særlig enslige og personer i alderen 25-44 år opplever økonomiske vansker.

Denne rapporten belyser økonomi og levekår for ulike økonomiske og sosialt utsatte grupper i Norge.

Tilfredsheten med egen økonomisk situasjon er noe stigende i 2025, etter lavere tilfredshet knyttet til økende renter og sterk prisvekst i årene 2022 og 2023.