Levekår

Statistikk

Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen
Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø kartlegger arbeidsmiljøforhold, det vil si fysiske, psykiske og sosiale forhold på en arbeidsplass.
Boforhold, levekårsundersøkelsen
Statistikken kartlegger boforhold som eierskap, bomiljø, boligtype, -standard og -økonomi.
Boforhold, registerbasert
Statistikken kartlegger boforholdene til alle personer og husholdninger.
Fattigdomsproblemer, levekårsundersøkelsen
Statistikken kartlegger fattigdomsproblemer for ulike grupper og dekker økonomisk romslighet samt tilgang på materielle og sosiale goder.
Helseforhold, levekårsundersøkelsen
Statistikken har opplysninger om egenvurdert helse, funksjonsevne, levevaner, omsorgsbehov og bruk av helsetjenester.
Idrett og friluftsliv, levekårsundersøkelsen
Statistikken kartlegger befolkningens deltakelse i frilufts- og treningsaktiviteter.
Levekår hos personer med funksjonsnedsettelse
Statistikk om levekår for personer som bruker tekniske hjelpemidler, eller får uføretrygd, grunn- eller hjelpestønad
Livskvalitet
Statistikken kartlegger den subjektive livskvaliteten i befolkningen og belyser forskjeller i livskvalitet mellom ulike grupper.
Frivillighet, politisk deltakelse og tillit, levekårsundersøkelsen
Statistikken kartlegger befolkningens deltakelse på ulike samfunnsarenaer
Utsatthet og uro for lovbrudd, levekårsundersøkelsen
Statistikken kartlegger vold, trusler, tyveri og skadeverk i ulike grupper av den voksne befolkningen.
Levekår blant innvandrere
Formålet er å innhente levekårsdata om innvandrere som ikke registerdata kan gi, og som heller ikke lar seg ekstrahere fra de regulære levekårsundersøkelsene
Statistikken oppdateres ikke lenger

Analyser, artikler og publikasjoner

Viser 10 av 69

  1. Tiltak for å redusere og forebygge at barn vokser opp i vedvarende lavinntekt

    Andelen barn som vokser opp i fattigdom i Norge er fortsatt lav, men har økt siden tidlig på 2000-tallet. Å bedre oppvekstsvilkårene for barn og unge i lavinntektsfamilier har derfor høy politisk prioritet. Det finnes en rekke offentlige tiltak rettet mot denne gruppen, men kunnskapen om hvilke tiltak som faktisk har størst effekt på barns utvikling, er begrenset.

  2. Eksperiment blant respondenter 80 år og eldre i Livskvalitetsundersøkelsen 2025

    Statistisk sentralbyrå gjennomførte våren 2025 et eksperiment i Livskvalitetsundersøkelsen blant personer 80 år og eldre.

  3. Livskvalitetsundersøkelsen 2025

    Livskvalitetsundersøkelsen ble gjennomført vinteren/våren 2025 av Statistisk sentralbyrå (SSB). Formålet med undersøkelsen var å kunne beskrive og å få viktig kunnskap om livskvaliteten til den voksne befolkningen i Norge. Utviklingen blir fulgt over tid, og undersøkelsen belyser forskjeller i livskvalitet blant ulike grupper. Undersøkelsen er gjennomført som en selvadministrert webundersøkelse.

  4. Levekostnader, inntekter og levekår: Utviklingen for ulike befolkningsgrupper

    Denne rapporten beskriver og analyserer utviklingen i økonomisk velferd blant norske hushold i perioden 2015 – 2023.

  5. Økt økonomisk stress blant boligeiere

    De siste årene har det vært en betydelig økning i inflasjon, levekostnader og renteutgifter på boliglån. Flere boligeiere rapporterer om økonomisk stress og materielle mangler, til tross for at mange har fått økt realinntekt.

  6. Økonomiske levekår for personer med funksjonsnedsettelse og deres familier

    Formålet med denne rapporten er å forsøksvis identifisere ulike typer funksjonsnedsettelser, herunder kroniske sykdommer, ved å bruke registerdata. Videre er formålet å kartlegge de økonomiske levekårene for personer med funksjonsnedsettelser og for deres familier.

  7. Hvor mange føler seg ensomme i Norge?

    14,5 prosent av befolkningen føler seg ensomme. Hvem er mest plaget av ensomhet i Norge, og hvordan har det utviklet seg over tid?

  8. Ikke-heterofiles livskvalitet i bygd og by

    Ikke-heterofile i Norge har lavere livskvalitet enn heterofile, uansett hvor de bor. Tallene viser likevel små forskjeller mellom by og bygd, med unntak av i mellomstore byer og omland.

  9. Fattigere barn driver mindre med idrett

    Blant barna fra familiene med lavest inntekt driver 59 prosent med organisert idrett. Blant de i den høyeste inntektskvartilen er andelen 83 prosent, og flere av dem driver også med flere idretter.

  10. Levekårsundersøkelsen 2025. Dokumentasjonsnotat

    I dette notatet beskriver og dokumenterer Statistisk sentralbyrå gjennomføringen av Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2025.

Eldre analyser, artikler og publikasjoner
for delområdet levekår.