Mer enn 900 000 nordmenn har ikke mulighet til å klare en , viser statistikken Fattigdomsproblemer for 2021. Andre materielle og sosiale mangler blir også kartlagt, og det er for eksempel flere enn 300 000 personer som ikke har råd til å reise på ferie, og flere enn 150 000 personer som ikke kan gå til tannlegen ved behov.

– Undersøkelsen ble gjennomført før den høye inflasjonen og strømkrisen i 2022. Det er derfor for tidlig å si noe om hvordan den nåværende situasjonen vil slå ut på fattigdomsproblematikken, men det kan være at en enda større andel av befolkningen vil slite med uforutsette utgifter i lys av de økende prisene, sier seniorrådgiver Mathias Revold.

16 prosent av befolkningen har svart at de ikke har råd til minst en av disse godene: bytte ut utslitte møbler (9 prosent), bil (6 prosent); gå til tannlegen (4 prosent) eller holde boligen passe varm (1 prosent). Dette kategoriseres som materielle mangler.

Litt mer enn én av ti mangler minst ett av de sosiale godene som undersøkes. Dette er personer som ikke har råd til en ukes ferie i året (7 prosent), ikke har råd til å spise eller drikke ute månedlig (4 prosent), ikke har råd til å delta i fritidsaktiviteter (4 prosent) eller ikke har råd til å bruke litt penger på seg selv ukentlig (3 prosent).

En av seks synes kredittkortgjeld eller forbrukslån er tyngende

Flertallet av befolkningen rapporterte i 2021 om en trygg økonomi, men det er også betydelige grupper som har utfordringer med å dekke utgiftene. 16 prosent sier at utgifter til kredittkortgjeld, avbetalingskjøp eller andre lån uten sikkerhet i boligen er noe eller svært tyngende for husholdningens økonomi.

Figur 1. Fattigdomsproblemer. Utvalgte indikatorer. 2021

For første gang har vi også spurt direkte om man har problemer med å betjene kredittkortgjeld eller avbetalingskjøp. Omtrent 3 prosent av befolkningen sier dette. Det tilsvarer 122 000 personer.

Innvandrere mangler sosiale og materielle goder

Arbeidsledige og personer med lav inntekt opplever klart flere økonomiske vanskeligheter enn resten av befolkningen. Innvandrere har også klart flere fattigdomsproblemer enn den øvrige befolkningen. Dette gjelder særlig for innvandrere fra .

Figur 2. Andel som mangler minst ett sosialt eller materielt gode eller har betalingsproblem, etter innvandringsbakgrunn. 2021

45 prosent av innvandrere fra Afrika, Asia etc. mangler minst ett materielt gode. Dette kommer bl.a. av at 30 prosent av innvandrere fra disse landene sier de ikke har råd til å bytte ut utslitte møbler og 22 prosent ikke har råd til bil. Nesten en av tre innvandrere fra disse landene mangler ett av de sosiale godene som er kartlagt. Det klart vanligste er ferie, som 30 prosent ikke har råd til å ta årlig. Det er også 18 prosent som har hatt problemer med å betale boutgifter, kredittkortgjeld eller andre lån.

Mange med høy boutgiftsbelastning i Oslo

Generelt er det ikke veldig store forskjeller mellom ulike deler av landet. Unntaket er andelen med høy boutgiftsbelastning. Høy boutgiftsbelastning innebærer at husholdningen bruker mer enn 25 prosent av inntekten på husleie eller renter og avdrag på boliglån. I de mest sentrale kommunene har 33 prosent så høye utgifter til bolig. Dette omfatter Oslo og kommunene rundt. I de minst sentrale kommunene har 12 prosent høy boutgiftsbelastning.

Figur 3. Andel med høy boutgiftsbelastning, etter sentralitet. 2021

I Levekårsundersøkelsen vekter man tallene for å justere for skjevheter i hvem som deltar i undersøkelsen. Fra 2021 er det laget ny vekt. Den nye vekten skal sikre at grupper der en mindre andel svarer på undersøkelsen (f.eks. lavinntektshusholdninger og innvandrere) blir riktig representert i de nasjonale tallene. For at tall for tidligere årganger skal bli sammenliknbare har vi også publisert tidligere årganger med den nye vekten. Den nye vekten er dokumentert i Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2021.

Den nye vektemetoden fører generelt til at andelen med fattigdomsproblemer i befolkningen øker noe. For eksempel er andelen som mangler minst ett materielt gode i 2021 14,8 med gammel vekt mot 16,1 prosent med ny vekt. Andelen som mangler minst ett sosialt gode har økt fra 10 til 11 prosent og andelen som har minst ett betalingsproblem har økt fra 5,5 til 5,9 prosent.

Levekårsundersøkelsen er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen som er 16 år eller eldre. Undersøkelsen har ingen øvre aldersgrense. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju, og i alt 6031 personer svarte på undersøkelsen.

Undersøkelsen er en del av den felleseuropeiske statistikken om inntekt og levekår (SILC) og resultatene kan derfor sammenliknes med situasjonen i andre land. Se her for mer informasjon.

Svarene i Levekårsundersøkelsen 2021 ble samlet inn mellom januar og juni 2021. Mange av spørsmålene kartlegger siste 12 måneder. Det betyr at undersøkelsen kartlegger situasjonen under koronaepidemien. I perioder var det restriksjoner for å begrense smitte, og dette kan ha påvirket svarene i undersøkelsen. Man må ta hensyn til dette når man tolker resultatene og når man sammenlikner tall fra årets undersøkelse med tall fra tidligere år.