Tall fra Levekårsundersøkelsen viser at 8 prosent opplever at det er vanskelig å få endene til å møtes.
– Noe færre har dårlig råd i 2025 enn i 2024, men det er viktig å understreke at utbredelsen av økonomiske vansker fortsatt er på et høyt nivå sammenlignet med det siste tiåret, sier Ingrid Haugland, førstekonsulent i Statistisk sentralbyrå.
Mens man frem til 2024 så en økning i andelen som ikke har råd til Mangler minst ett materielt gode: Mangler minst ett av følgende syv materielle goder: (i) råd til å holde boligen passe varm, (ii) råd til å spise kjøtt og fisk annenhver dag, (iii) råd til å gå til tannlege, (iv) råd til å bytte ut utslitte møbler, (v) råd til å ha internett, (vi) råd til å erstatte utslitte klær og (vii) råd til å ha bil til privat bruk og Mangler minst ett sosialt gode: Mangler minst ett av følgende fire sosiale goder: (i) råd til en ukes ferie årlig, (ii) råd til å bruke litt penger på seg selv ukentlig, (iii) råd til å delta i regelmessige fritidsaktiviteter og (iv) råd til å spise og drikke ute månedlig., er nivået i 2025 på omtrent samme nivå som i 2023. En av fem mangler minst ett materielt gode, mens 13 prosent mangler minst ett sosialt gode. Dette er høyere enn ti år tidligere: I 2015 var det 13 prosent som manglet minst ett materielt gode, og 9 prosent som manglet sosiale goder.
I perioden 2021 til 2024 økte andelen som opplever økonomiske vansker i den norske befolkningen i takt med økende pris- og rentenivå. Etter en kraftig prisvekst i 2023, avtok veksten i 2024. Samtidig økte inntektsnivået til husholdningene i 2025, noe som kan ha bidratt til at folk fikk bedre råd, til tross for et fortsatt høyt rente- og prisnivå. Funn fra livskvalitetsundersøkelsen 2025 understøtter denne trenden, og viser at tilfredsheten med egen økonomi er svakt stigende i befolkningen.
Mens 1 av 5 oppgir å mangle minst ett materielt gode, er det en lavere andel som sier at det er vanskelig eller svært vanskelig å få «endende til å møtes». I 2025 er det 8 prosent som opplever dette, mens 7 prosent har hatt at Minst ett betalingsproblem: Har vært ute av stand til å betale enten husleie/fellesutgifter, boliglån, andre lån eller elektrisitet eller kommunale utgifter det siste året. Fra 2021 er det gjort endringer i spørreskjema som tydeliggjør at kredittkortgjeld skal regnes med blant betalingsproblemene. det siste året. Selv om vi observerer en svakt nedadgående trend for slike vansker i 2025, er nedgangen så svak at den ikke er utenfor den statistiske usikkerhetsmarginen.
– Det å mangle et materielt eller sosialt gode påvirkes trolig mer av endringer i folks økonomiske situasjon fra ett år til et annet, og kan vitne om at personer med sårbar økonomi er nødt til å gjøre prioriteringer i trangere tider, sier Ingrid Haugland.
Levekårsundersøkelsen EU-SILC er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen som er 16 år eller eldre. Undersøkelsen har ingen øvre aldersgrense. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju, og i alt 5 062 personer svarte på undersøkelsen i 2025. Intervjuene ble gjennomført i perioden fra 20. januar til 27. juni 2025. Selv om utvalget er trukket som et representativt utvalg av befolkningen, er det ikke alle grupper som svarer på undersøkelsen i samme grad. For å korrigere for skjevheter i hvem som deltar, vektes tallene slik at de skal reflektere gruppenes størrelse i befolkningen. Det vil si at svar fra grupper med lav deltakelse tillegges større vekt. Tall fra Levekårsundersøkelsen 2025 om boligøkonomi og for inntektsgrupper blir publisert våren 2026. Undersøkelsen er en del av den europeiske statistikken om inntekt og levekår (SILC) og resultatene kan derfor sammenliknes med situasjonen i andre land. Sjekk Eurostats nettsider for mer informasjon (ec.europa.eu).
Materielle mangler er mest utbredt blant enslige
Det er store forskjeller i hvem som ikke har råd til materielle goder i ulike livsfaser.
– Størst andel med slike vansker finner man blant enslige under 45 år og blant enslige forsørgere. Omtrent halvparten av enslige forsørgere oppgir å mangle minst ett materielt gode, forteller Ingrid Haugland.
Materielle mangler er minst utbredt blant personer over 45 år som er i parforhold og ikke bor med barn.
Enslige forsørgere har fortsatt høyest forekomst av materielle mangler i 2025, men nivået er lavere enn i 2024. Fordi antallet enslige forsørgere som deltok i undersøkelsen er relativt liten, er imidlertid denne nedgangen ikke statistisk signifikant. Det betyr at man ikke kan utelukke at nedgangen for denne gruppen kan være tilfeldig.
Også for par med barn ser vi en nedgang i andelen som rapporterer om materielle mangler i 2025. Ser man barnefamilier under ett er nedgangen statistisk signifikant. At det er en liten nedgang i andelen barnefamilier med dårlig råd, kan henge sammen med statlige tiltak for å redusere økonomiske byrder for barnefamilier, som makspris for barnehageplass og økning i barnetrygden.
Enslige er blant dem som i størst grad opplever å ikke ha råd til materielle goder. Dette gjelder særlig de unge: blant enslige i alderen 25-44 år sier 41 prosent at de ikke har råd til minst ett materielt gode. Men også blant eldre enslige (45-66 år) er andelen høy (36 prosent) sammenlignet med andre befolkningsgrupper.
Selv om man i befolkningen som helhet ser en nedgang i materielle mangler og økonomiske vansker, er det ikke en slik tendens for enslige under 67 år. Tilsvarende er det heller ingen nedgang i slike vansker for par i alderen 16-44 år uten barn. Dette kan henge sammen med at dette er grupper der en stor andel leier bolig. Mens økende rentenivå var en viktig driver for økende økonomiske vansker frem til 2024, har leietakere hatt en mer stabil høy boutgiftsbelastning over tid. I perioden 2011 til 2024 har rundt en av tre husholdninger som leier bolig brukt 40 prosent eller mer av disponibel inntekt på boutgifter, mens andelen selveiere som bruker 40 prosent av inntekten på bo har økt fra 7 prosent i 2020 til 15 prosent i 2024. For andelseiere har den tilsvarende økningen i andel med høy boutgiftsbelastning gått fra 13 til 28 prosent i samme periode.
Personer i etableringsfasen opplever oftest boutgiftene som tyngende
Boutgifter er for mange en stor utgiftspost, og kan dermed ha stor innvirkning på husholdningens økonomiske handlingsrom. Tall fra levekårsundersøkelsen har vist en kraftig økning i boutgiftene fra 2021 til 2024. Dette kom blant annet av kraftig økning i rente- og strømutgifter.
Andelen som Opplever at de samlede boutgiftene er svært tyngende på husholdningens økonomi. I samlede boutgifter inngår renter på boliglån, husleie/fellesutgifter, elektrisitet, kommunale avgifter og vedlikehold. Denne indikatoren ble ikke samlet inn i 2021, 2022 og 2024, viser en klar økning fra 2020 til 2025. 9 prosent oppgir i 2025 at boutgiftene er svært tyngende, mot rundt 5 prosent i perioden 2011-2020.
Personer i alderen 25-44 år er gruppen hvor størst andel opplever boligutgiftene som svært tyngende, med en andel på 12 prosent i 2025. Denne aldersgruppen har høyere gjeld og en relativt stor andel er leietakere.
For personer over 67 år er andelen som opplever boutgiftene som tyngende betydelig lavere sammenlignet med andre aldersgrupper, på 4 prosent. Denne aldersgruppen rapporterer også gjennomgående om færre økonomiske vansker enn den yngre befolkningen.
Fem prosent oppgir at husholdningen har hatt Personer som tilhører en husholdning som har vært ute av stand til å betale enten husleie, fellesutgifter, utgifter til boliglån og/eller regninger for elektrisitet eller kommunale avgifter ved forfall i løpet av de siste 12 månedene det siste året. Her er andelen høyest for aldersgruppen 25-44 år (7 prosent).
Tre av ti i alderen 25-44 år opplever kredittkortgjeld som tyngende
Rundt 3 prosent, eller nesten 150 000 nordmenn tilhører en husholdning som har hatt Problemer med å betjene kredittkortgjeld eller avbetalingslån: Bor i en husholdning som i løpet av de siste 12 måneder har vært ute av stand til å betale regninger for kredittkort eller avbetalingskjøp ved forfall. Ny indikator i 2021 siste 12 måneder. En mye større andel, 19 prosent, opplever at Kredittkortgjeld eller forbrukslån er tyngende: Utgifter til kredittkortgjeld, avbetalingslån eller andre lån som ikke har sikkerhet i boligen er svært eller noe tyngende for husholdningens økonomi. Endret spørsmålsformulering i 2021..
Personer i alderen 25-44 år opplever i større grad enn andre aldersgrupper at kredittkortgjeld er tyngende. 32 prosent i alderen 25-44 år opplever slik gjeld som noe eller svært tyngende i 2025. For aldersgruppene 16-24 år og 45-66 år er tilsvarende andel mellom 16 og 17 prosent, mens andelen blant eldre over 67 år er 3 prosent.
En av ti i alderen 25–44 år har ikke råd til tannlege
I 2025 oppgir nær 8 prosent at de Ikke råd til å gå til tannlege: Har hatt behov for tannlege i løpet av de siste 12 måneder uten å gå dit av økonomiske årsaker. Dette tilsvarer 355 000 personer. Dette er en økning fra 4 prosent i 2011. Nivået har ligget stabilt på 7-8 prosent av befolkningen siden 2023.
Det er personer i alderen 25-44 år som i størst grad rapporterer at de ikke har råd til tannlege. Denne gruppen har opplevd nær en dobling i andelen som ikke har råd til å gå til tannlege det siste tiåret, fra 5-6 prosent i perioden 2011-2016, til 11 prosent i 2025. Også for personer i alderen 45-66 år har det vært en økning i andel som ikke har råd til tannlege de siste årene. Blant unge under 25 år er andelen noe lavere. Vi ser også en svakt synkende trend for denne gruppen, noe som må ses i lys av offentlige ordninger som skal sikre unge voksne billigere tannlege.
I 2021 var det en nedgang i andelen som ikke hadde råd til å gå til tannlege. Denne nedgangen skyldes sannsynligvis strenge smittevernstiltak, som bidro til at det var andre forhold enn økonomi som hindret folk i å oppsøke tannlege.
