352777
/inntekt-og-forbruk/statistikker/selvangivelse/aar
352777
statistikk
2018-11-27T08:00:00.000Z
Inntekt og forbruk;Inntekt og forbruk;Svalbard
no
selvangivelse, Skattestatistikk for personer, selvangivelse, skatteligning, personinntekt, lønnsinntekt, skattepliktige inntekter, kapitalinntekt, inntektsfradrag, skatt, gjeld, formue, bankinnskudd, aksjeutbytte, eiendommer i utlandet, bruttoinntekt, formuesskatt, toppskatt, restskatt, BSU (boligsparing for ungdom).Skatt for personer, Inntekt og formue , Inntekt og forbruk, Inntekt og forbruk, Svalbard
true

På grunn av vedlikehold vil ssb.no og statistikkbanken være utilgjengelig i perioden 17.00-19.00 lørdag 15. desember. Vi beklager ulempene dette måtte medføre.

Skattestatistikk for personer

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

2,3 %

endring i bruttoinntekt for bosatte 17 år og eldre fra 2016 til 2017

Skattestatistikk for bosatte personer 17 år og eldre
2017Prosentvis endring i gjennomsnitt
Antall personer med beløpGjennomsnitt for personer med beløp (kr)2016 - 20172012 - 2017
Bruttoinntekt4 181 774457 5002,315,6
Toppskatt-/trinnskattegrunnlag4 036 615441 2002,215,1
Alminnelig inntekt etter særfradrag4 062 371353 2002,318,4
Skattepliktig bruttoformue4 179 7531 264 2005,141,8
Gjeld3 104 2431 080 5004,123,0
 
Trinnskatt3 699 07213 80020,0.
Formueskatt498 04130 3007,452,3
Fastsatt skatt3 759 300127 9001,814,7

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Skatteoppgjøret for bosatte personer 17 år og eldre. Millioner kroner, antall personer med beløp og gjennomsnitt

Skatteoppgjøret for bosatte personer 17 år og eldre. Millioner kroner, antall personer med beløp og gjennomsnitt
20162017
Bosatte personer 17 år og eldre med beløpMillioner kroner for bosatte personer 17 år og eldreBosatte personer 17 år og eldre med beløpMillioner kroner for bosatte personer 17 år og eldreGjennomsnitt for bosatte personer 17 år og eldre med beløp (kr)
 
Toppskatt-/trinnskattegrunnlag3 995 3451 724 7324 036 6151 780 917441 200
Alminnelig inntekt etter særfradrag4 022 3951 389 3704 062 3711 434 955353 200
Personinntekt lønn3 066 3201 295 7433 084 8981 335 872433 000
Personinntekt pensjoner984 393267 252998 282279 933280 400
Personinntekt uføretrygd379 44286 487387 36489 786231 800
Personinntekt fiske og fangst11 3126 04711 4436 072530 600
Personinntekt fra annen næring234 56266 138244 29572 525296 900
 
Skatt formue kommune484 70811 274498 04012 44125 000
Skatt inntekt kommune og fylke3 677 559172 3293 710 075177 81647 900
 
Skatt formue stat483 8842 412497 4642 6655 400
Toppskatt.....
Trinnskatt3 520 21040 9973 556 95749 87814 000
Fellesskatt3 676 894125 8033 709 596117 51731 700
 
Medlemsavgift til folketrygden3 818 026134 1073 846 287138 23635 900
Forsinkelsesavgift..:::
Tilleggsskatt..:::
 
Finnmarksfradrag68 80490868 90191913 300
Fradrag for boligsparing365 0821 257361 0081 2673 500
Skattebegrensning20 06338312 87528121 900
Skattefradrag for alderspensjonister828 94913 419845 35713 45715 900
Fradrag for utenlandsskatt21 6351 73320 6751 59076 900
 
Utlignet skatt3 731 348468 8323 759 300480 814127 900
Antall personer4 193 0224 193 0224 232 5134 232 5134 232 513

Tabell 2 
Skattepliktige inntekter for bosatte personer 17 år og eldre. Millioner kroner, antall personer med beløp og gjennomsnitt

Skattepliktige inntekter for bosatte personer 17 år og eldre. Millioner kroner, antall personer med beløp og gjennomsnitt
20162017
Bosatte personer 17 år og eldre med beløpMillioner kroner for bosatte personer 17 år og eldre (mill. kr)Bosatte personer 17 år og eldre med beløpMillioner kroner for bosatte personer 17 år og eldre (mill. kr)Gjennomsnitt for bosatte personer 17 år og eldre med beløp (kr)
Bruttoinntekt4 138 5491 849 9204 181 7741 913 035457 500
Personinntekt lønn3 066 3201 295 7433 084 8981 335 872433 000
¬ Lønn og honorarer2 919 1421 190 1852 940 7581 231 782418 900
¬ Skattepliktig del av ulykkes- og yrkesskadeforsikring1 878 1025 5261 892 7005 4342 900
¬ Fri bil72 8675 76279 3105 90474 400
¬ Beregnet fordel ved elektronisk kommunikasjon760 3643 076772 7833 1254 000
¬ Dagpenger163 83014 914146 11513 49892 400
¬ Arbeidsavklaringspenger192 92333 900189 54233 713177 900
 
Personinntekt pensjoner984 393267 252998 282279 933280 400
¬ Alderspensjon fra folketrygden848 901193 392869 889202 548232 800
¬ Avtalefestet pensjon, offentlig sektor33 6926 60034 5716 951201 100
¬ Avtalefestet pensjon, privat sektor57 2442 97066 5853 45251 800
 
Personinntekt uføretrygd379 44286 487387 36489 786231 800
 
Næringsinntekt272 59083 554271 01384 409311 500
 
Kapitalinntekter4 083 134112 1364 127 692118 45028 700
¬ Renteinntekter4 072 09811 5654 115 81512 0752 900
¬ Skattepliktig utbytte356 75257 002368 12256 010152 200
¬ Skattefritt utbytte og gevinst472 0301 965488 6442 3194 700
¬ Skattepliktig gevinst ved salg av verdipapir225 82316 951268 92119 29271 700
 
Inntektsfradrag4 063 323480 0524 107 395506 607123 300
¬ Minstefradrag3 938 461313 7123 981 367331 92483 400
¬ Reiseutgifter275 5804 403280 1594 87317 400
¬ Renteutgifter2 965 59595 2873 009 56799 80233 200
¬ Tap ved salg av verdipapirer150 4078 429114 3087 89569 100
 
Særfradrag170 2366 426166 7576 25637 500
 
Alminnelig inntekt etter særfradrag4 022 3951 389 3704 062 3711 434 955353 200
 
Antall personer4 193 0224 193 0224 232 5134 232 5134 232 513

Tabell 3 
Skattepliktig formue for bosatte personer 17 år og eldre. Antall personer med beløp, millioner kroner og gjennomsnitt.

Skattepliktig formue for bosatte personer 17 år og eldre. Antall personer med beløp, millioner kroner og gjennomsnitt.
20162017
Antall personer med beløpMillioner kronerAntall personer med beløpMillioner kronerGjennomsnitt for personer med beløp (kr)
1Fra 2017 av kan man via aksjesparekonto eie børsnoterte aksjer, verdipapirfond med en aksjedel på minst 80 prosent og børsnoterte fond i selskap hjemmehørende i land innefor EØS. Denne formuen inngår da i aksjesparekonto.
Skattepliktig bruttoformue4 133 7004 971 3924 179 7535 284 2401 264 200
 
Skattepliktig bruttofinanskapital4 122 3672 623 6654 169 5262 743 794658 100
Bankinnskudd4 115 2431 134 9244 163 3791 184 582284 500
Andeler i verdipapirfond1999 759173 585960 406145 439151 400
Aksjesparekonto1..206 16377 834377 500
Aksjer og verdipapirer1585 8121 070 963564 7541 155 6842 046 300
 
Skattepliktig realkapital2 874 1182 347 7272 907 1682 540 446873 900
Skatteverdi av primærbolig2 219 0671 385 4422 270 6071 498 040659 800
Skatteverdi av sekundærbolig305 911516 622301 452598 8841 986 700
 
Gjeld3 092 4083 208 6623 104 2433 354 0681 080 500
Skattepliktig nettoformue4 154 0041 762 7304 199 2091 930 172459 700
 
Antall personer4 193 0224 193 0224 232 5134 232 5134 232 513

Om statistikken

Statistikk for personer gir en oversikt over skattepliktige inntekter, inntektsfradrag og skattepliktig formue, samt skatter og skattefradrag for personer med et skatteforhold til Norge. Statistikken bygger på uttrekk av data fra Skatteetaten.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

 

Sum forskudd

Summen av avregnet forskuddstrekk, avregnet forskuddsskatt og betalt tilleggsforskudd.

Fastsatt skatt

Sum inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat, samt medlemsavgifter til folketrygden.

Skatt til gode

Differansen når sum forskudd overstiger sum beregnet skatt.

Restskatt

Differansen når sum beregnet skatt overstiger sum forskudd. Frafalt restskatt er inkludert.

Frafalt restskatt

Restskatt som ikke kreves innbetalt. Frem til og med inntektsåret 1999 ble restskatt under 300 kroner ikke krevd innbetalt. Denne grensen ble endret til 100 kroner fra inntektsåret 2000.

Rentetillegg

Renter på restskatt.

Rentegodtgjørelse

Renter på overskytende forskudd.

Skattefradrag på pensjonsinntekt

Fra og med 2011 ble det innført skattefradrag på pensjonsinntekt. Samtidig ble særfradrag for alder fjernet.

Trinnskattegrunnlag

Trinnskattegrunnlaget omfatter personinntekt fra lønnet arbeid, beregnet personinntekt fra næring og personinntekt fra pensjoner. Grunnlag for trinnskatt.

Alminnelig inntekt etter særfradrag

Beregningsgrunnlag for kommune-, fylkes- og fellesskatt.

De enkelte inntekts- og formuesskattene til kommune, fylke og stat samt medlemsavgiften til folketrygden er oppgitt med brutto beløp, dvs. før fradrag og nedsettelser i skatt er trukket fra.

I noen tilfeller vil  ektefeller med felles skattefastsettelse bli slått sammen til én enhet (teller som én skattyter). I slike tilfeller er dette spesielt oppgitt i tabell eller figur.

Medianinntekt

Det inntektsbeløpet som deler en mengde i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med inntekt over som under medianinntekta.

Bruttoinntekt

Omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.

Personinntekt lønn

Omfatter lønn for utført arbeid og ulike pensjonsgivende stønader.

Lønn og honorarer

Utbetalt kontantytelse til arbeidstaker, som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet

Personinntekt pensjoner

Omfatter tjenestepensjon og pensjoner fra folketrygden.

Næringsinntekt

Skattemessig overskudd fra næringsvirksomhet.

Kapitalinntekter

Omfatter renteinntekter, aksjeutbytte (skattepliktig og skattefritt), realisasjonsgevinster og andre kapitalinntekter gjennom et kalenderår.

Inntektsfradrag

Sum fradrag i tilknytning til arbeid, næringsaktivitet samt ulike kapitalkostnader.

Skattepliktig nettoformue

Nettoformue er skattepliktig bruttoformue fratrukket gjeld.

Skattepliktig realkapital

Omfatter faste eiendommer, anlegg og skog, driftsløsøre og andre eiendeler i næring og innbo og løsøre.

Formuesverdi av boligeiendom

Fra og med 2010 ble det nye regler for bestemmelse av formuesverdi på boligeiendom. Fra 2010 skiller statistikken på ligningsverdi på primær og sekundærbolig.

Skattepliktig bruttofinanskapital

Omfatter bankinnskudd, andeler i aksjefond, obligasjons- og pengemarkedsfond, aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer.

Statistikken omhandler skattepliktige inntekter, samt skjermet (skattefritt) utbytte og gevinst. Størrelsen på beløpene er derfor fastsatt av skattereglene som gjelder til enhver tid.

 

Standard klassifikasjoner

Statistikken gjelder bosatte personer 17 år og eldre per 31.12 i inntektsåret.

Skattekommune er satt lik kommunenummeret per 01.01.året etter.

Bostedskommune er satt lik kommunenummeret per 01.01.året etter.

Alder er satt lik tallet på fylte år ved utgangen av inntektsåret.

Sivilstand er registrert sivilstand ved utgangen av inntektsåret.

Det blir skilt mellom ni ulike grupper av sivilstand. Dette er ugift, gift, separert, skilt, enke/enkemann, registrert partner, separert partner, skilt partner og gjenlevende partner. Registrert partner, separert partner, skilt partner og gjenlevende partner er slått sammen til respektive gift, separert, skilt og enke/enkemann.

Sosioøkonomisk status

En person blir klassifisert som yrkesaktiv dersom lønn og/eller næringsinntekt er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (for inntektsåret 2010 og tidligere ble folketrygdens minsteytelser til enslige alders- og uførepensjonister brukt som grense).

For å bli klassifisert som selvstendig i jord-, skogbruk og fiske, må sum næringsinntekt være større enn lønn, og større enn pensjonen. Samtidig må næringsinntekt fra jord-, skogbruk og fiske være større enn næringsinntekt fra andre næringer. Tilsvarende gjelder for å bli klassifisert som næringsdrivende i andre næringer. Denne gruppen er tilnærmet lik Statistisk sentralbyrås Standard for inndeling etter sosioøkonomisk status (SNS 5/84).

I gruppa pensjonister og trygdede inngår personer som har pensjon større enn lønn eller næringsinntekt. Denne gruppa omfatter også personer som ikke er folketrygdpensjonister.

Gruppa "andre" er ei restgruppe som har lønn og/eller næringsinntekt som er mindre enn minsteytelsen fra folketrygden. Dette kan være studenter, personer med kapitalinntekter uten lønn-/næringsinntekter og ektefeller uten lønns- og/eller næringsinntekt.

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Regionalt nivå

Hele landet, fylker, kommuner og bydeler.

Hyppighet og aktualitet

Årlig, foreløpige og endelige tall. Frigis 4.kvartal i året etter det aktuelle inntektsåret.

Internasjonal rapportering

Ingen.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ligningsregisteret slik det overføres fra Skattedirektoratet blir lagret. I tillegg lagres de bearbeidede statistikkfilene. Alle filene fra skattestatistikk for personer og Lønns- og trekkoppgaven (LTO) fra 1993 og ligningsregisteret fra 1967 har blitt lagret.

 

 

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over skatteoppgjøret for personer, med oversikt over skattepliktige inntekter, inntektsfradrag, formue, gjeld og fastsatt skatt for personer med skatteplikt i Norge. Statistikken gir summer, gjennomsnittstall og antall personer med ulike skatter, inntekter, inntektsfradrag, formue og gjeld. Statistikken er et viktig grunnlag for Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk.

Statistikken benyttes i datagrunnlaget til Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som beregner endringer i skatteprovenyet som følge av diverse endringer i skattereglene. Statistikken benyttes også til egne beregninger av skatteprovenyet på oppdrag for Finansdepartementet.

Sammen med skattestatistikk for selskaper, blir skattestatistikken for personer også presentert i et eget kapittel i statsbudsjettet hvert år (St.prp. nr 1).

Statistisk sentralbyrå har helt siden 1884 utarbeidet årlig statistikk over kommuneskatteligningen og fra 1936 også over statsskatteligningen.

Frem til inntektsåret 1948 var kilden for skattestatistikken skjemaer med summariske oppgaver som ble fylt ut av skattenemdene i hvert skattedistrikt, men fra og med dette året begynte man i tillegg å innhente kopier av skattelistene og bearbeide disse maskinelt slik at man også hadde opplysninger om den enkelte skattyter. Dette ble likevel et for omfattende arbeid for SSB og man gikk i begynnelsen av 1950-årene over til å trekke et representativt utvalg fra skattelistene.

Fra og med 1967 endret skattestatistikken seg ved at man fikk registerbaserte ligningsresultater for den enkelte person på magnetbånd. Ligningsregisteret er et av de eldste elektroniske registrene i SSB og innhentes hver høst fra Skattedirektoratet.

Fra og med inntektsåret 1993 gikk alle likningskontorene over til bruk av IT i likningsbehandlingen, og opplysninger fra den personlige selvangivelsen ble tilgjengelig på elektronisk form. Statistisk sentralbyrå innhenter årlig uttrekk fra Skattedirektoratet etter ordinær likning i oktober året etter likningsåret. For tidligere år hadde Statistisk sentralbyrå bare opplysninger fra et lite utvalg av husholdninger, der det ble innhentet opplysninger fra den personlige selvangivelsen. Fra og med 2004 ble husholdningsstatistikken også publisert for hele befolkningen.

 

 

Brukere og bruksområder

Sentral bruker er Finansdepartementet som benytter mye statistikk fra kilden til analyser av regelendringer og provenyberegninger. Andre departement, kommuner og fylkeskommuner, forsknings- og utredningsinstitusjoner, media, private foretak og privatpersoner er også flittige brukere av statistikken.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Skattestatistikk for personer viser skattepliktig inntekt, inntektsfradrag, formue, gjeld, utlignede skatter og fradrag og nedsettelser i skatt for personer. Denne statistikken inngår også i andre statistikker i Statistisk sentralbyrå:

Inntektsstatistikk for husholdninger ( http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/statistikker/ifhus )

Inntekter, personlig næringsdrivende ( http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/statistikker/ifpn )

I tillegg inngår opplysninger fra skattestatistikken i en rekke andre undersøkelser, som for eksempel

  • Levekårsundersøkelsen
  • Helseundersøkelsen
  • Folke- og boligtellingene
  • Forbruksundersøkelsen
  • Boforholdsundersøkelsen

Lovhjemmel

Statistikklovens §§ 2-1, 3.2.

EØS-referanse

Ingen.

Produksjon

Omfang

Skattestatistikk for personer er en totaltelling og bygger på oppgaver fra den ordinære fastsettingen av formues- og inntektsskatt. Datagrunnlaget inneholder individdata for alle personer 13 år og eldre med et skatteforhold til Norge i det aktuelle inntektsåret. Skillet på 13 år kommer av at barn som er 13 år eller eldre i inntektsåret skal føre arbeidsinntekt i egen skattemelding. Hvis barnet er 12 år eller yngre i inntektsåret skal arbeidsinntekten føres i foreldrenes skattemelding.

Statistikken omfatter alle individer i skattefastsettingen, også de som er bosatt utenfor landet og som har et skatteforhold til Norge. Fra og med inntektsåret 1999 er også personer skattlagt på Svalbard inkludert i statistikken.

For inntektsårene 2003-2008 og 2010 ble statistikk for lønnstakere og pensjonister frigitt i juni. Resten av de forskuddspliktige får skatteoppgjøret til høsten. Dette gjelder næringsdrivende, lønnstakere og pensjonister som er gift med næringsdrivende, samt lønnstakere og pensjonister med mer kompliserte skatteforhold. Fra og med inntektsåret 2011 er det løpende skatteoppgjør gjennom sommeren, og frigiving av skattestatistikk for lønnstakere og pensjonister i juni opphører. Fra og med innteksåret 2011 blir det frigitt foreløpige tall over skattepliktig lønn og andre ytelser fra arbeidsgiver som er grunnlag for den personlige skattemeldingen. Denne statistikken omfatter ikke skattepliktige kapital- og næringsinntekter.

I sammenheng med publisering av statistikken, blir populasjonen ofte avgrenset til personer 17 år og eldre som er registrert  bosatt i landet per 31.12 i inntektsåret. Skillet ved 17 år er satt fordi en fra fylte 17 år normalt skal føre selvangivelse. Alle personer bosatt i landet er inkludert i skattestatistikken for personer, uavhengig av om de har levert selvangivelse eller ikke.

Datakilder og utvalg

Skattestatistikk for personer bygger på data fra Skattedirektoratets registre. Ligningsregisteret inneholder opplysninger på individnivå om alle beregningsgrunnlagene (ansettelsene) for de ulike direkte skattene, inntekts- og formuesskattene til kommune, fylke og stat samt medlemsavgifter til folketrygden, i tillegg til de ulike fradragene og nedsettelsene i skatt. SL (System for ligning) viser skattepliktige inntekter, inntektsfradrag, formue og gjeld for personer med skatteplikt i Norge.

Demografiske opplysninger  er hentet fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk.

Fra og med 2009 ble skatteoppgjøret og skattestatistikk for personer, inntekt og formue slått sammen til én statistikk med felles publisering.

For inntektsårene 2010 til 2014 ble LTO også publisert under dette produktet. Fra inntektsåret 2015 hentes tilsvarende opplysninger fra skattemeldingsopplysningene i SL.

Skattestatistikk for personer er en totaltelling og omfatter alle personer med et skatteforhold til Norge.

Tidligere frigivinger:

Skattestatistikk - arkiv

http://www.ssb.no/selvangivelse/

http://www.ssb.no/lonnltreg

 

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Ligningsregisteret blir innhentet på elektronisk form året etter inntektsåret.

SL blir hentet inn på elektronisk form fra Skattedirektoratet på samme tidspunkt som ligningsregisteret.

I Statistisk sentralbyrå blir det foretatt en rekke maskinelle kontroller for å sikre konsistens i datamaterialet. Det blir foretatt flytting av beløp mellom poster dersom det er mulig for å oppnå konsistens mellom beregningsgrunnlaget (ansettelsen) for skatten og skattebeløpet. Det blir kontrollert at summen av delposter stemmer med hovedpostene fra skattemeldingen. Makrotall fra skattestatistikken blir til slutt sammenlignet med den summariske oversikten til Skattedirektoratet for å avdekke eventuelle store avvik.

På grunn av størrelsen til datamaterialet, både når det gjelder antall observasjoner og antall beløpsfelt, er det ikke praktisk mulig å gjennomføre alle typer konsistenskontroller på individnivå. Flere av de oppgitte variablene kan heller ikke kontrolleres mot andre statistikker, da de bare er oppgitt i dette uttrekket fra Skattedirektoratet. Kontrollene vil derfor ikke avdekke alle feil i datamaterialet.

Statistikken gir oversikt over antall personer med ulike beløpsfelt, og sum, gjennomsnitt og median for de ulike postene. Det blir også laget tabeller på inntekt, formue og skatt etter intervall, desiler og kvartiler.

Alle gjennomsnitt er avrundet til nærmeste 100 kroner.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Bruk av innsamlede data vil skje i samsvar med krav stilt i Statistikklovens bestemmelser. Opplysningene blir lagret og publisert på en forsvarlig måte.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Ligningsregisteret er sammenlignbart tilbake til 1948. For tidligere år skilles det ikke mellom forskuddspliktige og etterskuddspliktige. Både datagrunnlaget og prinsippene for statistikken er endret over tid. De endringer som skattesystemet har gjennomgått i årenes løp, reflekteres i datagrunnlaget og påvirker kontinuiteten i tidsseriene.

Det har vært noen endringer i inndelingen av postene i skattemeldingen. Endringene i skattesystemet reflekteres i datagrunnlaget og påvirker sammenhengen over flere år.

Verdipapirfond og aksjesparekonto:
Fram til 2015 ble formue i fond delt to deler i skattemeldingen: "4.1.4 andeler i aksjefond", der alle fond med minst én aksje inngikk og "4.1.5 andeler i obligasjons- og pengemarkedsfond", der alle fond uten noen aksjer inngikk. I 2016 ble disse slått sammen til "4.1.4 andeler i verdipapirfond". I 2017 ble posten delt i "4.1.4 andeler i verdipapirfond - aksjedel" og "4.1.5 andeler i verdipapirfond - rentedel" grunnet innføring av verdsettingsrabatt på aksjedelen av verdipapirfond.

Fra 2017 av kan man via aksjesparekonto eie børsnoterte aksjer, verdipapirfond med en aksjedel på minst 80 prosent og børsnoterte fond i selskap hjemmehørende i land innefor EØS. Denne formuen inngår da i aksjesparekonto.

Flere detaljer om ulike endringer er dokumentert i notat nr. 99/13 Selvangivelsesstatistikk 1993-1996.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

En mulig feilkilde er feilrapportering fra oppgavegiver til skattemyndighetene. Det vil si at personer fører opp feil beløp for inntekt, formue eller fradrag i skattemeldingen og i underliggende regnskapsskjemaer, eller at beløpene blir plassert på feil sted i skjemaet. Dette vil i de aller fleste tilfellene bli oppdaget og rettet opp av skattekontoret.

Det blir utført kontroller i datamaterialet for å avdekke manglende konsistens mellom skattene og beregningsgrunnlagene for skatt. På grunn av datamaterialets store omfang er det ikke mulig å avdekke alle slike feil for den enkelte person.

Fra og med skattefastsettingsåret 2003 har SSB innhentet dataene i forbindelse med at skattelistene legges ut. Nytt fra 2003 var også at skattemelding for forskuddspliktige som driver næring kan endres frem til mai året etter ordinær ligning. De publiserte tallene tar ikke hensyn til at enkelte beløp kan bli endret på et senere tidspunkt på grunn av klager eller at skattemyndighetene selv oppdager feil og mangler. For inntektsåret 2002 og tidligere ble uttrekket tatt i november slik at en del klager var behandlet.

 

 

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB