336522
/inntekt-og-forbruk/statistikker/selvangivelse/aar-forelopige
336522
statistikk
2018-04-18T08:00:00.000Z
Inntekt og forbruk;Inntekt og forbruk;Svalbard
no
selvangivelse, Skattestatistikk for personer, selvangivelse, skatteligning, personinntekt, lønnsinntekt, skattepliktige inntekter, kapitalinntekt, inntektsfradrag, skatt, gjeld, formue, bankinnskudd, aksjeutbytte, eiendommer i utlandet, bruttoinntekt, formuesskatt, toppskatt, restskatt, BSU (boligsparing for ungdom).Skatt for personer, Inntekt og formue , Inntekt og forbruk, Inntekt og forbruk, Svalbard
true

Skattestatistikk for personer

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

-10,9 %

nedgang i antall dagpengemottakere i 2017

Skattepliktige inntekter for bosatte personer 17 år og eldre. Mill.kr1
201720162016 - 2017
Endring i prosent
1Siste årgang viser foreløpige tall.
Lønn og honorarer1 230 7341 190 1853,4
Dagpenger13 50614 914-9,4
Arbeidsavklaringspenger33 74033 900-0,5
Alderspensjon fra folketrygden202 585193 3924,8
Alderspensjon, personer i alderen 62-66 år17 19016 7912,4

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Skattepliktige inntekter. Personer med beløp og bosatte personer 17 år og eldre.

Skattepliktige inntekter. Personer med beløp og bosatte personer 17 år og eldre.
2017
AntallMill.krGjennomsnitt for de med beløp (kr)
Bosatte personer 17 år og eldre
Lønn og honorarer2 939 5391 230 734418 700
Skattepliktig del av ulykkes- og yrkesskadeforsikring1 893 2845 4442 900
Fri bil78 9285 87574 400
Beregnet fordel ved elektronisk kommunikasjon773 7833 1284 000
Dagpenger146 17813 50692 400
Arbeidsavklaringspenger189 67833 740177 900
Alderspensjon fra folketrygden869 952202 585232 900
Alderspensjon, personer i alderen 62-66 år92 78217 190185 300
Uførepensjon fra folketrygden---
Uføretrygd336 45980 603239 600
Avtalefestet pensjon, offentlig sektor35 2856 973197 600
Avtalefestet pensjon, privat sektor66 6563 45551 800
Personer i alt med beløp
Lønn og honorarer3 169 1451 265 123399 200
Skattepliktig del av ulykkes- og yrkesskadeforsikring1 930 5285 5772 900
Fri bil80 0915 91273 800
Beregnet fordel ved elektronisk kommunikasjon783 7603 1584 000
Dagpenger150 91813 87992 000
Arbeidsavklaringspenger191 82734 101177 800
Alderspensjon fra folketrygden946 841210 228222 000
Alderspensjon, personer i alderen 62-66 år95 34117 409182 600
Uførepensjon fra folketrygden---
Uføretrygd348 01882 623237 400
Avtalefestet pensjon, offentlig sektor35 6157 034197 500
Avtalefestet pensjon, privat sektor67 5183 48651 600

Om statistikken

Statistikk for personer gir en oversikt over skattepliktige inntekter, inntektsfradrag og skattepliktig formue, samt skatter og skattefradrag for personer med et skatteforhold til Norge. Statistikken bygger på uttrekk av data fra Skatteetaten.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

 

Sum forskudd

Summen av avregnet forskuddstrekk, avregnet forskuddsskatt og betalt tilleggsforskudd.

Bregnet skatt

Sum inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat, samt medlemsavgifter til folketrygden.

Skatt til gode

Differansen når sum forskudd overstiger sum beregnet skatt.

Restskatt

Differansen når sum beregnet skatt overstiger sum forskudd. Frafalt restskatt er inkludert.

Frafalt restskatt

Restskatt som ikke kreves innbetalt. Frem til og med inntektsåret 1999 ble restskatt under 300 kroner ikke krevd innbetalt. Denne grensen ble endret til 100 kroner fra inntektsåret 2000.

Rentetillegg

Renter på restskatt.

Rentegodtgjørelse

Renter på overskytende forskudd.

Skattefradrag på pensjonsinntekt

Fra og med 2011 ble det innført skattefradrag på pensjonsinntekt. Samtidig ble særfradrag for alder fjernet.

Trinnskattegrunnlag

Trinnskattegrunnlaget omfatter personinntekt fra lønnet arbeid, beregnet personinntekt fra næring og personinntekt fra pensjoner. Grunnlag for trinnskatt.

Alminnelig inntekt etter særfradrag

Beregningsgrunnlag for kommune-, fylkes- og fellesskatt.

De enkelte inntekts- og formuesskattene til kommune, fylke og stat samt medlemsavgiften til folketrygden er oppgitt med brutto beløp, dvs. før fradrag og nedsettelser i skatt er trukket fra.

I noen tilfeller vil  ektefeller med felles skattefastsettelse bli slått sammen til én enhet (teller som én skattyter). I slike tilfeller er dette spesielt oppgitt i tabell eller figur.

Medianinntekt

Det inntektsbeløpet som deler en mengde i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med inntekt over som under medianinntekta.

Bruttoinntekt

Omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.

Personinntekt lønn

Omfatter lønn for utført arbeid og ulike pensjonsgivende stønader.

Lønn og honorarer

Utbetalt kontantytelse til arbeidstaker, som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet

Personinntekt pensjoner

Omfatter tjenestepensjon og pensjoner fra folketrygden.

Næringsinntekt

Skattemessig overskudd fra næringsvirksomhet.

Kapitalinntekter

Omfatter renteinntekter, aksjeutbytte (skattepliktig og skattefritt), realisasjonsgevinster og andre kapitalinntekter gjennom et kalenderår.

Inntektsfradrag

Sum fradrag i tilknytning til arbeid, næringsaktivitet samt ulike kapitalkostnader.

Skattepliktig nettoformue

Nettoformue er skattepliktig bruttoformue fratrukket gjeld.

Skattepliktig realkapital

Omfatter faste eiendommer, anlegg og skog, driftsløsøre og andre eiendeler i næring og innbo og løsøre.

Formuesverdi av boligeiendom

Fra og med 2010 ble det nye regler for bestemmelse av formuesverdi på boligeiendom. Fra 2010 skiller statistikken på ligningsverdi på primær og sekundærbolig.

Skattepliktig bruttofinanskapital

Omfatter bankinnskudd, andeler i aksjefond, obligasjons- og pengemarkedsfond, aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer.

Statistikken omhandler skattepliktige inntekter, samt skjermet (skattefritt) utbytte og gevinst. Størrelsen på beløpene er derfor fastsatt av skattereglene som gjelder til enhver tid.

 

Standard klassifikasjoner

Statistikken gjelder bosatte personer 17 år og eldre per 31.12 i inntektsåret.

Skattekommune er satt lik kommunenummeret per 01.01.året etter.

Bostedskommune er satt lik kommunenummeret per 01.01.året etter.

Alder er satt lik tallet på fylte år ved utgangen av inntektsåret.

Sivilstand er registrert sivilstand ved utgangen av inntektsåret.

Det blir skilt mellom ni ulike grupper av sivilstand. Dette er ugift, gift, separert, skilt, enke/enkemann, registrert partner, separert partner, skilt partner og gjenlevende partner. Registrert partner, separert partner, skilt partner og gjenlevende partner er slått sammen til respektive gift, separert, skilt og enke/enkemann.

Sosioøkonomisk status

En person blir klassifisert som yrkesaktiv dersom lønn og/eller næringsinntekt er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (for inntektsåret 2010 og tidligere ble folketrygdens minsteytelser til enslige alders- og uførepensjonister brukt som grense).

For å bli klassifisert som selvstendig i jord-, skogbruk og fiske, må sum næringsinntekt være større enn lønn, og større enn pensjonen. Samtidig må næringsinntekt fra jord-, skogbruk og fiske være større enn næringsinntekt fra andre næringer. Tilsvarende gjelder for å bli klassifisert som næringsdrivende i andre næringer. Denne gruppen er tilnærmet lik Statistisk sentralbyrås Standard for inndeling etter sosioøkonomisk status (SNS 5/84).

I gruppa pensjonister og trygdede inngår personer som har pensjon større enn lønn eller næringsinntekt. Denne gruppa omfatter også personer som ikke er folketrygdpensjonister.

Gruppa "andre" er ei restgruppe som har lønn og/eller næringsinntekt som er mindre enn minsteytelsen fra folketrygden. Dette kan være studenter, personer med kapitalinntekter uten lønn-/næringsinntekter og ektefeller uten lønns- og/eller næringsinntekt.

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Regionalt nivå

Hele landet, fylker, kommuner og bydeler.

Hyppighet og aktualitet

Årlig, foreløpige og endelige tall. Frigis 4.kvartal i året etter det aktuelle inntektsåret.

Internasjonal rapportering

Ingen.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ligningsregisteret slik det overføres fra Skattedirektoratet blir lagret. I tillegg lagres de bearbeidede statistikkfilene. Alle filene fra skattestatistikk for personer og Lønns- og trekkoppgaven (LTO) fra 1993 og ligningsregisteret fra 1967 har blitt lagret.

 

 

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over skatteoppgjøret for personer, med oversikt over skattepliktige inntekter, inntektsfradrag, formue, gjeld og utlignet skatt for personer med skatteplikt i Norge. Statistikken gir summer, gjennomsnittstall og antall personer med ulike skatter, inntekter, inntektsfradrag, formue og gjeld. Statistikken er et viktig grunnlag for Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk.

Statistikken benyttes i datagrunnlaget til Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som beregner endringer i skatteprovenyet som følge av diverse endringer i skattereglene. Statistikken benyttes også til egne beregninger av skatteprovenyet på oppdrag for Finansdepartementet.

Sammen med skattestatistikk for selskaper, blir skattestatistikken for personer også presentert i et eget kapittel i statsbudsjettet hvert år (St.prp. nr 1).

Statistisk sentralbyrå har helt siden 1884 utarbeidet årlig statistikk over kommuneskatteligningen og fra 1936 også over statsskatteligningen.

Frem til inntektsåret 1948 var kilden for skattestatistikken skjemaer med summariske oppgaver som ble fylt ut av skattenemdene i hvert skattedistrikt, men fra og med dette året begynte man i tillegg å innhente kopier av skattelistene og bearbeide disse maskinelt slik at man også hadde opplysninger om den enkelte skattyter. Dette ble likevel et for omfattende arbeid for SSB og man gikk i begynnelsen av 1950-årene over til å trekke et representativt utvalg fra skattelistene.

Fra og med 1967 endret skattestatistikken seg ved at man fikk registerbaserte ligningsresultater for den enkelte person på magnetbånd. Ligningsregisteret er et av de eldste elektroniske registrene i SSB og innhentes hver høst fra Skattedirektoratet.

Fra og med inntektsåret 1993 gikk alle likningskontorene over til bruk av IT i likningsbehandlingen, og opplysninger fra den personlige selvangivelsen ble tilgjengelig på elektronisk form. Statistisk sentralbyrå innhenter årlig uttrekk fra Skattedirektoratet etter ordinær likning i oktober året etter likningsåret. For tidligere år hadde Statistisk sentralbyrå bare opplysninger fra et lite utvalg av husholdninger, der det ble innhentet opplysninger fra den personlige selvangivelsen. Fra og med 2004 ble husholdningsstatistikken også publisert for hele befolkningen.

 

 

Brukere og bruksområder

Sentral bruker er Finansdepartementet som benytter mye statistikk fra kilden til analyser av regelendringer og provenyberegninger. Andre departement, kommuner og fylkeskommuner, forsknings- og utredningsinstitusjoner, media, private foretak og privatpersoner er også flittige brukere av statistikken.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Skattestatistikk for personer viser skattepliktig inntekt, inntektsfradrag, formue, gjeld, utlignede skatter og fradrag og nedsettelser i skatt for personer. Denne statistikken inngår også i andre statistikker i Statistisk sentralbyrå:

Inntektsstatistikk for husholdninger ( http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/statistikker/ifhus )

Inntekter, personlig næringsdrivende ( http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/statistikker/ifpn )

I tillegg inngår opplysninger fra skattestatistikken i en rekke andre undersøkelser, som for eksempel

  • Levekårsundersøkelsen
  • Helseundersøkelsen
  • Folke- og boligtellingene
  • Forbruksundersøkelsen
  • Boforholdsundersøkelsen

Lovhjemmel

Statistikklovens §§ 2-1, 3.2.

EØS-referanse

Ingen.

Produksjon

Omfang

Skattestatistikk for personer er en totaltelling og bygger på oppgaver fra den ordinære fastsettingen av formues- og inntektsskatt. Datagrunnlaget inneholder individdata for alle personer 13 år og eldre med et skatteforhold til Norge i det aktuelle inntektsåret. Skillet på 13 år kommer av at barn som er 13 år eller eldre i inntektsåret skal føre arbeidsinntekt i egen skattemelding. Hvis barnet er 12 år eller yngre i inntektsåret skal arbeidsinntekten føres i foreldrenes skattemelding.

Statistikken omfatter alle individer i skattefastsettingen, også de som er bosatt utenfor landet og som har et skatteforhold til Norge. Fra og med inntektsåret 1999 er også personer skattlagt på Svalbard inkludert i statistikken.

For inntektsårene 2003-2008 og 2010 ble statistikk for lønnstakere og pensjonister frigitt i juni. Resten av de forskuddspliktige får skatteoppgjøret til høsten. Dette gjelder næringsdrivende, lønnstakere og pensjonister som er gift med næringsdrivende, samt lønnstakere og pensjonister med mer kompliserte skatteforhold. Fra og med inntektsåret 2011 er det løpende skatteoppgjør gjennom sommeren, og frigiving av skattestatistikk for lønnstakere og pensjonister i juni opphører. Fra og med innteksåret 2011 blir det frigitt foreløpige tall over skattepliktig lønn og andre ytelser fra arbeidsgiver som er grunnlag for den personlige skattemeldingen. Denne statistikken omfatter ikke skattepliktige kapital- og næringsinntekter.

I sammenheng med publisering av statistikken, blir populasjonen ofte avgrenset til personer 17 år og eldre som er registrert  bosatt i landet per 31.12 i inntektsåret. Skillet ved 17 år er satt fordi en fra fylte 17 år normalt skal føre selvangivelse. Alle personer bosatt i landet er inkludert i skattestatistikken for personer, uavhengig av om de har levert selvangivelse eller ikke.

Datakilder og utvalg

Skattestatistikk for personer bygger på data fra Skattedirektoratets registre. Ligningsregisteret inneholder opplysninger på individnivå om alle beregningsgrunnlagene (ansettelsene) for de ulike direkte skattene, inntekts- og formuesskattene til kommune, fylke og stat samt medlemsavgifter til folketrygden, i tillegg til de ulike fradragene og nedsettelsene i skatt. SL (System for ligning) viser skattepliktige inntekter, inntektsfradrag, formue og gjeld for personer med skatteplikt i Norge.

Demografiske opplysninger  er hentet fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk.

Fra og med 2009 ble skatteoppgjøret og skattestatistikk for personer, inntekt og formue slått sammen til én statistikk med felles publisering.

For inntektsårene 2010 til 2014 ble LTO også publisert under dette produktet. Fra inntektsåret 2015 hentes tilsvarende opplysninger fra skattemeldingsopplysningene i SL.

Skattestatistikk for personer er en totaltelling og omfatter alle personer med et skatteforhold til Norge.

Tidligere frigivinger:

Skattestatistikk - arkiv

http://www.ssb.no/selvangivelse/

http://www.ssb.no/lonnltreg

 

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Ligningsregisteret blir innhentet på elektronisk form året etter inntektsåret.

SL blir hentet inn på elektronisk form fra Skattedirektoratet på samme tidspunkt som ligningsregisteret.

I Statistisk sentralbyrå blir det foretatt en rekke maskinelle kontroller for å sikre konsistens i datamaterialet. Det blir foretatt flytting av beløp mellom poster dersom det er mulig for å oppnå konsistens mellom beregningsgrunnlaget (ansettelsen) for skatten og skattebeløpet. Det blir kontrollert at summen av delposter stemmer med hovedpostene fra skattemeldingen. Makrotall fra skattestatistikken blir til slutt sammenlignet med den summariske oversikten til Skattedirektoratet for å avdekke eventuelle store avvik.

På grunn av størrelsen til datamaterialet, både når det gjelder antall observasjoner og antall beløpsfelt, er det ikke praktisk mulig å gjennomføre alle typer konsistenskontroller på individnivå. Flere av de oppgitte variablene kan heller ikke kontrolleres mot andre statistikker, da de bare er oppgitt i dette uttrekket fra Skattedirektoratet. Kontrollene vil derfor ikke avdekke alle feil i datamaterialet.

Statistikken gir oversikt over antall personer med ulike beløpsfelt, og sum, gjennomsnitt og median for de ulike postene. Det blir også laget tabeller på inntekt, formue og skatt etter intervall, desiler og kvartiler.

Alle gjennomsnitt er avrundet til nærmeste 100 kroner.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Bruk av innsamlede data vil skje i samsvar med krav stilt i Statistikklovens bestemmelser. Opplysningene blir lagret og publisert på en forsvarlig måte.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Ligningsregisteret er sammenlignbart tilbake til 1948. For tidligere år skilles det ikke mellom forskuddspliktige og etterskuddspliktige. Både datagrunnlaget og prinsippene for statistikken er endret over tid. De endringer som skattesystemet har gjennomgått i årenes løp, reflekteres i datagrunnlaget og påvirker kontinuiteten i tidsseriene.

Det har vært noen endringer i inndelingen av postene i skattemeldingen. Endringene i skattesystemet reflekteres i datagrunnlaget og påvirker sammenhengen over flere år.

Flere detaljer om ulike endringer er dokumentert i notat nr. 99/13 Selvangivelsesstatistikk 1993-1996.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

En mulig feilkilde er feilrapportering fra oppgavegiver til skattemyndighetene. Det vil si at personer fører opp feil beløp for inntekt, formue eller fradrag i skattemeldingen og i underliggende regnskapsskjemaer, eller at beløpene blir plassert på feil sted i skjemaet. Dette vil i de aller fleste tilfellene bli oppdaget og rettet opp av skattekontoret.

Det blir utført kontroller i datamaterialet for å avdekke manglende konsistens mellom skattene og beregningsgrunnlagene for skatt. På grunn av datamaterialets store omfang er det ikke mulig å avdekke alle slike feil for den enkelte person.

Fra og med skattefastsettingsåret 2003 har SSB innhentet dataene i forbindelse med at skattelistene legges ut. Nytt fra 2003 var også at skattemelding for forskuddspliktige som driver næring kan endres frem til mai året etter ordinær ligning. De publiserte tallene tar ikke hensyn til at enkelte beløp kan bli endret på et senere tidspunkt på grunn av klager eller at skattemyndighetene selv oppdager feil og mangler. For inntektsåret 2002 og tidligere ble uttrekket tatt i november slik at en del klager var behandlet.

 

 

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB