Nye tall fra statistikken Skatt for personer viser at Omfatter lønnsinntekter, brutto næringsinntekter, pensjoner/trygder og brutto kapitalinntektertotalt økte med 7,5 prosent i 2024 for bosatte personer 17 år og eldre med skatteplikt, til 2 800 milliarder kroner. Sum inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat, samt medlemsavgifter til folketrygden økte med 6,5 prosent til 715 milliarder kroner i 2024.
Økte bruttoinntekter og økte fradrag
I 2024 var gjennomsnittlig bruttoinntekt på 622 400 kroner (figur 1). Gjennomsnittlig skatt var på 157 500 kroner. Sammenlignet med 2023 økte den gjennomsnittlige bruttoinntekten med 6,6 prosent og gjennomsnittlig skatt med 5,7 prosent. Selv om den fastsatte skatten økte, økte altså bruttoinntektene mer, og dermed ble det et lavere skattetrykk i 2024, som i 2023.
– Skattetrykket ble lavere totalt sett i 2024 fordi bruttoinntekten økte mer enn den fastsatte skatten, mest forklart av økt personfradrag og rentefradrag, sier Christian Brovold, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Populasjonen til og med 2023 var bosatte 17 år og over som var registrert i folkeregisteret. Fra og med 2024 er populasjonen begrenset til personene vi har mottatt skatteopplysninger på.
Økt personinntekt fra lønn var den sterkeste driveren for bruttoinntektsveksten
Det er flere ulike inntekter som inngår i bruttoinntekten, der personinntekt fra lønn er den største (figur 2). I 2024 økte den gjennomsnittlige personinntekten fra lønn med 5,8 prosent. Den gjennomsnittlige personinntekten fra pensjon og uføretrygd økte med henholdsvis 5,5 og 5,4 prosent. Etter å ha stått på stedet hvil i 2023 økte også den gjennomsnittlige næringsinntekten med omkring 3 prosent i 2024. De gjennomsnittlige kapitalinntektene hadde den største relative veksten på 19 prosent – tilsvarende veksten i 2023. Kapitalinntektsveksten var i hovedsak drevet av økningen i renteinntektene på 49 prosent.
Fastsatt skatt dempet av fradrag
Av den fastsatte skatten er det inntektskatten på Bruttoinntekt minus fradragsberettigede utgifter og tap. Alminnelig inntekt minus personfradrag er grunnlaget for inntektsskatten på alminnelig inntekt, på 22 prosent. som veier tyngst (figur 3). Den gjennomsnittlige inntektsskatten på alminnelig inntekt økte med 5,6 prosent i 2024, mot 0,9 prosent i 2023. Selve skattesatsen på alminnelig inntekt har ligget stabilt på 22 prosent siden 2019 (skatteetaten.no), så her skyldes veksten at den gjennomsnittlige bruttoinntekten økte med 6,6 prosent i 2024.
Den gjennomsnittlige inntektskatten hadde et vekstpotensial tilsvarende veksten på den gjennomsnittlige alminnelige inntekten på 6,5 prosent. Årsaken til at skatteøkningen begrenset seg til 5,6 prosent var på grunn av diverse inntektsfradrag som reduserte den alminnelige inntekten. De viktigste endringene i 2024 var at det beregnede personfradraget økte med 11,4 prosent til 80 800 kr, samt at rentefradraget økte med 21,4 prosent til 55 600 kr.
Til tross for at skattesatsen på trygdeavgiften på personinntekt fra lønn og næring gikk ned med 0,1 prosentpoeng i 2024 (regjeringen.no), økte den gjennomsnittlige betalte trygdeavgiften med 4,5 prosent i 2024 (figur 3). Økningen skyldtes økte personinntekter (figur 2).
Videre gikk gjennomsnittlig betalt formueskatt opp med 6,3 prosent i 2024. Både innslagspunktene og skattesatsene på formue holdt seg uendret fra 2023 til 2024 (regjeringen.no), så her skyldes endringene at den skattepliktige formuen har økt.
Høyere trinnskatt for de med høyest personinntekt
Gjennomsnittlig betalt Er en progressiv skatt på lønn og annen personinntektøkte med 8,1 prosent i 2024, mot 10,9 prosent i 2023 (figur 3). Dette kan forklares både med at det gjennomsnittlige grunnlaget for trinnskatten, Omfatter personinntekt fra lønn, beregnet personinntekt fra næring og personinntekt fra pensjoner, økte med 5,6 prosent (tabell 08564), og med en rekke justeringer på innretningen av trinnskatten.
I 2024 ble innslagspunktene for trinnskatten på trinn 1, 2 og 3 justert opp, noe som betyr at skatteyterne i 2024 kunne tjene mer i personinntekt nominelt før trinnskatten gjorde seg gjeldende. Innslagspunktet for trinn 4 hadde kun en liten økning og for trinn 5 ble innslagspunktet justert betydelig ned. Samtidig økte selve skattesatsen i de tre øverste trinnene med 0,1 prosentpoeng (regjeringen.no). Holder vi inntekten konstant i denne perioden, betalte personene på de tre nederste trinnene, med inntekt under 937 900 kr, mindre i trinnskatt i 2024 enn i 2023. Skatteytere med personinntekt fra 937 900 kroner (truffet av trinnskatten på trinn 4) og særskilt for dem med inntekt fra 1 350 000 kroner (trinn 5) betalte derimot mer i trinnskatt i 2024 sammenlignet med 2023.
Økt skattetrykk for de med aller høyest bruttoinntekt
Figur 4 illustrerer at det gjennomsnittlige skattetrykket har ligget stabilt mellom 25 og 26 prosent siden 2011. Bildet endrer seg noe om vi ser nærmere på de ulike bruttoinntektskvartilene, altså om vi deler de skattepliktige inn i fire grupper etter deres bruttoinntekstnivå. Vi finner at skattetrykket i 1. og 2. kvartil følger samme trend med et opprykk i 2015, før det i 2021 og 2022 nådde sitt foreløpige høyeste nivå på henholdsvis 9,6 og 18,7 prosent. I 2023 gikk skattetrykket ned og fortsatte videre noe ned i 2024.
Andre halvdel av befolkningen, altså de i 3. – og 4. kvartil med middels til høyest bruttoinntekt har hatt en mye flatere skattetrykk-utvikling. Frem til 2021 lå skattetrykket stabilt på henholdsvis omkring 23 og 31 prosent. På samme måte som 1. og 2. kvartil nådde også disse kvartilene sine høyeste skattetrykks-nivåer i 2021 og 2022 på 24,0- og 32,1 prosent, før det i 2023 gikk noe ned igjen og videre ned i 2024.
Skattetrykket for bruttoinntektsgruppene med henholdsvis 5, 1 og 0,1 prosent høyest bruttoinntekt har utviklet seg likt, men med størst bevegelse hos de med 0,1 prosent høyest bruttoinntekt. I 2014 og 2015 gikk skattetrykket til disse gruppene kraftig ned, før det igjen økte jevnt mot 2021. Fra 2022 hadde skattetrykket en markant økning hos disse gruppene. Skatteyterne med den 5.- og 1.- prosent høyeste bruttoinntekten nådde sitt maksimale skattetrykk i 2023 på henholdsvis 37,6- og 41,1- prosent, mens skattetrykket til personene med 0,1 prosent høyest bruttoinntekt derimot fortsatte å øke i 2024 og lå da på 43,9 prosent.
De store endringene i 2015 og 2021 hos gruppene med aller høyest bruttoinntekt skyldes i stor grad tilpasninger til endring i utbyttebeskatningene, som ble skjerpet i 2016 og videre skjerpet i 2022 (Kordahl og Abrahamsen, 2022). Videre årsaker til økt skattetrykk fra 2021 (figur 4) for de med høyest bruttoinntekt er innføringen av trinnskatten på nivå 5 i 2022, og skjerpelsene i både trinn 4 og 5 årene etter (skatteetaten.no). Utviklingen i skattetrykket for de med 0,1 prosent høyest bruttoinntekt forklares også av skjerpelsen av formuesskatten fra og med 2022. Formuesskatten gikk fra å utgjøre 10,8 prosent av den fastsatte skatten for denne gruppen i 2021 til 19,3 i 2024.
Som vist i figur 5, er det nettopp den gjennomsnittlige trinnskatten, etter skatt på alminnelig inntekt, som utgjør den største gjennomsnittlige skatteutgiften for de med den 5.- og 1. prosent høyeste bruttoinntekten.
Personfradragsendringen dempet skattetrykket relativt mest for personer med lav inntekt
Mens trinnskatt og formuesskatt er med på å forklare økende skattetrykk helt i toppen av bruttoinntektsfordelingen, er endringer i personfradrag en av de viktigste årsakene til lavere skattetrykk lenger ned i fordelingen.
I 2024 økte personfradraget med 8 650 kr til 88 250 kr (regjeringen.no) – som i praksis betød at du beholdt mer av inntekten din skattefri.
– Fradragsendringen på personfradraget dempet skattetrykket for alle bruttoinntektsgrupper, men fordi fradraget er likt for alle, hadde denne endringen en større betydning for de lavere inntektsgruppene, sier Christian Brovold, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Figur 6 illustrerer den relativt ulike betydningen av personfradraget hos de ulike bruttoinntektskvartilene ved å sammenligne to av de største fradragene (personfradrag og fradrag av renteutgiftene) som andel av bruttoinntekten. I 2024 utgjorde personfradraget 35 prosent av bruttoinntekten for 1. kvartil, mens renteutgiftene kun utgjorde 6,1 prosent. I motsatt ende (4. kvartil) snudde forholdet seg med at rentefradraget utgjorde mer av bruttoinntektene (9,2 prosent) sammenlignet med personfradraget som utgjorde 7,1 prosent. Endringen på innretninger av personfradraget, dempet altså skattetrykket for alle, men hadde en relativt større betydning for de med lavere bruttoinntekt.
