Nye tall fra statistikken Skatt for personer viser at selv om summen av Sum inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat, samt medlemsavgifter til folketrygden økte med hele 5 prosent i 2023, utgjorde skatten en mindre andel av den skattepliktige Omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter for de aller fleste sammenlignet med året før.

– Dette kan forklares ved en kraftig vekst i bruttoinntektene til bosatte skatteytere, samtidig som økt personfradrag og inntektsfradrag for renteutgifter bidro til å dempe veksten i inntektsskatten på Alminnelig inntekt består av inntekter fra arbeid, kapital og virksomhet, minus fradragsberettigede utgifter og tap, og er beregningsgrunnlaget for inntektsskatt, sier Christian Brovold, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.

Størst økning i trinnskatt og formuesskatt

Figur 1 viser endring i gjennomsnitt for ulike typer fastsatte skatter for alle bosatte personer over 17 år i 2022 og 2023. Inntektsskatt på alminnelig inntekt er den største posten, og utgjorde i snitt 82 800 kroner for alle bosatte i 2023 – omtrent uendret fra 2022.

Fra 2022 til 2023 økte gjennomsnittlig Trinnskatten er en progressiv skatt på brutto lønn og annen personinntekt med 11 prosent, fra 21 200 kroner til 23 500 kroner. Økningen i gjennomsnittlig trinnskatt skyldes en dobbel effekt, der grenseverdiene for de øverste tre av fem innslagspunkter for trinnskatt ble satt ned, samtidig som det gjennomsnittlige grunnlaget for trinnskatten, Personinntekt omfatter personinntekt fra lønnet arbeid, beregnet personinntekt fra næring og personinntekt fra pensjoner, økte med 5,2 prosent. Resultatet er at en større andel av personinntekten falt inn under høyere trinn i trinnskatten i 2023.

Figur 1. Gjennomsnittlig brutto skattekomponenter for bosatte personer 17 år og eldre i 2022 og 2023. Kroner

– Formueskatten utgjorde i snitt 6 400 kroner for alle bosatte skattytere 17 år og eldre. Dette tilsvarer en vekst på 10 prosent fra 2022. Dette er betydelig mindre enn økningen fra 2021 til 2022, som var på hele 41 prosent, sier Christian Brovold, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.

Den gjennomsnittlige markedsverdien av nettoformue for bosatte personer 17 år og eldre har stått ganske stille fra 2022 til 2023. På tross av dette har den gjennomsnittlige skattepliktige nettoformuen, etter verdsettelsesrabatter, økt med 4,8 prosent.

Grunnlaget for formuesskatt er skatteverdi av formue, fratrukket skatteverdi av gjeld og et bunnfradrag.

For å regne seg frem til skatteverdi av formue må en ta høyde for at forskjellige typer formue har forskjellige verdsettelsesrabatter. Primærboliger med markedsverdi under 10 millioner kroner har eksempelvis en verdsettelsesrabatt på 75 prosent. Dette betyr at en primærbolig med markedsverdi på 4 millioner kroner har en skatteverdi på 1 million. Andre formuesposter som har verdsettelsesrabatter inkluderer næringseiendom, fritidseiendom, aksjer, aksjefond og driftsmidler.

Skatteverdien av gjeld fungerer på en liknende måte, men er noe mer kompleks å regne ut. Gjelden blir tilordnet forskjellige formuesposter ved å regne ut hvor stor andel de forskjellige formuespostene utgjør av bruttoformuen. Altså, hvis 10 prosent av bruttoformuen er i aksjer, vil også 10 prosent av gjelden bli tilordnet aksjer. Gjeld som er tilordnet forskjellige formuesposter skal korrigeres for verdsettelsesrabattene til formuespostene, med unntak av gjeld som er tilordnet primærbolig og fritidsbolig. Gjeld som er tilordnet primærbolig og fritidsbolig trekkes fra i sin helhet.

I tillegg finnes det et bunnfradrag som er skattemessig nettoformue man ikke trenger å betale formuesskatt av. I 2022 og 2023 var dette bunnfradraget på 1,7 millioner kroner

Økningen i fastsatt formuesskatt skyldes derfor i stor grad endringer i skatteregler. Den skattemessige verdsettelsen av aksjer økte fra 75 til 80 prosent av aksjenes markedsverdi, samt at verdsettelsen av primærboligverdier over 10 millioner kroner økte fra 50 til 70 prosent. I tillegg økte selve satsen for formuesskatt til staten på skattepliktig formue mellom 1,7 og 20 millioner kroner med 0,05 prosentpoeng.

Lavere skattetrykk for de aller fleste

På tross av de store prosentvise økningene i formueskatt og trinnskatt, har fastsatt skatt som andel av skattepliktig bruttoinntekt blitt mindre. Total fastsatt skatt som andel av total skattepliktig bruttoinntekt var 25,5 prosent i 2023, mot 26,1 prosent i 2022.

Figur 2. Median utliknet skatt som andel av bruttoinntekt for bosatte personer 17 år og eldre i 2022 og 2023, fordelt etter bruttoinntektsdesiler. Prosent

Figur 2 viser median fastsatt skatt som andel av bruttoinntekt for bosatte personer 17 år og eldre, fordelt i ti grupper (desiler) etter størrelse på skattepliktig bruttoinntekt. Her finner vi at skattetrykket falt mest i inntektsdesilene 2 til og med 7, med om lag ett prosentpoengs nedgang. For personer i desilene 8, 9 og 10, altså personer med en skattepliktig bruttoinntekt på minst 624 100 kroner i 2022 og 663 700 i 2023, var fallet noe mindre.

Økte inntektsfradrag bremset veksten i inntektsskatten

En viktig årsak til nedgangen i skatt som andel av bruttoinntekt, er at økte renteutgifter og økt personfradrag bidro til å bremse veksten i inntektsskatt på alminnelig inntekt. Inntektsfradrag, slik som renteutgifter, trekkes fra alminnelig inntekt, og leder på den måten til lavere inntektsskatt på alminnelig inntekt. I figur 3 kan vi se at gjennomsnittlige renteutgifter for alle bosatte personer 17 år og eldre økte med 18 200 kroner fra 2022 til 2023.

Inntektsskatt, også kjent som skatt på alminnelig inntekt, beregnes ut fra skattegrunnlaget alminnelig inntekt.

Alminnelig inntekt er en nettoinntekt. Dette betyr at alle skattepliktige inntekter legges til, og det trekkes fra inntektsfradrag.

Inntektsfradrag er et ganske stort samlebegrep som blant annet omfatter tap ved salg av aksjer, renteutgifter og minstefradrag. Personfradraget og særfradrag kommer i tillegg, men opptrer i stor grad likt som inntektsfradrag.

Satsen for skatt på alminnelig inntekt er 22 prosent (18,5 prosent for tiltakssonen i Troms og Finnmark). Dette betyr at et ekstra inntektsfradrag på 1000 kroner kan redusere endelig skatteregning med 220 kroner utenfor tiltakssonen.

Figur 3. Gjennomsnittlige renteutgifter, minstefradrag og beregnet personfradrag for bosatte 17 år og eldre i 2022 og 2023. Kroner

I 2023 ble det endringer i både minstefradrag og personfradrag, der maksimalt minstefradrag og maksimalt personfradrag gikk litt motsatte veier. Mens maksimalt minstefradrag for lønns- og pensjonsinntekt gikk noe ned fra 2022 til 2023, økte maksimalt personfradrag fra 58 250 kroner til 79 600 kroner. Dette førte til at bosatte 17 år og eldre i snitt fikk om lag 15 000 kroner mer i inntektsfradrag fra minstefradrag og personfradrag sammenliknet med året før. 

Sterkt fall i skattefradrag for sparing i BSU

Mens flere av inntektsfradragene økte i 2023, var gjennomsnittlig skattefradrag for bosatte personer 17 år og eldre uendret fra 2022 til 2023 (figur 1). Dette skyldes i stor grad at skattefradraget for sparing i BSU (Boligsparing for ungdom) ble redusert. Frem til 2022 fikk boligsparerne 20 prosent av sitt sparebeløp i BSU som skattefradrag, mens i 2023 fikk en kun 10 prosent. Som vi ser i figur 4 har dette ledet til et markant fall i gjennomsnittlig skattefradrag for bosatte personer 17 år og eldre med beløp på BSU fra 2022 til 2023.

Figur 4. Antall bosatte personer 17 år og eldre med skattefradrag for BSU og gjennomsnittlig skattefradrag for BSU for de med beløp. 2012-2023

Figur 4. viser også at det var et markant fall i antall personer med beløp fra 2020 til 2021. Det skyldes regelendringer som at skattefradraget kun gis personer som ikke eier bolig fra før. Statistisk sentralbyrå har tidligere skrevet om fallet i antall personer som sparte i BSU fra 2014 til 2016, samt litt om hvordan skattefradraget fordeler seg i befolkningen.