Elgjakt

Vald

Et vald er et geografisk område som godkjennes for jakt etter arter av hjortevilt og som tildeles fellingstillatelser.

Tellende areal

Jaktarealet som er lagt til grunn ved kommunens tildeling av fellingstillatelser. For elg og hjort skal hovedsakelig arealer av produktiv og uproduktiv skog og arealer av myr under skoggrensa regnes med.

Jaktfelt

Et mindre geografisk område innenfor et vald som jaktrettshaverne har avgrenset av hensyn til den praktiske jaktutøvelse.

Hjortevilt

Hjortevilt omfatter elg, hjort, villrein og rådyr.

Tillatt felte hjortevilt

Antallet dyr kommunen har gitt tillatelse til å felle under ordinær jakt. For villrein fastsetter villreinnemnda i villreinområdet fellingskvoten.

Felte hjortevilt

Antallet hjortevilt som er felt under ordinær jakt

Rettet avskyting

Fellingstillatelse med pålegg om avskyting av et visst antall/andel kalver, 1 1/2-åringer og voksne hanndyr og voksne hunndyr.

Fellingsprosent

Felte dyr i prosent av tillatt felte dyr.

Jaktåret

Ett jaktår går fra og med 1. april til og med 31. mars året etter.

Standard klassifisering av hjortevilt etter kjønn og alder

Elgjakt

426 Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Fylke og kommune. For jaktårene 2007/08 og 2008/09 ble statistikken samlet inn med utgangspunkt i det jaktarealet kommunen forvalter og ikke etter areal innenfor egen kommunegrense som tidligere, se også 6.1. For disse to årene er mange kommunetall ikke sammenlignbare med andre år. I jaktåret 2008/09 ble fellingstallene bare publisert ned til fylkesnivå. Kommunetall for dette året kan fås på forespørsel. Fra og med 2009/10 blir statistikken igjen samlet inn og publisert etter kommune.

Årlig. Endelige tall legges i Statistikkbanken 10 uker etter publiseringstidspunktet for foreløpige tall.

Fil med grunndata lagres årlig i Statistisk sentralbyrå.

Formålet med statistikken er å vise omfanget av elgjakt i Norge. Det foreligger statistikk over felte dyr fra 1889. Inntil 1951 ble oppgavene innhentet fra lensmennene og omfattet alle felte dyr, både de som var felt i lovlig jakttid og dyr som var omkommet ved ulykker, sykdom eller ulovlig felt- i den utstrekning man fikk kjennskap til det.

Sentrale brukere er Miljødirektoratet, fylkesmannens miljøvernavdelinger, interesseorganisasjoner, media, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, viltforvaltere og viltnemnder.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Tallene publiseres første gang som foreløpige. Det skyldes at kommunene kan få inn rettelser i etterkant av publisering. Det er vanligvis bare små korrigeringer, noe som gir marginale forskjeller mellom foreløpige og endelige tall.

Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer)

Statistikken omfatter all jakt på elg som utøves lovlig i Norge.

Jaktansvarlig person i hvert vald er ansvarlig for å rapporterer til kommunen som adminsitrerer jakta. Kommunen er ansvarlig for å legge data inn i Hjorteviltregisteret og sørge for rapport til Statistisk sentralbyrå.

Totaltelling.

Skjema for utfylling av fellingstalllene sendes fra kommunene til de jaktansvarlige sammen med fellingstillatelsen. De jaktansvarlige har rapportplikt til kommunen innen 10 dager etter jaktas utløp. Kommunen skal innen tre uker sende et sammendragsskjema for kommunen til Statistisk sentralbyrå. De fleste kommuner benytter rapporteringsløsningen i Hjorteviltregisteret, men noen sender fortsatt et papirskejma.

Sumkontroller og kontroll av antall felte dyr mot antall tillatt felte dyr. Om nødvendig kontaktes kommunene for avklaring av eventuelle tvilsspørsmål. Oppført tellende areal blir kontrollert mot fjorårets areal.

Antall felte og tillatt felte dyr blir summert opp og fordelt på kommune, fylke og landet etter alder og kjønn

Statistikken er sammenliknbar tilbake til 1952 (se også avsnitt 2.1).

For jaktårene 2007/08 og 2008/09 var rapporteringsenheten det området en kommune forvalter uavhengig av kommunegrensene. For kommuner som hadde satt bort hele eller deler av forvaltningen av elgjakta til en annen kommune, eller som forvaltet et areal for andre kommuner, vil det bli et brudd i statistikken for disse to jaktårene. Kommuner som hadde satt bort hele forvaltningen til andre kommuner, falt ut av statistikken disse to årene. Vald som krysser kommunegrenser er ofte årsaken til at kommuner forvalter jaktareal i andre kommuner. I 2007/08 ble i overkant av 60 kommuner med elgjakt berørt av denne endringen. Fra og med jaktåret 2009/10 blir igjen statistikken samlet inn og publisert etter kommune.

Rapporteringen er sterkt knyttet til kommunenes forvaltning av elgstammen, og kvaliteten regnes som meget god. Enkelte storvald går på tvers av kommunegrensene, og noen ganger kan det ha vært vanskelig å oppgi hvilken kommune enkelte dyr ble felt i. Disse er fordelt etter beste skjønn av kommunens viltansvarlige. Dette påvirker ikke tallet for felte elg totalt. For jaktårene 2007/08 og 2008/09 ble alle dyr ført som felt i den kommunen som har forvaltningsansvaret, uavhengig av i hvilken kommune dyret ble felt. Dette kan også ha forekommet i noen av de foregående årene. Fra 2009/10 er det god kontroll på hvilken kommunen dyrene ble felt i.

Frafallsfeilen er svært liten. Kommuner som har åpnet for elgjakt blir fulgt opp og purret av Statistisk sentralbyrå hvis de ikke har rapportert i tide. På den måten får en med fellingsresultatene i så å si alle kommunene hvor det har vært elgjakt.