Aktive jegere

Oppdatert: 6. august 2020

Neste oppdatering: 30. august 2021

Jaktet elg i jaktåret

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Om statistikken

Statistikken gir en oversikt over antall aktive jegere og hva de har jaktet på.

Jeger

Alle som har løst jegeravgiftskort for det gjeldende jaktåret.

Småvilt

Viltartene som inngår i statistikken over småviltjakt. Inkluderer 40 småviltarter (fugler og pattedyr), villsvin og rådyr.

Hjorteviltjeger

Med hjorteviltjeger menes (i denne sammenhengen) en som har jaktet på en eller flere av følgende hjorteviltarter: elg, hjort, villrein og rådyr.

Småviltjeger

Med småviltjeger menes (i denne sammenhengen) en som har oppgitt å ha jaktet på en eller flere av følgende småviltarter: storfugl, orrfugl, lirype, fjellrype, jerpe, ringdue, ravn, kråke, skjære, nøtteskrike, gråtrost, rødvingetrost, rugde, enkeltbekkasin, heilo, stokkand, krikkand, brunnakke, kvinand, siland, laksand, toppand, ærfugl, havelle, svartand, grågås, kanadagås, kortnebbgås, toppskarv, storskarv, måker, bever, skogshare, sørhare, ekorn, rødrev, grevling, villmink, mår eller røyskatt.

Jaktåret

Et jaktår går fra og med 1. april til og med 31. mars året etter.

Jegeravgift

Alle som skal jakte i Norge, må betale jegeravgift til Viltfondet. Avgiften gjelder for hele jaktåret. Avgiften er et vilkår for å utøve jakt, men gir ikke jaktrett på noe område.

Jegerregisteret

Jegerregisteret er et register over personer som har kvalifisert seg til å drive jakt i Norge, og gir samtidig en oversikt over hvilke av disse personene som har betalt jegeravgiften. For mer informasjon, se hjemmesiden til Jegerregisteret.

Lisensfelling

Lisensfelling er en skademotivert felling der et bestemt antall av en viltart kan felles med hjemmel i naturmangfoldloven. For å kunne delta på lisensfelling må en være registrert som lisensjeger i Jegerregisteret.

Jaktdag

Dager hvor bare en del av dagen har vært brukt til jakt regnes også som én jaktdag.

Aktive jegere

30. august 2021

426 Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Kommune.

Årlig.

Ikke relevant.

Dataene er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer.

Formålet med statistikken er å gi informasjon om jaktutøvelsen i Norge. I perioden 1971/1972-1985-1986 ble det registrert hvilken jaktform jegerne planla å delta på. For jaktåret 1994/1995 og fra og med 1997/1998 er det spurt om hvilke jaktformer jegerne faktisk har deltatt på. Fra og med jaktåret 2001/2002 var datagrunnlaget godt nok til at resultater kan publiseres. Fra og med jaktåret 2008/2009 er det gitt tall på kommunenivå.

Statistikken blir laget på oppdrag for Miljødirektoratet. Den er et viktig hjelpemiddel i den nasjonale forvaltningen av småviltet. Sentrale brukere er sentral og lokal viltforvaltning, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, media, interesseorganisasjoner og interesserte jegere.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Det publiseres tall over antall felte småvilt og rådyr og antall personer som har løst jegeravgiften.

Annen lovhjemmel og Statistikkloven § 2-1.

Ikke relevant

Statistikken omfatter alle jegere som har betalt jegeravgift.

Den enkelte jeger.

Alle som har løst jegeravgiften for et jaktår må rapportere for det samme jaktåret.

Hver enkelt jeger rapporterer på tilsendt rapportskjema eller via Internett til Statistisk sentralbyrå.

Det blir foretatt faste kontroll- og editeringsrutiner på det innkomne materialet. Under optisk lesing blir alle skjema kontrollert mot jegerregistret. Skjemaene blir kontrollert og rettet opp for absolutte og mulige feil.

Antall jegere blir summert opp og fordelt på fylke og kommune.

Ikke relevant

Bruk av innsamlede data fra oppgavegiverne vil skje i samsvar med krav stilt i statistikklovens bestemmelser. Det medfører at det ikke publiseres tall der hvor færre enn 3 jegere har deltatt på jakt.

Fra og med 1971/1972 til og med 1985/1986 ble det spurt i forkant av jakten hva jegeren hadde tenkt å jakte på. I nåværende undersøkelse blir jegeren spurt i etterkant om hvilken jakt de faktisk utøvde.

På rapportskjemaet skal jegeren krysse av for hvilke jaktformer de har deltatt på. Når det gjelder jakt på småvilt og rådyr, kontrolleres disse opplysningene mot opplysningene for felte dyr for jegere med utbytte. Antall felte elg, hjort, villrein og gaupe rapporteres på annen måte, og derfor har en ikke den samme kontrollmuligheten av opplysningene om jakt på disse artene. Det kan derfor forekomme at jegeren enten feilaktig oppgir å ha jaktet på en av disse fire artene, eller glemmer å føre opp at de har jaktet på dem. Dette er ikke mulig å avdekke under editering. Det samme er tilfellet for småvilt- og rådyrjegere uten utbytte.

Fra og med jaktåret 2001/2002 har svarprosenten ligget så høyt (over 90) at det ikke er foretatt noen beregninger på frafallet. Det er grunn til å tro at andelen som ikke har jaktet, er atskillig større blant dem som ikke rapporterer, enn blant den som rapporterer. Frafallet av jegere som har deltatt på en eller flere jaktformer, skulle derfor bli betydelig mindre enn frafallet av jegere som ikke rapporterer, men vi har ikke sikre holdepunkter for å kvantifisere dette.

Til og med jaktåret 2000/2001 ble antall jegere beregnet med ulike statistiske metoder. Det kan være variasjoner som dels skyldes de benyttede beregningsrutinene.

Resultatene kan ellers være beheftet med feil som skyldes mangelfulle og uriktige oppgaver fra jegerne.

Ikke relevant

Kontakt