Aktive jegere

Oppdatert: 30. august 2021

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Jaktet elg i jaktåret
Jaktet elg i jaktåret
2020-2021
59 800

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Antall jegere som har rapportert. Bostedsfylke
Antall jegere som har rapportert. Bostedsfylke
Antall jegere som løste jegeravgiftAntall jegere som har rapportertAntall jegere som ikke har rapportert
I altJaktetIkke jaktet
Hele landet
2013-2014196 870175 990139 38036 61020 890
2014-2015201 420179 280142 85036 43022 140
2015-2016200 630180 070139 01041 06020 560
2016-2017204 400182 510142 10040 40021 890
2017-2018204 340183 210141 76041 45021 130
2018-2019204 800183 080139 77043 31021 720
2019-2020190 400171 280135 66035 63019 150
2020-2021193 730173 820140 32033 50019 910
2020-2021
Viken37 50034 41026 6807 7303 090
Oslo11 89010 7308 0702 6701 150
Innlandet22 98020 74017 6803 0602 250
Vestfold og Telemark14 51013 17010 6202 5501 340
Agder12 66011 3209 3301 9901 340
Rogaland8 9808 2506 1102 130730
Vestland19 19017 41014 1203 2901 780
Møre og Romsdal9 5908 6907 2101 490900
Trøndelag - Trööndelage28 17024 99021 5003 4903 180
Nordland - Nordlánnda12 46010 9308 9202 0101 520
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku14 37012 4709 7102 7601 900
Utlendinger940280150120660
Andre49044021022050
Standardtegn i tabeller
Antall jegere, etter jaktutøvelse, kjønn og alder
Antall jegere, etter jaktutøvelse, kjønn og alder1
Jegere som deltok på en eller flere former for jaktSmåviltjaktRypejaktHjorteviltjaktElgjaktHjortejaktVillreinjaktRådyrjakt
2020-2021
Menn128 61077 26044 40085 34054 69047 2207 31041 640
Kvinner11 5606 2004 0907 2305 0203 3906403 090
Jegerens alder
Under 20 år4 2002 7901 5702 8801 8901 5502901 600
20-29 år18 38012 4407 44011 5107 4306 4401 1706 360
30-39 år23 99015 8309 01015 1309 1108 3601 3707 940
40-49 år28 90017 89010 63018 68011 75010 3101 6909 210
50-59 år31 40017 69010 47021 04013 65011 7401 6909 700
60-69 år22 12011 5606 76015 27010 2608 2601 2406 660
70 år eller eldre11 1805 2602 6108 0605 6203 9505003 260
1Omfatter personer med norsk fødselsnummer innkludert nordmenn bosatt i utlandet.
Standardtegn i tabeller
Antall jegere, etter jaktutøvelse. Bostedsfylke
Antall jegere, etter jaktutøvelse. Bostedsfylke
Jegere som deltok på en eller flere former for jaktSmåviltjaktRypejaktHjorteviltjaktElgjaktHjortejaktVillreinjaktRådyrjakt
Hele landet
2015-2016139 01080 28040 86094 13061 55046 41011 09041 540
2016-2017142 10083 88045 78094 22061 13047 18010 43042 380
2017-2018141 76082 83045 21094 43060 93048 2209 92043 010
2018-2019139 77083 99047 90091 27059 34048 0307 62042 530
2019-2020135 66078 33043 23092 08059 88049 4708 22043 360
2020-2021140 30083 50048 50092 70059 80050 7007 90044 800
2020-2021
Viken26 70017 8007 50016 20010 9005 6001 30010 100
Oslo8 1006 4004 5003 1001 7001 3005001 400
Innlandet17 70010 0004 40012 40010 0005 1001 6005 800
Vestfold og Telemark10 6005 8001 9008 2005 8005 3001 2005 400
Agder9 3005 1001 8007 9006 2005 7007006 400
Rogaland6 1003 6001 9004 3001 2003 5005002 700
Vestland14 1006 1004 10011 1001 40010 6001 000800
Møre og Romsdal7 2002 9002 0005 9001 8005 6006002 900
Trøndelag - Trööndelage21 50013 1009 90013 80011 5007 6006008 000
Nordland - Nordlánnda8 9005 7004 6005 2004 90020001 000
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku9 7006 7005 9004 5004 4001000100
Utlendinger200100010010000100
Andre200100100100100000
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken gir en oversikt over antall aktive jegere og hva de har jaktet på.

Jeger

Alle som har løst jegeravgiftskort for det gjeldende jaktåret.

Småvilt

Viltartene som inngår i statistikken over småviltjakt. Inkluderer 40 småviltarter (fugler og pattedyr), villsvin og rådyr.

Hjorteviltjeger

Med hjorteviltjeger menes (i denne sammenhengen) en som har jaktet på en eller flere av følgende hjorteviltarter: elg, hjort, villrein og rådyr.

Småviltjeger

Med småviltjeger menes (i denne sammenhengen) en som har oppgitt å ha jaktet på en eller flere av følgende småviltarter: storfugl, orrfugl, lirype, fjellrype, jerpe, ringdue, ravn, kråke, skjære, nøtteskrike, gråtrost, rødvingetrost, rugde, enkeltbekkasin, heilo, stokkand, krikkand, brunnakke, kvinand, siland, laksand, toppand, ærfugl, havelle, svartand, grågås, kanadagås, kortnebbgås, toppskarv, storskarv, måker, bever, skogshare, sørhare, ekorn, rødrev, grevling, villmink, mår eller røyskatt.

Jaktåret

Et jaktår går fra og med 1. april til og med 31. mars året etter.

Jegeravgift

Alle som skal jakte i Norge, må betale jegeravgift til Viltfondet. Avgiften gjelder for hele jaktåret. Avgiften er et vilkår for å utøve jakt, men gir ikke jaktrett på noe område.

Jegerregisteret

Jegerregisteret er et register over personer som har kvalifisert seg til å drive jakt i Norge, og gir samtidig en oversikt over hvilke av disse personene som har betalt jegeravgiften. For mer informasjon, se hjemmesiden til Jegerregisteret.

Lisensfelling

Lisensfelling er en skademotivert felling der et bestemt antall av en viltart kan felles med hjemmel i naturmangfoldloven. For å kunne delta på lisensfelling må en være registrert som lisensjeger i Jegerregisteret.

Jaktdag

Dager hvor bare en del av dagen har vært brukt til jakt regnes også som én jaktdag.

Aktive jegere

Foreløpig ikke fastsatt

426 Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Kommune.

Årlig.

Ikke relevant.

Dataene er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer.

Formålet med statistikken er å gi informasjon om jaktutøvelsen i Norge. I perioden 1971/1972-1985-1986 ble det registrert hvilken jaktform jegerne planla å delta på. For jaktåret 1994/1995 og fra og med 1997/1998 er det spurt om hvilke jaktformer jegerne faktisk har deltatt på. Fra og med jaktåret 2001/2002 var datagrunnlaget godt nok til at resultater kan publiseres. Fra og med jaktåret 2008/2009 er det gitt tall på kommunenivå.

Statistikken blir laget på oppdrag for Miljødirektoratet. Den er et viktig hjelpemiddel i den nasjonale forvaltningen av småviltet. Sentrale brukere er sentral og lokal viltforvaltning, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, media, interesseorganisasjoner og interesserte jegere.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Det publiseres tall over antall felte småvilt og rådyr og antall personer som har løst jegeravgiften.

Annen lovhjemmel og Statistikkloven § 2-1.

Ikke relevant

Statistikken omfatter alle jegere som har betalt jegeravgift.

Den enkelte jeger.

Alle som har løst jegeravgiften for et jaktår må rapportere for det samme jaktåret.

Hver enkelt jeger rapporterer på tilsendt rapportskjema eller via Internett til Statistisk sentralbyrå.

Det blir foretatt faste kontroll- og editeringsrutiner på det innkomne materialet. Under optisk lesing blir alle skjema kontrollert mot jegerregistret. Skjemaene blir kontrollert og rettet opp for absolutte og mulige feil.

Antall jegere blir summert opp og fordelt på fylke og kommune.

Ikke relevant

Bruk av innsamlede data fra oppgavegiverne vil skje i samsvar med krav stilt i statistikklovens bestemmelser. Det medfører at det ikke publiseres tall der hvor færre enn 3 jegere har deltatt på jakt.

Fra og med 1971/1972 til og med 1985/1986 ble det spurt i forkant av jakten hva jegeren hadde tenkt å jakte på. I nåværende undersøkelse blir jegeren spurt i etterkant om hvilken jakt de faktisk utøvde.

På rapportskjemaet skal jegeren krysse av for hvilke jaktformer de har deltatt på. Når det gjelder jakt på småvilt og rådyr, kontrolleres disse opplysningene mot opplysningene for felte dyr for jegere med utbytte. Antall felte elg, hjort, villrein og gaupe rapporteres på annen måte, og derfor har en ikke den samme kontrollmuligheten av opplysningene om jakt på disse artene. Det kan derfor forekomme at jegeren enten feilaktig oppgir å ha jaktet på en av disse fire artene, eller glemmer å føre opp at de har jaktet på dem. Dette er ikke mulig å avdekke under editering. Det samme er tilfellet for småvilt- og rådyrjegere uten utbytte.

Fra og med jaktåret 2001/2002 har svarprosenten ligget så høyt (over 90) at det ikke er foretatt noen beregninger på frafallet. Det er grunn til å tro at andelen som ikke har jaktet, er atskillig større blant dem som ikke rapporterer, enn blant den som rapporterer. Frafallet av jegere som har deltatt på en eller flere jaktformer, skulle derfor bli betydelig mindre enn frafallet av jegere som ikke rapporterer, men vi har ikke sikre holdepunkter for å kvantifisere dette.

Til og med jaktåret 2000/2001 ble antall jegere beregnet med ulike statistiske metoder. Det kan være variasjoner som dels skyldes de benyttede beregningsrutinene.

Resultatene kan ellers være beheftet med feil som skyldes mangelfulle og uriktige oppgaver fra jegerne.

Ikke relevant




Kontakt