Småvilt- og rådyrjakt

Oppdatert: 30. august 2021

Neste oppdatering: 1. september 2022

Ryper felt i jaktåret
Ryper felt i jaktåret
2020-2021
176 500
Antall felte rådyr og utvalgte småviltarter
Antall felte rådyr og utvalgte småviltarter
AntallProsent
2020-20212019-2020 - 2020-20212015-2016 - 2020-2021
Lirype126 80021,713,8
Fjellrype49 70010,2-21,7
Storfugl9 49041,6106,3
Orrfugl18 18030,438,3
Ringdue33 6603,8-14,7
Stokkand9 8904,2-26,6
Hare14 73017,9-5,3
Rødrev21 720-8,09,4
Rådyr34 3007,523,8
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Antall felte skogsfugl og ringdue. Fylke
Antall felte skogsfugl og ringdue. Fylke
StorfuglOrrfuglJerpeRingdue
2011-201211 76024 3503 30044 630
2012-20135 83014 5601 73042 410
2013-20147 40014 6201 40043 690
2014-20159 18020 1202 04039 960
2015-20164 60013 1501 14039 460
2016-20177 71016 2701 28037 570
2017-20189 76019 6601 61034 800
2018-201913 09019 9302 29029 580
2019-20206 70013 9401 97032 420
2020-20219 49018 1801 81033 660
2020-2021
Viken1 5802 96034016 820
Oslo40100:60
Innlandet3 9304 5902508 700
Vestfold og Telemark6101 800604 830
Agder3601 910:870
Rogaland20180-870
Vestland40350:70
Møre og Romsdal30340:130
Trøndelag - Trööndelage2 4804 5401 0301 160
Nordland - Nordlánnda2201 06010090
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku150350:30
Uoppgitt jaktfylke4030:40
Standardtegn i tabeller
Antall felte ryper. Fylke
Antall felte ryper. Fylke
LirypeFjellrype
2011-2012150 35078 650
2012-201377 50042 400
2013-201499 85051 700
2014-2015140 00082 450
2015-2016111 45063 500
2016-2017118 10063 800
2017-2018107 20059 600
2018-2019124 00057 900
2019-2020104 20045 100
2020-2021126 80049 700
2020-2021
Viken10 2002 600
Oslo--
Innlandet24 0004 700
Vestfold og Telemark4 1001 800
Agder5 2002 100
Rogaland7001 300
Vestland4 8006 700
Møre og Romsdal1 5003 000
Trøndelag - Trööndelage45 10010 100
Nordland - Nordlánnda12 6007 400
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku18 50010 000
Uoppgitt jaktfylke300100
Standardtegn i tabeller
Antall felte stokkender og grågjess. Fylke
Antall felte stokkender og grågjess. Fylke
StokkandGrågås
2011-201212 99013 320
2012-201312 83013 710
2013-201413 60015 690
2014-201515 20016 140
2015-201613 47019 020
2016-201711 51014 720
2017-201812 79015 460
2018-201910 70015 630
2019-20209 49015 300
2020-20219 89013 160
2020-2021
Viken2 3501 590
Oslo::
Innlandet1 140180
Vestfold og Telemark8501 350
Agder1 0501 020
Rogaland2 070790
Vestland570540
Møre og Romsdal2201 460
Trøndelag - Trööndelage9903 300
Nordland - Nordlánnda4601 740
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku1601 210
Uoppgitt jaktfylke30:
Standardtegn i tabeller
Antall felte rådyr. Fylke
Antall felte rådyr. Fylke
Rådyr
2012-201325 890
2013-201426 690
2013-201425 710
2014-201526 590
2015-201627 700
2016-201730 380
2017-201833 280
2018-201929 520
2019-202031 920
2020-202134 300
2020-2021
Viken9 580
Oslo70
Innlandet4 330
Vestfold og Telemark4 250
Agder4 960
Rogaland1 650
Vestland200
Møre og Romsdal1 840
Trøndelag - Trööndelage6 300
Nordland - Nordlánnda1 140
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku-
Uoppgitt jaktfylke:
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken gir en oversikt over antall felte småvilt, villsvin og rådyr.

Småvilt

Viltartene som inngår i statistikken over småviltjakt. Inkluderer 40 småviltarter (fugler og pattedyr), villsvin og rådyr.

Jaktåret

Ett jaktår går fra og med 1. april til og med 31. mars året etter.

Jegeravgift

Alle som skal jakte i Norge, må betale jegeravgift til Viltfondet. Avgiften gjelder for hele jaktåret. Avgiften er et vilkår for å utøve jakt, men gir ikke jaktrett på noe område.

Jegerregisteret

Jegerregisteret er et register over personer som har kvalifisert seg til å drive jakt i Norge og gir samtidig en oversikt over hvilke av disse personene som har betalt jegeravgiften. For mer informasjon, se hjemmesiden til jegerregisteret.

Ikke relevant
1. september 2022
Ikke relevant

Kommune.

Årlig.

Ikke relevant

Dataene er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer.

Statistikk over småviltjakt har blitt utarbeidet siden jaktåret 1971/1972. For perioden 1971/1972-1992/1993 bygget statistikken på oppgaver fra et utvalg av jegere som løste viltrygdavgift, senere jegeravgift, for jaktåret. Fra og med jaktåret 1993/1994 ble rapportskjemaet sendt ut sammen med innbetalingskortet for jegeravgiften, og jegerne ble oppfordret til å rapportere. Ettersom det var en frivillig undersøkelse, ble svarprosenten lav, og det ble nødvendig å foreta en supplerende utvalgsundersøkelse blant dem som ikke hadde rapportert innen fristen. For å øke svarprosenten til et tilfredstillende nivå innførte daværende Direktoratet for naturforvaltning (DN) et gebyr for manglende rapportering. Gebyret ble innført med virkning fra jaktåret 2000/2001.

Fra 1927 til 1984 baserte rådyrstatistikken seg først på rapporter fra lensmennene, senere fra kommunale viltnemnder. Fra og med 1984/1985 følger rådyrstatistikken samme opplegg som for småviltjaktstatistikken. Siden tallene fram til og med jaktåret 1999/2000 er beregnet, er det knyttet en viss usikkerhet til dem.

Statistikken blir laget på oppdrag for Miljødirektoratet. Den er et viktig hjelpemiddel i den nasjonale forvaltningen av småviltet. Sentrale brukere er sentral og lokal viltforvaltning, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, media, interesseorganisasjoner og interesserte jegere.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Det publiseres tall over jegere på jakt og antall personer som har løst jegeravgiften.

Annen lovhjemmel og Statistikkloven § 2-1.

Ikke relevant

Statistikken omfatter 40 småviltarter (fugler og pattedyr), villsvin og rådyr.

Rapport fra den enkelte jeger.

Alle som har løst jegeravgiften for et jaktår, må senere rapportere for det samme jaktåret.

Hver enkelt jeger rapporterer på tilsendt rapportskjema eller via Altinn til Statistisk sentralbyrå.

Det blir foretatt faste kontroll- og editeringsrutiner av det innkomne materialet. Under optisk lesing blir alle skjema kontrollert mot jegerregistret. Skjemaene blir kontrollert for absolutte og mulige feil, og slike feil blir rettet. Eksempel på mulige feil er unormalt høye fellingstall og oppgaver for arter utenfor deres vanlige utbredelsesområde. Om nødvendig tas det kontakt med Miljødirektoratet og andre fagfolk for å belyse spesielle forhold.

Antall felt vilt blir summert opp og fordelt på fylke. Kommunetallene blir estimert. Dette er beskrevet nærmere i et eget notat .

Ikke relevant

Bruk av innsamlede data fra oppgavegiverne vil skje i samsvar med krav stilt i statistikklovens bestemmelser. Det medfører at det ikke publiseres tall for kommuner der hvor færre enn 3 jegere har deltatt på jakt. For kommunetallene har en en satt som ekstrakrav at flere enn tre jegere skal ha rapportert utbytte for at det kan publiseres fellingstall. I tillegg er det satt en grense på minst 15 felte vilt. For li- og fjellrype er grensen satt til 100 felte ryper, mens for ringdue er grensen 50. Dette er også beskrevet nærmere i et eget notat .

Som følge av endret beregningsrutine er det brudd i tidsserien i 1993/1994, 1999/2000 og 2001/2002. En regner med at de to siste bruddene har hatt marginale utslag for resultatet. For å kontrollere den ordinære rådyrstatistikken fra kommunene for jaktårene 1982/1983-1989/1990, innhentet Statistisk sentralbyrå også opplysninger om rådyrjakt direkte fra jegerne ved å ta inn spørsmål om antall felte rådyr på skjema for småviltjakt. Resultatene fra disse undersøkelsene viste så stort avvik fra den ordinære rådyrstatistikken at fellingstall for rådyr ikke ble publisert i perioden 1984-1986. Fra 1987 er rådyrstatistikken utarbeidet etter det samme opplegget som småviltstatistikken. Antallet for disse årene vil ikke være sammenliknbare med tall fra tidligere år.

Det blir kjørt feilrettingsrutiner som skal fange opp oppgaver for arter utenfor deres vanlige utbredelsesområde, men det kan likevel forekomme at oppgaver med feil slipper igjennom feilrettingsprosedyren. En del papirrapporter er utydelig utfylt, og det kan gi feil under optisk lesing. Der hvor jaktfylket ikke er oppført, blir rapporten utfylt med bostedsfylket til jegeren hvis arten finnes i fylket. Det kan i noen tilfeller føre til at viltet blir ført opp i et fylke hvor de ikke er felt.

Fra og med jaktåret 2001/2002 har svarprosenten kommet så høyt (over 90) at det ikke er foretatt noen beregninger av frafallet. Det er grunn til å tro at andelen jegere uten utbytte eller med lite utbytte er atskillig større blant dem som ikke rapporterer, enn blant dem som har rapportert. Frafallet av felte dyr skulle derfor bli betydelig mindre enn frafallet av jegere som ikke rapporterer, men vi har ikke sikre holdepunkter for å kvantifisere etter dette.

Fram til jaktåret 2000/2001 ble utbyttet fra småviltjakten beregnet med ulike statistiske metoder. På fylkesnivå vil det for enkelte være variasjoner som dels kan skyldes de benyttede beregningsrutinene. Det gjelder særlig for arter med liten utbredelse.

Jegere som har rapportert via Internett danner utvalget for kommunestatistikken. Det vil si at det bare estimeres kommunetall for de kommunene det er rapportert utbytte for via Internett. Hvis det bare er rapportert på papirskjema, kan det derfor forekomme at det er felt småvilt og rådyr i kommuner som ikke blir med i statistikken. I slike tilfeller vil resten av kommunetallene i det aktuelle fylket bli noe overestimert.

Resultatene kan være beheftet med feil som skyldes mangelfulle og uriktige oppgaver.

Ikke relevant

Kontakt