Småvilt- og rådyrjakt

Småvilt

Viltartene som inngår i statistikken over småviltjakt. Inkluderer 40 småviltarter (fugler og pattedyr), villsvin og rådyr.

Jaktåret

Ett jaktår går fra og med 1. april til og med 31. mars året etter.

Jegeravgift

Alle som skal jakte i Norge, må betale jegeravgift til Viltfondet. Avgiften gjelder for et jaktår. Avgiften er et vilkår for å utøve jakt, men gir ikke jaktrett på noe område.

Jegerregisteret

Jegerregisteret er et register over personer som har kvalifisert seg til å drive jakt i Norge og gir samtidig en oversikt over hvilke av disse personene som har betalt jegeravgiften. For mer informasjon, se hjemmesiden til jegerregisteret.

Klassifisering av småvilt.

Navn: Småvilt-og rådyrjakt.

Emne: Jakt.

Seksjon for Eiendoms-, areal, og primærnæringsstatistikk.

Kommune.

Statistikken publiseres årlig, fem måneder etter at jaktåret er avsluttet.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Statistikk over småviltjakt har blitt utarbeidet siden jaktåret 1971/1972. For perioden 1971/1972-1992/1993 bygget statistikken på oppgaver fra et utvalg av jegere som løste viltrygdavgift, senere jegeravgift, for jaktåret. Fra og med jaktåret 1993/1994 ble rapportskjemaet sendt ut sammen med innbetalingskortet for jegeravgiften, og jegerne ble oppfordret til å rapportere. Ettersom det var en frivillig undersøkelse, ble svarprosenten lav, og det ble nødvendig å foreta en supplerende utvalgsundersøkelse blant dem som ikke hadde rapportert innen fristen. For å øke svarprosenten til et tilfredstillende nivå innførte daværende Direktoratet for naturforvaltning (DN) et gebyr for manglende rapportering. Gebyret ble innført med virkning fra jaktåret 2000/2001.

Fra 1927 til 1984 baserte rådyrstatistikken seg først på rapporter fra lensmennene, senere fra kommunale viltnemnder. Fra og med 1984/1985 følger rådyrstatistikken samme opplegg som for småviltjaktstatistikken. Siden tallene fram til og med jaktåret 1999/2000 er beregnet, er det knyttet en viss usikkerhet til dem.

Statistikken blir laget på oppdrag for Miljødirektoratet. Den er et viktig hjelpemiddel i den nasjonale- og lokale vilt forvaltningen. Brukere er sentral og lokal viltforvaltning, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, media, interesseorganisasjoner og jegere.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Det publiseres tall over jegere på jakt og antall personer som har løst jegeravgiften.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Landbruk, fiskeri og akvakultur, delområde Jakt.

Populasjonen defineres av Jegerregisteret, og omfatter alle jegere som har betalt jegeravgiften. Analyseenheten er felte småvilt og innsamlingsenhet er jegeren.

Alle som har betalt jegeravgiften for et jaktår, må rapportere for det samme jaktåret.

Hver enkelt jeger rapporterer via Altinn eller på tilsendt papirskjema til Statistisk sentralbyrå. Innsamlingsperioden går fra begynnelsen av januar til ut juli.

Det blir foretatt faste kontroll- og editeringsrutiner av det innkomne materialet. Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Rapportene blir kontrollert for absolutte og mulige feil, og slike feil blir rettet. Eksempel på mulige feil er unormalt høye fellingstall og oppgaver for arter utenfor deres vanlige utbredelsesområde. Om nødvendig tas det kontakt med Miljødirektoratet og andre fagfolk for å belyse spesielle forhold.

Antall felt vilt blir summert opp og fordelt på fylke. Kommunetallene blir estimert. Dette er beskrevet nærmere i et eget notat .

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer.

For å sikre dette benyttes metodene undertrykking og avrunding i denne statistikken.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Som følge av endret beregningsrutine er det brudd i tidsserien i 1993/1994, 1999/2000 og 2001/2002. En regner med at de to siste bruddene har hatt marginale utslag for resultatet. For å kontrollere den ordinære rådyrstatistikken fra kommunene for jaktårene 1982/1983-1989/1990, innhentet Statistisk sentralbyrå også opplysninger om rådyrjakt direkte fra jegerne ved å ta inn spørsmål om antall felte rådyr på skjema for småviltjakt. Resultatene fra disse undersøkelsene viste så stort avvik fra den ordinære rådyrstatistikken at fellingstall for rådyr ikke ble publisert i perioden 1984-1986. Fra 1987 er rådyrstatistikken utarbeidet etter det samme opplegget som småviltstatistikken. Antallet for disse årene vil ikke være sammenliknbare med tall fra tidligere år.

Det blir kjørt feilrettingsrutiner som skal fange opp oppgaver for arter utenfor deres vanlige utbredelsesområde, men det kan likevel forekomme at oppgaver med feil slipper igjennom feilrettingsprosedyren. En del papirrapporter er utydelig utfylt, og det kan gi feil under optisk lesing. Der hvor jaktfylket ikke er oppført, blir rapporten utfylt med bostedsfylket til jegeren hvis arten finnes i fylket. Det kan i noen tilfeller føre til at viltet blir ført opp i et fylke hvor de ikke er felt.

Fra og med jaktåret 2001/2002 har svarprosenten kommet så høyt (over 90) at det ikke er foretatt noen beregninger av frafallet. Det er grunn til å tro at andelen jegere uten utbytte eller med lite utbytte er atskillig større blant dem som ikke rapporterer, enn blant dem som har rapportert. Frafallet av felte dyr skulle derfor bli betydelig mindre enn frafallet av jegere som ikke rapporterer, men vi har ikke sikre holdepunkter for å kvantifisere etter dette.

Fram til jaktåret 2000/2001 ble utbyttet fra småviltjakten beregnet med ulike statistiske metoder. På fylkesnivå vil det for enkelte være variasjoner som dels kan skyldes de benyttede beregningsrutinene. Det gjelder særlig for arter med liten utbredelse.

Jegere som har rapportert via Internett danner utvalget for kommunestatistikken. Det vil si at det bare estimeres kommunetall for de kommunene det er rapportert utbytte for via Internett. Hvis det bare er rapportert på papirskjema, kan det derfor forekomme at det er felt småvilt og rådyr i kommuner som ikke blir med i statistikken. I slike tilfeller vil resten av kommunetallene i det aktuelle fylket bli noe overestimert.

Resultatene kan være beheftet med feil som skyldes mangelfulle og uriktige oppgaver.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.