Skatt for personer

Oppdatert: 12. desember 2023

Neste oppdatering: 6. mai 2024

Gjennomsnittlig formuesskatt for de med beløp
Gjennomsnittlig formuesskatt for de med beløp
2022
41 500
kroner
Skattestatistikk for bosatte personer 17 år og eldre
Skattestatistikk for bosatte personer 17 år og eldre
2022Prosentvis endring i gjennomsnitt
Antall personer med beløpGjennomsnitt for personer med beløp (kr)2021 - 20222017 - 2022
Bruttoinntekt4 355 849561 7000,822,8
Toppskatt-/trinnskattegrunnlag4 256 528532 3004,920,6
Alminnelig inntekt etter særfradrag4 248 574442 700-2,925,3
Skattepliktig bruttoformue4 363 9101 685 50013,433,3
Gjeld3 276 9121 283 9004,618,8
Trinnskatt3 904 87024 50012,977,5
Formueskatt623 42341 50046,137,0
Fastsatt skatt4 016 653159 1000,724,4
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Skatteoppgjøret for bosatte personer 17 år og eldre. Millioner kroner, antall personer med beløp og gjennomsnitt
    Skatteoppgjøret for bosatte personer 17 år og eldre. Millioner kroner, antall personer med beløp og gjennomsnitt
    20212022
    Bosatte personer 17 år og eldre med beløpMillioner kroner for bosatte personer 17 år og eldreBosatte personer 17 år og eldre med beløpMillioner kroner for bosatte personer 17 år og eldreGjennomsnitt for bosatte personer 17 år og eldre med beløp (kr)
    Toppskatt-/trinnskattegrunnlag4 191 7692 126 9844 256 5282 265 566532 300
    Alminnelig inntekt etter særfradrag4 183 5851 908 0524 248 5741 880 734442 700
    Personinntekt lønn3 160 4061 593 7983 211 8751 700 911529 600
    Personinntekt pensjoner1 057 537340 1641 080 012360 832334 100
    Personinntekt uføretrygd418 954110 656424 377116 768275 200
    Personinntekt fiske og fangst11 1807 19911 2868 817781 300
    Personinntekt fra annen næring243 03481 760255 54287 679343 100
    Skatt formue kommune637 83014 910623 42318 04428 900
    Skatt inntekt kommune og fylke3 909 998254 1963 950 111221 25756 000
    Skatt formue stat636 9963 199623 0807 80712 500
    Toppskatt.....
    Trinnskatt3 723 80681 7723 784 21093 98324 800
    Fellesskatt3 909 916122 3803 950 032143 35836 300
    Medlemsavgift til folketrygden4 028 741165 0194 091 589172 06742 100
    Forsinkelsesavgift:::::
    Tilleggsskatt:::::
    Finnmarksfradrag69 7011 06869 6191 16816 800
    Fradrag for boligsparing238 478965230 3659284 000
    Skattebegrensning6 8931615 61612221 700
    Skattefradrag for alderspensjonister903 12814 068912 19013 99315 300
    Fradrag for utenlandsskatt18 3911 61321 1001 86488 300
    Fastsatt skatt3 949 254623 8654 016 653638 984159 100
    Antall personer4 380 6304 380 6304 441 2784 441 2784 441 278
    Standardtegn i tabeller
  • Skattepliktige inntekter for bosatte personer 17 år og eldre. Millioner kroner, antall personer med beløp og gjennomsnitt
    Skattepliktige inntekter for bosatte personer 17 år og eldre. Millioner kroner, antall personer med beløp og gjennomsnitt
    20212022
    Bosatte personer 17 år og eldre med beløpMillioner kroner for bosatte personer 17 år og eldre (mill. kr)Bosatte personer 17 år og eldre med beløpMillioner kroner for bosatte personer 17 år og eldre (mill. kr)Gjennomsnitt for bosatte personer 17 år og eldre med beløp (kr)
    Bruttoinntekt4 294 2392 393 7464 355 8492 446 556561 700
    Personinntekt lønn3 160 4061 593 7983 211 8751 700 911529 600
    ¬ Lønn og honorarer3 031 2971 473 6743 085 3911 587 962514 700
    ¬ Skattepliktig del av ulykkes- og yrkesskadeforsikring1 879 7106 0381 881 0886 5983 500
    ¬ Fri bil92 6536 09096 9296 67168 800
    ¬ Beregnet fordel ved elektronisk kommunikasjon31 631123764 7352 9263 800
    ¬ Dagpenger425 45425 790246 62512 00648 700
    ¬ Arbeidsavklaringspenger177 15432 695182 31035 496194 700
    Personinntekt pensjoner1 057 537340 1641 080 012360 832334 100
    ¬ Alderspensjon fra folketrygden948 612246 336963 808260 635270 400
    ¬ Avtalefestet pensjon, offentlig sektor38 3788 83741 2169 410228 300
    ¬ Avtalefestet pensjon, privat sektor103 3355 662112 4306 38156 800
    Personinntekt uføretrygd418 954110 656424 377116 768275 200
    Næringsinntekt265 26698 253275 971105 677382 900
    Kapitalinntekter3 870 847246 0214 020 166157 73739 200
    ¬ Renteinntekter3 694 5058 7233 898 30615 5824 000
    ¬ Skattepliktig utbytte379 349149 151374 97671 325190 200
    ¬ Skattefritt utbytte og gevinst576 0572 510619 6442 4604 000
    ¬ Skattepliktig gevinst ved salg av verdipapir426 04650 820394 06534 07786 500
    Inntektsfradrag4 261 680573 1274 317 818628 225145 500
    ¬ Minstefradrag4 141 770395 0744 207 414414 01498 400
    ¬ Reiseutgifter124 4132 144276 1415 25719 000
    ¬ Renteutgifter3 095 16592 5023 161 651122 68338 800
    ¬ Tap ved salg av verdipapirer225 99613 177291 51216 21955 600
    Særfradrag153 1295 906152 1805 91438 900
    Alminnelig inntekt etter særfradrag4 183 5851 908 0524 248 5741 880 734442 700
    Antall personer4 380 6304 380 6304 441 2784 441 2784 441 278
    Standardtegn i tabeller
  • Skattepliktig formue for bosatte personer 17 år og eldre. Antall personer med beløp, millioner kroner og gjennomsnitt.
    Skattepliktig formue for bosatte personer 17 år og eldre. Antall personer med beløp, millioner kroner og gjennomsnitt.
    20212022
    Antall personer med beløpMillioner kronerAntall personer med beløpMillioner kronerGjennomsnitt for personer med beløp (kr)
    Skattepliktig bruttoformue4 324 9416 429 3204 363 9107 355 5851 685 500
    Skattepliktig bruttofinanskapital4 317 1753 264 2894 356 4083 785 178868 900
    Bankinnskudd4 313 1791 503 1924 352 8921 562 393358 900
    Andeler i verdipapirfond1 951 143139 261951 710150 995158 700
    Aksjesparekonto1 862 441198 651933 194241 619258 900
    Aksjer og verdipapirer1 666 9011 134 056686 9821 563 0892 275 300
    Skattepliktig realkapital3 210 3423 165 0323 273 7583 570 4071 090 600
    Skatteverdi av primærbolig2 428 5641 863 0392 472 1472 043 205826 500
    Skatteverdi av sekundærbolig315 998736 422321 814827 9882 572 900
    Gjeld3 211 1913 940 6553 276 9124 207 3801 283 900
    Skattepliktig nettoformue4 338 8942 488 6654 377 8373 148 205719 100
    Antall personer4 380 6304 380 6304 441 2784 441 2784 441 278
    1Fra 2017 av kan man via aksjesparekonto eie børsnoterte aksjer, verdipapirfond med en aksjedel på minst 80 prosent og børsnoterte fond i selskap hjemmehørende i land innenfor EØS. Denne formuen inngår da i aksjesparekonto.
    Standardtegn i tabeller
  • Skattepliktige inntekter. Tall fra forhåndsutfylt skattemelding.
    Skattepliktige inntekter. Tall fra forhåndsutfylt skattemelding.1
    2022
    AntallMill.krGjennomsnitt for de med beløp (kr)
    Bosatte personer 17 år og eldre
    Lønn og honorarer3 084 2381 587 051514 600
    Skattepliktig del av ulykkes- og yrkesskadeforsikring1 880 8766 5913 500
    Fri bil96 6256 63868 700
    Beregnet fordel ved elektronisk kommunikasjon767 2062 9343 800
    Dagpenger246 74112 07048 900
    Arbeidsavklaringspenger182 34435 529194 800
    Alderspensjon fra folketrygden963 786260 613270 400
    Alderspensjon, personer i alderen 62-66 år86 20416 931196 400
    Uførepensjon fra folketrygden---
    Uføretrygd374 709107 030285 600
    Avtalefestet pensjon, offentlig sektor41 5219 419226 800
    Avtalefestet pensjon, privat sektor112 4396 38156 800
    Personer i alt med beløp
    Lønn og honorarer3 310 4221 629 906492 400
    Skattepliktig del av ulykkes- og yrkesskadeforsikring1 917 7016 7433 500
    Fri bil98 2296 68668 100
    Beregnet fordel ved elektronisk kommunikasjon775 7942 9593 800
    Dagpenger259 99912 64348 600
    Arbeidsavklaringspenger184 44435 949194 900
    Alderspensjon fra folketrygden1 055 446271 032256 800
    Alderspensjon, personer i alderen 62-66 år88 66117 154193 500
    Uførepensjon fra folketrygden---
    Uføretrygd386 599109 384282 900
    Avtalefestet pensjon, offentlig sektor41 9309 490226 300
    Avtalefestet pensjon, privat sektor114 4296 44956 400
    1Tallene fra forhåndsutfylt skattemelding blir publisert på våren i sammenheng med utsendingen av skattemeldingen. Resten av statistikken «Skatt for personer» baserer seg på tall fra endelig skattemelding og skatteoppgjør, som blir publisert etter at skatteoppgjøret er gjennomført.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken gir en oversikt over skattepliktige inntekter, inntektsfradrag og skattepliktig formue, samt skatter og skattefradrag, for personer med et skatteforhold til Norge.

Alminnelig inntekt etter særfradrag

Beregningsgrunnlag for kommune-, fylkes- og fellesskatt.

De enkelte inntekts- og formuesskattene til kommune, fylke og stat samt medlemsavgiften til folketrygden er oppgitt med brutto beløp, dvs. før fradrag og nedsettelser i skatt er trukket fra.

I noen tilfeller vil ektefeller med felles skattefastsettelse bli slått sammen til én enhet (teller som én skattyter). I slike tilfeller er dette spesielt oppgitt i tabell eller figur.

Bruttoinntekt

Omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.

Fastsatt skatt

Sum inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat, samt medlemsavgifter til folketrygden.

Formuesverdi av boligeiendom

Fra og med 2010 ble det nye regler for bestemmelse av formuesverdi på boligeiendom. Fra 2010 skiller statistikken på formuesverdi på primær- og sekundærbolig.

Frafalt restskatt

Restskatt som ikke kreves innbetalt. Frem til og med inntektsåret 1999 ble restskatt under 300 kroner ikke krevd innbetalt. Denne grensen ble endret til 100 kroner fra inntektsåret 2000.

Inntektsfradrag

Sum fradrag i tilknytning til arbeid, næringsaktivitet samt ulike kapitalkostnader.

Kapitalinntekt

Omfatter renteinntekter, aksjeutbytte (skattepliktig og skattefritt), realisasjonsgevinster og andre kapitalinntekter gjennom et kalenderår.

Lønn og honorarer

Utbetalt kontantytelse til arbeidstaker, som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet

Medianinntekt

Beløpet som deler en mengde i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med inntekt over som under medianinntekten.

Næringsinntekt

Skattemessig overskudd fra næringsvirksomhet.

Personinntekt lønn

Omfatter lønn for utført arbeid og ulike pensjonsgivende stønader.

Personinntekt pensjoner

Omfatter tjenestepensjon og pensjoner fra folketrygden.

Rentegodtgjørelse

Renter på overskytende forskudd.

Rentetillegg

Renter på restskatt.

Restskatt

Differansen når sum beregnet skatt overstiger sum forskudd. Frafalt restskatt er inkludert.

Skatt til gode

Differansen når sum forskudd overstiger sum beregnet skatt.

Skattefradrag på pensjonsinntekt

Fra og med 2011 ble det innført skattefradrag på pensjonsinntekt. Samtidig ble særfradrag for alder fjernet.

Skattepliktig bruttofinanskapital

Omfatter bankinnskudd, andeler i aksjefond, obligasjons- og pengemarkedsfond, aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer.

Statistikken omhandler skattepliktige inntekter, samt skjermet (skattefritt) utbytte og gevinst. Størrelsen på beløpene er derfor fastsatt av skattereglene som gjelder til enhver tid.

Skattepliktig nettoformue

Nettoformue er skattepliktig bruttoformue fratrukket gjeld.

Skattepliktig realkapital

Omfatter faste eiendommer, anlegg og skog, driftsløsøre og andre eiendeler i næring og innbo og løsøre.

Sum forskudd

Summen av avregnet forskuddstrekk, avregnet forskuddsskatt og betalt tilleggsforskudd.

Trinnskattegrunnlag

Omfatter personinntekt fra lønnet arbeid, beregnet personinntekt fra næring og personinntekt fra pensjoner. Grunnlag for beregning av trinnskatt.

Statistikken gjelder bosatte personer, 17 år og eldre, per 31. desember i det aktuelle inntektsåret.

Alder er satt lik antall fylte år ved utgangen av det aktuelle inntektsåret.

Bostedskommune er satt lik kommunenummeret per 1. januar året etter det aktuelle inntektsåret.

Sivilstand er registrert sivilstand ved utgangen av det aktuelle inntektsåret.

Det blir skilt mellom ni ulike grupper av sivilstand. Dette er ugift, gift, separert, skilt, enke/enkemann, registrert partner, separert partner, skilt partner og gjenlevende partner. Registrert partner, separert partner, skilt partner og gjenlevende partner er slått sammen til de respektive gruppene gift, separert, skilt og enke/enkemann.

Skattekommune er satt lik kommunenummeret per 1. januar året etter det aktuelle inntektsåret.

Sosioøkonomisk status

En person blir klassifisert som yrkesaktiv dersom lønns- og/eller næringsinntekt er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (for inntektsåret 2010 og tidligere ble folketrygdens minsteytelser til enslige alders- og uførepensjonister brukt som grense).

For å bli klassifisert som selvstendig i jord-, skogbruk og fiske, må sum næringsinntekt være større enn lønns- og/eller pensjonsinntekt. Samtidig må næringsinntekt fra jord-, skogbruk og fiske være større enn næringsinntekt fra andre næringer. Tilsvarende gjelder for å bli klassifisert som næringsdrivende i andre næringer. Denne gruppen er tilnærmet lik Statistisk sentralbyrås Standard for inndeling etter sosioøkonomisk status (SNS 5/84).

I gruppen pensjonister og trygdede inngår personer med pensjon som er større enn lønns- og/eller næringsinntekt. Denne gruppen omfatter også personer som ikke mottar pensjon fra folketrygden.

Gruppen andre er en restgruppe som har lønns- og/eller næringsinntekt som er mindre enn minsteytelsen fra folketrygden. Dette kan være studenter, personer med kapitalinntekt uten lønns- og/eller næringsinntekt og ektefeller uten lønns- og/eller næringsinntekt.

Navn: Skatt for personer
Emne: Inntekt og forbruk

6. mai 2024

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Nasjonalt nivå, fylkes- og kommunenivå og bydeler.

Årlig. Tall fra utkast til skattemelding frigis i andre kvartal året etter det aktuelle inntektsåret. Tall fra fastsatt skattemelding og skatteoppgjør frigis i fjerde kvartal året etter det aktuelle inntektsåret.

Ikke relevant

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over skatteoppgjøret for personer, med skattepliktige inntekter, inntektsfradrag, formue, gjeld og fastsatt skatt for personer med skatteplikt i Norge.

Statistisk sentralbyrå har siden 1884 utarbeidet årlig statistikk over kommuneskatteligningen, og fra 1936, også over statsskatteligningen.

Frem til inntektsåret 1948 var kilden for skattestatistikken skjemaer med summariske oppgaver som ble fylt ut av skattenemdene i hvert skattedistrikt, men fra og med dette året begynte man i tillegg å innhente kopier av skattelistene og bearbeide disse maskinelt, slik at man også hadde opplysninger om den enkelte skattyter. Dette ble likevel et for omfattende arbeid, og man gikk i begynnelsen av 1950-årene over til å trekke et representativt utvalg fra skattelistene.

Fra og med 1967 endret skattestatistikken seg ved at man fikk registerbaserte ligningsresultater for den enkelte person på magnetbånd. Skatteoppgjørsregisteret er et av de eldste elektroniske registrene i Statistisk sentralbyrå, og data innhentes årlig for foregående inntektsår fra Skatteetaten.

Fra og med inntektsåret 1993 gikk alle ligningskontorene over til bruk av IT i ligningsbehandlingen, og opplysninger fra den personlige selvangivelsen ble tilgjengelig på elektronisk form. Data til skattemeldingsregisteret innhentes årlig for foregående inntektsår fra Skatteetaten.

Statistikken er et viktig grunnlag for Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger. Statistikken brukes i datagrunnlaget til Statistisk sentralbyrås skattemodell, "LOTTE", som beregner endringer i skatteprovenyet som følge av endringer i skattereglene.

Statistikken brukes også til egne beregninger av skatteprovenyet på oppdrag fra Finansdepartementet. Andre departement, kommuner og fylkeskommuner, forsknings- og utredningsinstitusjoner, media, private foretak og privatpersoner er også flittige brukere av statistikken.

Datagrunnlaget er svært detaljert og gir dermed grunnlag for flere oppsett og fordelinger enn det som SSB selv publiserer.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Skatt for personer er et viktig grunnlag for inntekts- og formuesstatistikk i Statistisk sentralbyrå.

En viktig forskjell mellom skatt for personer og inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, er at skatt for personer måler skattepliktig inntekt og formue for enkeltpersoner, mens inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger måler den reelle inntekts- og formuessituasjonen i husholdningene.

Dette innebærer at skatt for personer baseres på skattepliktige verdier for real- og finanskapital, mens inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger baseres på markedsverdier.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Inntekt og forbruk, delområde Skatt for personer.

Ikke relevant

Skatt for personer bygger på oppgaver fra den ordinære fastsettingen av formues- og inntektsskatt. Datagrunnlaget inneholder individdata for alle personer, 13 år og eldre, med et skatteforhold til Norge i det aktuelle inntektsåret. Skillet på 13 år kommer av at barn som er 13 år eller eldre i inntektsåret skal føre arbeidsinntekt i egen skattemelding. Hvis barnet er 12 år eller yngre i inntektsåret, skal arbeidsinntekten føres i foreldrenes skattemelding.

Statistikken omfatter alle individer i skattefastsettingen - også de som er bosatt utenfor landet og som har et skatteforhold til Norge. Fra og med inntektsåret 1999 er også personer skattlagt på Svalbard inkludert i statistikken.

For inntektsårene 2003-2008 og 2010 ble statistikk for lønnstakere og pensjonister frigitt i juni. Forskuddspliktige næringsdrivende og lønnstakere/pensjonister som var gift med næringsdrivende, eller som hadde kompliserte skatteforhold, fikk skatteoppgjør og statistikk frigitt på høsten.

Fra og med inntektsåret 2011 blir skatteoppgjør vedtatt løpende gjennom sommeren, og frigivingen av statistikk for lønnstakere og pensjonister i juni opphørte. Istedenfor frigis foreløpig statistikk over skattepliktig lønnsinntekt, pensjonsinntekt og tilsvarende ytelser i andre kvartal året etter det aktuelle inntektsåret. Den foreløpige statistikken omfatter ikke skattepliktige kapital- og næringsinntekter.

Når statistikken publiseres har populasjonen ofte blitt avgrenset til personer, 17 år og eldre, som er registrert bosatt i landet per 31. desember i det aktuelle inntektsåret. Skillet ved 17 år er satt fordi man fra fylte 17 år normalt skal føre skattemelding. Alle personer som er bosatt i landet er inkludert i skatt for personer, uavhengig av om de har levert skattemelding eller ikke.

Skatteoppgjørsregisteret inneholder opplysninger på individnivå om beregningsgrunnlagene (ansettelsene) for de ulike direkte skattene, inntekts- og formuesskattene til kommune, fylke og stat samt medlemsavgifter til folketrygden, i tillegg til de ulike fradragene og nedsettelsene i skatt.

Skattemeldingsregisteret inneholder opplysninger på individnivå om skattepliktige inntekter, inntektsfradrag, formue og gjeld.

Demografiske opplysninger hentes fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk.

Fra og med 2009 ble skatteoppgjøret og skatt for personer, inntekt og formue slått sammen til én statistikk med felles publisering. For inntektsårene 2010 til 2014 ble lønns- og trekkoppgavene (LTO), som oppsummerer lønn, ytelser og forskuddstrekk, også publisert under dette produktet. Fra inntektsåret 2015 hentes tilsvarende opplysninger fra skattemeldingsregisteret.

Fra og med inntektsåret 2018 ble grunnlaget for statistikken hentet delvis fra Skatteetatens moderniserte løsning for skattemelding, SIRIUS, og System for likning (SL). Gradvis ble stadig flere skattepliktige overført fra SL til SIRIUS, og fra og med inntektsåret 2022 blir statistikken produsert utelukkende på grunnlag av den moderniserte skattemeldingen.

Skatt for personer er en totaltelling og omfatter alle personer med et skatteforhold til Norge.

Skatteoppgjørsregisteret blir løpende innhentet på elektronisk form fra Skatteetaten etter hvert som skatteoppgjørene er ferdig behandlet, inntil Statistisk sentralbyrå velger tidspunkt for situasjonsuttrekk i sammenheng med at alle personlig skattepliktige har mottatt minst ett skatteoppgjør.

Skattemeldingsregisteret blir løpende innhentet på elektronisk form fra Skatteetaten etter at skattyterne er varslet om første utkast til skattemelding. Deretter hentes løpende informasjon om endringer i skattemeldingene, inntil Statistisk sentralbyrå velger tidspunkt for situasjonsuttrekk i sammenheng med at alle personlig skattepliktige har mottatt minst ett skatteoppgjør.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. I skatt for personer blir det foretatt en rekke maskinelle kontroller for å sikre konsistens i datamaterialet. Det blir foretatt kontroll av beløp i skattemeldingsregisteret for å oppnå konsistens mellom beregningsgrunnlaget (ansettelsen) for skatten og skattebeløpet i skatteoppgjørsregistret.

På grunn av antall observasjoner og antall beløpsfelt i datamaterialet, er det ikke praktisk mulig å gjennomføre alle typer konsistenskontroller på individnivå. Flere av de oppgitte variablene kan heller ikke kontrolleres mot andre statistikker, da de bare oppgis i registrene som brukes i skatt for personer. Kontrollene vil derfor ikke avdekke alle feil i datamaterialet.

Statistikken gir en oversikt over antall personer med ulike beløpsfelt, og sum, gjennomsnitt og median for de ulike postene. Det blir også laget tabeller på inntekt, formue og skatt etter intervaller, desiler og kvartiler. Alle gjennomsnitt er avrundet til nærmeste 100 kroner.

Ikke relevant

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger.

For å sikre dette benyttes metoden «undertrykking» i denne statistikken, som her betyr at dersom en variabel er inndelt slik at det blir færre enn 11 observasjoner, publiseres ikke tall for denne inndelingen.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Skatteoppgjørsregisteret er sammenlignbart tilbake til 1948. For tidligere år skilles det ikke mellom personlige og upersonlige skattepliktige. Det har også vært endringer i inndelingen av postene i skattemeldingen.

Både datagrunnlaget og prinsippene for statistikken endrer seg over tid. De endringene som skattesystemet har gjennomgått i årenes løp, reflekteres i datagrunnlaget og påvirker kontinuiteten i tidsseriene.

Verdipapirfond og aksjesparekonto

Frem til 2015 ble formue i fond inndelt i to poster på skattemeldingen: 4.1.4 andeler i aksjefond, der alle fond med minst én aksje inngikk, og 4.1.5 andeler i obligasjons- og pengemarkedsfond, der alle fond uten noen aksjer inngikk. I 2016 ble disse slått sammen til 4.1.4 andeler i verdipapirfond. I 2017 ble posten delt i 4.1.4 andeler i verdipapirfond - aksjedel og 4.1.5 andeler i verdipapirfond - rentedel, grunnet innføring av verdsettelsesrabatt på aksjedelen av verdipapirfond.

Fra og med 2017 kan man via aksjesparekonto eie børsnoterte aksjer, verdipapirfond med en aksjedel på minst 80 prosent, og børsnoterte fond i selskap hjemmehørende i land innenfor EØS. Før 2019 måtte man skatte fortløpende av aksjeutbytte fra aksjer i aksjesparekontoer. Fra og med 2019 beskattes aksjeutbytte kun ved uttak fra kontoen. I tillegg til at informasjon om forløpende utbytte da bortfaller, kan det heller ikke skilles mellom inntekt fra gevinst ved salg av aksjer, og inntekt fra aksjeutbytte.

Overgangen til modernisert skattemelding gjorde at skillet mellom verdipapir registrert i verdipapirsentralen og verdipapir registrert utenfor verdipapirsentralen falt bort. Dermed er disse to fra og med 2019 slått sammen.

Flere detaljer om ulike endringer er dokumentert i notat nr. 99/13 Selvangivelsesstatistikk 1993-1996.

Skatt for personer baseres på situasjonsuttrekk fra Skatteetatens registre. Tidspunkt for situasjonsuttrekk er påfølgende år etter inntektsåret - når det foreligger minst ett skatteoppgjør for alle personlig skattepliktige. Skattemeldinger og skatteoppgjør for det aktuelle inntektsåret kan leveres og behandles i Skatteetaten etter situasjonsuttrekkene. Endringer i inntekts-, formues- eller skattesituasjon som resulterer av disse behandlingene, vil ikke inngå i statistikken.

En mulig feilkilde er feilrapportering fra personer og oppgavegivere til Skatteetaten. Det vil si at personer og oppgavegivere fører inn feil beløp for inntekt, formue eller fradrag i skattemeldingen og i underliggende regnskapsskjemaer, eller at beløpene blir plassert på feil sted i skjemaene. Dette vil i de aller fleste tilfellene bli oppdaget og rettet opp av Skatteetaten.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Revisjon er ikke relevant for denne statistikken.

Kontakt