Statistikk innhold

Statistikk om

Sjukeheimar, heimetenester og andre omsorgstenester

Statistikken gir ei samla oversikt over den kommunale omsorgstenesta, inkludert tenester utført av privat verksemd på vegne av kommunane. Statistikken omfattar opplysningar om brukarar av ulike tenester, kapasitet og ressursinnsats (t.d. talet på plassar), personell samt rekneskapstal.

Oppdatert: 16. juni 2025
Neste oppdatering: Foreløpig ikkje fastsett

Utvalde tal frå denne statistikken

  • Omsorgstenestene, nøkkeltal
    Omsorgstenestene, nøkkeltal
    Prosentvis endringProsentvis endring
    20242023 - 20242020 - 2024
    Heimetenester (utvalde tenester)Brukarar 31.12.
    Hjelp til daglege gjeremål (heimehjelp)77 020-0,80,2
    Helsetenester i heimen (heimesjukepleie m.m.)173 149-1,34,5
    Brukarstyrt personleg assistanse (BPA)4 3533,017,8
    Omsorgsstønad10 696-0,86,0
    Delen innbyggjarar 80 år og over som bruker heimetenester1 25,9-3,7-10,4
    SjukeheimarPlassar 31.12.
    Plassar i alt39 8160,21,5
    Delen private plassar (prosent)7,92,3-9,6
    Institusjonstenester2 Bebuarar 31.12.
    Langtidsopphald31 129-0,9-2,7
    Tidsavgrensa opphald10 0300,210,3
    Personell i omsorgstenestene3 Årsverk
    Årsverk i alt160 7792,49,7
    av desse …
    Brukerretta årsverk med helsefagleg utdanning105 6651,37,0
    Delen brukerretta årsverk med helsefagleg utdanning72,7-1,4-2,9
    Utgifter i omsorgstenestene4 Milliardar kr
    Omsorgstenestene samla174,91,734,0
    1Heimetenester (KOSTRA-funksjon 257 og 258): Helseteneste i heimen, praktisk bistand (heimehjelp, BPA og opplæring), omsorgsstønad og avlastning. Inkluderer heimetenester gitt i kommunalt disponerte bustader.
    2Omfattar sjukeheimar, aldersheimar, barnebustadar og avlastningsbustadar. Omsorgsbustadar er ikkje inkluderte.
    3Omfattar avtalte årsverk basert på sysselsettingsstatus i ei gitt referanseveke i november. Dei sysselsatte fordelast etter autorisasjon/utdanning. Frå 2020 er årsverkstala oppdaterte med ny metode som gir betre informasjon om arbeidstid, se https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/ny-metode-gir-bedre-informasjon-om-arbeidstid
    4Brutto driftsutgifter for følgjande KOSTRA-funksjonar: 234 Aktiviserings- og servicetenester overfor eldre og personar med funksjonsnedsettingar, 253 Helse- og omsorgstenester i institusjon, 254 Helse- og omsorgstenester til heimebuande, 256 Tilbod om augeblikkeleg hjelp døgnopphald i kommunane, 257 Heimetenester - personellbase knytt til bufellesskap/samlokaliserte omsorgsboliger 258 Heimetenester - ambulerande verksemd med meir, 261 Institusjonslokale. F.o.m. 2024 er funksjon 254 fordelt på 257 og 258.
    Standardteikn i tabellar
  • Plassar og rom i sjukeheimar og aldersheimar
    Plassar og rom i sjukeheimar og aldersheimar1
    20202021202220232024
    Talet på institusjonar926922923914905
    Talet på plassar totalt39 61539 30539 33739 97640 002
    Sjukeheimsavdeling39 24139 05439 11439 75439 816
    Aldersheimavdeling374251223222186
    Private plassar (prosent av plassar totalt)9,18,78,58,08,2
    Privat ideell5,16,87,06,46,6
    Privat kommersiell4,11,91,51,61,5
    Rom for ein bebuar (prosent av antall rom totalt)98,698,898,798,499,0
    Brukartilpassa einerom med eige WC og bad (prosent)90,491,692,194,094,7
    1Per 31.12.
    Standardteikn i tabellar
  • Institusjonar, bebuarar etter alder
    Institusjonar, bebuarar etter alder1
    20202021202220232024
    I alt41 07141 18841 25941 41941 159
    Under 67 år5 4025 5645 6805 9475 947
    67-79 år8 7189 1339 5509 6689 719
    80-89 år15 30315 00614 93215 05615 144
    90 år og over11 64811 48511 09710 74810 380
    1Per 31.12.
    Tallene for årgang 2021 ble rettet 28. juni 2022.
    Standardteikn i tabellar
  • Omsorgsbustader, bebuarar etter alder
    Omsorgsbustader, bebuarar etter alder1
    20202021202220232024
    I alt43 32642 59742 19141 63440 814
    Under 67 år20 78719 75119 68019 38318 562
    67-79 år7 8468 0418 1418 3138 305
    80-89 år8 7698 6658 4398 2158 445
    90 år og over5 9246 1405 9315 7235 502
    1Per 31.12.
    Standardteikn i tabellar
  • Helsetenester i heimen og praktisk bistand, brukarar etter alder
    Helsetenester i heimen og praktisk bistand, brukarar etter alder1
    20202021202220232024
    I alt197 738203 169204 261207 820205 566
    Under 67 år89 93393 31694 11295 58792 884
    67-79 år39 74441 47842 08243 39842 825
    80-89 år46 19846 28946 42447 39448 683
    90 år og over21 86322 08621 64321 44121 174
    1Per 31.12.
    Tallene for årgang 2021 ble rettet 28. juni 2022.
    Standardteikn i tabellar
  • Bistandsbehov hos brukarar av omsorgstenester
    Bistandsbehov hos brukarar av omsorgstenester1
    Absolutte talProsent
    202020212022202320242024
    20202021202220232024Bistandsbehov i altNoko/avgrensa bistandsbehovMiddels til stort bistandsbehovOmfattande bistandsbehovUoppgitt bistandsbehov
    Tenester i alt290 130295 856299 712306 034305 748100,036,729,824,78,9
    Berre praktisk hjelp32 09431 92631 93432 46732 417100,048,529,815,26,5
    Berre helsetenester i heimen102 883107 951109 373111 097109 447100,048,230,09,012,8
    Både praktisk hjelp og helsetenester i heimen62 76163 29262 95464 25663 702100,021,142,635,11,2
    Andre tenester til heimebuande51 32151 49954 19256 79559 023100,048,926,69,115,4
    Tidsavgrensa opphald i institusjon9 0909 58110 06110 01410 030100,010,329,552,97,3
    Langtidsopphald i institusjon31 98131 60731 19831 40531 129100,00,89,288,71,2
    1Per 31.12.
    Tallene for årgang 2021 ble rettet 28. juni 2022.
    Standardteikn i tabellar
  • Timar i veka til praktisk bistand og helsetenester i heimen, etter alder og bistandsbehov
    Timar i veka til praktisk bistand og helsetenester i heimen, etter alder og bistandsbehov
    Gjennomsnittleg tal på timar i veka
    Bistandsbehov i altNoko/avgrensa bistandsbehovMiddels til stort bistandsbehovOmfattande bistandsbehovUoppgitt bistandsbehov
    Alder i alt9,91,76,136,43,1
    0-17 år18,65,610,937,68,9
    18-49 år18,11,810,568,94,3
    50-66 år12,81,66,449,52,6
    67-79 år6,11,64,220,71,8
    80-89 år4,21,64,011,91,6
    90 år eller eldre5,31,94,812,72,2
    Tallene for årgang 2021 ble rettet 28. juni 2022.
    Standardteikn i tabellar
  • Brukarstyrt personleg assistanse, avlasting, støttekontakt og omsorgsløn, brukarar
    Brukarstyrt personleg assistanse, avlasting, støttekontakt og omsorgsløn, brukarar1
    20202021202220232024
    Avlastning
    I alt7 7137 7988 1468 4198 428
    0-66 år7 4297 5487 8728 1088 110
    67 år og eldre284250274311318
    Støttekontakt
    I alt32 50632 63632 54232 14731 871
    0-66 år25 48925 47225 51825 08124 984
    67 år og eldre7 0177 1647 0247 0666 887
    Omsorgsstønad
    I alt10 09210 35710 39910 78610 696
    0-66 år8 5838 8068 8879 2159 155
    67 år og eldre1 5091 5511 5121 5711 541
    Brukarstyrt personleg assistanse
    I alt3 6963 8794 0564 2264 353
    0-66 år3 2683 4513 6373 7843 894
    67 år eller eldre428428:::
    1Per 31.12.
    Grunna feilrapportering har SSB fjerna tal knytt til brukarstyrt personleg assistanse (BPA) frå datagrunnlaget for en kommune i 2021-årgangen. Feilen ga utslag på fylkes- og landsnivå. Tala for årgang 2021 blei retta 28. juni 2022
    Standardteikn i tabellar
  • Utgifter til omsorgstenester i kommunane
    Utgifter til omsorgstenester i kommunane
    1 000 kroner (laupande prisar)
    20202021202220232024
    Brutto driftsutgifter totalt130 540 556143 750 494154 848 970171 918 210174 913 321
    234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser6 588 4987 208 5457 846 2768 494 6388 892 156
    253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon49 367 36953 320 66756 636 04862 537 03763 122 570
    254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende67 707 99675 617 86482 066 77992 130 180.
    256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenester949 8891 020 5841 007 1961 087 4041 063 260
    257 Heimetenester - personellbase knytt til bufellesskap/samlokaliserte omsorgsbustader....50 184 362
    258 Heimetenester - ambulerande verksemd med meir....43 820 980
    261 Institusjonslokaler5 926 8046 582 8347 292 6717 668 9517 829 993
    Standardteikn i tabellar

Om statistikken

Informasjonen under «Om statistikken» blei sist oppdatert 3. oktober 2023.

Årsverk – stillingar

Årsverk for legar og fysioterapeutar i dei kommunale helse- og omsorgstenestene vert rapportert i skjema, medan årsverk for andre yrkesgrupper vert henta frå register. Personellet vert registrert i timar per veke. Talet på timar per veke vert rekna om til heile årsverk (heile stillingar) ved å dividere med eit normaltal per veke. I praksis inneber dette at ein dividerer med 36 timar for fysioterapeutar og 37,5 timar for for legar. For dei andre yrkesgruppene innan helse- og omsorg er timar per veke 35,5. I helse- og omsorgsstatistikken er årsverk meint å romme alt arbeid innanfor heimetenestene og institusjonane, dvs. ikkje berre avgrensa til funksjonane knytte direkte til brukarane og bebuarane, men òg funksjonar som administrasjon og leiing, reinhald og kjøken. Dei tilsette vert registrerte etter utdanning per 31. desember. Alle deltidsstillingar vert rekna om til heiltidsstillingar. Ein registrerer berre avtalt arbeidstid.

Overtid skal ikkje reknast med. Det er avtalte timar, ikkje utførte timar som skal registrerast. Registreringa skal gjelde for ei representativ veke ved utgangen av året.

Organisering av legar og fysioterapeutar: Med organisering meiner ein den forma for tilknyting den enkelte lege og fysioterapeut har avtalt med kommunen. Det er fire formar for tilknyting den einskilde yrkesutøvar kan ha: 1) driftsavtale med kommunen, 2) fast løn, 3) turnuskandidat og 4) legar/fysioterapeutar utan avtale.

Legar og fysioterapeutar med fast løn: Desse yrkesutøvarane er kommunale lønnsmottakarar og er tilsette i stillingar som kommunelege eller kommunefysioterapeut. Dette kan dreie seg om stillingar både på heiltid og deltid. Kommunane dekkjer alle utgiftene til stillingane, medan folketrygda gjev faste tilskot til kommunen per stilling. Arbeidsoppgåvene til desse fastløna legane og fysioterapeutane er fastlagde gjennom kommunale instruksar.

Legar og fysioterapeutar med kommunal avtale: Desse er i utgangspunktet privatpraktiserande, men inngår avtale med kommunen eller bydelen. Ordninga byggjer på ein avtale mellom Kommunesektorens organisasjon (KS), Helse- og omsorgsdepartmentet og legane og fysioterapeutane sine organisasjonar. Legar kan inngå avtale om å praktisere som fastlege, med ansvar for eit fastsett tal på innbyggjarar. I tillegg kan avtalane innebere at legane forpliktar seg til å delta i ordningar for legevakt og andre kommunale oppgåver som eldreomsorg og førebyggjande funksjonar. Kor mykje den enkelte skal utføre av desse oppgåvene, samt opningstider for praksisane, vert definert i dei konkrete avtalene mellom den einskilde yrkesutøvar og kommunen/bydelen. Grunnlaget for inntekta til legar og fysioterapeutar med kommunal avtale er refusjonar frå folketrygda, pasientane sine eigenbetalingar og eit fast beløp (driftstilskot) frå kommunen som vederlag for avtalen.

Legar og fysioterapeutar utan kommunal avtale: Det finst også yrkesutøvarar som driv privat praksis utan å ha avtale med kommunen. Desse er ikkje tekne med i statistikken. For den einskilde pasient vil det ikkje ha noko å seie økonomisk om ein nyttar turnuskandidatar, legar med fast løn, eller legar med kommunal avtale. Legar utan kommunal avtale kan, innanfor visse rammer, ta så høg eigenbetaling som pasientane er viljuge til å godta.

Turnuskandidatar: Turnuskandidatar har vore ein viktig del av tilbodet av tenester frå legar og fysioterapeutar i mange kommunar. I desember 2012 vart føreskrift om spesialistgodkjenning og turnusstillingar (”Forskrift nr 1384 av 21.12.200 om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger”) endra slik at det ikkje lenger er krav til turnusteneste for å få autorisasjon som lege. I staden er det krav om turnussteneste for legar i samband med ei eventuell spesialistutdanning. Med denne endringa, vil ein ha følgjande omgrep:

Turnuslege: autorisert lege i stilling knytt til spesialistutdanning.

Turnusfysioterapeut: person som har fullført fysioterapiutdanning og er i praktisk turnusteneste, der 6 mnd. skal gjennomførast i kommunal helse- og omsorgsteneste og 6 mnd. skal gjennomførast i spesialisthelsetenesta. Slik turnusteneste er framleis eit vilkår for å få autorisasjon som fysioterapeut.

Fastlegar

I statistikkbanktabellar som gjeld fastlegar er eininga personer som har avtale med kommunar om å praktisera som fastlege, ikkje talet på avtalar som er inngått eller årsverk. Kvar fastlege er berre talt ein gong. I dei tilfella fastlegen har avtale med fleire kommunar, er ein av kommunane valt som hovudpraksiskommune. Den kommunen kor fastlegen har lengst pasientliste er valt som hovudpraksiskommune. Om fastlegen har like lang liste i fleire kommunar, er den kommunen kor avtalen strekkjer seg lengst fram i tid valt som hovudpraksiskommune.

Data frå fastlegeregisteret inngår óg i datagrunnlaget for KOSTRA. Her er det fastlegeavtalar som er statistisk eining.

Pasientlistestatus: Variabelen er berekna som forholdet mellom fastlegens listekapasitet (fastsett i avtale med praksiskommunen) og talet på innbyggjarar (pasientar) på lista. Ei liste reknast som open (ledige plassar) om listekapasiteten ligg meir enn 20 over det faktiske talet på innbyggjarar på lista, medan den reknast som lukka (ingen ledige plassar) om det er færre enn 20 ledige plassar på lista.

Registerbasert sysselsetjingsstatistikk

Til og med 2014:

Årsverk for andre utdanningar enn lege og fysioterapeut innan helsestasjons- og skulehelsetenesta og omsorgstenestene vert henta frå register. Desse årsverka er basert på fleire ulike register. Hovudkjeldene til registerbasert statistikk for helse- og sosialpersonell er helsepersonellregisteret til Helsedirektoratet (tidlegare Helsetilsynets autorisasjonsregister) og SSB sitt register over befolkninga si høgaste utdanning. Informasjon om arbeidstakarforhold og sjølvstendige næringsdrivande vert henta frå NAVs arbeidstakarregister, og løns- og trekkoppgåveregisteret (LTO), og sjølvmeldingsregisteret administrert av Skattedirektoratet, Enhetsregisteret/Verksemd- og føretaksregister og lønsregister over kommunalt og statleg tilsette.

Arbeidstakarregisteret er hovudkjelda til data om lønstakarar, men løns- og trekkoppgåveregisteret utgjer eit viktig supplement ved at det fangar opp lønstakarforhold som ikkje er meldepliktige til arbeidstakarregisteret. Begge registera har arbeidsforhold (jobbar) som eining. Sjølvmeldingsregisteret er hovudkjelda til opplysningar om sjølvstendig næringsdrivande. Enhetsregisteret og Verksemd- og føretaksregisteret gir opplysningar om bedriftene (arbeidsstadane). I tillegg nyttast supplerande data frå ei rekke andre kjelder for å kvalitetssikre data frå registra nemnd over: NAVs ARENA-registeret som gir data om arbeidsledige og personar på arbeidsmarknadstiltak, register over tilsette i stat i kommune, lønsstatistikk for tilsette i privat sektor, sjukefråversregisteret mv.

Avgrensinga av sysselsette er basert på ei rekke ulike kjelder, og det er bygd opp eit system i SSB for ei samla utnytting av desse. Systema omfattar modular for konsistensbehandling mellom ulike datakjelder, val av viktigaste arbeidsforhold og klassifisering som sysselsett.

Frå og med 2015:

Registerbasert sysselstetingsstatistikk er frå og med 2015 basert på eit nytt datagrunnlag for lønnstakarar: A-ordninga Endring av datakjelde fører til endring i tidsserien frå og med 2015. Tal over årsverk basert på det nye datagrunnlaget kan ikkje samanliknast direkte med tal frå det gamle datagrunnlaget.

For meir informasjon om registerbasert sysselsetjing: http://www.ssb.no/emner/06/01/regsys/index.html

For meir informasjon om A-ordninga: https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/om-a-ordningen/om-a-ordningen/

For meir om forholdet mellom gamal og ny årsverksstatistikk kan ein lesa meir på: http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk.

For meir om det nye datagrunnlaget frå A-ordninga, sjå «Om statistikken» for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken: http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27?fane=om#content

For 2018-årgangen og samanlikning med tidlegare årgangar:

SSB har tatt i bruk ein ny metode som gir betre informasjon om arbeidstid for 2018. Den nye metoden påverkar berekning av årsverk, og endringstal i talet på årsverk (t.d.frå 2017 til 2018) er dermed ikkje reell. Den nye metoden er under utvikling. SSB vil etter planen publisere endeiege tal for årsverk for årgangane 2015-2019 etter ny metode gjennom KOSTRA i mars 2020. Les mier om den nye metoden her: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/ny-metode-gir-bedre-informasjon-om-arbeidstid.

Brukarar av omsorgstenester

IPLOS omfattar alle brukarar og søkjarar av kommunale helse- og omsorgstenester. Statistikken omfattar alle som er aktive brukarar av tenestene registrerte på ein gjeven dato ved utgangen av året. Kvar person som tek imot tenester blir rekna som brukar. Eit unnatak er hushald der fleire personar tek i mot heimehjelp, praktisk hjelp eller anna teneste retta mot hushaldet. Desse blir rekna som éin brukar, ikkje fleire.

Helse- og omsorgsinstitusjonar

I statistikken for helse og omsorgstenester skal ein institusjon vere heimla i helse- og omsorgstenestloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c, med forskrift nr 1254 av 16.12.2011 om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon: a) Institusjon med heildøgns helse- og omsorgstenester for barn og unge under 18 år som bur utanfor foreldreheimen som følgje av behov for tenester (barnebustad), her under avlastningsbustader, b) Institusjon med heildøgns helse- og omsorgstenester for rusmiddelavhengige, c) Aldersheim, d) Sjukeheim og e) Døgnplassar som kommunen opprettar for å sørgje for tilbod om døgnopphald for akutt hjelp.

Institusjonsbebuarane betaler etter forskrift for eigendel for kommunale helse- og omsorgstenester, kapittel 1.

Bustader til omsorgsføremål

Bustader til omsorgsføremål omfattar bueiningar som kommunane stiller til disposisjon for eldre og personar med funksjonsnedsetting som treng hjelp, og som ikkje er rekna som institusjon. Det er her tale om sjølvstendige bueiningar der bebuaren er leigetakar eller deleigar. Ein del av desse bueiningane har tenester knytt til seg, men desse er ikkje nødvendigvis tilgjengelege heile døgnet. Andre bueiningar har ikkje slik tilkopling, og bebuaren nyttar heimetenester på line med andre heimebuande. Mange av desse bueiningane er lagt til rette med tanke på bebuarar med nedsett funksjonsevne. Bueiningane kan ha fellesfunksjonar i ulik utstrekning, til dømes fellesareal (felles opphaldsrom) og felleshushald (tilbod om matservering). Kva desse butilboda vert kalla, kan variere, og døme er bufellesskap, omsorgsbustad (eventuelt servicebustader) og bukollektiv. I tillegg kjem bueiningar for personar med utviklingshemming oppretta i samband med ansvarsreforma for denne gruppa (HVPU- reforma) som tredde i kraft i 1991.

Kommunane er gruppert i 16 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammetingingar. Grupperinga er basert på Audun Langørgen og Rolf Aaberge (2011): Gruppering av kommunar etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2008. Rapport 2011/8, Statistisk sentralbyrå.

KOSTRA-grupper frå og med 2020: Det er gjort en revisjon av kommunegrupperinga som brukast i KOSTRA. Grupperinga er oppdatert på bakgrunn av innrapporterte data for 2018, men er tilpassa kommunestrukturen som gjeld frå 2020.

Du kan lese meir om KOSTRA-gruppene her.

Ei oversikt over inndelingane er tilgjengeleg i Excel-format her.

Kommuneinndeling 2020: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/131/om

Frå 2020 er det følgjande fylkeskommunar som gjeld: https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/127/koder

Fylkeskommunane er inndelt i fem grupper. Grupperinga er identisk med inndelinga av fylkeskommunar i helseregionar bortsett frå at det er oppretta ei eiga gruppe for Oslo kommune.

Fastlegar er klassifisert etter Standard for gruppering av personar etter innvandringsbakgrunn 2008. Denne standarden har 6 kategoriar, men i statistikken brukast berre koden for innvandrarar (B), medan dei andre kategoriane (A, C, E, F, G) vert slått saman til "fastlegar elles". Fastlegar som ikkje er busette i Noreg vert tekne med som "fastlegar som er innvandrarar".

Grupperinga av fastlegar som er innvandrarar etter fødeland, følgjer Standard for land og statsborgarskap i personstatistikk 2012. I ein tabell er fødeland gruppert slik: 1) Norden (utanom Noreg) 2) EU/EØS-området (utanom Norden) 3) Europa utanfor EU/EØS-området 4) Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utanom Australia og New Zealand 5) USA, Canada, Australia og New Zealand.

Sentralitet for kommunane er klassifisert etter Standard for sentralitet 2008. Verdiane er Sentrale kommunar, noe sentrale kommunar, mindre sentrale kommunar og minst sentrale kommunar.

Klassifisering av kommunar etter størrelse følgjer Klassifisering av kommunar etter innbyggjartal 1998. Verdiane er 0 - 1 999 innbyggjarar, 2 000 - 4 999 innbyggjarar, 5 000 - 9 999 innbyggjarar, 10 000 - 19 999 innbyggjarar, 20 000 - 29 999 innbyggjarar, 30 000 - 49 999 innbyggjarar, 50 000 innbyggjarar eller fleire.

Kontakt

Relatert innhold

Faktasider