Spesialisthelsetjenesten

Navn: Spesialisthelsetjenesten
Emne: Helse

Seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk

Statistikken presenteres på nasjonalt nivå, helseregionsnivå og helseforetaksnivå.

Årlig, publiseres i juni året etter statistikkåret.

Statistikken rapporteres til OECD, Eurostat, WHO og NOMESCO.

Mikrodata, informasjon om utvalg og populasjon langtidslagres som tekstfiler.

Formålet med statistikken er å vise følgende:

• Ressursbruk, målt i kostnader og personell
• Kapasitet, målt i døgnplasser (senger)
• Aktivitet, målt i liggedager, polikliniske konsultasjoner mm.

Historiske endringer i helsesektoren gjenspeiles også i endringer av statistikkene. Dagens statistikk for spesialisthelsetjenesten dekker perioden fra staten overtok ansvaret for tjenesten i 2002. Enkelte variable har imidlertid lengre tidsserier.

Statistikken blir brukt av Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Helsetilsynet, helseforetakene, organisasjoner, forskere, studenter m.m. De regionale helseforetakene skal etter Lov om spesialisthelsetjenesten sørge for spesialisthelsetjenester til personer i egen helseregion. I den forbindelse benyttes statistikken blant annet til å følge utviklingen i kapasitet, aktivitet og personellressurser i regionene.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Opplysningene som Statistisk sentralbyrå samler inn om spesialisthelsetjenesten blir også publisert som styringsdata i SAMDATA-spesialisthelsetjenesten rapporterutgitt av Helsedirektoratet.

Årsverk i spesialisthelsetjenesten er en del av den samlede SSB Statistikk for helse- og sosialpersonell.

Regnskapene som samles inn fra foretak og private virksomheter utgjør sentrale grunnlagsdata for SSB Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter

Nasjonalregnskapet og Helseregnskapet er etablert i henhold til internasjonale retningslinjer, der ett av formålene er at tallene skal være sammenlignbare mellom land og over tid. Det betyr at regnskapsstatistikken for spesialisthelsetjenesten ikke er direkte sammenlignbar med publiserte tall for nasjonalregnskapet og helseregnskapet.

Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999 nr. 61.

Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 21.juni 2019 nr 32, §10 (1).

Ikke relevant

Spesialisthelsetjenesten omfatter sykehus og institusjoner innen somatikk (somatiske spesialsykehjem, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, sykestuer, fødestuer), psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk, ambulansetjeneste og privatpraktiserende spesialister med driftsavtale. Tjenestene er hjemlet i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 1999.

Statistikken omfatter både virksomhet organisert under de statlige regionale helseforetakene og private virksomheter (sykehus og institusjoner) som i henhold til Virksomhets- og foretaksregisteret er klassifisert som tilhørende i spesialisthelsetjenesten.

Utvalg av enheter som skal rapportere skjer fra SSBs Virksomhets- og foretaksregister (VoF). Statistikken bygger på en fulltelling av alle regionale helseforetak (RHF) og helseforetak (HF) med underliggende sykehus og institusjoner. I tillegg inkluderes private virksomheter som har avtale med regionale helseforetak om å produsere helsetjenester.

Skjema og uttrekk fra regnskapene

SSB henter inn uttrekk fra regnskapene til helseforetakene samt fra private institusjoner i spesialisthelsetjenesten. Data for kapasitet, som for eksempel antall senger og døgnplasser, samles inn på spørreskjemaer. Skjema og filuttrekk rapporteres via elektronisk rapporteringsside på ssb.no Spesialisthelsetjeneste - innrapportering helseforetak og private institusjoner, bortsett fra skjema for ambulansetjenesten som rapporteres gjennom AltInn.

Administrative registre

Statistikk for årsverk og sysselsetting samles inn gjennom A-ordningen fra og med 2015. Med A-ordningen samordnes rapporteringen av personelltall fra arbeidsgivere til SSB, NAV og Skatteetaten. Dataene danner et offisielt sysselsettingsregister, og statistikk for årsverk og sysselsatte i spesialisthelsetjenesten hentes fra dette registeret.

Norsk pasientregister

Norsk pasientregister (NPR) i Helsedirektoratet står for innsamling av aktivitet i spesialisthelsetjenesten. Aktivitetsdata i SSBs statistikk, som for eksempel antall konsultasjoner og liggedager, er hentet fra NPR.

Luftambulansetjenesten HF

Opplysninger om aktivitet og årsverk i luftambulansetjenesten bestilles fra Luftambulansetjenesten HF. Årsverk for luftambulansetjenesten ble innhentet for første gang i 2004.

Datainnsamlingen foregår en gang i året. Spørreskjemaene samles inn på Spesialisthelsetjeneste - innrapportering helseforetak og private institusjoner og gjennom Altinn. Frist for å rapportere er 20.februar for kapasitetsdata (antall senger, døgnplasser mm.) og for regnskapsdata 1.april. Øvrige data som leveres av andre seksjoner i SSB, NPR eller Luftambulansetjenesten HF mottas hver vår i forkant av publiseringen i juni.

Editering

Spørreskjemaene inneholder logiske kontroller som kjøres før oppgavegiverne kan sende inn skjemaet. Dersom en eller flere av kontrollene slår ut, får oppgavegiver melding om dette og får mulighet til å rette opp i skjemaet eller forklare i merknadsfeltet. SSB gjennomfører ytterligere kontroller av datamaterialet når dataene er sendt inn.

De innsendte dataene kontrolleres ved å se på utviklingen over tid. Oppgavegivere kontaktes dersom utviklingen i variablene skiller seg i stor grad fra andre oppgavegivere, uten at SSB kjenner årsaken.

SSB kvalitetssjekker alle variabler som publiseres. I noen tilfeller samles data inn på lavere nivå. For eksempel samler SSB inn antall senger fordelt etter avdelingstype. Avdelingstyper publiseres ikke i Statistikkbanken, og det er følgelig bare totalt antall senger per oppgavegiver som kontrolleres.

SSB har avtale om statistikksamarbeid med Helsedirektoratet for å kvalitetssikre data.

Beregninger

Dataene aggregeres til foretaks-, regions- og landstall i Statistikkbanken.

Regnskapsstatistikk: For å unngå dobbelttelling av beløp når tallene aggregeres, blir det korrigert for pengestrømmer mellom oppgavegiverne. I kostnadstabellene er regions- og landstallene korrigert for handel, inntekter for gjestepasienter og andre overføringer. Tilsvarende blir det i tabellen for balanseregnskap korrigert for gjeld til andre helseforetak når tallene aggregeres til landstall.

Kostnadene regnes om til faste priser. Prisindeksen som legges til grunn er indeks for statlig produksjon av helsetjenester, som beregnes av seksjon for nasjonalregnskap.

Personellstatistikk: Avtalte årsverk = stillingsprosent/100. Stillingsprosenten er den avtalte arbeidstiden slik det fremgår av arbeidsavtalen.

Til og med 2014 var ikke variabelen «stillingsprosent» tilgjengelig, og avtalte årsverk ble beregnet ved å måle avtalt arbeidstid i uken i forhold til heltid. Det ble tatt hensyn til at for en del grupper er en fulltidsstilling færre enn 37,5 timer pr uke, for eksempel for de som jobber turnus.

Ikke relevant.

Data blir publisert på aggregert nivå slik at enkeltpersoner eller private foretak ikke kan identifiseres. For offentlige foretak publiseres identifiserbare data, i medhold av Statistikkloven av 26.juni 2019 §7-3.

Endringer i organisasjonsstruktur

Omorganiseringer kan gjøre det utfordrende å sammenligne statistikk over tid. Den mest vesentlige endringen kom med Sykehusreformen i 2002. Da ble ansvaret for spesialisthelsetjenesten overført fra fylkeskommunene til staten. Det ble etablert fem regionale helseforetak (RHF) med underliggende helseforetak (HF). Før 2002 ble statistikken presentert på fylkesnivå, mens fra 2002 er helseregioner og helseforetak relevant inndeling.

Private virksomheter

Tidligere var ikke private virksomheter uten driftsavtale med i statistikken. Nå inkluderes også private sykehus og institusjoner uten slike avtaler. Private sykehus ble med i statistikken f.o.m. 1995, mens private opptrenings-/rehabiliteringsinstitusjoner ble tatt inn fra 2000.

Fra og med 2015 skiller statistikken mellom private med og uten oppdragsdokument istedenfor driftsavtale. Som en midlertidig løsning vil "private med oppdragsdokument" publiseres som "private med driftsavtale" i Statistikkbanken. "Private uten oppdragsdokument" publiseres som "private uten driftsavtale". Dette gjør at tallene fra og med 2015 for regionene og for private ikke kan sammenlignes med tidligere årganger. Tabellene skal oppdateres slik at tallene blir sammenlignbare også før 2015.

Nye tjenesteområder

Spesialisthelsetjenesten har blitt utvidet med nye tjenesteområder over tid. Viktigste utvidelse fant sted i 2004, da de regionale helseforetakene fikk ansvar for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk (TSB). Ved sammenligning av totaltall for spesialisthelsetjenesten, vil disse utvidelsene forklare mange endringer i totalstørrelser.

Regnskapsdata

Sykehusreformen i 2002 gir et så omfattende brudd i regnskapsdataene at man ikke kan sammenligne tallene for hele spesialisthelsetjenesten før og etter reformen. Det er likevel mulig å sammenligne driftskostnader for tjenesteområdene somatiske tjenester, psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern for barn og unge tilbake til 1998.

Årsverk

Det ble brudd i tidsserien da man gikk over til å hente statistikk for årsverk i spesialisthelsetjenesten fra administrative registre i 2008. Tidligere ble tall for årsverk hentet inn gjennom skjemainnsamling.

Populasjon

Hovedkilden for fastsettelse av rapporteringsenheter er SSBs Virksomhets- og foretaksregister (VoF). Feil kan oppstå dersom innrapporteringen til registeret har mangler. SSB forsøker å avdekke og korrigere slike feil gjennom årlig samarbeid med helseforetak (RHF og HF) og private helseinstitusjoner.

Det er knyttet en viss usikkerhet til beregnede størrelser når institusjonene blir bedt om å rapportere data på lavere nivå enn virksomhetsinndelingen i Virksomhets- og foretaksregisteret. Dette gjelder f.eks. virksomheter som har drift innenfor flere næringer, som kommunale pleie- og omsorgstjenester kombinert med spesialisthelsetjeneste.

Innrapporterte tall

Feil i innrapporterte tall kan oppstå grunnet tastefeil eller misforståelser. SSBs kontroller skal redusere risikoen for slike feil. Skjemaene som brukes til å samle inn data inneholder automatiske kontroller. SSB gjennomfører også kontroller på makronivå av innrapporterte data. Kontrollene er basert på etablerte statistiske metoder og "European Statistics Code of Practice". Statistikksamarbeid med Helsedirektoratet og sammenstilling av ulike typer data (skjemadata, administrative registre og helseregistre) fra de samme rapporteringsenhetene øker også sannsynligheten for å avdekke eventuelle feil i innrapporterte tall.

Mangelfull rapportering

Institusjonene innenfor spesialisthelsetjenesten er pliktige til å rapportere til SSB. SSB har også purrerutiner for å sikre at dataene kommer inn før publisering av statistikken. Derfor er det tilnærmet ikke frafall i denne statistikken.

Ikke relevant