Sykehjem, hjemmetjenester og aktiviserings- og servicetjenester er alle kommunale omsorgstjenester. Sykehjem er en del av institusjonstjenestene og er omsorgstjenesten for brukerne med størst behov for tjenester. Tre av fire sykehjemsbeboere er på langtidsopphold i institusjon, som er en tjeneste ment for de eldste og mest pleietrengende.
De kommunale omsorgstjenestene er et tilbud for alle med behov, uavhengig av deres alder, diagnose, målgruppe og andre forhold. I denne artikkelen ser vi imidlertid nærmere på omsorgstjenestene som mottas av eldre, som er en befolkningsgruppe i vekst.
For aldersgruppen 80 år og eldre har det fra år til år blitt færre brukere av institusjonstjenester og flere brukere av aktiviserings- og servicetjenester. For den samme aldersgruppen har antall brukere av hjemmetjenester økt gradvis siden 2022, etter å ha sunket gradvis i årene i forkant. Denne utviklingen skyldes en økning i antall brukere av helsetjenester i hjemmet som har vært større enn nedgangen i antallet brukere av praktisk bistand (tidligere kalt hjemmehjelp).
Selv om antallet brukere av hjemmetjenester og aktiviserings- og servicetjenester har økt de siste årene blant befolkningen eldre enn 80 år, har andelen i denne aldersgruppen som mottar tjenestene sunket. Dette må sees i sammenheng med befolkningsveksten blant personer i tidlig 80-årene, hvor mange ennå ikke har behov for omsorgstjenester.
Samtidig som beboerne på sykehjem har blitt eldre og mer pleietrengende, er det mange av dem som tidligere ville fått tilbud om sykehjemsplass som nå får hjemmetjenester. Denne utviklingen er forventet å fortsette. Samtidig er det grunn til å vente en stadig økning i antall eldre personer med stort bistandsbehov, noe som bidrar til at vi mest sannsynlig vil trenge flere ansatte innen omsorgstjenesten i fremtiden.
Hva er et sykehjem, og hvem er beboerne?
Sykehjem utgjør den største delen av institusjonstjenesten, med nærmere 40 000 plasser. I tillegg består institusjonstjenesten av aldershjem, avlastningsboliger og barneboliger, med i underkant av 2 000 plasser totalt. Dessuten er det omtrent 2 000 hjemmeboende i aldersgruppen 80 år og eldre som er på dagopphold i institusjon.
På sykehjemmet får man behandling, opptrening og hjelp til daglige gjøremål i kort eller lang tid, på grunn av sykdom, skade eller normal aldring som gjør at man ikke kan bo hjemme.
Personer som har behov for sykehjemsplass kan enten få et tidsbegrenset opphold eller langtidsopphold. Tidsbegrenset opphold brukes gjerne for hjemmeboende som har behov for pleie eller utredning i forbindelse med sykdom, skade eller utskriving fra sykehus, mens personer med langtidsopphold vanligvis trenger omfattende bistand resten av livet.
De siste ti årene har antallet brukere med tidsbegrenset opphold på institusjon vært stabilt på omkring 10 000 personer. Antall beboere på langtidsopphold har i samme periode sunket gradvis, fra i underkant av 35 000 beboere i 2009 til i underkant av 31 000 i 2025.
Hvor gamle er beboerne på sykehjem?
De fleste sykehjemsbeboerne er 80 år eller eldre, særlig de som er på langtidsopphold. I 2025 var i overkant av 12 500 personer i aldersgruppen 80-89 år på langtidsopphold i institusjon, sammenlignet med omtrent 8 500 av de som var 90 år eller eldre.
For personer i aldersgruppen 80-89 år har det blitt færre brukere av institusjonstjenester, både med tidsbegrenset opphold og langtidsopphold. I 2009 var det 16 700 personer på langtidsopphold og omtrent 3 800 på tidsbegrenset opphold, mot henholdsvis 12 600 og 3 000 i 2025. Siden 2022 har det imidlertid blitt flere i 80-årene på institusjon, samtidig som det generelt har blitt flere personer i denne aldersgruppen.
For personer som er 90 år og eldre har antallet brukere med langtidsopphold på institusjon sunket hvert år siden 2014, da antallet var på sitt høyeste.
Det er imidlertid langt færre innbyggere i Norge som er 90 år og eldre enn det er personer i 80-årene. Dermed er andelen som er på institusjonsopphold betydelig høyere i den eldste aldersgruppen. I 2025 var 19 prosent av personer 90 år eller eldre på langtidsopphold i institusjon, sammenlignet med 5 prosent av personer i 80-årene. I 2009 var de tilsvarende andelene 29 og 9 prosent. For begge de eldste aldersgruppene er dermed en lavere andel på langtidsopphold i institusjon nå enn tidligere.
Eldreomsorg er mer enn bare sykehjem
Det er ikke kun i sykehjem at eldre personer får helse- og omsorgstjenester. Hjemmetjenesten, med omtrent 71 000 brukere over 80 år, er en samlebetegnelse på en rekke helse- og omsorgstjenester som gis til hjemmeboende personer.
Eldre personer får som regel hjemmetjenester fra ambulerende personell i sitt eget hjem, eller i samlokalisert omsorgsbolig eller bofellesskap med fast tilknyttet bemanning. Boliger med bemanning har mange likheter med langtidsopphold i sykehjem, i form av at helse- og omsorgspersonellet er tilgjengelig for brukerne der de bor.
Sammen med langtidsopphold i institusjon utgjør boliger med bemanning omsorgstjenestens samlede bemannede botilbud, med totalt 30 000 brukerne som er 80 år eller eldre.
Botilbud i hjemmetjenesten varierer stort etter hvor mange ansatte det er per beboer, hvor omfattende tjenester som gis og hvilke målgrupper tjenestene er rettet mot. I noen av tilbudene får brukerne tett oppfølging med tilpassede tjenester fra egne ansatte. I andre botilbud er den faste bemanningen kun en resepsjonist eller lignende, mens brukere med behov for faste helse- og omsorgstjenester får dette av ambulerende personell utenfra. Til en viss grad kan bistand fra personell suppleres med velferdsteknologiske løsninger. Allikevel kan det være viktig for mange beboeres trygghet å ha minst én person på stedet som kan komme til unnsetning ved akutte situasjoner.
En stadig større del av det bemannede botilbudet til eldre blir nå gitt i hjemmetjenesten. Samtidig som det blir færre eldre på langtidsopphold i institusjon, har det vært en økning fra 7 900 til 8 600 brukere i hjemmetjenestens bemannede botilbud i perioden 2016-2025.
Aktiviserings- og servicetjenester er den tredje tjenestetypen innen omsorgstjenesten, og har som formål å gi personer en tryggere og enklere tilværelse hjemme eller sosial aktivisering utenfor hjemmet. Det er totalt 80 000 brukere av disse tjenestene som er 80 år eller eldre, og 71 000 av dem har trygghetsalarm, som dermed er den mest brukte aktiviserings- og servicetjenesten. Det er ellers mange som mottar flere tjenester i tillegg til trygghetsalarm eller annen velferdsteknologi, og for de eldre gjelder dette særlig matombringing og dagaktivitetstilbud.
Flere med stort behov for hjelp
Både beboerne på sykehjem og brukerne av hjemmetjenester har et stadig større bistandsbehov. Personers bistandsbehov deles inn i tre nivåer; noe/avgrenset-, middels til stort-, og omfattende bistandsbehov, basert på en vurdering av flere ulike sider ved personens ressurser og funksjon (helsedirektoratet.no). For personer med et langvarig og omfattende bistandsbehov er det i hovedsak to alternativer innen omsorgstjenesten: langtidsopphold i sykehjem eller en kombinasjon av mye praktisk hjelp og helsetjenester i eget private hjem eller omsorgsbolig. I 2009 hadde 76 prosent av sykehjemsbeboerne på langtidsopphold et omfattende bistandsbehov, mens andelen hadde økt til 89 prosent i 2025.
En høyere terskel for å få sykehjemsplass medfører at eldre personer i større grad blir henvist til hjemmetjenesten framfor sykehjem. Dette øker andelen med høyt bistandsnivå også i hjemmetjenesten. En annen årsak til flere sterkt pleietrengende personer i hjemmetjenesten, er at befolkningen over tid har bestått av flere personer under 50 år, og at yngre personer med stort bistandsbehov i utgangspunktet skal ha et tilbud i eget hjem framfor langtidsopphold i institusjon.
Blant hjemmetjenestebrukerne som får både praktisk hjelp og helsetjenester i hjemmet, har andelen med omfattende bistandsbehov økt fra 20 til 36 prosent i perioden 2009-2025. Totalt utgjorde disse 22 500 brukere i 2025. I samme periode ble andelen med avgrenset bistandsbehov redusert fra 30 til 20 prosent. Fortsatt utgjør brukerne med middels til stort bistandsbehov flesteparten av brukerne med både praktisk hjelp og helsetjenester i hjemmet.
De øvrige tjenestene i omsorgstjenesten er som regel «lettere» eller av en kortvarig karakter, og har sjeldnere registrert brukere med omfattende bistandsbehov.
Hvor mye koster omsorgstjenesten?
Kommunenes utgifter til omsorgstjenesten var 184 milliarder kroner i 2025, noe som utgjør omtrent en fjerdedel av kommunenes samlede utgifter. Av disse utgiftene var omtrent 75 milliarder kroner knyttet til institusjonstjenesten, noe som tilsvarer 2 millioner kroner per sykehjemsbeboer i året. Hjemmetjenesten, som i 2025 beløp seg til 100 milliarder kroner, har de siste 10 årene hatt en betydelig større økning i utgiftene enn institusjonstjenesten.
Omsorgstjenestene er i stor grad offentlig finansiert. Selv om brukerne på langtidsopphold ved sykehjem betaler omtrent 75-85 prosent av sine inntekter (inkl. pensjon og øvrige trygdeytelser, fratrukket et mindre fribeløp) til kommunen i egenandel, dekker dette kun 12 prosent av kommunenes totale utgifter til institusjonstjenesten. Til sammenligning dekker brukerbetaling omtrent 6 prosent av utgiftene til aktiviserings- og servicetjenesten, og under 1 prosent i hjemmetjenesten.
Hjemmetjenester i form av helsetjenester i hjemmet er gratis for brukeren. Det samme er praktisk bistand i hjemmet til personlig stell og egenomsorg, som innebærer hjelp til grunnleggende behov som hygiene og å spise. Tjenester innen praktisk bistand utover dette betaler brukeren en egenandel for, normalt inntektsbasert og etter priser som den enkelte kommune bestemmer. Brukere i kommunalt disponerte omsorgsboliger må også betale husleie, som stadig oftere er på nivå med markedspris.
Befolkningen blir stadig eldre – behovet for omsorgstjenester øker
Den norske befolkningen blir stadig eldre. I 2040 er det ifølge SSBs befolkningsframskrivinger forventet å være Denne framskrivingen forutsetter at vi har middels fruktbarhet, levealder og innvandring.som er eldre enn 80 år, til sammenligning med 285 000 personer i 2026. De siste 10 årene har vi sett en sterk vekst i antallet personer i aldersgruppen 67-79 år, og veksten er forventet å fortsette til omkring 2040-årene. Etter hvert som disse personene blir eldre, vil det også bli en sterk befolkningsøkning i de eldste aldersgruppene, først i aldersgruppen 80-89 år, og deretter for personer som er 90 år eller eldre.
Den store økningen av eldre personer vil føre til at flere trenger omsorgstjenester og behov for betydelig flere ansatte innen helse- og omsorgstjenesten, selv om privat hjelp og velferdsteknologi vil dekke deler av dette behovet. I 2024 var det 161 000 årsverk i omsorgstjenesten. Hvis befolkningen i 2040 har samme behov for omsorgstjenester som i dag og vi opprettholder samme årsverksinnsats, vil det være behov for omtrent 60 000 flere årsverk i tjenesten enn i 2024.
