Helsetjenester

Statistikk

Allmennlegetjenesten
Statistikken viser befolkningens konsultasjoner hos fastlege og legevakt.
Helse- og sosialpersonell
Viser hvor mange, og hvor mange sysselsatte, som har helse- og sosialfaglig utdanning
Helseregnskap
Helseregnskapet omfatter alle utgiftene til helseformål, dvs. både private og offentlige
Kommunehelsetenesta
Statistikken gir ei oversikt over kommunehelsetenesta, og omfattar mellom anna fastlegar, fysioterapeutar og helsestasjons- og skulehelsetenesta
Pasienter på sykehus
Pasientstatistikken viser bruken av sykehus, diagnoser og behandlingsform.
Sjukeheimar, heimetenester og andre omsorgstenester
Statistikken gjev ei samla oversikt over den kommunale omsorgstenesta
Kommunale boliger
Statistikken dekker kommunale boliger som omsorgsboliger, boliger til flyktninger, økonomisk vanskeligstilte med mer.
Spesialisthelsetjenesten
Statistikken omfatter både offentlige og private sykehus, samt annen spesialistbehandling
Tannhelsetenesta
Statistikken viser omfanget av pasientbehandling i den offentlege tannhelsetenesta
Ulønnet omsorgsarbeid, levekårsundersøkelsen
Statistikken viser omfanget av ulønnet omsorgsarbeid for syke, eldre og funksjonshemmede
Spesialisthelsetjenesten - StatRes
Formålet med StatRes er å vise hvor mye ressurser staten bruker.
Statistikken oppdateres ikke lenger

Statistikk fra andre enn SSB

Se statistikk om sykdommer, vaksinasjon, legemidler, svangerskap, fødsel og dødsårsaker
Gå til Folkehelseinstituttet

Analyser, artikler og publikasjoner

Viser 44 av 44
  1. Sosiale forskjellar i bruken av tannregulering

    Barn frå hushald med låg inntekt har sjeldnare tannregulering enn barn frå hushald med høg inntekt.

  2. Begrenset potensial i økt arbeidstid for sykepleiere

    Norge står overfor utfordringer i å dekke den forventede økningen i behovet for sykepleiere i årene som kommer. Vi finner at sykepleiere i snitt har høy stillingsandel. Effekten av å øke stillingsandelene blant deltidsansatte sykepleiere er derfor begrenset. En betydelig andel av disse ønsker trolig heller ikke å utvide sine stillinger. Sannsynligheten for å få sykepleiere utenfor helse- og omsorgstjenestene tilbake synes også begrenset.

  3. Færre sykehussenger i Norge enn snittet i OECD

    Norge har relativt få sykehussenger per innbygger sammenlignet med andre land i OECD. Andre nordiske land ligger også lavt, og Norge har flere senger enn Sverige og Danmark.

  4. Sterk prisvekst førte til økte kostnader i spesialisthelsetjenesten i 2022

    I 2022 økte kostnadene i spesialisthelsetjenesten med elleve milliarder kroner. Omtrent hele økningen skyldes prisvekst, hovedsakelig på varer og tjenester.

  5. Tannregulering blant barn og unge 2012-2022

    I denne rapporten studeres det blant annet hvem som har mottatt refusjoner for kjeveortopedisk behandling, hvor mye behandlingen koster og om det er sosioøkonomiske og regionale forskjeller i mottak av refusjoner blant barn og unge. Rapporten presenterer resultat for 2022 og utviklingen i perioden 2012-2022.

  6. Det finnes ikke en stor reserve av helsepersonell

    Kapasiteten i helsevesenet utnyttes godt i dag, og det finnes trolig ikke en stor reserve. De fleste som jobber utenfor helse- og omsorgstjenestene har relevante stillinger, viser en ny gjennomgang.

  7. Arbeidsinnsats i helse og omsorg fremover. Impact case forskning

    I dette notatet beskrives arbeidet som ble gjort for å bistå Helsepersonellkommisjonen med beregninger av behovet for helse- og omsorg-sysselsetting mot 2060, og av ubalanser i arbeidsmarkedet for helsepersonell i dag og fremover mot 2040.

  8. Stadig færre hol i tennene blant barn og unge

    Tannhelsa til barn og unge i Noreg blir stadig betre. Gjennomsnittleg tal på tenner med hol går ned, og delen med null hol aukar. I 2022 var 32 prosent av dei undersøkte 18-åringane utan hol, som er ein auke på over 7 prosentpoeng samanlikna med i 2015.

  9. Færrest avtalespesialister i Midt- og Nord-Norge

    Helse Midt-Norge og Helse Nord har inngått færre avtaler med privatpraktiserende legespesialister og psykologer enn de andre helseregionene. Dermed blir pasientene i de nordligste fylkene sjeldnere henvist til avtalespesialist enn i resten av landet, og flere av konsultasjonene gjennomføres på sykehusene.

  10. Størst andel eldre i Sykehuset Innlandets opptaksområde

    Sykehuset Innlandet har den største andelen eldre, mens andelen er lavest i området til Lovisenberg diakonale sykehus. Sykehusene har ansvar for å levere helsetjenester til befolkningen som bor innenfor deres respektive områder. Alderssammensetningen i befolkningen varierer mellom disse områdene.

  11. Sammenligning av sykepleierstatistikk: En internasjonal utfordring

    Internasjonal sammenlikning av tall og statistikk over sykepleiere er viktig for å se nasjonale tall i en internasjonal sammenheng. Samtidig vil tellemåte og kildebruk påvirke resultatene, og må dermed tas hensyn til når man sammenligner.

  12. Nær tre av fire hadde minst en fastlegekonsultasjon i 2022

    Andelen av befolkningen som hadde en eller flere konsultasjoner med fastlege i løpet av dette året, var drøyt 72 prosent. Den har økt noe gjennom pandemien, fra 69 prosent i 2020. Fra 2021 har økningen vært sterkest blant barn under 6 år og ungdom mellom 16 og 19 år. Også antall konsultasjoner har økt noe det siste året, til 16,8 millioner.

  13. To av fem fikk behandling på sykehus i 2022

    To millioner unike pasienter ble behandlet på sykehus i 2022. Polikliniske undersøkelser og behandlinger var mest vanlig, mens om lag én av fire pasienter hadde et eller flere døgnopphold.

  14. Sykehjem og hjemmetjenesten i Norge

    Det bor omtrent 38 000 personer på sykehjem i Norge, hvorav tre av fire er 80 år eller eldre. Det er videre nærmere 70 000 personer over 80 år som mottar hjemmetjenester, mens 70 000 i samme aldersgruppe bruker aktiviserings- og servicetjenester.

  15. Fysioterapeuters inntekter og kostnader 2021

    Formålet med notatet er å fremskaffe et grunnlagsmateriale som kan være til hjelp i forhandlingene om fysioterapeuters økonomiske vilkår for privatpraktiserende fysioterapeuter som har inngått driftsavtaler med kommuner.

  16. Tannhelserefusjoner fra folketrygden

    Formålet med rapporten er å styrke kunnskapsgrunnlaget om sosioøkonomiske og regionale forhold knyttet til den voksne befolkningens bruk av tannhelsetjenester. Nærmere bestemt er det en målsetning å øke kunnskapene om personer som mottar refusjoner over folketrygden.

  17. Legevakttjenesten i norske kommuner i 2021

    Det overordnede formålet med denne rapporten er å styrke kunnskapen om legevaktsarbeidet i kommunene. Rapporten søker å belyse hvordan kommunene organiserer legevakttjenesten sin, hvilken type leger og annet personell som arbeider ved legevakt og hva slags vaktordninger de har.

  18. Hjemmetjenestens målgrupper og organisering

    Hovedformålet med denne rapporten er å gi et bilde av hvordan hjemmetjenesten i Norge er organisert. Rapporten viser hvordan virksomhetene, altså enhetene som leverer hjemmetjenester, er organisert i ulike virksomhetstyper, samtidig som den gjennom målgrupper gir et inntrykk av hvem hjemmetjenestene er ment for.

  19. Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2040

    Statistisk sentralbyrå har oppdatert framskrivingene av tilbud og etterspørsel for ulike typer helsepersonell. Sammenlignet med de forrige framskrivingene som ble publisert i 2019, har vi utnyttet ferskere informasjon om den faktiske utviklingen samtidig som framskrivingene er knyttet opp mot SSBs befolkningsframskrivinger fra 2022.

  20. Hvor lang tid tar det å kjøre til nærmeste fødested?

    Kjøretiden til nærmeste fødeavdeling eller fødestue varierer mye avhengig av hvor i landet man bor. Halvparten av kvinnene i fertil alder vil bruke 16 minutter eller mindre fra sitt hjemsted. For andre kan nærmeste fødested være flere timer unna.

  21. Flere ambulanseoppdrag i 2021

    I 2021 økte antall ambulanseoppdrag med 7 prosent fra året før. Dette er også 3 prosent høyere enn i 2019, som var siste år før koronapandemien brøt ut.

  22. Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2021. Hovedresultater og dokumentasjon

    I denne rapporten sammenfatter vi hovedresultater fra målingen av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i 2021 i helseforetak og private, ideelle sykehus, dvs. spesialisthelsetjenesten. Rapporten dokumenterer dessuten opplegget for og gjennomføringen av ressursmålingen.

  23. Kvinners liv og helse siste 20 år

    Denne rapporten tar for seg kvinners helse gjennom livsløpet. Til forskjell fra en sykdomsorientert tilnærming, som primært ser på én enkelt tilstand ofte på et gitt sted i livet, vil et livsløpsperspektiv ta for seg endringer i helse og behovet for helse- og omsorgstjenester som jenter og kvinner opplever gjennom livet.

  24. Halvparten av unge kvinner er plaget med hodepine eller migrene

    Mange kvinner lever med smerter og plager. I alderen 16-24 år oppgir hele 50 prosent å være plaget med varige eller tilbakevendende hodesmerter, mens 31 prosent opplyser å være plaget med smerter i kroppen.

  25. Færre kommuner med psykologkompetanse innen helse og omsorg

    I 2021 hadde nær 80 prosent av kommunene knyttet til seg psykologkompetanse, en nedgang på 5 prosent fra 2020. Veksten i antall psykologårsverk totalt i kommunene fortsatte derimot. Det er vanskeligst å tilknytte seg psykologer i de minst sentrale kommunene.

  26. Kommunale helse- og omsorgstjenester

    Den norske befolkningen blir stadig eldre. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil antallet personer som er 70 år eller eldre forventes å nesten dobles fra 2022 til 2060 (Thomas og Tømmerås, 2022). Antallet som er 80 år eller eldre vil nesten tredobles innen 2060, mens antallet på 90 år og eldre vil nær firedobles til 2060.

  27. Pilotundersøkelse om oppdeling av KOSTRA-funksjon 254

    Dette notatet beskriver en pilotundersøkelse SSB gjennomførte på vegne av Arbeidsutvalget for oppdeling av KOSTRA-funksjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende.

  28. Flere psykologer i psykisk helsevern for barn og unge

    Fra 2020 til 2021 har det blitt 320 flere sysselsatte i psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Dette er en stor økning for dette tjenesteområdet sammenlignet med tidligere år. Økningen skyldes i hovedsak at det har blitt ansatt flere psykologer.

  29. Sterk vekst i bruk av fastleger

    I 2021 økte antall konsultasjoner med fastlege med nærmere en million eller 6 prosent sammenliknet med året før. Andelen av befolkningen som konsulterte fastlege gikk også opp, fra 69 til 71 prosent. Det var vekst i alle aldersgrupper opp til 66 år, men liten endring blant de eldste.

  30. Avtalespesialisters inntekter og kostnader

    Dette notatet gir oversikt over inntekter og kostnader til avtalespesialister som har driftsavtale med et regionalt helseforetak. Hovedformålet med notatet er å gi et tallgrunnlag som kan være til nytte ved de årlige forhandlingene om avtalespesialistenes inntekter.

  31. Fastlegers inntekter og kostnader 2020

    Det var 4 930 fastleger per 31. desember 2020. Det omfatter alle fastlegene uavhengig av om driften ble organisert som enkeltpersonsforetak, aksjeselskap eller om legen er fastlønnet og ansatt i kommunen. Fastleger som startet driften i løpet av året er også med.

  32. Pandemiens påvirkning av pasientbehandlingen på norske sykehus avtar

    I 2021 økte pasientbehandlingen på sykehus sammenliknet med året før. Utviklingen i behandlinger i poliklinikk og døgnbehandlinger følger samme mønster som før pandemien inntraff. For enkelte diagnoser er det fremdeles færre pasienter enn tidligere år.

  33. Effektene av pandemien preger fortsatt helsestasjons- og skolehelsetjenesten

    I 2021 omdisponerte 78 prosent av kommunene personell fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten til koronahåndtering. Personellet ble blant annet satt til smittesporing og vaksinering. Aktiviteten ved helsestasjonene var fortsatt lavere enn i et normalår, selv om aktiviteten tok seg noe opp fra 2020.

  34. Bemannet botilbud i hjemmetjenesten. Målgrupper og omfang

    Hovedformålet med rapporten er å undersøke det bemannede botilbudet i hjemmetjenesten. Dette defineres som den delen av det kommunale botilbudet som betjenes av en tilknyttet personalbase i nærområdet.

  35. Sykepleiere på sykehus jobber mer under pandemien

    I september 2021 var den gjennomsnittlige avtalte stillingsprosenten for sykepleiere på sykehus 84, noe som er 2,4 prosent høyere enn før pandemien. Det har også blitt 830 flere sykepleierjobber, mens det legemeldte sykefraværet har økt til 6,7 prosent.

  36. Færre ambulanseoppdrag i 2020

    I 2020 var antallet ambulanseoppdrag 4 prosent lavere enn i 2019. Nedgangen var størst for oppdrag med luftambulanser, som gikk ned med 10 prosent.

  37. Færre private sykehjemsplasser

    Kommunene overtar flere sykehjemsplasser fra private tjenesteleverandører, og i 2020 var mer enn 9 av 10 sykehjemsplasser i kommunalt eierskap. Det er de minste kommunene med under 2 000 innbyggere som har best dekning av sykehjemsplasser for de eldste i alderen 80 år og over.

  38. Undersøkelse om vaksinasjonsprogrammet gratis HPV-vaksine

    Høsten 2019 gjennomførte SSB en undersøkelse om vaksinasjonsprogrammet gratis HPV-vaksine, i samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI).

  39. Time to spare and too much care

    Det er generelt komplisert å etablere en kausal effekt mellom ressursbruk og utfall i helsesektoren på grunn av endogene tilpasninger på både tilbuds- og etterspørselssiden.

  40. Relativt få årsverk i helse og omsorg omdisponert som følge av korona

    I 2020 omdisponerte 75 prosent av kommunene personell i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og 38 prosent fysioterapeuter på grunn av korona. Anslag fra kommunene viser likevel at omdisponeringene kun utgjorde en liten andel av de totale årsverkene i disse tjenestene.

  41. 4 av 5 kommuner med psykolog i helse- og omsorg

    Fra og med 2020 er kommunene pålagt å ha psykologkompetanse i helse- og omsorgstjenesten. 84 prosent av kommunene hadde slik kompetanse ved utgangen av fjoråret, men det er samtidig regionale forskjeller. På landsbasis har det vært en stor vekst i psykologårsverk i helse- og omsorgstjenesten mellom 2015 og 2020.

  42. Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester – 2

    Norge er et rikt land med gode, offentlige helsetjenester. Likevel er det fortsatt sosial ulikhet i befolkningshelsen. Folks helse blir bedre med økende utdannings- og inntektsnivå.

  43. Mer overtidsarbeid for sykehusansatte i 2020

    Sykehusenes kostnader til overtidsarbeid var 3,1 milliarder kroner i 2020. Det er 500 millioner kroner mer enn året før. Samtidig ble færre pasienter behandlet ved sykehusene enn i 2019.

  44. Færre småbarn hos fastlege i 2020

    Fra 2019 til 2020 økte antall konsultasjoner med fastlege med 5 prosent. Det var likevel en mindre andel av befolkningen som konsulterte fastlege i 2020 enn i årene før. Det var særlig stor nedgang blant småbarn og ungdom, mens veksten var fordelt blant dem mellom 20 og 66 år.

Eldre analyser, artikler og publikasjoner for delområdet helsetjenester.

Faktasider