Forskning og utvikling i universitets- og høgskolesektoren

Forskning og utvikling i universitets- og høgskolesektoren

421 Seksjon for FoU, teknologi og næringslivets utvikling

Nasjonalt, hovedtall på region og fylke

SSB gjennomfører en totalundersøkelse for sektoren annethvert år (for oddetallsår), og utarbeider statistikk basert på regnskap fra institusjonene og registerdata for mellomliggende år (partallsår). Statistikken blir publisert i oktober året etter statistikkårets utløp (t+10 mnd.). Tall for FoU-personale (hoder) oppdateres årlig (t+10 mnd.).

Rapportering til OECD og Eurostat

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med FoU-undersøkelsene er å kartlegge den nasjonale FoU-aktiviteten i næringslivet, universitets- og høgskolesektoren og instituttsektorenInstituttsektoren omfatter forskningsinstitutter underlagt retningslinjer for statlig grunnbevilgning og andre institusjoner som utfører FoU i offentlig sektor, inklusive helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og private, ideelle sykehus.Lukk

De første FoU-statistiske undersøkelsene i Norge ble gjennomført på slutten av 1950-tallet. En viktig bakgrunn var de norske forskningsrådenes behov for systematisk informasjon om forskerpersonalet, forskerrekrutteringsbehov og sammenligninger av investering i forskning mellom Norge og andre land. Norge, representert ved den tidens ulike forskningsråd (særlig NTNF og NAVF) deltok tidlig i arbeidet med FoU-statistikk i tråd med OECDs initiativ. De andre nordiske landene deltok også tidlig i arbeidet, og de nordiske landene har gjennom årene hatt et tett samarbeid om denne statistikken. 1963 regnes som det året man fikk etablert internasjonal FoU-statistikk, og Norge har deltatt i arbeidet fra starten. I 1993 ble de fem daværende forskningsrådene slått sammen, og den offisielle FoU-statistikken for Norge har siden blitt utarbeidet av SSB og t.o.m. 2022 av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) etter avtale med Norges forskningsråd.

Fra 1960-tallet frem til 2022 hadde NIFU og dets forløpere ansvaret for å gjennomføre undersøkelsen for instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren. SSB har gjennomført undersøkelsen for næringslivet fra 1991. Fra og med 2022 gjennomfører SSB FoU-undersøkelsen for alle de tre FoU-utførende sektorene. Undersøkelsene og resultatene er utarbeidet etter retningslinjer laget av OECD i den såkalte Frascati-manualen (oecd.org).

Sentrale brukere er departementer, Norges forskningsråd, forskningsmiljøer, helseforetak, læresteder og media mv. Undersøkelsen er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for forskningspolitikken, og brukes i evaluering, forskning og analyse. OECD og Eurostat bruker også resultatene i internasjonale sammenligninger.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne. Les om SSBs prinsipper for likebehandling av brukere.

De nasjonale FoU-tallene er summen av tallene for de tre sektorene:

• Universitets- og høgskolesektoren
• Instituttsektoren
• Næringslivet

Merk at universitetssykehusene er en del av universitets- og høgskolesektoren, og at helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus er en del av instituttsektoren.

SSB rapporterer FoU-statistikk for Norge til OECD og Eurostat, men med en noe annen sektorinndeling internasjonalt. OECDs sektorinndeling består av:

• Higher education sector
• Government sector
• Business enterprise sector og
• Private non-profit sector (PNP)

Higher education sector tilsvarer den nasjonale universitets- og høgskolesektoren.

Government sector omfatter den nasjonale instituttsektoren utenom forskningsinstitutter som i hovedsak betjener næringslivet. Disse er med i Business enterprise sector i internasjonal statistikk.

I tillegg til forskningsinstitutter som i hovedsak betjenter næringslivet, omfatter Business enterprise sector næringslivet, det vil si foretak med minst 10 sysselsatte (5 sysselsatte i oddetallsår).

PNP-sektoren (private non-profit) utfører lite FoU i Norge, og slås derfor sammen med Government sector i FoU-statistikken. Det samme gjelder for PNP-sektoren i mange andre land.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2152 om europeisk næringslivsstatistikk.

FoU-kartleggingen av universitets- og høgskolesektoren omfatter institusjoner av følgende typer som har FoU-aktivitet av et visst omfang:

• universiteter
• statlige vitenskapelige høgskoler
• private vitenskapelige høgskoler
• statlige høgskoler
• kunsthøgskoler
• andre høgskoler
• universitetssykehus

Enhet

Undersøkelsesenheten er det enkelte institutt eller annen tilsvarende grunnenhet ved lærestedene. For universitetssykehusene er enheten det enkelte helseforetak.

Utvalg

Undersøkelsen er en totalundersøkelse.

De viktigste datakildene til FoU-statistikken for universitets- og høgskolesektoren er spørreundersøkelser til fagenhetene (institutt/avdeling/senter) i sektoren, samt administrative data som bl.a. regnskapsdata og data fra store forskningsfinansiører. Spørreundersøkelsen måler kostnader til FoU, hvordan FoU-aktiviteten er finansiert, samt fordeling av FoU-type og fag. Universitetssykehusene er dekket gjennom en egen undersøkelse for helseforetak (spesialisthelsetjenesten), som sammenstilles med resultatene for lærestedene. FoU-undersøkelsen for lærestedene omfatter dessuten spørsmål knyttet til regjeringens prioriterte tema- og teknologiområder.

Editering

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Det er flere innebygde kontroller i den elektroniske innrapporteringen. Vi gjennomfører en mottakskontroll for alle skjemaer, og sjekker da om skjema er fylt ut og om det er noen åpenbare feil i de innrapporterte dataene. Deretter kontrollerer vi tallene mer detaljert mot bl.a. regnskapsdata, informasjon hentet fra eksterne finansieringskilder, tidligere undersøkelser og årsrapporter. Eventuelle feil, misforståelser og mangler i rapporteringen blir fulgt opp overfor oppgavegiver.

Beregninger

Forskerpersonalregisteret utgjør en viktig del av grunnlaget for å beregne FoU-ressursene i universitets- og høgskolesektoren. Hver stilling/stillingskategori i dette registeret er tilknyttet en stillingsbrøk, gjennomsnittslønn og FoU-andel, som SSB benytter for å beregne lønnsutgifter til FoU over lærestedenes grunnbudsjetter og FoU-årsverk.

Stillingsbrøken er utledet fra grunnlagsdataene SSB mottar fra Database for høyere utdanning/Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (DBH/HK-dir). Videre beregner SSB en gjennomsnittslønn per stillingskategori og lærested basert på lønnsstatistikk for personene i Forskerpersonalregisteret.

FoU-andelene for lærestedene bygger på tidsbruksundersøkelser blant det vitenskapelige personalet ved universiteter og høgskoler som blir gjennomført om lag hvert femte år. SSB gjennomførte den siste tidsbruksundersøkelsen i 2025, se rapport: Ingen uke er gjennomsnittlig (pdf).

For mellomliggende år, det vil si for partallsår, gjennomfører SSB ingen spørreundersøkelse. I stedet utarbeides FoU-statistikk basert på regnskapstall fra institusjonene og Norges forskningsråd, oppgaver fra Statsbygg over utgifter til bygg og anlegg. I tillegg benyttes registerdata om personalet, lønnsstatistikk og FoU-koeffisienter basert på den siste tidsbruksundersøkelsen og FoU-statistikk i forutgående år.

Hovedtallene omfatter totale FoU-utgifter etter utgiftsart (lønn, drift, vitenskapelig utstyr og bygg), samt FoU-årsverk og forskerårsverk.

Faste priser

Oppgavegiverne rapporterer FoU-utgifter i løpende priser, og SSB publiserer også tallene for FoU-utgifter i løpende priser. For FoU-utgifter i alt beregner vi også tall i faste priser. DeflatorenEn deflator er en indikator som brukes til å omregne en tallserie fra løpende priser (årets priser) til en tallserie av faste priser.Lukk er basert på prisindeksen for produksjon i næring 72 Forskning og utviklingsarbeid i nasjonalregnskapet. Du finner tallene i tabell 09170 i statistikkbanken. I feltet for statistikkvariabel, velg "Produksjon i basisverdi. Prisendring, årlig (prosent)". I feltet for næring, velg først Næring (A38). Velg deretter Forskning og utviklingsarbeid i lista under. Dette er en veid kostnadsindeks – en gjennomsnittsindeks for de ulike utgiftsartene. Samme deflator blir brukt for alle de utførende FoU-sektorene og den oppdateres i forbindelse med publisering av ny statistikk.

Ikke relevant

Ansatte i SSB har taushetsplikt. SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Resultatene fra FoU-statistikken blir publisert på et aggregert nivå slik at enkeltinstitutt ikke kan identifiseres. Tall for mindre læresteder blir publisert samlet. Tall for FoU-personalet offentliggjøres kun når det er minst 3 personer bak hver observasjon/indikator.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Norge har deltatt i internasjonalt samarbeid om FoU-statistikk fra etableringen av denne statistikken i 1963. Fra 1977 har totalundersøkelser for universitets- og høgskolesektoren i Norge blitt utført annethvert år (oddetallsår). For mellomliggende år (partallsår) blir det utarbeidet hovedtall. For helseforetakene ble det gjennomført årlige ressursmålinger for FoU fra 2006 til og med 2017, deretter annethvert år, som for lærestedene. Både organisatoriske endringer og endringer i definisjoner og klassifikasjoner gjør at lengre tidsserier ikke alltid er like meningsfulle for alle indikatorer.

Distriktshøgskolene inngår i statistikkgrunnlaget fra 1974. I 1994 ble de tidligere regionale høgskolene slått sammen til 26 statlige høgskoler, og fra 1995 ble enhetene ved disse høgskolene inkludert i FoU-statistikken. Det betyr at personaltallene for sektoren omfatter de statlige høgskolene fra og med 1995, mens det tidligere bare var distriktshøgskolene som inngikk.

Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) kom med i 1995. Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen, Diakonhjemmet Høgskole og Politihøgskolen ble inkludert i 1997, og i 2007 også Dronning Mauds Minne Høgskole og Forsvarets høgskole. I 2013 ble fire nye læresteder inkludert i FoU-statistikken: Haraldsplass diakonale høgskole, Lovisenberg diakonale høgskole, Norges informasjonsteknologiske høgskole og Campus Kristiania. I 2019 ble Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) inkludert, og i 2023 Oslo Nye høgskole.

Enkelte enheter har endret sektortilhørighet. I 1999 ble Institutt for kreftforskning klassifisert som del av universitets- og høgskolesektoren, tidligere var den tilknyttet instituttsektoren. I 2009 endret en rekke enheter ved Universitetet i Bergen sektortilhørighet idet Uni Research ble klassifisert som tilhørende instituttsektoren. Fra FoU-statistikken for 2015 inngikk Arbeidsforskningsinstituttet og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). NIBR og SIFO ble fusjonert med HiOA i 2016. Østlandsforskning gikk inn i daværende Høgskolen i Innlandet i 2018.

Store organisatoriske endringer og sammenslåinger i sektoren, spesielt i årene 2016 til 2017, har ført til at antall læresteder som omfattes av FoU-undersøkelsen er redusert fra 48 enheter til 33 enheter. Per sist tilgjengelige år (2024) omfatter FoU-statistikken i universitets- og høgskolesektoren ti universiteter med tilhørende sentre og randsoneinstitusjoner, ni vitenskapelige høgskoler, ni statlige høyere utdanningsinstitusjoner og fem private høgskoler. De 33 lærestedene består av til sammen nærmere 400 enheter/avdelinger/sentre. Seks universitetssykehus inngår også i FoU-statistikken for denne sektoren, se avsnittet om sammenheng med andre statistikker lenger opp.

FoU-begrepet kan være vanskelig å avgrense fra beslektet aktivitet. Kvaliteten på dataene som ligger til grunn for statistikken er avhengig av det skjønn som utøves av personene som besvarer skjemaet, og av at disse kjenner til FoU-begrepet og enhetens FoU-virksomhet. Respondentene får en veiledning til utfyllingen av spørreskjemaet med oversikt over definisjoner. Videre er kvaliteten basert på kontroller og rutiner hos oss som lager FoU-statistikken, bl.a. ved utforming av spørreskjemaer, kontakt med sektoren, bruk av tilgjengelige registerdata og kunnskap om FoU-systemet.

Svarprosenten er høy. Hvis store FoU-aktører ikke besvarer skjemaet, blir dataene beregnet ut fra annen tilgjengelig informasjon.

Det har ikke vært større revisjoner av FoU-statistikken. 2021-tall for FoU-årsverk i gruppen "Øvrige læresteder" ble nedjustert med om lag 500 FoU-årsverk oktober 2024. Se generelle prinsipper for revisjon i SSB her.