Tabellene til Formell videreutdanning finnes i gammel løsning av Statistikkbanken. Det jobbes med løsning i ny Statistikkbank.
Statistikk innhold
Statistikk om
Formell videreutdanning
Statistikken viser personer (22 år eller eldre) som er i videreutdanning på universitets- og høgskolenivå, fagskolenivå og i videregående opplæring. I statistikken finner du tall på antall personer i formell videreutdanning og kjennetegn ved personene og utdanningene.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Personer i formell videreutdanning, etter arbeidsstyrkestatus, alder og kjønnLast ned tabell som ...Personer i formell videreutdanning, etter arbeidsstyrkestatus, alder og kjønn
2023/2024 Begge kjønn Kvinner Menn Arbeidsstyrken i alt Alle aldre 186 181 111 559 74 622 22-34 år 81 584 43 877 37 707 35-44 år 61 915 39 071 22 844 45-54 år 33 563 22 833 10 730 55-66 år 8 603 5 560 3 043 67 år eller eldre 516 218 298 Sysselsatte Alle aldre 153 595 92 383 61 212 22-34 år 62 825 33 629 29 196 35-44 år 52 573 32 942 19 631 45-54 år 30 290 20 713 9 577 55-66 år 7 719 5 025 2 694 67 år eller eldre 188 74 114 Ikke sysselsatte og uoppgitte Alle aldre 32 586 19 176 13 410 22-34 år 18 759 10 248 8 511 35-44 år 9 342 6 129 3 213 45-54 år 3 273 2 120 1 153 55-66 år 884 535 349 67 år eller eldre 328 144 184 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 2. februar 2026.
Formell videreutdanning
I denne statistikken defineres formell videreutdanning som formell utdanning tatt av følgende grupper:
- Personer eldre enn 35 år som tar formell utdanning.
- Personer i alderen 22-34 år i formell utdanning dersom de siden 19 års alder har hatt minimum 3 års sammenhengende opphold i sitt studieløp.
Med formell utdanning mener vi all offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse. I denne statistikken omfatter det yrkeskompetanse og studiekompetanse på videregående skolenivå,, offentlig godkjent fagskoleutdanning, utdanning som gir studiepoeng ved høgskole eller universitet.
Statistikken omfatter både igangværende utdanninger per 1.10 og avsluttede utdanninger fra 1.10 til 30.09. For mer informasjon se under "Produksjon".
Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS)
Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt ved hjelp av seks-sifrede utdanningskoder. Nivåinndelingen er ment å gi et best mulig bilde av strukturen i det norske utdanningssystemet. 1. siffer angir nivå for utdanningen. Videre angir 2.–4. siffer i koden faginndeling og en samlet sekssifret kode angir enkeltutdanninger. Se Standard for utdanningsgruppering (NUS)
Utdanningsnivå på videreutdanning
Definisjonene av de ulike utdanningsnivåene som brukes i statistikken er hentet fra NUS. 1. siffer i NUS angir nivå for utdanningen.
Personrelaterte kjennemerker
Bosted, kjønn og alder
Kjennemerkene bosted, kjønn, og alder er beregnet per 1. januar i skoleåret, for eksempel for skoleåret 2022 til 2023 er det beregnet for 1. januar 2023.
Innvandringskategori
Innvandrere er personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre er personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Se Standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn.
Høyeste oppnådde utdanningsnivå
Definisjonene av de ulike utdanningsnivåene finner du i artikkelen Hvordan klassifiseres en persons høyeste utdanningsnivå?
I denne statistikken bruker vi oppnådd utdanningsnivå før videreutdanningen, for eksempel for deltakere i videreutdanning i skoleåret 2022-2023 bruker vi status per 1.10 2022.
Arbeidsmarkedsrelaterte kjennemerker
Sysselsatte
Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken (3. uken i november), samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.
For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og bedriftsrelaterte kjennemerker gjelder det viktigste arbeidsforholdet. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.
Personer som har ulønnet permisjon eller permittering med forventet varighet på under 90 dager regnes som sysselsatt.
For mer informasjon, se statistikken Sysselsetting, registerbasert
Arbeidsgiverrelaterte kjennemerker
Næring
Opplysning om næring er innhentet fra SSBs Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF), og gjelder bedriften hvor personen arbeider. For selvstendig næringsdrivende som ikke kan knyttes til hverken bedrift eller foretak, er næring uoppgitt.
Jobbrelaterte kjennemerker
Yrke
Opplysninger om yrke baserer seg på standard for yrkesklassifisering (STYRK08). Hvilken yrkeskode en stilling skal ha, bestemmes av arbeidsoppgavene. Det vil si at yrkeskoden skal tilsvare konkrete arbeidsoppgaver, ikke utdanning hos den enkelte, type ansettelsesforhold, kontrakt, lønn eller bransje.
Heltid og deltid
Heltid defineres som stillingsprosent lik 100 eller mer. Deltid er definert som stillingsprosent mindre enn 100.
Stillingsprosent
Stillingsprosent er det man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten. Arbeidsgiver skal ved rapportering ikke ta hensyn til merarbeid, overtid eller ulike typer fravær eller om timene er betalt eller ikke. Informasjon om stillingsprosent er basert på det som er rapportert til a-ordningen. Det er noen mangler i rapportering av stillingsprosent. Dette gjelder særlig for timelønte. SSB har derfor utviklet en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid, se artikkelen «Metode for bedring av informasjon om arbeidstid i a-ordningen».
For arbeidsforholdtypen «Frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorar» er det ikke krav om å rapportere stillingsprosent. For selvstendige næringsdrivende blir arbeidstid imputert fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU).
Det benyttes en rekke standardklassifikasjoner som noen variabler kodes etter:
- Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000)
- Standard for næringsgruppering (SN2007)
- Standard for yrkesklassifisering
- Standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn
Personer
Formell videreutdanning
Utdanning
Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk
Statistikken gir tall på nasjonalt nivå og fylkesnivå.
Grunnlagsdataene inneholder opplysninger som gjør det mulig å gi tall på andre regionale inndelinger.
Statistikken publiseres årlig.
Ikke relevant.
SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.
SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.
Systemet for kvalitetssikring av norsk offisiell statistikk er basert på kvalitetskrav i statistikkloven og Retningslinjer for europeisk statistikk. I den årlige rapporten om kvalitet i offisiell statistikk vurderes etterlevelsen av kvalitetskravene for all offisiell statistikk samlet sett.
Nasjonalt program for offisiell statistikk setter rammene for hvilke områder SSB og andre offentlige myndigheter skal produsere statistikk om. Programmet definerer og avgrenser offisiell statistikk.
Utfyllende informasjon om systemet for kvalitet i offisiell statistikk finnes på ssb.no.
Formålet med statistikken er å presentere registerbasert statistikk om personer i formell videreutdanning.
De årlige studentopplysningene ligger til grunn for statistikken om formell videreutdanning, og inngår også i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken - data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger. Utdanningsstatistikken er individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre, som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger.
Statistikken ble publisert for første gang i februar 2026 med tidsserier tilbake til 2022.
Statistikken er finansiert av Kunnskapsdepartementet.
Statistikken gir relevante myndigheter og andre interesserte informasjon over omfanget av hvem som tar videreutdanning og hva slags typer videreutdanning som tas.
Viktige brukere er Kunnskapsdepartementet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Andre brukere inkluderer offentlige etater, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, media, næringsliv og privatpersoner.
I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.
Statistikken over formell videreutdanning inngår i statistikken over voksnes læring og ferdigheter, og kan ses i sammenheng med annen statistikk som belyser voksnes læringsaktiviteter, som Adult Education Survey og Lærevilkårsmonitoren. Adult Education Survey belyser deltakelse i formell utdanning blant voksne, men kartlegger ikke hvorvidt utdanningene er en formell videreutdanning. Lærevilkårsmonitoren gir også statistikk over deltakelse i formell videreutdanning, og definerer begrepet ”formell videreutdanning” på samme måte som det er gjort i denne statistikken. I motsetning til statistikken over formell videreutdanning, som bruker registerdata, er Lærevilkårsmonitoren basert på resultater fra en spørreundersøkelse. Tallene fra de to statistikkene er derfor ikke direkte sammenlignbare.
SSB publiserer også statistikk over videreutdanning blant helse- og sosialpersonell basert på registerdata. Helse- og sosialpersonell inngår i populasjonen for statistikken over formell videreutdanning. I motsetning til statistikk over videreutdanning blant helse- og sosialpersonell, ser statistikken over formell videreutdanning på deltakelse i all utdanningsaktivitet, uavhengig av hvorvidt utdanningen er en videreutdanning som er relevant for spesifikke yrkesgrupper. I statistikken over videreutdanning blant helse- og sosialpersonell ser man kun på deltakelse i spesifikke utdanningstilbud.
I statistikken over formell videreutdanning er også definisjonen av videreutdanning avgrenset etter deltakerens alder og tidligere studieopphold, noe som skiller den ytterligere fra statistikken om videreutdanning blant helse- og sosialpersonell. Tallene fra de to statistikkene er derfor ikke direkte sammenlignbare. For mer informasjon om hvordan tallene for videreutdanning blant helse- og sosialpersonell utarbeides, se artikkelen Flere sykepleiere tar videre- og masterutdanning og boksen «Ny statistikk om videre- og masterutdanning for helse- og sosialpersonell».
Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).
Statistikken omfatter opplysninger om igangværende utdanning per 01.10. og avsluttede utdanninger fra 01.10 til 30.09.
Det er flere kriterier for hvordan utdanningsaktiviteten til en student registreres. En student er kun registrert på én utdanningsaktivitet i statistikken selv om vedkommende kan være registrert på flere utdanningsaktiviteter ved samme eller flere læresteder. Utdanning på høyeste nivå beholdes fremfor andre. Det vil si at dersom en person tar videreutdanning på både videregående nivå og universitets- og høgskolenivå, blir personen registrert med utdanning på universitets- og høgskolenivå. Avsluttede utdanninger prioriteres over igangværende utdanninger. Dersom en person har avsluttet flere utdanninger i løpet av samme år, prioriterer vi høyeste nivå. Grad prioriteres over studiepoeng. For utdanninger på videregående nivå prioriterer vi lærlinger over utdanning på videregående skole.
Grunnskole, folkehøgskoler, arbeidsmarkedskurs og personer på annen videregående utdanning er ikke inkludert i statistikken.
Statistikken er basert på fulltelling, det benyttes derfor ikke utvalg i denne statistikken.
De årlige studentopplysningene ligger til grunn for statistikken om formell videreutdanning, og inngår også i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken - data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger.
Innenfor videregående opplæring er fylkeskommunenes administrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO) den viktigste kilden.
Data om fagskoler samt universitet og høgskoler hentes fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning), som innhenter data fra den enkelte fagskole.
Datainnsamling
SSB henter inn utdanningsopplysninger med hjemmel i Statistikkloven.
Editering
Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført en maskinell mottakskontroll av utdanningsopplysningene. Mottakskontrollen sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene og sammenlikner med fjorårets opplysninger. Data gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier.
Beregninger
Statistikken er basert på fulltelling av antallet studenter i perioden 01.10 til 30.09.
Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.
SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger.
For å sikre dette benyttes metoden «avrunding» i denne statistikken.
Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.
Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Det kan også oppstå feil ved koding av de utdanningsopplysningene som hentes inn og i kobling mot andre opplysninger.
For igangværende studenter er den offisielle tellingsdatoen 1. oktober. Hvis dataleverandørene bruker en annen tellingsdato kan dette føre til at studentstatistikken ikke blir helt korrekt. Andre mulige feil kan være at personer som blir rapportert som igangværende studenter skulle ha blitt innrapportert som personer som har avsluttet en utdanning.
For avsluttede utdanninger kan det være feil i registreringen av oppnådde grader. Dels skyldes dette underrapportering fra læresteder og dels galt tidspunkt for registrering av oppnådde grader. Gradene kan ha blitt registrert når vitnemålet ble utstedt.
Både feilregistrering av igangværende studenter og forsinket registrering av fullførte utdanninger har betydning for statistikken om videreutdanning. Begge feil kan føre til feil i studentmassen på alle utdanningsnivå i videreutdanning.
Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.
Kontakt
Relatert innhold
Analyser, artikler og publikasjoner
Artikkel / 3. februar 2026186 000 personer tar videreutdanningDet er flest unge personer som tar formell videreutdanning i Norge. De fleste deltakerne er registrert som studenter på universitets- og høgskolenivå. Økonomisk-administrative fag, pleie- og omsorgsfag og videreutdanning for lærere er blant de største faggruppene.
