I Tidsperioden 1. oktober 2023 til 30. september 2024. var det 186 000 personer i formell videreutdanning, en økning på 2 prosent fra året før. Det viser tall fra den nye statistikken Formell videreutdanning. De yngre utgjør en større andel av deltakerne i formell videreutdanning enn de eldre aldersgruppene. I alderen 22-34 år var det i overkant av 81 000 personer, noe som tilsvarer 44 prosent av de som deltok i formell videreutdanning. Om lag 62 000 personer, dvs. nær 33 prosent av deltakerne, var i alderen 35-44 år. For den eldste aldersgruppen (55 år eller eldre) deltok om lag 9 000 personer i formell videreutdanning.
Ser man på andelen av befolkningen i de ulike aldersgruppene, deltok om lag 8 prosent av personer i alderen 22–34 år og 35-44 år i formell videreutdanning i skoleåret 2023–2024. Tilsvarende andel blant personer i alderen 45-54 år var om lag 4 prosent.
Samtidig som flere tok videreutdanning totalt sett, var det i 2023/2024 en nedgang i antall personer i alderen 22–34 år sammenlignet med året før. I de øvrige aldersgruppene har antallet i formell videreutdanning økt.
– Statistikken viser at flere også tar formell videreutdanning etter mange år i arbeidslivet. Økningen blant eldre aldersgrupper kan henge sammen med behov for faglig påfyll eller omskolering, sier Anna-Lena Keute, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
I denne statistikken defineres formell videreutdanning som formell utdanning tatt av følgende grupper: Med formell utdanning mener vi all offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse. I denne statistikken omfatter det yrkeskompetanse og studiekompetanse på videregående skolenivå, offentlig godkjent fagskoleutdanning, utdanning som gir studiepoeng ved høgskole eller universitet. Statistikken omfatter både igangværende utdanninger per 1.10 og avsluttede utdanninger fra 1.10 til 30.09. For mer informasjon se Om statistikken.
De fleste tar videreutdanning på universitets- og høgskolenivå
I skoleåret 2023/2024 var det 128 000 personer i formell videreutdanning på universitets- og høgskolenivå. Dette tilsvarer om lag 69 prosent av alle deltakerne i formell videreutdanning. På videregåendeskole-nivå var andelen 20 prosent, mens 11 prosent deltok i høyere yrkesfaglig utdanning.
Blant faggruppene på universitets- og høgskolenivå var det særlig økonomisk-administrative fag som skilte seg ut, med 23 300 personer i formell videreutdanning i skoleåret 2023/2024. Utdanninger innen faggruppene pleie- og omsorgsfag og helse-, sosial- og idrettsfag, andre omfattet til sammen nær 19 000 personer.
Videreutdanninger innen pedagogiske fag og lærerutdanninger var også utbredt. Faggruppene videreutdanninger for lærere, utdanninger i pedagogikk og fag- og yrkesfaglærerutdanninger omfattet samlet om lag 16 600 personer i videreutdanning.
I tillegg var det over 5 000 personer i videreutdanning innen faggruppen informasjons- og datateknologi, og nær 4 800 innen sikkerhet.
– Statistikken sier ikke noe om hvorfor personer velger å ta videreutdanning, men at mange tar videreutdanning innen faggrupper som inngår i fagfeltene helse- og omsorgsfag og pedagogiske fag , kan ses i sammenheng med satsninger på å styrke kompetansen i både helse- og omsorgstjenestene og i utdanningssektoren, sier Anna-Lena Keute, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
