375058
/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/boforhold/aar
375058
statistikk
2019-05-07T08:00:00.000Z
Bygg, bolig og eiendom;Innvandring og innvandrere;Sosiale forhold og kriminalitet
no
boforhold, Boforhold, registerbasert, boliger, boforhold, trangboddhet, antall rom, bygningstype, eie, leie, vanskeligstilte på boligmarkedetLevekår, Sosiale forhold og kriminalitet, Bolig og boforhold, Innvandring og innvandrere, Sosiale forhold og kriminalitet, Bygg, bolig og eiendom
true

Boforhold, registerbasert

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

76,8 %

av husholdninger eier bolig

Husholdninger og personer etter eierform, bygningstype og trangboddhet, antall og prosent.
2018
PersonerHusholdninger
AntallProsentAntallProsent
1Tallene for 2015 og 2016 ble rettet 28.05.2018 på grunn av en revidering i registeret over boliger.
Eierstatus
Eier4 286 54582,21 841 24876,8
Selveier3 681 96670,61 507 59862,9
Andels- / aksjeeier604 57911,6333 65013,9
Leier931 61017,9556 20123,2
Bygningstype1
Enebolig2 933 94956,21 183 65349,4
Tomannsbolig506 5129,7216 9169,0
Rekkehus, kjedehus, andre småhus616 45811,8291 22912,1
Boligblokk1 005 74119,3594 83124,8
Annen boligbygning155 4933,0110 8094,6
Trangboddhet
Bor romslig, mange rom og kvm4 571 80587,62 181 02991,0
Bor trang, få rom og kvm540 14910,4160 8086,7
Uoppgitt106 1992,055 5742,3

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Eierstatus for husholdningstyper

Eierstatus for husholdningstyper
2018
SelveierAndels- / aksjeeierLeierAntall husholdninger
Husholdninger i alt62,913,923,22 397 449
Aleneboende44,218,637,2921 860
Par uten hjemmeboende barn74,912,312,8576 078
Par med små barn (yngste barn 0-5 år)74,211,014,8230 781
Par med store barn (yngste barn 6-17 år)85,27,37,5257 902
Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år)37,411,950,727 222
Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år)58,415,825,885 308
Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over)82,110,37,7179 953
Flerfamiliehusholdninger med barn80,98,310,831 456
Flerfamiliehusholdninger uten barn 0-17 år51,111,437,686 889

Tabell 2 
Trangboddhet etter husholdningstype

Trangboddhet etter husholdningstype
2018
Bor romslig, mange rom og kvmBor trang, få rom og kvmUoppgittAntall husholdninger
Husholdninger i alt91,06,72,32 397 466
Aleneboende92,84,13,1921 934
Par uten hjemmeboende barn96,41,91,7576 065
Par med små barn (yngste barn 0-5 år)77,820,41,7230 734
Par med store barn (yngste barn 6-17 år)87,111,41,5257 867
Mor/far med små barn (yngste barn 0-5 år)82,614,23,227 193
Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år)91,36,42,385 317
Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over)95,13,31,6180 035
Flerfamiliehusholdninger med barn68,729,32,031 412
Flerfamiliehusholdninger uten barn 0-17 år84,611,83,586 909

Tabell 3 
Husholdninger etter eierstatus

Husholdninger etter eierstatus
2018
I altSelveierAndels- / aksjeeierLeierAndel leiere
Hele landet2 397 4491 507 598333 650556 20123,2
Østfold132 76084 71721 20926 83420,2
Akershus255 622183 10824 64647 86818,7
Oslo332 115121 618108 196102 30130,8
Hedmark92 35463 5818 82419 94921,6
Oppland88 74862 4235 17421 15123,8
Buskerud125 41582 51015 14127 76422,1
Vestfold112 63373 92615 23523 47220,8
Telemark80 34252 31911 95216 07120,0
Aust-Agder52 27539 9521 93010 39319,9
Vest-Agder82 36657 8317 19517 34021,1
Rogaland201 274144 40816 81340 05319,9
Hordaland236 593143 08636 55456 95324,1
Sogn og Fjordane47 40133 0592 52111 82124,9
Møre og Romsdal117 65684 8608 21524 58120,9
Trøndelag216 267132 30128 10455 86225,8
Nordland111 14375 51111 88123 75121,4
Troms - Romsa78 12649 0337 88021 21327,2
Finnmark - Finnmárku34 35923 3552 1808 82425,7

Tabell 4 
Personer etter trangboddhet

Personer etter trangboddhet
2018
Bor romslig, mange rom og kvmBor trang, få rom og kvmUoppgittAntall personer
Hele landet87,610,42,05 218 153
Østfold88,59,22,2289 820
Akershus88,49,62,1596 829
Oslo78,020,71,3658 514
Hedmark91,06,62,4193 507
Oppland90,37,12,6187 766
Buskerud87,89,13,1275 902
Vestfold89,37,23,5243 721
Telemark90,57,42,2170 338
Aust-Agder91,26,82,0115 472
Vest-Agder89,98,61,5183 844
Rogaland90,57,71,8465 377
Hordaland88,010,71,3522 972
Sogn og Fjordane88,08,53,5108 191
Møre og Romsdal90,57,32,2261 614
Trøndelag87,910,02,1464 405
Nordland88,99,11,9238 685
Troms - Romsa87,411,21,4166 879
Finnmark - Finnmárku86,411,32,374 317

Tabell 5 
Husholdninger etter bygningstype

Husholdninger etter bygningstype
2018
Boliger i altEneboligTomannsboligRekkehus, kjedehus, andre småhusBoligblokkAnnen boligbygning
Hele landet2 397 4171 183 710216 929291 205594 800110 773
Østfold132 76071 78515 01118 88021 1745 910
Akershus255 631117 82426 66941 34259 15510 641
Oslo332 11627 24220 20030 752240 71113 211
Hedmark92 34764 2546 1647 8029 8324 295
Oppland88 74863 0357 8056 5356 3914 982
Buskerud125 41170 71013 38414 18821 6505 479
Vestfold112 62962 20511 59916 58216 1636 080
Telemark80 34352 1326 2818 4239 4044 103
Aust-Agder52 27337 8762 9884 4144 1512 844
Vest-Agder82 35944 7767 28611 38114 1784 738
Rogaland201 270111 42222 00426 18233 9407 722
Hordaland236 589108 83819 09533 28767 2538 116
Sogn og Fjordane47 39733 8313 6444 6322 5162 774
Møre og Romsdal117 65372 58212 87914 91811 3615 913
Trøndelag216 267104 93621 12026 14650 86513 200
Nordland111 14271 12210 29812 53712 3784 807
Troms - Romsa78 12646 7826 6549 10511 4184 167
Finnmark - Finnmárku34 35622 3583 8484 0992 2601 791

Om statistikken

Statistikken kartlegger boforholdene til alle personer og husholdninger i Norge. Dette inkluderer blant annet eierskap, trangboddhet, bygningstype og tilgjengelighet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Person. Statistikken omfatter alle personer som ifølge Det sentrale folkeregister var bosatt i en privathusholdning (se egen definisjon) i Norge per 1. januar. Hvem som skal regnes som bosatt i Norge og hvor de skal ha adresse, går frem av Lov om folkeregistrering av 16. januar 1970 (med seinere endringer) og forskrifter til denne fra 1994. Totalt antall personer bosatte i et område kalles også for folkemengden. Studenter som er registrert bosatt sammen med foreldrene mens de studerer i utlandet er ikke inkludert i boforholdsstatistikken. Det samme gjelder enkelte personer som i følge registrene kan anses å oppholde seg utenlands.

Par: Som et par regnes to personer som er bosatt i samme bolig og er gift med hverandre, er registrerte partnere eller er samboere, dvs. er i samliv uten å ha inngått ekteskap eller registrert partnerskap. For å regnes som samboere må personene i tillegg til å være bosatt i samme bolig og være av motsatt kjønn, enten  

  • ha felles barn
  • eller ha oppgitt på spørreskjemaet i FoB2001 at de er samboere
  • eller ha blitt slått sammen til samboerpar i revisjonsrutinen for oppdaterte FoB2001-husholdninger

Datagrunnlaget inneholder ikke god nok informasjon om samboerpar som består av personer av samme kjønn. Skilte og separerte som er registrert bosatt i samme bolig regnes som et par når de oppfyller kravene for samboerskap.

Barn: Barn er personer som er registrert bosatt sammen med minst én av foreldrene (biologiske- eller adoptivforeldre), og som ikke er i samliv og/eller har egne barn. Barn omfatter biologiske barn og adoptivbarn, men ikke fosterbarn. 

Husholdning: Til samme privathusholdning regnes personer som i følge folkeregisteret er bosatt i samme privatbolig. En slik husholdning kalles en bohusholdning. Sammensetningen til husholdninger er nærmere beskrevet under Produksjon. Husholdninger kan bestå av én eller flere familier. Personer som tilhører samme familie, tilhører også samme husholdning. Vi avgjør først hvilke personer som hører sammen i en husholdning. Deretter finner vi hvilke personer innen husholdningen som hører til samme familie. 

Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Fødeland er hovedsakelig mors bosted ved personens fødsel.

EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand inkluderer innvandrere med fødeland i: Danmark, Grønland, Finland, Færøyene, Island, Sverige, Belgia, Bulgaria, Andorra, Estland, Frankrike, Gibraltar, Hellas, Irland, Kroatia, Italia, Latvia, Malta, Nederland, Liechtenstein, Luxembourg, Monaco, Polen, Portugal, Romania, San Marino, Litauen, Spania, Storbritannia, Sveits, Tyskland, Slovenia, Ungarn, Østerrike, Vatikanstaten, Slovakia, Tsjekkia, Canada, USA, Australia og New Zealand.

Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa unntatt EU/EØS inkluderer innvandrere med fødeland i: Albania, Hviterussland, Moldova, Russland, Tyrkia, Ukraina, Bosnia-Hercegovina, Makedonia, Serbia, Montenegro, Kosovo, Asia, Afrika, Amerika utenom USA og Canada og Oseania utenom Australia og New Zealand. Personer som var statløse ved fødselen og med ukjent fødeland er også inkludert.

Bolig: En bolig er en boenhet som består av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer, og har egen atkomst uten at man må gå gjennom en annen bolig. Boliger kan være både hybler og leiligheter. Leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig.

Byggeår: Byggeår er det året da bygningen var klar til innflytting. I bygninger med flere boliger hvor innflyttingen skjedde gradvis, regnes som byggeår det året da minst halvparten av boligene i bygningen var klare til innflytting. For bygninger som er ombygd, er det oppgitt opprinnelig byggeår. For boliger i tilbygg og påbygg, der data for boligen kun ligger registrert på påbygget/tilbygget, benyttes byggeåret for påbygget/tilbygget.

Bruksareal: Areal innenfor omsluttende vegger, i henhold til Norsk standard NS 3940 Areal og volumberegninger av bygninger. Alle typer rom (også oppbevaringsrom) innenfor boligens vegger regnes med. Arealet av rom som en må gå ut av boligen for å komme til, for eksempel boder utenfor selve boligen, er ikke regnet med.

P-areal: Areal innenfor omsluttende vegger, i henhold til Norsk standard NS 3940 Areal og volumberegninger av bygninger, for rom som brukes til kort eller langt opphold (P-rom). I P-rom inkluderes: Kjellerstue, peisestue, TV-stue, loftstue, lekerom, arbeidsrom, hjemmekontor, PC-rom, medierom, bibliotek, trimrom, stue, allrom, omkledningsrom, bad/dusjrom, toalett, vaskerom, entré/vindfang, kjøkken, soverom, badstue, hobbyrom, rom med svømmebasseng, gang, lukkede trapperom/heis og andre oppholdsrom som brukes til boligformål.

Antall rom i boligen: Kjøkken, bad, boder, vindfang, gang, hall o.l. regnes ikke med i antall rom. Et rom må tilfredsstille bygningslovens krav til beboelsesrom til varig opphold og være 6 kvm. eller større.

Antall etasjer i bygningen: Antall etasjer i bygningen telles ut i fra etasjetabellen knyttet til bygningen.

Beliggenhet (etasje) i bygningen: Etasjefeltet i bolignummeret forteller i hvilken etasje boligen har inngang.

Heis: Variabelen angir om det er installert heis i bygningen. Som heis regnes her personheis, men ikke vareheis eller trappeheis installert i enebolig.

Bor trangt, rom og kvm: Husholdninger regnes som trangbodd dersom: 1. Antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom, og 2. Antall kvadratmeter (p-areal) er under 25 kvm per person. I tilfeller hvor det mangler opplysninger om antall rom eller p-areal, vil husholdninger regnes som trangbodde dersom en av de to betingelsene er oppfylt. 

Eierstatus viser husholdningens eierforhold til boligen. Som eiere av boliger regnes både selveiere og eiere gjennom borettslag eller boligaksjeselskap. Husholdningen eier boligen dersom minst en av personene i husholdningen står som eier av boligen. Når ingen av de bosatte står som eier, regnes husholdningen å ha et leieforhold til boligen.

Bygningstype er fastlagt etter hvilken funksjon bygningen skal ha. Kombinerte bygninger, for eksempel kombinerte bolig- og forretningsbygninger o.a. er gruppert etter den funksjonen som har størst del av bruksarealet i bygningen. Bygningstypene i boligstatistikken er aggregater av den mer detaljerte inndelingen i Matrikkelen, se Om statistikken for Boliger.

Enebolig inkluderer både eneboliger og våningshus. 

Tomannsbolig inkluderer vertikaldelte og horisontaldelte tomannsboliger.

Rekkehus, kjedehus, andre småhus

Boligblokk inkluderer boligblokker og bygårder på minst 2 etasjer.

Annen bygningstype inkluderer  bygningstyper som ikke er inkludert i de andre gruppene. Bygninger for bofellesskap (f.eks. studenthjem og studentboliger) er inkludert i denne gruppen. 

EU-skalaen brukes for å sammenligne økonomisk velferd mellom husholdninger av ulik størrelse, slik at en tar hensyn til stordriftsfordeler. Skalaen tilordner første voksne i husholdningen vekt=1, deretter de neste voksne vekt=0,5 og barn under 17 år vekt=0,3. Ifølge denne ekvivalensskalaen må f.eks. en husholdning på to voksne og to barn ha en disponibel husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferd. Dette kalles også ekvivalensinntekt.

Lavinntekt, 60 prosent: Alle husholdninger som har en disponibel ekvivalensinntekt under 60 prosent av medianinntekten. Medianinntekten er verdien midt i fordelingen dersom man sorterer alle inntekter stigende (eller synkende). Det er altså like mange med høyere som med lavere inntekt. 

Inntektskvartiler: Alle husholdninger er delt inn i fire like store deler etter ekvivalensinntekt. Laveste kvartil er den fjerdedelen med lavest ekvivalensinntekt. Andre kvartil er fjerdedelen med nest lavest ekvivalensinntekt. Tredje kvartil er fjerdedelen med nest høyest ekvivalensinntekt og høyeste kvartil er fjerdedelen med høyest ekvivalensinntekt. 

Bostøttemottakere: Husholdninger som har mottatt Husbankens bostøtte i løpet av inntektsåret.

Sosialhjelpsmottakere: Husholdninger der hovedinntektstaker har mottatt 1 000 kr eller mer sosialhjelp i løpet av inntektsåret.

Trygdemottakere: Husholdninger der hovedinntektstakeren fikk mer enn halvparten av sin totale inntekt fra folketrygden. Tallene er presentert separat for husholdninger der hovedinntektstaker er under 67 år og 67 år og eldre. Den sistnevnte gruppen vil være dominert av mottagere av alderspensjon.

Høy gjeldsbelastning: Husholdninger som har en samlet gjeld som er lik eller mer enn tre ganger så høy som husholdningens samlede inntekt. Tilsvarende indikator finnes i Inntekts- og formuestatistikk for husholdninger.

Standard klassifikasjoner

Husholdningstype. Variabelen følger Standard for gruppering av husholdninger. Det skilles mellom enfamilie- og flerfamiliehusholdninger og mellom husholdninger med og uten barn. For definisjon av barn, se Barn

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Regionalt nivå

Mesteparten av statistikken publiseres for kommuner. Enkelte tabeller er kun tilgjengelig for kommuner med minst 10 000 innbyggere. 

Hyppighet og aktualitet

Årlig statistikk. Tellingsdagen er 1. januar gjeldende år. Publiseringstidspunkt, se Statistikkalenderen.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Filer på individnivå blir langtidslagret. 

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikkens formål er å gi et bilde av boforhold for personer og husholdninger som er registrert bosatte i Norge, samt gjøre det mulig å følge endringer over tid. Statistikken skal også gi mulighet til å belyse forskjeller i boforhold i ulike deler av befolkningen. En sentral årsak til opprettelsen av statistikken har vært å kunne presentere statistikk på et lavt geografisk nivå og gi muligheter for detaljert nedbryting etter bakgrunnskjennetegn for personer og husholdninger. Statistikken er publisert første gang i 2016, med data for 2015. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bidratt med midler til utvikling av statistikken.

Brukere og bruksområder

De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøene innen områdene boforhold og levekår generelt. Kommuner og fylker er også viktige brukere ettersom resultatene kan brytes ned på så lavt geografisk nivå.

Ut over dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen innenfor befolkningens boforhold.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08:00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Tabellene bygger på tilsvarende data som for Folke- og boligtellingen 2011 og enkelte av kjennetegnene som publiseres er like sammenlignet med publiseringen av boligdelen av Folke- og boligtellingen. Tabeller kan imidlertid ikke sammenlignes direkte.

Enkelte lignende indikatorene vil en også finne i statistikken Boforhold, levekårsundersøkelsen som bygger på intervjuundersøkelse gjennomført med et representativt utvalg av befolkningen. I tilfeller hvor definisjoner av kjennetegn i denne statistikken avviker fra definisjoner i «Boforhold, levekårsundersøkelsen» er dette omtalt under.

Statistikken bygger også på samme datakilder som statistikk om Boliger og statistikk om Familier og husholdninger.

For indikatorer som bygger på inntektskoblinger, vil man finne tilsvarende inndelinger og relevant dokumentasjon i Inntektsstatistikk for husholdninger

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 3-2

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Gjelder alle personer som er registrert bosatte i privathusholdning i Norge 1. januar, og som vi kan koble til en bolig. Det vil si personer som skal ha sitt faste bosted i Norge i minst et halvt år, og som har gyldig oppholdstillatelse. Personer som har innvandret for å arbeide i Norge for mindre enn et halvt år, er ikke med i statistikken. For avgrensning av hvem som regnes som bosatte i Norge, se «Definisjoner, Definisjon av viktige begrep og variabler, Bosatt person» I noen tilfeller er vi heller ikke i stand til å koble personer og husholdninger til en bolig, og disse holdes også utenfor denne statistikken. 

Datakilder og utvalg

Alle opplysninger er hentet fra administrative og statistiske registre. De registerdata som nyttes er i all hovedsak de samme som SSB bruker i annen statistikk. Innenfor ulike statistikkområder (sektorer) har SSB bygget opp datasystemer som kalles statistiske registre. Disse er igjen basert på ett eller flere administrative datasystemer, enten administrative registre som føres av andre offentlige myndigheter eller administrative data som samles inn av SSB.

Befolknings- og husholdningsdata

Befolkningsdata om personer, familier og husholdninger bygger på opplysninger fra DSF (Det sentrale folkeregister), Matrikkelen og Enhetsregisteret i Brønnøysund. For studenter som mottar borteboerstipend er registrert bosatt hjemme hos foreldrene er det fra og med 01.01.2014 i tillegg hentet inn alternative adresser fra NRK, Posten og Lånekassen.

For også å kunne gi tall for husholdninger, bearbeides så folkeregisteropplysningene i Statistisk sentralbyrå. Til hjelp i dette arbeidet hentes også inn opplysninger fra Matrikkelen og Enhetsregisteret i Brønnøysund. Opplysningene blir brukt i arbeidet med å finne ut hvem som tilhører samme bohusholdning og om dette er en privathusholdning eller Annen husholdningstype (institusjoner med mer).

For at statistikken skal dekke alle husholdninger er det utarbeidet et omfattende opplegg for kontroll, editering og databearbeiding. Målet er å finne ut hvilke personer som tilhører samme par, familie og husholdning. Dette har vært nødvendig fordi datamaterialet inneholder svakheter, særlig når det gjelder adresseopplysninger på bolignummernivå. Vi kan derfor ikke bruke adressen alene for å avgjøre familie- og husholdningssammensetningen.

For mer detaljert informasjon, se også Om statistikken for familier og husholdninger

Boligdata

Boligstatistikken bygger i hovedsak på informasjon fra SSBs statistiske versjon av Matrikkelen, SSB-Matrikkelen. Statens kartverk står for forvaltningen av Matrikkelen, mens kommunene gir de nødvendige meldingene til bygningsdelen av Matrikkelen basert på oppgaver fra tiltakshaver/ansvarlig søker.

For informasjon om byggeår, bruksareal, bad og WC benyttes også data fra andre kilder som et supplement. De viktigste er Skatteetatens sentrale eiendomsregister (SERG) som brukes for bruksareal og byggeår, SEFRAK-registeret (Riksantikvarens register over eldre bygninger) for byggeår og opplysninger om boliger omsatt gjennom Finn.no. Opplysninger om den enkelte bolig samlet inn i folke- og boligtellingen 2001 benyttes også som supplerende data.

Informasjon om heiser hentes fra registeret til Norsk Heiskontroll.

Opplysninger om boligens eieform framkommer gjennom informasjon om sektorkoder og organisasjonsform fra Virksomhets- og foretaksregisteret og informasjon om personeiernes bostedsadresse fra BeReg (SSBs statistiske versjon av Det sentrale folkeregisteret).

For ytterligere informasjon, se Om statistikken for Boliger.

Inntektsdata

Data om inntektsforhold er hentet fra den registerbaserte inntektsstatistikken, som fra og med 2004 har vært en totaltelling. Inntekts- og formuesopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret.

For ytterligere informasjon, se Om statistikken for Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger.

Geografiske opplysninger

Opplysninger om adresser for bosatte og boliger, hentes fra adressedelen av Matrikkelen. Dette er opplysninger om hvilken grunnkrets, kommune osv. adressen tilhører og om adressen ligger i tettbygd eller spredtbygd strøk. 

Datainnsamling, editering og beregninger

Det er ingen egen datainnsamling, se 'Datakilder og utvalg'.

Registerbaserte data som nyttes i statistikk, blir kontrollert og i større eller mindre grad revidert. Variable som ikke finnes direkte i de administrative kildene, dannes ved at data fra ulike registerkilder kombineres. Kontroll og revisjon av data foregår i all hovedsak innenfor de ulike statistikkområdene.

Husholdninger

Husholdningstallene lages etter samme prinsipper som i den årlige husholdningsstatistikken. Rutinen som benyttes for å danne husholdninger er beskrevet i Om statistikken for Familier og husholdninger. En beskrivelse av rutinen finnes også i Samordnet statistikk for husholdninger og boliger. Dette notatet ble skrevet i 2011. Endringer etter dette er omtalt i Om statistikken for husholdningsstatistikk. Det grunnleggende prinsippet er at alle personer med samme boligadresse i folkeregisteret tilhører samme bohusholdning (se 'Definisjon av viktige begrep og variabler').

Eierforhold

Opplysninger om husholdningens eierstatus framkommer gjennom samordning av husholdnings- og boligdata, se Samordnet statistikk for husholdninger og boliger. Når minst en av beboerne står som eier av boligen i Matrikkelen, regnes husholdningen som eier av boligen (selveier). Når minst en av beboerne står som eier gjennom boligaksjeselskap eller eier av borett i SERG, regnes boligen som eiet gjennom borettslag/aksjeselskap. Om ingen av disse kravene er oppfylt regnes husholdningen å ha et leieforhold til boligen.

Konsistens mellom privathusholdninger og bebodde boliger

Siden begrepet bohusholdning benyttes, skal antall bebodde boliger være det samme som antall privathusholdninger, se definisjoner i 'Definisjon av viktige begrep og variabler'. Prinsippet er at bosatte personer og husholdninger koples sammen ved hjelp av boligadresse. Grunnet feil og mangler i datagrunnlaget har det vært nødvendig å utvikle en egen metode for samordning av husholdnings- og boligdata, se Samordnet statistikk for husholdninger og boliger. Metoden gir rimelige tall for husholdninger og bebodde boliger, men ikke fullt samsvar mellom de to populasjonene.  Drøyt 8000 husholdninger får dermed ikke kopling til en bolig. Disse er ikke med i boforholdsstatistikken.

Boligvariabler

Særlig for eldre boliger er det en del mangler i registreringen, i tillegg til å utnytte informasjon fra andre kilder enn Matrikkelen, er det etablert enkle imputeringsrutiner for kjennemerker som bruksareal, antall rom, antall bad og antall WC. Det er laget ulike rutiner for ulike bygningstyper. Et eksempel er at det antallet rom/bad/wc som har høyest frekvens i en boligblokk benyttes for boliger i bygningen som mangler disse opplysningene. Opplegget er nærmere beskrevet i Om statistikken for Boliger

Om sammenliknbarhet, se Sammenheng med annen statistikk.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Et av målene med statistikken om bolig og boforhold er å gi statistikk for små geografiske områder, men statistikken skal ikke gi informasjon som kan føres tilbake til enkeltindivider. Av hensyn til personvernet er det derfor i mange tabeller nødvendig å sørge for at kombinasjoner av variabelverdier som bare forekommer en eller to ganger ikke skal kunne identifiseres i tabeller. I tabellmatriser er alle ett-tall og to-tall på det mest detaljerte nivået i hver region (fylke, kommune) erstattet med 0 eller 3. Tallene 0 og 3 forekommer også naturlig, og det skal ikke være mulig å se forskjell på de to typene 0 og 3. Erstatningene er gjort på en slik måte at de i minst mulig grad skal påvirke tallene som kan hentes ut på høyere aggregeringsnivå. Små avvik fra de opprinnelige tallene vil likevel forekomme. Disse avvikene vil i alminnelighet være mindre enn feil som skyldes de feilkilder som er omtalt i avsnittet 'Feilkilder og usikkerhet' og vil ikke forringe nytteverdien av statistikken. Når samme tabell lages på grunnlag av to ulike matriser, vil også mindre avvik mellom tabellene kunne forekomme.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Av tidligere publiserte statistikker er det folke- og boligtellingen 2011 (FoB2011) som er mest sammenlignbar med den nye boforholdsstatistikken. Det er imidlertid gjort noen endringer når det gjelder husholdningsdannelsen. Ugifte studenter som er registret bosatt hjemme hos foreldrene ble i FoB2011 regnet med i foreldrenes i husholdning. Disse regnes nå som bosatt i husholdninger i nærheten av studiestedet. Dessuten har kriteriene for husholdningsdannelse blitt noe endret slik at énpersonhusholdninger på samme adresse i større grad blir slått sammen. Resultatet av disse endringene samlet er en nedgang i antall husholdninger på 0,7 prosent. For mer informasjon, se Om statistikken for statistikkene Familier og husholdninger. Her finnes også informasjon om sammenlignbarhet med husholdningsstatistikken. For tilsvarende informasjon for boligstatistikken, se Om statistikken for Boliger.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

For mulige feilkilder i data om boligene, se Om statistikken for Boliger.

For mulige feilkilder i data om personer og husholdninger, se Om statistikken for Familier og husholdninger

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig

Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig

Publisert 7. mai 2019

Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi.

Les artikkelen
Bolig og boforhold

Bolig og boforhold

Publisert 23. april 2018

Denne rapporten skal gi et bredt bilde av boforholdene i Norge, med fokus på grupper med en spesielt utsatt bosituasjon.

Les publikasjonen
Vanskeligstilte på boligmarkedet

Vanskeligstilte på boligmarkedet

Publisert 5. april 2017

Mellom 177 000 og 282 400 personer kan være vanskeligstilt på boligmarkedet i Norge, avhengig av hvordan vi velger å måle dette. Særlig personer som er innvandrere, leier boligen eller bor i Oslo er utsatte. Par uten barn og eldre er i liten grad vanskeligstilt på boligmarkedet. I denne artikkelen ser vi på ulike måter å måle vanskeligstilte på boligmarkedet og hvilke grupper dette gjelder.

Les publikasjonen
Slik har vi det – livskvalitet og levekår

Slik har vi det – livskvalitet og levekår - utgave 2017

Publisert 13. juni 2017

Hvordan har vi det i Norge? For å si noe om dette har vi satt sammen data fra ulike kilder i SSB om utvalgte tema, eller livsområder, som er viktige for folks livskvalitet og levekår.

Les artikkelen
Boforhold og boligøkonomi

De fleste bor romslig i eide boliger

Publisert 6. desember 2010

De fleste av oss bor i dag i en bolig vi selv eier. Vi bor romslig, oftest i enebolig eller i småhus. Slik har det ikke alltid vært.

Les artikkelen
Dårligere boforhold for leiere enn for eiere

Dårligere boforhold for leiere enn for eiere

Publisert 30. mars 2016

Å leie bolig er mest vanlig i etableringsfasen, og det er relativt få barnefamilier som leier bolig. Indikatorer for boligstandard og bomiljø viser at personer som leier bor dårligere enn personer som eier.

Les artikkelen
Få bor i boliger fullt tilgjengelige for rullestolbrukere

Få bor i boliger fullt tilgjengelige for rullestolbrukere

Publisert 25. januar 2016

Svært få husholdninger bor i boliger som er fullt tilgjengelige for rullestolbrukere, og seks av ti har hindringer som gjør det vanskelig for en rullestolbruker å komme seg fram til inngangsdøra.

Les artikkelen

Kontakt